Årsberetning 2020

Page 1

Årsberetning 2020


INNHOLD

ANNERLEDESÅRET OM INSTITUTTET PROGRAMVIRKSOMHET NETTVERKSBYGGING OG INFORMASJON & MARKED ØKONOMI STYRET, PERSONALET OG ÅRSREGNSKAP 2020


SAMARBEID SFØRING ORGANISASJON

5 6 10 30 34 42 44 46


4

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


Annerledesåret 2020 2020 har vært et utfordrende år for Finsk-norsk kulturinstitutt og for oss alle. Uforutsigbarhet, usikkerhet og utsettelser har preget virksomheten og programmet fra og med mars og utover resten av året.

Det har vært en god del motvind, men til tross for de vanskelige omstendighetene har det blitt gjennomført både fysiske og digitale prosjekter som har vært mulige i pandemien. Imidlertid har det vært umulig å unngå noen utsettelser og avlysninger. Mobiliteten mellom Finland og Norge har vært minimal, og siden våren har det dess­ verre vært umulig å invitere kunstnere og andre gjester fra Finland til Norge slik som vi er vant til å gjøre. I denne situasjonen har vi sett at å være tilgjengelig, opprettholde gode partnerskap og nettverk er spesielt viktig. Den krevende tiden har allikevel vist at det er mulig å skape nye samarbeids­ former, utvikle prosjekter og være i kontakt med hverandre også på avstand. I flere anledninger har kreativiteten blomstret når vi har vært nødt til å finne løsninger for å kommunisere og gjennomføre prosjekter på nye måter! Bare for å nevne et par eksem­ pler: Digitalt styrt performance og utstilling Delayed Harvest gjennomført i sanntid mellom Lovisa i Finland og Kristiansand i Norge i regi av kunstner Ilona Valkonen, samt en workshop basert på improvisasjon i samspill med to finske musikere, Verneri Pohjola og Tuomo Prättälä, og norske dansere, en billedkunstner og en video­ kunstner, som alle deltok i workshopen fra sine respektive land. Virksomheten styres av strategidokumentet for årene 2019-2021 der temaene miljø­ utfordringer og bærekraft samt mangfold og inkludering er i fokus. Temaene har

blitt tatt i betraktning i virksomheten og programvalg etter mulighetene. Miljø­ utfordringer er tydelig til stede i kunstner Nastja Säde Rönkkös videoperformace for those yet to be som ble vist på flere stasjo­ ner langs Østfoldbanen i løpet av høsten. I forbindelse med Oslo Innovation Week var vi med å arrangere webinaret Is wood the new plastic? som hadde fokus på material­ innovasjoner som kan utnyttes til å erstatte bruk av plast. Nettverket Finlands kultur- og vitenskapsinstitutter har i samarbeid satt fokus på konkrete, felles tiltak for å øke diversitet, mangfold og antirasistisk arbeid i hele nettverkets virksomhet. Felles retningslinjer for mer bærekraftig mobilitet og rutiner i instituttenes virksomhet er også under arbeid. Vi vil rette en stor takk til alle samarbeids­ partnere for et godt samarbeid i et spesielt og annerledes år. Hjertelig takk til kunstnerne, artistene, foreleserne samt alle andre som har gjort en innsats for instituttets programvirksomhet, vært fleksible og tålmodige gjennom hele året! En spesiell takk også til publikummet som med åpent sinn har fulgt med vårt program. Vi ser fremover og håper at det snart blir tid for uforglemmelige kulturopplevelser og sammenkomster igjen. Inntil da, la oss være kreative og fokusere på muligheter i stedet for motgang! Pauliina Gauffin Direktør

Antti Laitinen: Armour, 2020, Sofienbergparken, Oslo. Foto: Carsten Aniksdal

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

5


Om instituttet Finsk-norsk kulturinstitutt arbeider for å styrke kultur­ utvekslingen mellom Finland og Norge og øke kunnskapen om Finland i Norge og omvendt. Instituttet fremmer sam­ arbeid, dialog og mobilitet mellom finske og norske kunst­ nere, kulturaktører og -organisasjoner og produserer mangfoldig program for et bredt publikum. Instituttet er nettverksskaper, brobygger og informasjonsformidler mellom mange kulturaktører. Arrangementene gjennom­ føres alltid i samarbeid med norske og finske partnere.

Kulturinstituttet som ble opprettet i 1997, er lokalisert i Oslo, men instituttets virksom­hetsområde omfatter hele Norge. Det er de bilaterale kulturfondene Kultur­ fonden för Finland och Norge og Norskfinsk kulturfond som står bak instituttet. Fondsstyrene sammen utpeker instituttets styre som har medlemmer både fra Norge og Finland. Basisfinansiering gis av Under­ visnings- og kulturministeriet i Finland. Også Kulturdepartementet i Norge støtter virksomheten årlig. Finsk-norsk kulturinstitutt inngår i nett­ verket SKTI – Finlands kultur- og vitenskaps­ institutter, som består av 17 institutter lokalisert i ulike deler av verden. Instituttet hører også til nettverket EUNIC Norway som består av europeiske kulturinstitutter og ambassader lokalisert i Norge. Finsk-norsk kulturinstitutt samarbeider tett med andre aktører som opprettholder kontakter mellom Finland og Norge, slik som Finlands ambassade i Oslo og Business Finland Norway.

6

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

Kustaa Saksi: Aftermath, 2019. Foto: Jussi Puikkonen


Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

7


Programvirksomhet, nettverksbygging, informasjon og markedsføring Instituttets programvirksomhet består av ulike kunst- og kulturuttrykk. I tillegg til å organisere arrangementer og produsere prosjekter hører nettverksbygging og informasjonsog kommunikasjons arbeid til grunnvirksomhet. Formidling og brobygging har i økende grad spilt en stor rolle i instituttets virksomhet. Å opprettholde gode partnerskap og nettverk har vært spesielt viktig i en tid mobiliteten mellom landene og gjennomføringen av fysiske arrangementer har vært utfordrende.

I løpet av året ble det gjort en del juste­ ringer og utsettelser i programmet, og ikke alle arrangementer kunne gjennomføres som planlagt. I flere anledninger ble digitale løsninger tatt i bruk, og det var nødvendig å finne nye måter å kommunisere og utvikle prosjekter. Siden det har vært færre fysiske arrangementer enn normalt, har det blitt rettet fokus på produksjon av digitalt innhold, videoer og artikler som har blitt publisert både på instituttets web­ sider og sosiale medier samt i samarbeids­ partnernes kommunikasjonsplattformer. I 2020 var instituttet med på å arrangere eller støtte 28 prosjekter og arrange­ menter: 10 prosjekter innen visuell kunst, 5 film­festivaler/-arrangementer, 1 litteratur­festival, 7 seminar/foredrag/

8

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

workshop-arrangementer, 3 nettverkstreff og 2 musikkarrangementer. I tillegg arran­ gerte instituttnettverket sammen et felles prosjekt Together Alone som engasjerte et stort antall tilskuere i ulike digitale plattformer. Publikumsstatistikk Instituttet følger arrangementenes besøks­ tall og arbeider for å oppfølge prosjekter. Antall besøkende er oppgitt av instituttet eller samarbeidspartneren. I løpet av året har ca. 28.750 personer deltatt i de fysiske arrangementene som instituttet har vært med å gjennomføre eller støtte. I arran­ gementer som ble gjennomført digitalt var publikumstallet ca. 3.100. En TV-sending samlet ca. 6.580 tilskuere. Sammen utgjør publikums/deltakertallet ca. 38.500.


BESØKERE/DELTAKERE

PROGRAMVIRKSOMHET Visuell kunst/utstillingssamarbeid

2020

BESØKERE/DELTAKERE

10

25 501

Musikksamarbeid

2

Forelesninger/seminarsamarbeid/workshoper

7

Litteratursamarbeid

1

Filmsamarbeid

5

Nettverksmøter/presentasjoner

3

60

28

38 455

SUM

6 620 1)

1 285 2 450

2)

2 539

1) Instituttet har hatt forelesnings/seminar/workshopsamarbeid med 7 ulike aktører. Workshopen med ARKKI Arkitekturskolen for barn och ungdom, som er inkludert i statistik­ ken, ble arrangert 5 ganger i forskjellige skoler i samarbeid med DKS. Workshopen med ARKKI ble arrangert også 2 ganger i Henie Onstad kunstsenter. Antall workshopper kan ikke sees i statistikken, kun hvor mange aktører instituttet har samarbeidet med. 2) Instituttet har hatt samarbeid med 5 ulike filmfestivaler/arrangementer. Sammen har det vært 22 filmvisninger. Statistikken inkluderer ikke instituttenes felles open call «Together Alone» som nådde publikumstall på ca. 274.000. Statistikken inkluderer ikke heller videoopptak produsert av utstillings­prosjekter med Ilona Valkonen, Nastja Säde Rönkkö og Antti Laitinen. Antall visninger av videoene kan ikke heller sees i statistikken.

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

9


PROGR VIRKSO 10

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


RAMOMHET Visuell kunst/utstillingssamarbeid Til tross for koronasituasjonen har de fleste planlagte utstillinger blitt realisert som planlagt. Noen tidsforskyvninger måtte gjøres og flere av utstillingsperioder ble forlenget grunnet at gallerier og museer måtte holde stengt i noen tidsperioder. Instituttet har et langt og fruktbart samarbeid med den norske kulturaktøren Kulturbyrået Mesén som har som spesialfelt å produsere kunst­ prosjekter til offentlig rom. I pandemitiden har samarbeidet vært spesielt viktig da flere av kunst­institusjoner har vært nødt til å holde dørene stengt i perioder.

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

11


KUSTAA SAKSI: FIRST SYMPTOMS GALLERI FORMAT, OSLO 16.1.-8.3.2020

Instituttet har et godt etablert samarbeid med Galleri Format som er Norges ledende galleri i design og kunsthåndverk. Den finske, nederlands­ baserte tekstilkunstneren og grafiske designeren stilte ut unike billedvev produsert med jacquard-vevteknikk. Kunstnerens verk henter inspirasjon og tekstur fra den vitenskapelige forskningen og den personlige opplevelsen av migrene.

12

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


JENNA SUTELA: NO NO NSE NSE KUNSTHALL TRONDHEIM 4.3.-29.08.2020 OSLO KUNSTFORENING 17.10.-29.11.2020

Kunstneren utforsker kunstig intelligens og spesielt forholdet mellom tilfeldigheter og kontroll i organiske og ikke-organiske systemer. Science fiction er et gjennomgående tema i Sutelas kunstnerskap. Utstillingen var kunstnerens første større separatutstilling i utlandet på en internasjonal institusjon og ble vist både i Trondheim og Oslo. I sammenheng med utstillingen ble det produsert to podcaster der man kunne høre kunstneren i diskusjon med kunsteksperter. Det ble også produsert en publikasjon om utstillingen.

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

13


ANTTI LAITINEN: ARMOUR

SOFIENBERGPARKEN, OSLO 18.10.2019-11.3.2020 Verket Armour ga et tre en rustning av metall. Verket viste en form av engasjement for miljøet hvor kunstneren presenterte en symbolsk, men samtidig konkret måte å skjerme trær og natur på – som synliggjorde både begrensninger og hjelpeløshet. Verket ble bygd på høsten 2019 og sto i Sofienbergparken i Oslo fram til mars 2020. Det ble også produsert en video om kunstverkets byggeprosess som ble publisert på instituttets og Kulturbyrået Meséns digitale plattformer.

IIU SUSIRAJA: DRY JOY

SØRLANDETS KUNSTMUSEUM, KRISTIANSAND 13.2.-9.8.2020 Kunstneren, som er kjent for sine provokative selvportretter som bryter alle regler, stilte ut en stor separatutstilling på Sørlandets kunst­ museum. Susiraja leker med mat, bruker hverdagsobjekter på merkelige måter, og stiller spørsmål ved restriktive skjønnhetsidealer. I hennes billedverden skildres kvinnelighet og menneskelige forhold med varme, humor og brutal ærlighet.

14

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


NASTJA SÄDE RÖNKKÖ: FOR THOSE YET TO BE STASJONSHALLER LANGS ØSTFOLDBANEN SARPSBORG, ÅS, FREDRIKSTAD OG MOSS 1.9.-31.12.2020

Årets unge kunstner 2019 i Finland viste videoperformanceserien for those yet to be på stasjoner langs Østfoldbanen. Rönkkös verk handler om natur­­vern og menneskets forhold til natur. Verket viste korte videoklipp fra 27 steder i verden som er ødelagt av menneskelige handlinger. Det ble også produsert en video der kunstneren forteller om verket. Videoen ble publisert på instituttets og Kulturbyrået Meséns digitale plattformer.

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

15


ILONA VALKONEN: VIENO MOTORS: DELAYED HARVEST SAMMEN MED JO RAVN ABUSLAND, PIA EIKAAS OG TROND NICHOLAS PERRY SNART KRISTIANSAND 13.-15.11.2020

SNART Kristiansand er en rekke kunstprosjekter som berører viktige temaer i steds- og samfunnsutviklingen i Kristiansand og er utviklet i forbindelse med kommunesammenslåingen i 2020. I Ilona Valkonens kunstprosjekt Vieno Motors: Delayed Harvest laget kunstnerne kreasjoner av blomster, ting funnet under strandryddingsaksjoner og gammelt sportsutstyr. Prosjektet var en plattform for anarkistisk blomsterbinding som i performancer kombinerer dagligdagse, funne materialer med friske blomster i unike kreasjoner til og på publikummere. Det ble også produsert to videoer om prosjektet, én under prosessen og den andre under gjennomføringen. Videoene ble publisert på instituttets og Kulturbyrået Meséns digitale plattformer.

16

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


EARTH, WIND, FIRE, WATER: NORDISK KUNSTHÅNDVERK GALLERI F 15, MOSS 16.6.-4.10.2020

Den 44. utgave av utstillingsserien Tendenser er en av de ledende platt­ formene for kunsthåndverk i Norden. Kunstnere og kunstnergrupper fra de nordiske landene benyttet seg av ulike strategier, ferdigheter, og material­ kunnskap for å adressere pågående miljøspørsmål. I utstillingen deltok de finske kunstnerne Alma Heikkilä, Pekka Paikkari, Riitta Ikonen & Karoline Hjorth (FI/NO) og Charlotta Östlund.

MARI OIKARINEN: REMEMBRANCE OF SHIFTY WINDS MUSEUM NORD, VINTERFESTUKA I NARVIK 18.5.-15.8.2020

Den finske kunstneren var årets festivalkunstner i Vinterfestuka i Narvik. I utstillingen viste hun sine nyeste verk med broderi, skulptur og tegning. Kunstneren er fascinert av ufullstendighet og ufullkommenhet, og hun bruker disse temaene i sitt kunstneriske arbeid. Naturen har blitt et stadig viktigere tema for hennes arbeid, og hennes verk består ofte av skjøre materialer som tørkede planter, kvister eller andre naturbaserte materialer.

MINNA KANGASMAA & KIM HANKYUL: NORDISKULPTUR GALLERIA SCULPTOR, HELSINGFORS, FINLAND 4.-27.9.2020

Formålet med det treårige nordiSKulptur-prosjektet, initiert av Nordisk kulturkontakt og Galleria Sculptor i Helsingfors, Finland, er å samle sammen nordiske billedhoggere. I denne runden ble medlemmer av Norsk billed­ hoggerforening og den finske billedhoggerforeningen invitert til å søke om utstilling. I sin kunst undersøkte Minna Kangasmaa (FI) den økologiske krisen i vår tid og vårt forhold til den materielle verden. Kim Hankyul (NO) jobber primært med lydinstallasjoner, og som lydkilde i sitt arbeid fungerer tremateriale ofte i kinetisk eller motorisert bevegelse.

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

17


Foredrag/Seminar/Workshop

OSLO INNOVATION WEEK: IS WOOD THE NEW PLASTIC? 23.9.2020

For andre gang var Team Finland Norge - instituttet, Finlands ambassade og Business Finland – med i Oslo Innovation Weeks program, som ble arrangert heldigitalt i 2020. Webinaret Is Wood the New Plastic? under­ søkte bio­­materialenes muligheter å erstatte bruk av plast i emballasje­ design og industri. Eksperter både fra Finland og Norge deltok i webinaret med introduksjoner, paneldiskusjon og pitching, bl.a. Markus Joutsela, designforsker, lektor og leder for Pack-Age program fra Aalto-universitetet. Webinaret ble moderert av Kasper Strömman.

18

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


MOVEMENTS: WORKSHOP FOR OSLO KULTURNATT 2021 11.-12.9.2020

Årets Oslo Kulturnatt ble avlyst grunnet koronarestriksjoner, og den planlagte tverrkunstneriske produksjonen Movements på taket av Den Norske Opera og Ballett måtte utsettes. Det ble imidlertid arrangert en digital workshop/forprosjekt der finske og norske utøvende kunstnere kunne undersøke muligheter og utvikle prosjektet sammen med et mål om å vise det i Oslo kulturnatt i 2021. De deltakende kunstnerne utforsker forholdet mellom individualisme og kollektivisme gjennom improvisasjon og bevegelse. Kunstnerne som deltok i workshopen var musikerne Verneri Pohjola (FI) og Tuomo Prättälä (FI), videokunstner Simon Valentine (NO), billedkunstner Runi Langum (NO) og danser og koreograf Kenji Wilkie (NO).

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

19


ANNI KORKMAN: HELSINKI DESIGN WEEK PECHAKUCHA NIGHT, OSLO 27.2.2020

Instituttet har allerede i flere år hatt muligheten til å invitere finske kultur­ aktører til å presentere sin virksomhet på den populære PechaKucha Night Oslo, som arrangeres fire ganger i året på DogA – Design og Arkitektur. I 2020 kunne kun én Pecha Kucha Night organiseres i februar. Program­ direktør Anni Korkman fra Finlands største internasjonale designfestival, Helsinki Design Week, deltok i arrangementet ved å presentere festivalen og årets festivaltema Commitment Matters.

20

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

Årsberättelse 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

20


ARKKI – ARKITEKTURSKOLEN FOR BARN OG UNGE DKS VIKEN OG HENIE ONSTAD KUNSTSENTER 29.1.-2.2.2020

Instituttet har allerede i flere år hatt et tett og godt samarbeid med DKS – Den kulturelle skole­sekken. Instituttet har tilbudt DKS profesjonelle finske aktører fra ulike kunstfelt og fremmet spesielt undervisning i arkitektur og design blant barn og ungdommer. I 2020 besøkte Lotta og Nils Qvis fra Arkki – Arkitektur­skolan för barn och ungdomar DKS i Viken og holdt workshoper for barneskoleelever. I forbindelse med Arkkis besøk ble det også holdt en work­ shop for Bærum kulturskole og også en åpen workshop for barn på Henie Onstad Kunstsenter. Målet med workshopene er å få barn og unge til å se nærmere på stedet og omgivelsene rundt dem. Gjennom erfaring og nærhet med arkitektenes metodikk kan barn og unge utvikle sin forståelse, undersøke uttrykk for sine ideer og evner, og være aktive bidragsytere og fornyere i samfunnet.

AMANDUSFESTIVALEN LILLEHAMMER 1.-4.4.2020

Amandus er en nordisk filmfestival og konkurranse for unge filmskapere og arbeider aktivt for å etablere seg som Nordens største og viktigste møteplass for filminteressert ungdom. I år ble festivalen arrangert digitalt. Kaisa Astikainens og Anne Puolannes skreddersydde videoforedrag ABC i klimavennlig filmproduksjon kunne følges online.

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

21


Filmsamarbeid Finske filmer og kortfilmer har i løpet av året blitt vist i flere steder i Norge. Instituttet har arbeidet aktivt for å få finske manus­ forfattere, regissører og skuespillere til å delta i festivaler og andre filmarrangementer. I 2020 var det vanskelig å arrangere besøk fra Finland til Norge, men finske filmer var godt representert i ulike filmarrangementenes program.

NORDISK FILMHELG: NORDISK RÅDS FILMPRIS CINEMATEKET, OSLO 23.10.2020

Nordisk filmhelg, der alle de nominerte filmene til Nordisk råds filmpris blir vist, ble arrangert på Cinemateket i Oslo. Den finske filmpriskandidaten Dogs don´ t wear pants ble vist og skuespilleren Krista Kosonen, hovedrolle­ innehaveren i filmen, besøkte arrangementet og kunne møtes i en samtale med filmregissør Eirik Svensson etter visningen.

22

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


MINIMALEN KORTFILMFESTIVAL TRONDHEIM 21.-26.1.2020

Fra Finland deltok åtte ferske filmer i nordisk konkurranse. Finske filmskapere var invitert til festivalen for å snakke om filmene i dialog med publikum.

TIFF – TROMSØ INTERNASJONALE FILMFESTIVAL 13.-19.1.2020

TIFF er både en populær publikumsfestival, samt et viktig møtested for norsk og internasjonal filmbransje. Festivalen har en sterk tradisjon for å vise finske filmer, og i 2020 sto fem finske filmer og flere regissørbesøk på programmet. Festivalen viste Miia Tervos Aurora, Arttu Nieminens Awareness, Karoliina Paatos´ Heroes, Tinja Ruusuvuoris Untitled (burned rubber on asphalt) og Otto Heikolas Wandering in the White.

ARKITEKTURFILM OSLO 8.-11.10.2020

Arkitekturfilm Oslo har siden oppstarten i 2016 vært en arena for å diskutere arkitektur både som byutvikling og kunst. Arkitekturfilm Oslo viste filmene, Futuro og Into Eternity på ROM for kunst og arkitektur. Det var planlagt et foredrag med Marko Home, filmmanusforfatteren av Futuro, men grunnet reiserestriksjoner måtte foredraget avlyses. Det ble tatt initiativ for videre samarbeid med ROM for kunst og arkitektur i 2021.

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

23


Musikksamarbeid

KARDEMIMMIT RIKSSCENEN, OSLO 27.2.2020

Den finske kantelekvartetten Kardemimmit med Maija Pokela, Jutta Rahmel, Anna Wegelius og Leeni Wegelius opptrådte på Riksscenen i konsertserien Folk på torsdag.

UTDELING AV SIBELIUSPRISEN 2020 7.6.2020

Sibeliusprisen som deles ut av Sibelius-selskapet i Norge, normalt på Oslo-Filharmoniens konsert, ble delt ut i forbindelse med NRKs TVprogram Hovedscenen. Prisen ble tildelt den finske komponisten Kaija Saariaho.

24

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


Litteratursamarbeid

NORSK LITTERATURFESTIVAL: SIGRID UNDSET-DAGENE LILLEHAMMER 25.-31.5.2020

I 2020 ble Nordens største litteraturfestival sendt via TV, radio og nett. Den finlandssvenske poeten og forfatteren Adrian Perera deltok i festivalen digitalt med diskusjon om den nye politiske litteraturen i Norden sammen med Jonas Eika og Amalie Kasin Lerstang.

Årsberättelse Årsberetning 2020 Finsk-norsk Finsk-norsk kulturinstitutt kulturinstitutt

25


Open call

TOGETHER ALONE

OPEN CALL AV FINLANDS KULTUROG VITENSKAPSINSTITUTTER Nettverket av Finlands kultur- og vitenskapsinstitutter lanserte sammen Together Alone i mars, en open call for finske eller finlandsbaserte kunst­ nere og kunstnergrupper som hadde mistet sine arbeidsmuligheter grunnet pandemien. Av 437 søknader ble det valgt ut tjue prosjekter som handlet om den aktuelle pandemisituasjonen gjennom ulike kunstneriske metoder. Prosjektene ble publisert i instituttenes digitale plattformer samt på en egen webside. Prosjektet fikk en fysisk fortsettelse da fire av prosjektene ble projisert utendørs på veggen av Musikkhuset i Helsingfors sentrum i Finland.

26

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


Nettverkstreff

DIGITAL SAMLING FOR NORDISKE FORFATTERE 20.11.2020

Sammen med Voksenåsen – senter for svensk-norsk samarbeid ble det arrangert et digitalt nettverksmøte der samspillet mellom nordiske forfattere og oversettere ble diskutert og utforsket. Det ble belyst hvordan eksport av nordisk litteratur fungerer, og hva litterære agenter ser etter hos forfattere i Norden. Fra Finland deltok de finlandssvenske forfatterne Ellen Strömberg, Kaj Korkea-aho, Eva Frantz, Marcus Rosenlund og Karin Erlandsson. Direktør for FILI – Center för litteraturexport Tiia Strandén innledet diskusjonen om hvordan man arbeider med internordisk litteratur­eksport.

HONORÆRKONSULMØTE FINLANDS AMBASSADE, OSLO 18.9.2020

Finlands ambassade arrangerte et møte for Finlands honorærkonsuler i Norge på ambassadens residens. Instituttets direktør ga en oppdatering på kulturseksjonen på det årlige honorærkonsulmøtet.

ARCTIC LEAD 13.-14.10.2020

Hanaholmen – Kulturcentum för Sverige och Finland i samarbeid med Kulturfonden för Finland och Norge, Finlands ambassade i Oslo og Norges ambassade i Helsingfors startet et nytt lederskapsprogram for unge ledere. Programmet har som mål å forsterke det norsk-finske samarbeidet og skape en arena for nettverksbygging. Instituttets direktør var med i stryringsutvalget av programmet.

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

27


28

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


Jenna Sutela: NO NO NSE NSE, Oslo Kunstforening. Foto: Julie Hrnčířová / Oslo Kunstforening

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

29


NETTVERKS & SAMARB Instituttet har samarbeidspartnere både i Norge og Finland, og nasjonale og internasjonale organisasjoner tilhører samarbeids­­nettverket. Alle aktiviteter gjennomføres sammen med lokale aktører. Samarbeid med festivaler, evenement­­s­arrangører, museer og gallerier er en viktig del av virksomheten. I 2020 har instituttet gjort en innsats for å opprettholde gode, eksisterende nettverk og partnerskap når det har vært færre fysiske arrangementer.

Samarbeid med finske aktører i Norge I virksomheten legges det vekt på et godt samarbeid med finske aktører i Norge. Det viktigste samarbeidsnettverket med andre finske aktører er Team Finland Norge, som består av representanter fra Finlands ambassade, Business Finland Norway, Den finske menigheten i Norge og kulturinstitut­ tet. Det utarbeides en felles plan sammen med ambassaden hvert år. I denne velges det retningslinjer for samarbeidsprosjekter og felles fokusområder. Ambassadens prestisje gir merverdi til samarbeidsarran­ gementer. Formålet for Team Finland er å øke samarbeidet og informasjonsutvekslin­ gen mellom de ulike partene. Team Finland organiserer jevnlig felles besøk til ulike byer i Norge med sikte på økt kjennskap og samarbeid med områdets viktigste aktører. I 2020 måtte Team Finland avlyse besøket til Bergen på grunn av reiserestriksjoner.

30

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

Samarbeidet mellom instituttet og ambas­ saden fungerer bra og kommunikasjonen er tett. I 2020 samarbeidet Team Finland Norge med Oslo Innovation Week for andre gang. Det digitale webinaret Is Wood the New Plastic? undersøkte biomaterialenes muligheter å erstatte bruk av plast i emballasje­design og industri. Ambassaden inviterer Finlands honorær­ konsuler i Norge på årlige honorærkonsul­ møter til ambassadens residens. I denne sammenheng fikk instituttet også mulig­ heten til å presentere sin virksomhet og aktiviteter. Samarbeid med øvrige Finlands kultur- og vitenskapsinstitutter Finsk-norsk kulturinstitutt tilhører nettver­ ket Finlands kultur- og vitenskapsinstitutter (SKTI). SKTI er et samarbeidsorgan for insti­


SBYGGING BEID tuttene og hjelper bl.a. med kommunikasjon og lobbyvirksomhet i Finland. SKTI tilbyr institutter også administrative tjenester. Nettverket arrangerer vanligvis to felles­ møter i året. Vårmøtet som var planlagt til St. Petersburg ble avlyst og et alternativt program med presentasjoner og kurs om aktuelle temaer, som gjelder alle institutter, ble arrangert digitalt i mai. Instituttenes felles høstmøte, som vanligvis arrangeres på Hanaholmen i Finland, ble arrangert digitalt i oktober. Hele instituttets personale deltok i vårens og høstens møteprogram. Intern kontakt mellom instituttnettverket har blitt tettere og mer aktiv i pandemi­ tiden, og det har blitt holdt mange digitale møter. På våren ble det etablert arbeids­ grupper som i løpet av året har diskutert om og arbeidet med mer bærekraftige virksomhetsmodeller og å fremme likeverd og mangfold i instituttenes virksomhet. På våren samarbeidet instituttnettverket om felles open call, Together Alone, som hadde som mål å støtte og presentere kunstnere og kunstnergrupper som hadde mistet sine arbeidsmuligheter grunnet pandemien. De utvalgte prosjektene ble presentert digitalt i samarbeid med instituttnettverket. Samarbeid med EUNIC Norway Kulturinstituttet hører til nettverket EUNIC Norway (European Union National Institutes for Culture) som består av europeiske kulturinstitutter og ambassader lokalisert

i Norge. Instituttet hadde ordførerskapet i EUNIC Norway i 2020. Det ble ikke arrangert felles arrangementer, men i løpet av året ble det ble holdt flere digitale møter der fremtidig samarbeid ble diskutert. Samarbeidspartnere I 2020 har instituttet samarbeidet bl.a. med Amandusfestivalen, Arkitekturfilm Oslo, ARKKI-Arkitekturskolan för barn och ungdomar, Bane NOR Eiendom, Business Finland Norway, CODA Oslo International Dance Festival, Den kulturelle skolesekken Viken, EUNIC Norway, FILI – Finnish Literature Export, Finlands ambassade i Oslo, Galleri F15, Galleri Format, Galleria Sculptor, Hanaholmen – kulturcentrum för Sverige och Finland, Henie Onstad Kunstsenter, Kristiansand kommune, Kristiansand Kunsthall, Kulturbyrået Mesén, Kunsthall Trondheim, Minimalen kortfilmfestival, Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene, Norwegian Crafts, Oslo Innovation Week, Oslo Kunstforening, PechaKucha Night Oslo, Riksscenen – scene for folkemusikk og folkedans, Rom for kunst, Rom for kunst og arkitektur, Sørlandets kunstmuseum, TIFF – Tromsø International Film Festival, Vinterfestuka i Narvik og Voksenåsen – senter for svensknorsk samarbeid. En spesiell takk til bidragsgivere: Under­ visnings- og kulturministeriet i Finland, Kulturdepartementet i Norge og Kultur­ fonden för Finland och Norge.

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

31


Movements-workshop. Foto: Anne-Sylvie Bonnett

Movements-workshop. Foto: Anne-Sylvie Bonnett

32

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


Vieno Motors: Delayed Harvest: Ilona Valkonen, Jo Ravn Abusland, Pia Eikaas og Trond Nicholas Perry, SNART Kristiansand. Foto: Finno

Vieno Motors: Delayed Harvest: Ilona Valkonen, Jo Ravn Abusland, Pia Eikaas og Trond Nicholas Perry, SNART Kristiansand. Foto: Christina Leithe Hansen Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

33


INFORM & MARK FØRING 34

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


MASJON KEDSG Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

35


I 2020 ble det publisert et programhefte for vårperioden. På høsten ble det ikke produsert et trykket program grunnet usikkerhet i gjennomføringen av kommende program. Den digitale formidlingen har vært i fokus og bruk av ulike visuelle kanaler har blitt stadig viktigere. Det oppdaterte programmet og annen informasjon om instituttet finnes både på instituttets web- og Facebook-side. Informasjon om arrangementer sendes ut via nyhetsbrev til både finske og norske kulturaktører, medier samt privatpersoner som ønsker å motta nyheter fra instituttet. I 2020 ble det sendt 10 nyhetsbrev til instituttets kontaktliste som består av ca. 800 navn.

36

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

Instituttet fornyet sitt visuelle profil og websiden på høsten. Det norske designkontoret Forest står for fornyelsen. Websiden fremstår nå mer brukervennlig og svarer bedre på instituttets behov. Den visuelle profilen oppleves mer tidsriktig. Kravet for universell utforming av digitale tjenester har blitt fulgt. Det er en utfordring å nå medienes opp­ merksomhet og holde mediekontaktlistene oppdatert. Samarbeidspartnernes medie­ kontakter er avgjørende for prosjektenes mediesynlighet. Både Iiu Susirajas og Jenna Sutelas utstillinger vekte interesse og diskusjon i ulike medier. Bl.a. NRK, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Kunstkritikk, Billedkunst, Kunstavisen, Periskop og Subjekt skrev om utstillingene. Jenna Sutelas utstilling


+21%

+8%

+6% 3232 følgere

NO NO NSE NSE i Kunsthall Trondheim ble også kåret til årets beste utstilling i kultur­ media Subjekt. Arkitek­tnytt intervjuet kunsthistorikeren Marko Home i forbin­ delse med Arkitekturfilm Oslo. Digital kommunikasjon og bruk av sosiale medier, Facebook, Instagram og Twitter, har en sentral rolle i kommunikasjons- og markedsføringsarbeid. Først og fremst løfter instituttet fram sine egne samarbeids­prosjekter, men i sosiale medier informeres det også om arrangementer organisert av andre aktører der finske kunstnere med­virker, om prosjekter som har finsk-norsk samarbeid i fokus og om nyheter og saker som ellers er relevante. En viktig del i markedsføringen av arrange­ menter er samarbeidspartnernes innsats. Gjennom deres kanaler og nettverk nås

1579 følgere

652 følgere

det ut til målgrupper som ellers ville være utenfor instituttets rekkevidde. Kulturinstituttet har en kommunikasjons­ strategi som redigeres og videreutvikles ved behov. I 2020 har instituttets pro­ dusent og høyskolepraktikant utformet håndbok for instituttets kommunika­ sjonsarbeid og kartlagt utfordringer og problemområder. Informasjons- og kommunikasjonsarbeid blir gjennomført hovedsakelig av midlertidige høyskole­ praktikanter. Instituttet har fått satt av midler til personalressurser og skal engasjere en kommunikasjonsmedarbeider i 2021 som skal ha ansvar bl.a. for å utvikle informasjons- og kommunikasjonsarbeid og produsere innhold til instituttets kommunikasjonsplattformer.

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

37


38

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

39


40

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

Iiu Susiraja: Dry Joy, Sørlandets kunstmuseum, Kristiansand. Foto: Jacob Buchard


Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

41


Økonomi Instituttets økonomi har i de siste årene vært stabil. Grunnfinansieringen kommer fra det finske Undervisningsog kulturministeriet.

Det finske ministeriets tilskudd var NOK 2.726.779, dvs. EUR 255.000 (2019: NOK 2.494.028, dvs. EUR 255.000). Instituttet søkte om delvis overføring av 2020 årets tilskudd til 2021 grunnet pandemi­ situasjonen, utsatte arrangementer og svingninger i valutakursene. Med det finske ministeriets tillatelse ble det overført NOK 503.873 (EUR 47.000) fra 2020 budsjettet til 2021. Derfor ble ministeriets tilskudd NOK 2.222.906 i 2020. De overførte midlene er øremerket for å styrke personalressurser og til prosjektvirksomhet i 2021. Instituttet står som fast tilskuddsmottaker i det norske statsbudsjettet. Kulturdepartementet i Norge støttet instituttets virksomhet med NOK 155.000 i 2020 (2019: NOK 150.000). Instituttets øvrige inntekter består av sekretariatoppdrag for Norsk-finsk kultur­ fond og Sibelius-selskapet i Norge som var sammen NOK 65.000. Den bilaterale Kulturfonden för Finland och Norge støttet prosjekter med NOK 207.745 (EUR 20.000) hvorav NOK 60.000 var periodisert fra 2019 til 2020. Annonseinntekter var NOK 10.000 og øvrige inntekter NOK 7.000. Det arbeides med å utvide den finansielle rammen for virksomheten. I samsvar med sitt navn kan instituttet arbeide i begge retninger, og i samsvar med vedtektene har instituttet mulighet til å søke om støtte til prosjekter og virksomhet av respektive land. Det har blitt søkt økt statsstøtte fra Kulturdepartementet i Norge flere ganger,

42

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

men den ønskede økningen har dessverre ikke blitt bevilget. Dette påvirker bl.a. muligheten for å eksportere prosjekter fra Norge til Finland. Både det finske ministeriets og Kultur­ departementets tilskudd er ettårige og de skal brukes ila. tilskuddsåret. Prosjekt­ finansieringen skal også brukes til de øremerkede aktivitetene det samme året finansieringen er bevilget. Kort økonomisk perspektiv gjør den langsiktige planleggingen utfordrende. Fremfor alt har dette vært en utfordring i pandemitiden. I en stadig skiftende situasjon har det vært vanskelig å forutse hvordan utgiftene blir realisert. En stor del av programvirksomheten finansieres gjennom ekstern finansiering og samarbeidsavtaler. Samarbeidspartnernes egeninnsats spiller en stor rolle i finansi­ eringen av ulike prosjekter, men er ikke synlig i instituttets regnskap. Instituttet har ikke publikumslokaler og leiekostnaden for kontorlokalene er rimelig. Store deler av midlene kan anvendes til program­ virksomheten. De totale kostnadene for programvirksomheten i 2020 var NOK 739.017. Instituttet bruker regnskapsfirmaet Saga Regnskap og Økonomi (org. nr. 981 440 838). Revisor er Echas Revisjon AS (org. nr. 980 906 965) v/ Erik Christoffersen, stats­ autorisert revisor.


Inntekter 2020

Utgifter 2020

UTGIFTER 2020

INNTEKTER 2020 Offentlig støtte Finland

2 222 906

Personalkostnader

1 323 553

Offentlig støtte Norge

155 000

Husleiekostnader

Prosjektbidrag/fonder

207 745

Prosjekt/programkostnader

739 017

Sekretariatstilskudd

65 000

Øvrige administrasjonskostnader

363 577

Øvrige inntekter Annonser SUM

7 000

SUM

2 627 147

10 000 2 667 651

INNTEKTER 2019 Offentlig støtte Finland

201 000

RESULTAT 2020

NOK 40 504

UTGIFTER 2019 2 494 0286

Personalkostnader

1 339 2793

Offentlig støtte Norge

150 000

Husleiekostnader

204 450

Prosjektbidrag/fonder

186 258

Prosjekt/programkostnader

959 339

Sekretariatstilskudd

65 000

Øvrige administrasjonskostnader

Øvrige inntekter Annonser SUM

34 031

SUM

400 189 2 903 257

10 000 2 939 317

RESULTAT 2019

NOK 36 060

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

43


Styret, personalet og organisasjon

Styret Styret, som har medlemmer både fra Norge og Finland, har i 2020 hatt følgende sammensetning:

Elina Vainio 14.1.-14.6.2020 og 1.8.31.12.2020 (EDUFI - Utbildningsstyrelsen i Finland)

Praktikantene er en verdifull ressurs for instituttet og deres innsats er viktig både Medlemmer: når det gjelder informerings- og kommuni­ Karl Einar Ellingsen, styreleder kasjonsarbeid samt koordinering av enkelte Anna-Maija Isachsen, nestleder prosjekter. Grunnet pandemien utlyste Espen Stedje Svenska kulturfonden ikke praktikantplasser Jan Sundberg for høsten 2020 og dermed hadde institut­ Niko Valkeapää tet færre praktikantressurser enn normalt. Varamedlemmer: Sekretariatene Katarina Siltavuori Finsk-norsk kulturinstitutt fungerer som Ragnfrid Trohaug sekretariat for Norsk-finsk kulturfond og Virpi Näsänen Sibelius-selskapet i Norge. Instituttets Peder Horgen direktør er Sibelius-selskapets daglige leder Bente Erichsen og produsenten sekretær for både Norsk finsk kulturfond og Sibelius-selskapet. I 2020 har styret holdt fire møter: 11.3., 27.5., Instituttet kompenseres årlig økonomisk for 2.9. og 24.11. Møtene ble holdt på kultur­ sekretariatoppdragene. instituttets lokaler på Wergelandsveien 23B i Oslo. Flere av styremedlemmer deltok i Instituttets lokaler møtene via den digitale plattformen Zoom pga. møterestriksjoner. Informasjonsutveks­ Siden 2013 har instituttet vært lokalisert i adresse Wergelandsveien 23 i Oslo lingen mellom styrelederen og instituttets sentrum. Kontorlokalene er i loftetasjen direktør har vært aktiv i løpet av året. i en gammel byvilla sentralt i Oslo nære sentrale kulturaktører, bl.a. Litteraturhuset Team og Kunstnernes Hus. Leien av lokalene er Pauliina Gauffin, direktør rimelig sammenlignet med det generelle Ida Laude, produsent kostnadsnivået. Instituttet har 85 kvm til disposisjon og lokalene består av kontor, Høgskolepraktikanter: bibliotek og lager. Instituttet disponerer en Tove Huldén 7.8.2019-2.7.2020 egen parkeringsplass og kjellerlager. (Svenska Kulturfonden)

44

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt


Arbeidsmiljø Instituttet legger vekt på et godt arbeids­ miljø. 2020 har vært et spesielt år og tilpasningen til en annerledes hverdag, overraskelser i pandemisituasjonen, stadige endringer i planene og drift fra hjemmek­ontor har satt personalet i en krevende posisjon. Grunnet myndighetenes anbefalinger og påbud om hjemmekontor, har personalet utført arbeid delvis utenfor instituttets kontorlokaler. Til tross for at arbeid har blitt gjennomført delvis i dis­ tanse, har instituttets team holdt ukemøter og tett kontakt med hverandre gjennom digitale plattformer bl. a. Zoom. Direktøren har holdt utviklingssamtaler med personalet i mai. Sykefraværet har vært lavt. Miljø Instituttet praktiserer gjenvinning og sorte­ rer kontorets avfall. I pandemitiden har det blitt satt av mer tid til å finne løsninger for mer bærekraftig og miljøvennlig drift, både når det gjelder daglige rutiner og mobilitet. Digitale møteplattformer har vist at alle reiser ikke er nødvendige. Likestilling og mangfold Kulturinstituttets personale består 100% av kvinner. Dette kan forklares med at det har vært flere kvinnelige søkere til instituttets praksisplasser. Det er et mål at i fremtiden skal det settes fokus på diversitet ved utlysningen av instituttets praksisplasser.

Pauliina Gauffin, direktør

Ida Laude, produsent

Tove Huldén, høgskolepraktikant

Elina Vainio, høgskolepraktikant

Årsberetning 2020 Finsk-norsk kulturinstitutt

45


Årsregnskap 2020 for Finsk-Norsk Kulturinstitutt Organisasjonsnr. 878687582

Utarbeidet av: Saga Regnskap og Økonomi AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 2022 Vika 0125 OSLO Organisasjonsnr. 981440838


Finsk-Norsk Kulturinstitutt

Resultatregnskap Note

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Prosjektkostnad Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT

2019

2 667 651 2 667 651

2 939 316 2 939 316

594 901 1 323 553 708 690 2 627 145 40 506

884 972 1 339 279 679 006 2 903 257 36 059

140 140

453 453

2 2 138

103 103 349

ÅRSRESULTAT

40 644

36 408

OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER

40 644 40 644

36 408 36 408

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER

Årsregnskap for Finsk-Norsk Kulturinstitutt

5

2020

3 2,3,5

Organisasjonsnr. 878687582


Finsk-Norsk Kulturinstitutt

Balanse pr. 31.12.2020 Note

31.12.2020

31.12.2019

EIENDELER OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l. SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER

4

0 31 267 31 267 977 666 1 008 933 1 008 933

10 000 30 664 40 664 567 407 608 071 608 071

205 765 205 765 205 765

165 121 165 121 165 121

0 0 0

10 000 10 000 10 000

17 286 63 633 722 249 803 169 803 169 1 008 933

19 953 63 102 349 895 432 950 442 950 608 071

EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD LANGSIKTIG GJELD Avsetning for forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser SUM LANGSIKTIG GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD

4

Oslo, 22.04.2021 Anna-Maija lsachsen Nestleder

Virpi Nåsånen Styremedlem

Marianne Zamecnik Styremedlem

Anna P. Gauffin Daglig leder

Årsregnskap for Finsk-Norsk Kulturinstitutt

Organisasjonsnr. 878687582


FINSK-NORSK KULTURINSTITUTT NOTER 2020

Note 1. Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres med nominelt beløp på etableringstidspunktet. Inntektsføringsprinsipp Tilskudd fra stat og andre offentlige institusjoner inntektsføres i den perioden de er tildelt for, hvilket normalt vil falle sammen med utbetalingsåret. Tilskudd som er øremerket spesielle prosjekter, inntektsføres på det tidspunktet organisasjonen har juridisk rett til tilskuddet, det er rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt, og den kan måles pålitelig. Inntekter med utenlandsk valuta, blir omregnet til valutakurs på fakturatidspunkt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15 000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.

Note 2. Leiekontrakt Instituttet har en standard leiekontakt i Wergelandsveien 23 b Av posten annen driftskostnad på kr 708 690 utgjør husleie kr 201.000.

Note 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. 2020

Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostander Andre ytelser Sum Lønn og annen ytelse til daglig leder Honorar / andre godtgjørelser til styret Antall årsverk

1 025 149 104 43 1 323 585

2019

357 818 691 688 553 663 2

1 036 160 97 45 1 339 565

196 203 308 571 279 498 2

Pensjonsforpliktelsene for samtlige ansatte er dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring etter lov om oblikatorisk tjenestepensjon. Forpliktelsen er ikke balanseført, og den årlige pensjonspremien anses som pensjonskostnad. Revisor: Revisjonshonoraret for året er kostnadsført med kr 17 862 og utgjør i sin helhet ordinær revisjon.

Note 4. Bankinnskudd Av selskapets bankinnskudd er kr. 36.671 bundet på konto for skattetrekk. Skyldig skattetrekk utgjør kr 36 667 og er gjort opp ved forfall.

Note 5. Inntekter 2020

Spesifikasjon av inntektene i regnskapet

000 000 000 906 000 745

2019

Annonseinntekter Sekretariatsinntekt Sibelius-selskapet Sekretariatsinntekt Norsk-Finsk kulturfond Offentlige tilskudd fra Finland Offentlige tilskudd fra Norge - KD Kulturfondet för Finland och Norge Svenska Kulturfonden Refusjoner / andre inntekter Periodisering støtte Kulturfond Tilbakebetalt driftstilskudd Finland fra tidligere år

10 25 40 2 222 155 147

7 000 60 000 -

7 000 -60 000 27 031

Sum

2 667 651

2 939 315

Side 1 av 1

10 25 40 2 494 150 246

000 000 000 027 000 258


s.4 s.7 s.12 s.13 s.14 s.14 s.15 s.16 s.18 s.19 s.20 s.21 s.22 s.23 s.24 s.25 s.28-29 s.32 s.33 s.40-41 s. 45

Bildetekster Antti Laitinen: Armour, 2020, Sofienbergparken, Oslo. Foto: Carsten Aniksdal Kustaa Saksi: Aftermath, 2019. Foto: Jussi Puikkonen Kustaa Saksi: First Symptoms, Galleri Format, Oslo. Foto: Finno Jenna Sutela: NO NO NSE NSE, Oslo Kunstforening. Foto: Julie Hrnčířová / Oslo Kunstforening Antti Laitinen: Armour, 2020, Sofienbergparken, Oslo. Foto: Carsten Aniksdal Iiu Susiraja: Duo, 2017. Nastja Säde Rönkkö: for those yet to be: The Beasts we raised, 2016-2018 Vieno Motors: Delayed Harvest: Ilona Valkonen, Jo Ravn Abusland, Pia Eikaas og Trond Nicholas Perry, SNART Kristiansand. Foto: Christina Leithe Hansen Markus Joutsela. Foto: Veera Konsti Movements-workshop. Foto: Anne-Sylvie Bonnett PechaKucha Night Oslo. Anni Korkman. Foto: Jonas Meek Strømman Arkki-workshop. Foto: Finno Nordisk filmhelg. Krista Kosonen og Eirik Svensson. Foto: Finno The Futuro House av Matti Suuronen. Bilde: Arkitekturfilm Oslo Kardemimmit. Foto: Jimmy Träskelin Adrian Perera. Foto: Niklas Sandström Jenna Sutela: NO NO NSE NSE, Oslo Kunstforening. Foto: Julie Hrnčířová / Oslo Kunstforening Movements-workshop. Foto: Anne-Sylvie Bonnett Vieno Motors: Delayed Harvest: Ilona Valkonen, Jo Ravn Abusland, Pia Eikaas og Trond Nicholas Perry, SNART Kristiansand. Foto: Finno og Christina Leithe Hansen Iiu Susiraja: Dry Joy, Sørlandets kunstmuseum, Kristiansand. Foto: Jacob Buchard Foto: Karoline Hjorth (personalbilder)



Finsk-norsk kulturinstitutt Wergelandsveien 23B, 0167 Oslo tlf. 40 62 40 08 info@finno.no www.finno.no