Årsrapport 2022

Året 2022

2022 var året da pandemien sakte, men sikkert begynte å avta, og det var mulig å rette blikket fremover igjen. Gjennom året fokuserte Instituttet på oppretting av nye nettverk, spesielt i nordområdene med langsiktig samarbeid som mål, og ressurser ble tildelt prosjekter med lengre tidsperspektiv.

Instituttets strategi for 2022-2024 ble oppdatert med tre fokusområder: samarbeid i nord, mer langvarige samarbeidsformer og finske kunstneres og kulturaktørenes arbeidsmuligheter i Norge. Det skal settes i gang langsiktige aktiviteter, og det søkes aktivt etter prosjekter som er sosialt og økologisk bærekraftige.

En av instituttets sentrale arbeidsmetoder er å skape nettverk og møter som resulterer i nye samarbeidsprosjekter og arbeidsmuligheter. Året inneholdt lærerike nettverksreiser til nord; til Tromsø, Kautokeino, Karasjok, Kirkenes, Børselv, Vadsø og Bodø i Norge, samt til Kittilä i Finland. Disse besøkene, hvor vi lyttet til aktørene vi møtte, økte vår forståelse for det grenseløse samarbeidet som finnes i nord og Sápmi, som strekker seg utenfor grensene til Norge, Finland, Sverige og Russland. Engasjementet førte til raske handlinger, og på høsten 2022 utlyste instituttet – i samarbeid med våre partnere i nord – to open calls for residenser.

Instituttet inngikk også et nytt mediesamarbeid med Helsinki Design Weekly for å løfte frem diskusjoner om arkitektur og byutvikling på Oslo Arkitekturtriennale. Triennalen har gjennom året utforsket hvordan man kan skape inkluderende, mangfoldige og bærekraftige nabolag. Utfordringene er felles, og triennalen har tatt initiativ til å finne løsninger til disse i fellesskap med nordiske kolleger. Gjennom samarbeidet med Design Weekly oppfordret vi også finsk og internasjonalt publikum til å delta i diskusjonen.

Vi takker våre partnere, og er stolte over det hva vi har fått til sammen i 2022. Vi er spesielt glade for den entusiastiske mottakelsen vi har fått i nord og gleder oss til å arbeide videre med de nystartede prosjektene og nye initiativer i 2023!

Pauliina Gauffin Direktør

Om instituttet

Finsk-norsk kulturinstitutt ble opprettet i 1997 og er lokalisert i Oslo. Instituttets virksomhetsområde omfatter hele Norge. Fondsstyrene i Kulturfonden för Finland och Norge og Norsk-finsk kulturfond utpeker instituttets styre, som har medlemmer både fra Norge og Finland. Basisfinansiering til virksomheten gis av Undervisnings- og kulturministeriet i Finland. Også Kulturdepartementet i Norge, støtter instituttets virksomhet årlig.

Finsk-norsk kulturinstitutt fremmer kulturutveksling mellom Finland og Norge. Instituttets oppgave er å styrke samarbeid, dialog og mobilitet mellom profesjonelle kunst- og kulturaktører i begge land, skape nettverk og bygge broer. Dessuten produserer instituttet også en rekke programmer for publikum i samarbeid med finske og norske partnere. Finsk-norsk kulturinstitutt inngår i nettverket SKTI - Finlands kultur- og vitenskapsinstitutter som består av 16 institutter lokalisert rundt i verden.

GEOGRAFISK SPREDNING AV SAMARBEIDSPARTNERE

PUBLIKUMSTALL FOR SAMARBEIDSARRANGEMENTER

DELTAKERE I NETTVERKSARRANGEMENTER & WORKSHOPS

2

OPEN CALLS

ENGASJERT/STØTTET

30

KUNSTNERE

10

NETTVERKSMØTER/ -ARRANGEMENTER*

ÅRSBUDSJETT

2,94

MILLION NOK

32

PUBLIKUMSARRANGEMENTER*

*Instituttet har vært med å organisere eller støtte

SAMARBEID OG NETTVERK

Navigering nordbygging av nye nettverk

I 2022 har instituttet arbeidet aktivt for å øke sin kompetanse og for å bygge nye nettverk i Nord­Norge og Nord­Finland.

Organisasjoner i nord arbeider over nasjonale grenser, noe som danner et naturlig utgangspunkt for samarbeid. Interessen for nordområdene er stor internasjonalt, og det nordiske samarbeidet i regionen har blitt enda viktigere i dagens politiske landskap, der samarbeidet med Russland er utfordrende. Instituttet anerkjenner kulturfeltet i Sápmi, som i sin natur er grenseoverskridende, og vil bidra til at samisk kunst kan lages og utvikles på samfunnets egne premisser.

I løpet av strategiperioden 2022-2024 vil instituttet øke sin kompetanse og bygge nettverk i nord. Målet er å tilby muligheter for kunstnere i hele landet, og å styrke samarbeidet innen kunst, kultur og sivilsamfunnet i regionen. I 2022 reiste instituttet til nord for å møte organisasjoner, festivaler og kunstnere, samt sentrale personer innen kulturfeltet:

Tromsø: Ferske scener, NODA - Nordnorsk design- og arkitektursenter, Nordlysfestivalen, Ri dd u Ri đđu Festivála – internasjonal urfolksfestival, Rådstua teaterhus, TIFF – Tromsø Internasjonale Filmfestival, UiT – Norges

Arktiske Universitet, Vårscenefest

Kautokeino: Dáiddadállu kunstnerkollektiv, Davvi Division, Juhls Silver Gallery, Påskefestivalen, Sámi allaskuvla – Samisk Høgskole

Karasjok: Samisk senter for samtidskunst

Børselv: Kvensk institutt – Et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur

Kirkenes: Barentssekretariatet, Pikene på broen/Barents spektakel

Vadsø: Troms og Finnmark fylkesbibliotek, Troms og Finnmark fylkeskommune, Vadsø kunstforening, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Hammerfest (digitalt): DAVVI – Senter for scenekunst

Bodø: Bodø European Cultural Capital 2024, Galleri Nō UA, Rintala Eggertsson Architects, Bodø Kunstforening, Stormen Konserthus, Jektefartsmuseet

I desember reiste instituttets direktør og produsent til Kaukonen/Kittilä i Finland, og deltok i et todagers nettverksarrangement, NORTHERN TALKS, arrangert av Northern Network for Performing Arts (NNPA). Gjestene bestod av individuelle kunstnere, kunstnergrupper og representanter for kulturorganisasjoner fra Sápmi, Nord-Norge, Nord-Finland og Nord-Sverige. Blant annet: Särestöniemi Museum og Silence festival. I tillegg ble det arrangert et digitalt møte med The Artists´ Association of Lapland, Rovaniemi.

Gjennom hele prosessen har det vært viktig å respektere og lytte til lokale aktører, lære av deres kunnskap og ekspertise, og identifisere deres behov. Reisene resulterte i ny kunnskap og nye forbindelser, samarbeidspartnere og prosjekter.

Utvikling av programmet Nord ­ Cultural Bridges

Målsettingen for NORD-programmet er å styrke nettverkene og aktivitetene mellom aktører i Nord-Norge, Nord-Finland og Sápmi, som en del av en internasjonal kulturutveksling.

NORD-programmet består av forskjellige arrangementer og prosjekter som for eksempel samtaler, open calls, residenser, nettverksarrangementer, besøksprogrammer og forestillinger. Programmet bringer sammen kunstnere, kulturaktører og organisasjoner og har som mål å skape dialog rundt aktuelle, felles temaer. Programmet vil konsentrere seg om et langvarig samarbeid og aktiviteter som skal skape tettere forbindelser mellom aktører, basert på gjensidig forståelse og respekt. Prosjekter igangsettes og gjennomføres i samarbeid med partnere som opererer i nord, fra institusjoner og organisasjoner til enkeltstående kunstnere og kuratorer.

Davvi Division, Kautokeino. Foto: FINNO

Nettverksbygging mellom finske og norske aktører

En sentral arbeidsmetode for instituttet er å skape nettverk og møter som resulterer i nye samarbeidsprosjekter og arbeidsmuligheter. I 2022 var instituttet med på å organisere og støtte følgende møter:

I april ble det arrangert et møte mellom finske og norske kunstkuratorer under det årlige kunstarrangementet Oslo Open. Fra Finland deltok kuratorene Ki Nurmenniemi, Pii Anttila fra Kunsthalle Seinäjoki og Giovanna Yussif Esposito fra Museum of Impossible Forms.

I juni besøkte det finske galleriet Forum Box Bærum kunsthall for å planlegge juryeringen av kunsthallens program for 2023, Nordisk blikk, av Forum Boxs tre medlemskunstnere Antti Oikarinen, Riikka Puronen og Vesa ­ Pekka Rannikko

Prosjektteamet for det nye design- og arkitekturmuseet i Finland og Oslo Arkitekturtriennale ble introdusert for hverandre.

I november deltok Vibeke Christensen og Tina Skedsmo fra Kulturbyrået Mesén i NNAC ­ Nordic Network for Art Consultancy program i Helsingfors.

I desember besøkte kurator Neal Cahoon ved kuratorkollektivet Pikene på Broen Rovaniemi kunstmuseum, organisasjonen Oulu European Capital of Culture 2026 og Silence festival i Kittilä.

Northern Talks: Premiere av ALAIAQ, Kittilä. Foto: Jouni Porsanger

Samarbeid med finske aktører i Norge

I den daglige virksomheten legges det vekt på et godt samarbeid med finske aktører i Norge. Det viktigste samarbeidsnettverket med andre finske aktører er Team Finland Norge, som består av representanter fra Finlands ambassade, Business Finland Norway, Den finske menigheten i Norge og kulturinstituttet. Det utarbeides retningslinjer for samarbeidsprosjekter og felles fokusområder. Formålet for Team Finland er å øke samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom de ulike partene. Team Finland har som mål å organisere felles besøk til ulike byer i Norge med sikte på økt kjennskap og samarbeid med områdets viktigste aktører. I desember besøkte instituttet, sammen med ambassaden og Business Finland Norway, Bodø, som er europeisk kulturhovedstad i 2024. I november samarbeidet ambassaden og instituttet med Sibelius­selskapet om den årlige utdelingen av Sibeliusprisen, samt en påfølgende mottakelse. Instituttets direktør Pauliina Gauffin deltok også i Finlands honorærkonsulmøte på ambassaden, og ga en oppdatering av instituttets aktuelle prosjekter.

Samarbeid med Finlands kultur­ og vitenskapsinstitutter

Finsk-norsk kulturinstitutt tilhører nettverket av Finlands kultur- og vitenskapsinstitutter. Finlands kultur­ och vetenskapsinstitut (SKTI) er et samarbeidsorgan for instituttene og kan blant annet bistå med kommunikasjon og lobbyvirksomhet i Finland. SKTI tilbyr institutter også administrative tjenester og styrker ytterligere kontakt, informasjonsutveksling og samarbeid mellom medlemmene i nettverket.

Nettverket arrangerer to fellesmøter i året, et på våren og et på høsten. I 2022 ble vårmøtet i mai arrangert på den digitale plattformen Zoom og høstmøtet i november på Hanaholmen i Esbo. Blant annet har instituttenes innvirkning og hvordan dette kan synliggjøres, vært et viktig diskusjonstema på møtene. Hele instituttets personale deltok på både vår- og høstmøtet.

Intern kontakt og dialog innen instituttnettverket er en pågående prosess. Det har blitt etablert arbeidsgrupper og arrangert digitale møter regelmessig. Nettverket arrangerte en felles utstilling, Elastic Alliances, og et seminar med fokus på nye samarbeidsformer på Hanaholmen i april-mai. Elastic Alliances var basert på fellesprosjektet Together Alone 2.0, som ble startet etter utbruddet av pandemien. Nettverket fortsatte også å planlegge fellesprosjektet Together Again, som er en fortsettelse av Together Alone. Together Again bygger en bro mellom pandemien og nåtiden, og bringer kunstnere, lokalsamfunn og publikum sammen for å oppleve både digitale og fysiske kunstverk. Prosjektet kulminerer i en festival som arrangeres høsten 2023. Instituttet deltok også på nettverkets to andre fellesprosjekter, diskusjonsserien In Conversation with The Finnish Institutes samt Critical Culture: Criticality in Cultural Production i #Stop Hatred Now som er en interkulturell og antirasistisk plattform.

Northern Talks: Jonna Leppänen/Silence Festival & Neal Cahoon/Pikene på Broen. Foto: Jouni Porsanger

Terminal B, Pikene på Broen, Kirkenes. Foto: FINNO

Samarbeid med EUNIC Norway

Instituttet tilhører nettverket EUNIC Norway (European Union National Institutes for Culture), som består av europeiske kulturinstitutter og ambassader lokalisert i Oslo. På Europadagen 9. mai arrangerte EUNIC Norway en kveld med forestillinger og opplesninger av tekster mot krig og for fred i solidaritet med Ukraina.

Samarbeidspartnere i 2022

The Artists’ Association of Lapland

Barnefilmfestivalen i Kristiansand

Blank Blank

Business Finland Norway

Bærum kunsthall

CODA – Oslo International Dance Festival

Davvi – Senter for scenekunst

EUNIC Norway

Finlands ambassade i Oslo

Finlands kultur- og vitenskapsinstituttenes nettverk

Frilanslivet

Hanaholmen

Helsinki Design Week

Kulturbyrået Mesén

Street Art Oslo / Løkka-Lykke gatekunstfestival

Minimalen kortfilmfestival

Mirage dokumentarfilmfestival

Northern Network for Performing Arts

NODA – Nordnorsk Design- og Arkitektursenter

Oslo Arkitekturtriennale

Oslo Art Weekend

Oslo badstuforening

Oslo open

Oslo kulturnatt

Oslo Pix

Pikene på Broen

Sibelius-selskapet i Norge

Silence Festival

SKTI – Finlands kultur- och vetenskapsinstitut

Svenska kulturfonden

Troms og Finnmark fylkeskommune

Vadsø Kunstforening

Varangerfestivalen

#Stop Hatred Now

En spesiell takk til bidragsgivere: Undervisnings- og kulturministeriet i Finland, Kulturdepartementet i Norge og Kulturfonden för Finland och Norge.

PROGRAMVIRKSOMHET

To nye residenser: Medvirkning i lokalmiljøet og arbeid med minoritetsspråk

Instituttet har fokus på samarbeid og prosjekter som har lengre tidsperspektiv, og som skal være bærekraftige både økologisk og sosialt. I 2022 åpnet instituttet to nye residensmuligheter for finske og finlandsbaserte kunstnere i Norge.

Varangerfestivalen og Vadsø kunstforening samarbeider hvert år om et kunstprosjekt under Varangerfestivalen. I 2023 blir det et finsk-norsk fokus, og for første gang et samarbeid med Finsk­norsk kulturinstitutt .

Høsten 2022 åpnet instituttet – i samarbeid med Vadsø kunstforening , Vadsø gjesteatelier, Varangerfestivalen og The Artists´ Association of Lapland i Finland – en open call som søkte en kunstner/kunstnergruppe med en nordlig tilknytning til et residensopphold i Vadsø gjesteatelier i januar 2023. Med tittelen DEEP WATER/ČIEKŊALIS ČÁHCI/SYVÄ VESI/DYPT VANN inviterte utlysningen til utforskning av hvordan kunst og kultur kan påvirke byggingen av en dynamisk og bærekraftig region. Det ble lagt vekt på prosjektets idéer rundt medvirkning i lokalmiljøet og samarbeid på tvers av landegrensene.

Davvi - Senter for scenekunst, Arktisk kultursenter. Foto: Zbigniew Ziggi Wantuch

Fremtidsscenario på Varangerfestivalen 2023

Prosjektet Vadsø Megacity av filmskaper/fellesskapskunstner Miina Alajärvi og filmskaper/visuell kunstner Kirsikka Paakkinen ble valgt ut i samarbeid med partnerne bak utlysningen. I et framtidsscenario, der Vadsø blir et hjem for flere hundre tusen mennesker på grunn av den globale oppvarmingen, har prosjektet som formål å finne nye perspektiver for utforsking av verdier i lokalmiljøet.

«Vi mottok 30 prosjektforslag av høy kvalitet fra kunstnere som representerer mange ulike sjangre. Det valgte prosjektet svarer på utlysningen på en leken måte, ved å skape et tenkt framtidsscenario for Vadsø. Vi tror prosjektet vil gjøre et sterkt inntrykk lokalt, og få folk til å se på hjembyen sin med nye tanker og ideer», mener Monica Milch Gebhardt, leder i Vadsø kunst forening.

Vadsø Megacity arrangeres under Varangerfestivalen i august 2023. Gjennom en åpen workshop inviterer prosjektet lokale deltakere til å tenke hvordan de vil bygge byen i et slikt scenario. Kunstnerne inviteres også til en to ukers residens ved Vadsø gjesteatelier i januar 2023.

«Vadsø Megacity tar for seg et spennende – og litt skremmende – fremtidsscenario for vår kjære lille hjemby, Vadsø. Magien i Varangerfestivalen skjer når folk møtes, og workshops med Vadsøs innbyggere er et fint grep som festivalen har store forventninger til. Dette blir kunst med mening – akkurat slik vi liker det», sier André Kvernhaug , direktør for Varangerfestivalen.

«Vi er glade for interessen utlysningen vekket, og takker for alle de søknadene vi fikk. Det er flott å se at samarbeidet på tvers av grensene engasjerer kunstnere», sier Pauliina Gauffin, direktør ved Finsk-norsk kulturinstitutt.

Residens for scenekunstnere i Davvi –Senter for scenekunst, Arktisk kultursenter i Hammerfest Sammen med Svenska kulturfonden og Davvi – Senter for scenekunst utlyste Finsk­norsk kulturinstitutt en open call høsten 2022. Utlysningen søkte finlandsbaserte, svenskspråklige profesjonelle scenekunstnere til en residens i Davvi i Hammerfest.

Residensen er avsatt scenekunstnere/arbeidsgrupper med fokus på kunstnerisk arbeid innen teater, dans, nysirkus og performance. Residensperioden er tre uker i september 2023.

Juryert av Davvi, Finsk-norsk kulturinstitutt og Svenska kulturfonden ble en finsk-norsk scenekunstgruppe bestående av skuespillerne Emilia Jansson og Ole Øwre Storhaug og dramatiker og regissør Otto Sandqvist, valg ut.

MEDIESAMARBEID MED HELSINKI DESIGN WEEKLY: NY ARTIKKELSERIE

OM DISKUSJONER RUNDT DESIGN OG ARKITEKTUR

Instituttet og Weekly initierte i samarbeid en ny artikkelserie som fortsetter design- og arkitekturdiskusjoner som har startet på internasjonale festivaler.

I samarbeid med Oslo arkitekturtriennale og Helsinki Design Weekly ble det publisert to artikler som hadde som mål å gi innsikt i festivalens tema, Oppdrag nabolag - (RE)former for fellesskap: Hvordan lager vi mer mangfoldige, sjenerøse, og mer bærekraftige nabolag? Et mål var også å invitere finsk og internasjonalt publikum til å delta i diskusjoner som foregår i Norge.

Arkitekt og forsker Kai Reavers (NO) artikkel Marking a shift from iconic ‘starchitecture’ to the nitty gritty of planning processes, the Oslo Architecture Triennale focuses on Nordic neighbourhoods løftet frem planleggingsprosesser med byarkitekter fra nordiske byer. Arkitekt og kurator

Mika Savelas (FI) artikkel Love Thy Neighbour fokuserte på hvordan triennalen fremhever betydningen av lokalsamfunn og nettverk - og kritiserer altfor enhetlig byutvikling. Begge artikler kan leses på Helsinki Design Weeklys hjemmesider.

DESIGN DIPLOMACY: MARINA BAUER & HÅVARD AUKLEND

2.9.2022

Helsinki Design Weeks populære samtaleserie Design Diplomacy åpner dørene til ambassadørenes residenser. Konseptet er basert på en diskusjon mellom to designere eller arkitekter som møtes over et kortspill med spørsmål i en ambassadørs bolig. I september deltok arkitekt Marina Bauer fra OPAFORM i Bergen og arkitekt Håvard Auklend fra Helen & Hard i Stavanger på arrangementet i Norges ambassade i Helsingfors. Helsinki Design Week er den største designfestivalen i Norden. Arrangementet ble støttet av instituttet.

Design Diplomacy. Foto: FINNO

OSLO ARKITEKTURTRIENNALE

22.9.-30.10.2022

Oslo arkitekturtriennale er en internasjonal festival og arena for utforsking, utvikling og formidling av arkitektur og byutvikling. Årets triennale handlet om hvordan vi kan bygge mer mangfoldige, inkluderende og bærekraftige nabolag. Med tittelen Oppdrag nabolag – (Re)former for fellesskap inviterte triennalen både lokale og internasjonale arkitekter, urbanister, utviklere, politikere, aktivister, kunstnere og naboer til å bidra.

Triennalen foregikk gjennom utstillinger, fagarrangementer, samtaler, kunstneriske eksperimenter, byvandringer og mye mer. Finske bidragsytere som deltok på festivalen var CEO i Helsingforsbaserte Urban Practice og medgründer av Nordic City Making Week Katja Lindroos, Chief Design Officer i Helsingfors Hanna Harris og arkitekt Juhani Pallasmaa. Triennalen ble støttet av instituttet.

Oslo Arkitekturtriennale. Foto: Are Carlsen

OSLO KULTURNATT & OSLO ART WEEKEND KATRIINA HAIKALA: SOCIAL PORTRAIT

Festsalen, Rådhusgata 19, Oslo 16.-17.9.2022

Social Portrait er et omreisende kunstprosjekt av kunstneren Katriina Haikala, som handler om å skrive kvinnen inn i kunsthistorien. Målet er å tegne tusen portretter av kvinner fra hele verden. Utgangspunktet for Haikalas arbeid er normkritikk og en lidenskap for å avsløre rådende maktdynamikk i samfunnet. Kvinner blir invitert til å delta i en tegneperformance, enten for å bli tegnet eller for å se på. I hver performance tegner kunstneren to portretter av kvinnen hun sitter overfor. Etterpå får den avbildede selv velge hvilket portrett hun ønsker å ta med seg hjem, og det andre blir en del av en vandrende utstilling.

I Oslo ble Social Portrait arrangert i samarbeid mellom Finsk­norsk kulturinstitutt og Kulturbyrået Mesén, som en del av Oslo Kulturnatt, Norges største endagsfestival og Oslo Art Weekend, en helg dedikert til Oslos samtidskunstscene. Performancen var en fortsettelse av et digitalt pilotprosjekt, som ble gjennomført sammen med kunstneren i 2021.

Katriina Haikala: Social Portrait. Foto: Alex Merveroux

ÄÄNI SAUNA 2022 Oslo badstuforening

ÄÄNI SAUNA er en kunst- og konsertserie som ble etablert i 2021 av designstudio Blank Blank og Oslo Badstuforening i samarbeid med kulturinstituttet.

Serien utforsker alternative og marginale lyder fra Finland og skaper sanseopplevelser med varmen i badstuen.

Den populære serien fikk fortsettelse i 2022 med fire nye arrangementer:

12.2. Konsert med Tuomas Toivonen og Mikael Szafirovsk i

13.5. En fotoutstilling og boklansering av Eyes as Big as Plates 2 av Riitta Ikonen og Karoline Hjorth med musikk fremført av Finn Trio.

12.8. Konsert med Joose Keskitalo & The Mystic Revelation of Teppo Repo

1.-2.12. Konsert med Lau Nau og Dario Fariello

ÄÄNI SAUNA. Foto: Jan Khür & Julia Hrnčířová

Floating seminar: Inclusive Arctic Urban Spaces

Tromsø og Hansnes

24.10.2022

Arkitekt Marko Huttunen fra Livady arkitekter holdt presentasjonen Zero Arctic – Concepts for carbon-neutral Arctic construction based on tradition på Floating seminar. Med fokus på energieffektivitet etterlyste prosjektet alternative og bærekraftige byggemetoder. Prosjektet brukte kulturhistorisk materiale og tradisjonell kunnskap om byggemetoder fra urfolk i Finland, Canada og Japan. Prosjektet var koordinert av Miljöministeriet i Finland og gjennomført i nært samarbeid med samisk museum Siida, i tillegg til urfolkssamfunnene. Floating seminar: Inclusive Arctic Urban Spaces gav et kunnskapsløft om hvordan vi kan planlegge mer inkluderende arktiske byrom, og ble arrangert av NODA – Nordnorsk Design­ og Arkitektursente r i samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge og Finsk­norsk kulturinstitutt

Floating seminar. Brim explorer ©NODA – Nordnorsk Design- og Arkitektursenter

NORTHERN TALKS: Performing Arts and the Northern Future

Särestöniemi Museum, Kaukonen/Kittilä, Finland

1.12.­2.12.2022

Northern Talks var et todagers nettverksarrangement i Kaukonen, Finland. Northern Network for Performing Arts (NNPA ) inviterte kunstnere, kunstfagfolk, kunstentusiaster, støttespillere og lokale beslutningstakere til å diskutere, lære og skape nye visjoner for fremtidens scenekunst i nordområdene. Gjestene representerte Sápmi, Norge, Sverige og Finland. Kulturinstituttets direktør og produsent var blant gjestetalerne, og arrangementet ble støttet av instituttet.

Northern Network for Performing Arts er et nettverk av kunstnere, organisasjoner og festivaler innen scenekunst i nordområdene. Silence festival (Kaukonen, FI), som har fokus på nysirkus og klassisk samtidsmusikk, var koordinator for nettverket.

Sibeliusprisen 2022

Oslo konserthus

4.11.2022

Sibelius­selskapet i Norge delte Sibeliusprisen ut til den finske dirigenten Klaus Mäkelä, som har vist en tydelig programprofil, ikke minst med sin åpenbare interesse for samtidsmusikk. En rekke finske og norske samtidsverk har blitt fremført under hans ledelse de siste sesongene, og med filharmonien har han spilt inn samtlige symfonier av Sibelius, som i 2022 ble utgitt på det prestisjetunge plateselskapet Decca.

Sibeliusprisen er en hederspris for fremragende innsats for å fremme kontakten mellom finsk og norsk musikkliv eller for forståelse for og kjennskap til finsk musikk i Norge eller norsk musikk i Finland. Mäkelä mottok prisen ved Oslo-Filharmoniens konsert i Oslo konserthus. Deretter ble det arrangert en mottakelse for inviterte kunst- og kulturaktører på Finlands ambassade.

Finsk-norsk kulturinstitutt fungerer som sekretariat for Sibelius-selskapet i Norge.

EUROPE DAY: Reading for Peace and Understanding

Goethe­Institut,

9.5.2022

Oslo

På Europadagen arrangerte nettverket European Union National Institutes for Culture (EUNIC) i Norge en kveld med forestillinger og opplesninger av tekster mot krig og for fred i solidaritet med Ukraina. EUNIC fordømmer kollektivt aggresjonen mot Ukraina, og nettverkets arbeid streber etter tillit og fred gjennom kulturell dialog og forbindelser.

Tekstene som ble lest opp var fra ulike EUNIC land: Finland, Frankrike, Østerrike, Tyskland, Ungarn, Irland, Italia, Latvia og Polen. Forestillingene ble holdt på tekstenes originalspråk med engelsk eller norsk oversettelse. Den finske teksten ble opplest av scenekunstner Saila Hyttinen

Finlands kultur- og vitenskapsinstituttenes felles prosjekter:

In Conversation with the Finnish Institutes: Our

Culture to Our People

Online

9.2.2022

In Conversation with The Finnish Institutes er en diskusjonsserie som ble arrangert av finske kultur- og vitenskapsinstitutter: Benelux, Berlin, New York, Oslo og UK+Ireland. Serien inviterte fagpersoner fra kunst- og kulturfeltet til å reflektere over og diskutere nye perspektiver og narrativer rundt kreativitet. Hver av diskusjonene, som foregikk online fra høsten 2021 til våren 2022, satte søkelys på ulike temaer, fra avkolonisering til samisk kunst og kultur.

Finsk-norsk kulturinstitutts del i serien handlet om hvordan minoriserte samfunn skaper kunst og kultur for seg selv. Fokuset var på kultur-Sápmi og hvordan samfunnet arbeider på deres egne premisser for å produsere, skape og kuratere. Gjestene som deltok i diskusjonen, var sameaktivist og rådgiver i Nordisk kulturkontankt, Petra Laiti, og Samerådets kultursekretær Unna­Maari Pulska. Instituttets produsent, Iiris Tarvonen, deltok også i diskusjonen som ble moderert av Monica Gathuo fra ARMA Alliance ­ Anti­ Racism Media Activist Alliance

#StopHatredNow: Practicing Co­Existence

Critical Culture: Criticality in Cultural Production

Cultural Centre Caisa, Helsingfors, Finland

20.5.2022

Critical Culture: Criticality in Cultural Production var den siste delen i diskusjonsserien In Conversations with the Finnish Institutes organisert digitalt høsten 2021-våren 2022.

Temaet for diskusjonen, som var en del av det årlige interkulturelle og antirasistiske arrangementet #StopHatredNow, var et kritisk blikk på kulturproduksjon og forskning i dag. Anthoni Hætta, musiker og grunnlegger av samisk kulturstudio Davvi Division, deltok i paneldiskusjonen med poet Aurélie Disasi fra Belgia og performancekunstner Vishnu Vardhani Rajan fra Finland.

Elastic Alliances – Utstilling og seminar

Galleri Hanaholmen, Esbo, Finland

8.4.­22.5.2022

Utstillingen Elastic Alliances er et resultat av de finske kultur- og vitenskapsinstituttenes felles prosjekt Together Alone 2.0, og ble vist på Hanaholmens galleri i Esbo i Finland. Utstillingen viste deler av åtte uavhengige kunstprosjekter som finske og internasjonale kunstnere arbeidet med i pandemiåret 2021. Fellesnevneren for prosjektene var å komme sammen: behovet for å tenke og skape noe sammen. I utstillingen kunne publikum se et glimt av disse prosessene.

I forbindelse med utstillingen ble det arrangert et seminar på Hanaholmen, som handlet om de kunstneriske samarbeidsformene som oppsto under pandemien. Seminaret kunne også følges digitalt.

Kunstnerne og kunstnerkollektivene som deltok i utstillingen, var: Milena Oksanen & Diego Machado, Anni Puolakka & Ellie Hunter, Pehmee kollektiivi, Minna Pöllänen & Bang Geul Han, Post Theatre Collective, Johanna Rotko/ BIOART LAB, Jaana Pirskanen & Half A Map og The Veerkracht Collective curated by Jani Kaila.

Instituttets høyskolepraktikant, Sara Hartman, laget både digitalt og trykket markedsføringsmateriale for utstillingen basert på prosjektets visuelle identitet.

Vishnu Vardhani Rajan. Foto: Midnight Sun Film Festival

Anthoni Hætta. Foto: Susanne Hætta Aurélie Disasi. Foto: Nadége Disasi

Følgende arrangementer ble

økonomisk støttet av instituttet:

11.­ 16.1.2022

Minimalen Kortfilmfestival

Carrier (Lasti) av Max Ovaska, El centro av Matti Harju, Failed emptiness. Time av Mika Taanila, Laila’s apple (Lailan omena) av Azar Saiyar, The blanket (Lakana) av Teppo Airaksinen, The human torch (Ihmissoihtu) av Risto-Pekka

Blom, The last day (Viimeinen päivä) av Lauri-Matti Parppei

22.4.2022

Sonya Lindfors & Maryan Abdulkarim: We Should All Be Dreaming – The power of speculation A Soft Gathering

Furuset bibliotek og aktivitetshus, Oslo

26.4.­ 1.5.2022

Kristiansand Internasjonale Barnefilmfestival

Jakten på det forliste skip av Taavi Vartia, Mummipappas eventyr av Ira Carpelan og Vinski og Usynlighetspulveret av Juha Wuolijoki.

24.­ 26.6.2022

Street Art Oslo, Løkka­lykke:

Veggmaleri av Anetta Lukjanova & Taneli Stenberg

Grünerløkka, Oslo

Maleriet står permanent i det offentlige rom i bydel Grünerløkka i Oslo.

29.8.­ 4.9.2022

Oslo Pix: finske filmer og regissørsamtaler

Girl Picture (Tytöt, tytöt, tytöt) av Alli Haapasalo, Karaoke Paradise av Einari Paakkanen, The Mission av Tania Anderson, Den blinde mannen som ikke ville se Titanic (Sokea mies joka ei halunnut nähdä Titanicia) av Teemu

Nikki og The Happy Worker - Or How Work Was Sabotaged av John Webster.

Frilanslivet podkast

John Webster: Today’s work culture leads to burnout Filmregissør John Webster intervjuet av Hanna von Bergen.

12.­ 16.10.2022

MIRAGE Filmfestival: Heikki Kossi

Foley-artist Heikki Kossi ledet en rundebordsdiskusjon og holdt en foley-forestilling som en del av MIRAGE-filmfestivalen.

Street Art Oslo: Løkka Lykke. Foto: FINNO

KOMMUNIKASJON: NYE MÅLGRUPPER OG TILTAK

Et hovedmål for kommunikasjonen i 2022 var å nå ut til nye målgrupper, spesielt i Nord-Norge, Nord-Finland og Sápmi.

Som en del av instituttets nettverksarbeid ble det lagt vekt på å nå ut til institusjoner og kunstnere med virksomhet i nord. Gjennom fysiske møter, betalte annonser i sosiale medier og pressemeldinger ble kommunikasjonen rettet mot disse aktørene. For første gang kommuniserte instituttet også på nordsamisk. Disse tiltakene resulterte i økt synlighet og har hjulpet til med å nå de rette målgruppene. Arbeid med nye målgrupper er tidkrevende, og tiltakene utvikles videre i 2023.

Kommunikasjonskanaler bestod i 2022 av webside, nyhetsbrev, sosiale medier, arrangementer, fysiske møter og samarbeidspartneres nettverk. Instituttet sender ut et nyhetsbrev på norsk en gang i måneden. Instituttet kommuniserte aktivt, og både aktivitet og antall følgere økte i alle kanaler.

Instituttet produserer alle prosjekter i samarbeid med partnere, og deres innsats i kommunikasjonen er derfor spesielt viktig. Gjennom samarbeidspartnerne når instituttet ut til media og målgrupper som ellers ville være utenfor vår rekkevidde. Instituttnettverket samarbeidet tett om kommunikasjon med felles prosjekter In Conversation with the Finnish Institutes og Together Alone. Felles kommunikasjon førte til økt aktivitet og reach i instituttets kanaler.

Følgende prosjekter fikk synlighet i norske medier: Kunst- og konsertserie

ÄÄNI SAUNA i Klassekampen og gatekunstfestival Løkka­Lykke i Aftenposten. I tillegg fikk instituttets satsning i nord og open call Deep Water gjennomslag i nordnorske medier: NRK Troms og Finnmark, Sagat og Ruijan Kaiku.

Det operative kommunikasjonsarbeidet blir gjennomført av instituttets høyskolepraktikanter i samarbeid med instituttets produsent. Finlands kultur- och vetenskapsinstitut rf (SKTI) har en sentral rolle i å synliggjøre instituttets virksomhet til finsk publikum, media og beslutningstakere.

ADMINISTRASJON

Styret Instituttets styre utnevnes for en treårsperiode om gangen og har i 2021-2023 følgede sammensetning:

Karl Einar Ellingsen, styreleder

Anna-Maija Isachsen, nestleder Administrasjonssjef, Blomqvist Kunsthandel

Virpi Näsänen, medlem M.Sc. (Econ.)

Toni Kauppila, medlem Arkitekt og professor, Kunsthøgskolen i Oslo

Marianne Zamecznik, medlem Kurator, Trondheim kunstmuseum

Trude Gomnæs Ugelstad, varamedlem Kunstnerisk direktør, Sørlandets kunstmuseum

Rune Carlsson, varamedlem Assisterende generalsekretær, Foreningen Norden

Johan Strang, varamedlem Førsteamanuensis, dosent Helsingfors universitet

Ragnfrid Trohaug, varamedlem Forfatter, forlagssjef Cappelen Damm

Lisa Hoen, varamedlem Festival- og programsjef, TIFF

Styret avholdt seks møter i 2022: 17. februar, 20. april, 14. juni, 9. september, 19. oktober og 28. november. Møtene var delvis digitale. De fysiske møtene ble arrangert på instituttets kontor i Oslo og i Trondheim kunstmuseum. Informasjonsutvekslingen mellom instituttets styreleder og direktør har vært aktiv gjennom hele året.

Team

Instituttets arbeidsteam består av direktør, produsent og praktikanter, som er finansiert av EDUFI - Utbildningsstyrelsen og Svenska kulturfonden i Finland.

Direktør: Pauliina Gauffin

Produsent: Iiris Tarvonen

Høyskolepraktikantene:

Tilda Anttila (august 2021-juni 2022), EDUFI - Utbildningsstyrelsen

Sara Hartman (januar-desember 2022), Svenska kulturfonden

Vivi Brantberg (august 2022-juni 2023), EDUFI - Utbildningsstyrelsen

Praktikantene er en verdifull ressurs for instituttet og deres innsats er viktig både når det gjelder kommunikasjonsarbeid og koordinering av enkelte prosjekter.

Kunstner Riitta Ikonen, Pauliina Gauffin, kunstner Karoline Hjorth, Iiris Tarvonen og Tilda Anttila på boklanseringen av Eyes as Big as Plates 2 / ÄÄNI SAUNA. Foto: FINNO

Sekretariat

Finsk-norsk kulturinstitutt fungerer som sekretariat for Norsk-finsk kulturfond og Sibelius-selskapet i Norge. Instituttets direktør er Sibelius-selskapets daglige leder og styremedlem, og produsenten er sekretær både for fondet og selskapet. Instituttet kompenseres årlig økonomisk for sekretariatoppdragene.

Instituttets lokaler

Instituttet disponerer kontorlokaler i adressen Wergelandsveien 23B i Oslo sentrum. Kontoret befinner seg i loftsetasjen i en gammel byvilla og ligger nært sentrale kulturaktører. Leien av lokalene er rimelig sammenlignet med det generelle kostnadsnivået.

Miljø

Det legges vekt på bærekraft og miljøvennlig drift. Det søkes stadig nye løsninger for daglige rutiner og mobilitet. Instituttet følger Finlands kulturog vitenskapsinstituttenes retningslinjer for økologiske praksiser, som presenterer gode eksempler på hvordan virksomheten kan drives mer bærekraftig når det gjelder blant annet reising, servering av mat og drikke, samt resirkulering og minimering av materialbruk. Instruksjonene oppfordrer til å stille spørsmål og reformere standarder, dessuten å kreve mer av seg selv og av organisasjonen enn fra individuelle gjester og kunstnere. Det fokuseres i økende grad på prosjekter som har lengre tidsperspektiv. Målet er at kulturaktørene som besøker Norge kan bli litt lenger i landet og benytte besøkstiden mer effektivt.

Likestilling, mangfold og tilgjengelighet

Instituttet vil bidra til at ulike stemmer blir hørt i kunst- og kulturfeltet, og arbeider aktivt for å øke mangfoldet i programinnhold, blant samarbeidspartnere, kunstnere og publikum. Målet er at kulturelt mangfold og likeverd gjenspeiles i alt av instituttets virksomhet. Det søkes og satses på prosjekter som er sosialt bærekraftige. Siden instituttet arrangerer alle aktiviteter i samarbeid med ulike partnere, rettes det oppmerksomhet mot at mangfold, likestilling og tilgjengelighet skal være sentralt også i partnernes virksomhet. I 2022 har instituttet arbeidet spesielt for å øke kompetanse om og bygge nye nettverk med samiske og kvenske aktører.

Finlands kultur- og vitenskapsinstitutter har en felles «Equity»-gruppe som møtes regelmessig og arbeider for å fremme diversitet og mangfold i instituttenes virksomhet på alle nivåer. Instituttets produsent har vært ordfører for gruppen i 2022.

Finsk-norsk kulturinstitutt stiller seg bak nettverkets felles uttalelse: Finlands kultur- og vitenskapsinstitutter motsetter seg rasisme og diskriminering. De fremhever mangfoldet av finsk kultur i verden, fremmer likestilling og likeverd samt mangfoldet av forskning og vitenskap.

Instituttets websider følger tilgjengelighetsdirektivet, som gjelder digitale tjenester.

ØKONOMI

Kulturinstituttets økonomi har de siste årene vært stabil. Inflasjonen og det stadig økende kostnadsnivået kan imidlertid by på utfordringer i de kommende årene. Den største delen av finansieringen av virksomheten kommer fra det finske Undervisnings- og kulturministeriet. I 2022 var ministeriets finansieringsdel av instituttets inntekter 87%. Ministeriets virksomhetsbidrag dekker basisfinansieringen og muliggjør delfinansiering av prosjekter.

I 2022 bevilget ministeriet et virksomhetstilskudd på NOK 2.321.637 / EUR 230.000 til instituttet. NOK 203.200 / EUR 20.000 av ministeriets bidrag for 2021 ble overført til 2022 grunnet endringer i virksomheten forårsaket av pandemien. De overførte midlene ble øremerket til prosjekt- og nettverksarbeid i Nord-Norge og til kommunikasjonsressurser. Det finske ministeriets tilskudd for 2022 var sammen NOK 2.524.837.

Instituttet står som fast tilskuddsmottaker i det norske statsbudsjettet. Kulturdepartementet støttet virksomheten med NOK 165.000 i 2022. Dette var ca. 5,7% av instituttets inntekter. Det årlige tilskuddet har vært på samme nivå i de siste årene.

Øvrige egeninntekter består av sekretariatoppdrag for Norsk-finsk kulturfond og Sibeliusselskapet i Norge som til sammen utgjorde NOK 75.000. Kulturfonden för Finland och Norge støttet prosjektvirksomheten med NOK 178.232 / EUR 17.500. Årsregnskapet 2022 viser et driftsresultat på NOK 55.172.

Det arbeides med å utvide den finansielle rammen for virksomheten. Det er en betydelig forskjell på finansieringen som gis fra Norge og Finland, og det har blitt søkt om økt statsstøtte fra Kulturdepartementet i Norge, men den ønskede økningen har dessverre ikke blitt innvilget.

Både det finske ministeriets og Kulturdepartementets virksomhetstilskudd er ettårige og skal i utgangspunkt brukes i løpet av tilskuddsåret. Prosjektfinansieringen skal også brukes til de øremerkede aktivitetene det samme året som finansieringen er bevilget. Et kortsiktig økonomisk perspektiv gjør den langsiktige planleggingen utfordrende.

En stor del av prosjektene og programmet finansieres gjennom ekstern finansiering og gjennom samarbeidsavtaler med ulike partnere. Samarbeidspartnernes egeninnsats er betydelig i prosjektene, og det er viktig å legge merke til at dette ikke fremkommer av instituttets regnskap. Instituttets daglige drift utføres på kontorlokaler hvor leien er rimelig, og derfor kan en stor del av midlene anvendes til programvirksomheten. Instituttets kostnader for program og prosjekter var til sammen ca. NOK 906.000.

For å kunne drive virksomheten videre i samme grad som for øyeblikket, bør finansieringen økes. Med mindre ressurser er det utfordrende å opprettholde dagens aktivitetsnivå og profesjonell dialog mellom landenes kulturaktører.

Valutakurssvingningene mellom euroen og den norske kronen er en permanent økonomisk usikkerhetsfaktor og påvirker instituttets totale budsjett hvert år.

Instituttet bruker regnskapsfirmaet Saga Regnskap og Økonomi. Revisor er Echas Revisjon AS v/ statsautorisert revisor Erik Christoffersen.

Inntekter 2022 Utgifter 2022

Årsregnskap 2022 for Finsk-Norsk Kulturinstitutt

Organisasjonsnr. 878687582

Utarbeidet av: Saga Regnskap og Økonomi AS

Godkjent regnskapsselskap

Postboks 2022 Vika 0125 OSLO

Organisasjonsnr. 981440838

FINSK-NORSK KULTURINSTITUTT NOTER 2022

Note 1. Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres med nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Inntektsføringsprinsipp

Tilskudd fra stat og andre offentlige institusjoner inntektsføres i den perioden de er tildelt for, hvilket normalt vil falle sammen med utbetalingsåret. Tilskudd som er øremerket spesielle prosjekter, inntektsføres på det tidspunktet organisasjonen har juridisk rett til tilskuddet, det er rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt, og den kan måles pålitelig. Inntekter med utenlandsk valuta, blir omregnet til valutakurs på fakturatidspunkt.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15 000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.

Note 2. Inntekter

Note 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

Pensjonsforpliktelsene for samtlige ansatte er dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring etter lov om oblikatorisk tjenestepensjon. Forpliktelsen er ikke balanseført, og den årlige pensjonspremien anses som pensjonskostnad.

Revisor:

Revisjonshonoraret for året er kostnadsført med kr 21.519 og utgjør i sin helhet ordinær revisjon.

Note 4. Leiekontrakt

Instituttet har en standard leiekontakt i Wergelandsveien 23 b

Av posten annen driftskostnad på kr 687.909 utgjør husleie kr 201.000.

Note 5. Bankinnskudd

Av selskapets bankinnskudd er kr. 37.437 bundet på konto for skattetrekk. Skyldig skattetrekk utgjør kr 37.432 og er gjort opp ved forfall.