FeFo årsrapport 2023

«Vår arv til fremtiden»

«Min árbi boahtteáigái»

Innhold

Forsidefoto: Jan Henrik Hætta, FeFo

Finnmarkseiendommen har ansvar for Finnmarks enorme naturområder. Det gir oss innflytelse over våre egne nærområder.

Men, det gir oss også noe som er langt viktigere; makten over grunnlaget for vår egen identitet.

Foto: Kjell Erik Moseid

6,3 millioner tilbakeført til Finnmarkssamfunnet i 2023

Frivilligheten er en av bærebjelkene for våre kommuner i Finnmark.

Gjennom Giisá, FeFos skattekiste med syv tilskuddsordninger, tildeles det årlig midler til prosjekter som fremmer aktivitet, bolyst og attraktivitet. Takket være de utallige ildsjeler med sitt engasjement og hjerte for egen kommune og Finnmark er dette mulig.

Trond Mohn og Roger Finjord er stolte av Lys mellom husan og hva vi får til for frivilligheten.

Foto: Frank Rune Isaksen , Frikant Mediedesign

Foto: Jan Henrik Hætta, FeFo

FeFo er eid av finnmarkingene, blir styrt via demokratiene i Finnmark (Finnmark fylkesting og Sametinget) og skal føre mest mulig av omsetningen tilbake til finnmarkingene igjen. Og det ble gjort også i 2023. 6,3 millioner kroner fra FeFo gikk til ulike prosjekter.

– Aller mest bruker vi på bo- og bli-lystprosjektet Lys mellom husan i samarbeid med Finnmark fotballkrets. I fjor brukte vi 2,2 millioner kroner for at Alta, Loppa, Hasvik, Vardø, Vadsø og Gamvik skulle få fire dager hver med besøk av prosjektet. I år besøker vi seks nye finnmarkskommuner, forteller leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Robert Greiner.

Aldri bedre enn søknadene vi får FeFo bidro også til finansiering av folkebadstue-prosjektet Horisontti Sauna i Vadsø, til parkeringsplass i Stilla og Finnmarksløpet, for å nevne noe.

– Vi er aldri bedre enn søknadene vi får, og vi ønsker å spre pengene mest mulig i Finnmark. Derfor har vi opprettet Giisá som

Frokosten er en sosial samlingsplass for både unge og gamle. Foto: Frank Rune Isaksen, Frikant Mediedesign

Agendadagene skaper stolthet for kommunen man bor i. Foto: Frank Rune Isaksen, Frikant Mediedesign

Roger Finjord engasjerer lokalt næringsliv med agendadagene. Foto: Frank Rune Isaksen, Frikant Mediedesign

vår støtteordning, sier Greiner. Giisá betyr kiste på samisk.

Pengene blir igjen i Finnmark Hos andre grunneiere går penger som blir til overs til eierne - i praksis oftest til privatpersoner eller staten på statsgrunn.

I Finnmark skal verdiene gå tilbake til innbyggerne.

– Det unike i Finnmark er at innbyggerne eier nesten 95 % av arealet i fellesskap, og at vi deler inntektene som blir til overs. Vi er svært takknemlig for at folk søker. Det betyr at det er et engasjement for å gjøre lokalsamfunnet sitt bedre. Da tror vi også at det blir bedre å bo og trives i Finnmark, avslutter Greiner.

Torgdagene til Lys mellom husan tiltrekker mange besøkende.

Foto: Frank Rune Isaksen, Frikant Mediedesign

Quiz er moro og engasjerende. Foto: Frank Rune Isaksen, Frikant Mediedesign

Tidligere president i Norges fotballforbund Per Ravn Omdahl fikk møte barn og unge, og frivillige på høsten. Foto: Frank Rune Isaksen, Frikant Mediedesign

Friluftskolene er veldig populære blant barna som deltar.

«Vi er aldri bedre enn søknadene vi får, og vi ønsker å spre pengene mest mulig i Finnmark. Derfor har vi opprettet Giisá som vår støtteordning.»

Robert Greiner

Foto: Frank Rune Isaksen, Frikant Mediedesign

Lys mellom husan holder også fotballaktiviteter til barn i alle kommuner, uansett ferdighetsnivå.

Foto: Frank Rune Isaksen, Frikant Mediedesign

Mehamn helsesportsforening har skirenn i sentrum for barn. Foto: Mehamn helsesportsforening

Norsk forsterhjemsforening Finnmark på hundekjøring i Vadsø. Foto:Norsk forsterhjemsforening Finnmark

Alta jeger og fiskeforening arrangerte damedøgn ved Altaelva. Foto: Alta jeger og fiskeforening

Karasjok pensjonistforening lærer barn tradisjonelle høstlige aktiviteter. Foto: Karasjok pensjonistforening

Karasjok pensjonistforenings frilufts- og aktivitetsdag for 5 klasse. Barna lærer å karde ull. Foto: Karasjok pensjonistforening

Norsk fosterhjemsforening Finnmarks vinteraktivitetsdag i akebakken. Foto:Norsk forsterhjemsforening Finnmark

«Vi er veldig takknemlige for støtten og håper på å få flere tiltak for at eldre kommer seg ut i vår vakre natur.»

Bjørg Pedersen, Livsglede for eldre Porsanger

«Er

«Karasjok pensjonistforeningen er meget fornøyd med at FeFo er med på å støtte friluftsog aktivitetsdagen. Vi mener at elevene med dagen blir mer trygge på seg selv når de ferdes i utmarka. Dagens barn har behov for å være mere aktive i bruk av sine nærområder, og en utedag som vi arrangerte er et bidrag i øke lysten til å ferdes i naturen.»

Karasjok pensjonistforening

«Det er en utmerket støtteordning som kommer våre deltakere til nytte og glede. Det motiverer oss i Lions klubb Porsanger til å fortsette med dette viktige prosjektet.»

Helsesportsuka 2023

«En flott ordning.»

Norsk fosterhjemsforening Finnmark

veldig glad for denne støtten, da vi er en liten forening.»

Susanne Grinde, Mehamn helsesports forening

Foto: Frank Rune Isaksen, Frikant Mediedesign

Foto: Mehamn helsesports forening

I 2023 bidro Giisá med støtte til disse prosjektene:

Lys mellom husan (Alta, Loppa. Hasvik, Vardø, Vadsø og Gamvik)

Tiltak mot pukkellaks for forpaktere i Finnmark

Horisontti Sauna i Vadsø: Finansiering av folkebadstu

i Stilla

Sponsorater (FeFo-cup, FeFo-turneringen, Sami Music Week etc.)

til elveforpakter-foreninger i Finnmark

Gi bort-artikler til konkurranser, arrangementer o.l.

Kautokeino Historielag: Forprosjekt «Meachcci dat addá»

Geodata: Økt bruk av samiske stedsnavn i Finnmark

Sámi Giellaguovddáš AS: Åtte årstider

Idrettslag: Forprosjekt Ginalvârri helårsanlegg

Tilskudd

Nye drakter og et løft til verdde-fotballen

Sámiid Duodji - Nuorta Finnmárku: Kurs i emnesanking

Deanu Samiid Searvi: Kurs i sanking og behandling av sennagress

000 NJFF Finnmark: Kurs i å sy reveskinnslue

Bjarne Langseth: Støtte til boklansering om Reinpolitiet

000 Finnmark Elghundforening: Finnmarksutstillingen 2023

Porsanger kvenske språksenter: Elvebåttreff

Vestre Porsanger jeger- og fiskerforening: Restaurering av fiskehjell

Alta JFF: Isfiskekonkurranse for 5 klassinger

Lebesby helselag: Sykkeltaxi for eldre og demente

000

000 Blåmandag, Lakselv: Ut på tur

Alta skiskytterlag: Ski- og skiskytingsglede for unge

000 Hammerfest kommune: Vill ungdom

Ute i naturen vet vi hvem vi er. Under stjernene mangler aldri livet mening for oss. Der er vi alle solens sønner og døtre.

Tom Mikalsen, ny direktør: Vi må forvalte naturressursene på en respektfull måte

Av 14 søkere til stillingen som direktør i FeFo var det Tom Mikalsen som trakk det lengste strået. Nå er han i full gang med det som er hans kongstanke: Å kunne bidra til å ivareta Finnmarkseiendommen på en måte som skaper tilfredshet blant innbyggerne i Finnmark.

Tom Mikalsen kommer fra stillingen som regiondirektør i KS Nord-Norge. Han er statsviter fra UiT og har vært løytnant i Luftforsvaret. Tidligere har han vært både samferdselssjef og deretter fylkesrådmann i Finnmark fylkeskommune. På spørsmål om hvilken oppfatning han hadde av FeFo før han begynte, svarer han at han har fulgt med fra sidelinjen hele tiden.

– Jeg var faktisk til stede da oppstarten av FeFo ble markert på Brennelvnesset i 2006. Den gang var jeg invitert som fylkesrådmann i Finnmark fylkeskommune. Siden da har mitt inntrykk vært at FeFo er en veldrevet organisasjon som jobber godt etter formålet definert i Finnmarksloven. Og inntrykket har bare blitt bekreftet etter at jeg begynte i jobben. Jeg føler at jeg har blitt tatt veldig godt imot av en flott organisasjon med dyktige medarbeidere, sier han.

Finnmarkseiendommens muligheter og utfordringer – en drivkraft Mikalsen har bodd til sammen 14 år i Finnmark og har gjennom tolv år vært ansatt i ulike stillinger i fylkeskommunen. Det ga han god kunnskap om muligheter og utfordringer i fylket, noe som trigget interessen for å søke jobben.

– Vi er inne i spennende tider, og da stillingen ble utlyst fattet jeg interesse for å kunne være med og bidra til å ivareta Finnmarkseiendommen på en måte som skaper aksept og tilfredshet blant innbyggerne. Det er viktig å kunne forvalte eiendommen på en måte som ivaretar rettighetshaverne og samtidig skape positive ringvirkninger for folk som bor i Finnmark. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på truslene i form av klimaendringene, som kan skape utfordringer for blant annet reindriften.

Finnmarkseiendommen forvalter 95 % av landarealet i Finnmark, og er Norges nest største grunneier. Hva er det viktigste å gå i gang med?

– Vår nye strategiske plan vil gi retning for vårt arbeide. Jeg tenker også at det er viktig for FeFo å være en ansvarlig, forutsigbar, løsningsorientert og troverdig aktør som samarbeider godt med kommuner og andre. I planen har FeFo som overordnet mål å sikre grunnlaget for bosetting i Finnmark i et langsiktig perspektiv. Her er det viktig å finne balansen mellom den tradisjonelle utmarksbruken og rettighetshavernes bruk, samtidig som vi må bidra til en utvikling som sikrer grunnlaget for tilflytting og bosetting. Og så er det viktig å se at natur og kultur hører sammen. Vi skal sikre finnmarkingenes rett til jakt, fiske og andre rettigheter for innbyggerne i fylket, sier Mikalsen.

Ski om vinteren, fiske med makk og duppe om sommeren Hvordan bidra til at befolkningen blir stolte av å bo og jobbe i Finnmark, og at de ser verdiene som ligger i naturressursene?

– Folk i Finnmark er flinke til å bruke naturen til alle årstider og jeg oppfatter at finnmarkingene er stolte av fylket vi bor i.

Verdien som ligger i naturressursene, må vi forvalte på en god og respektfull måte. Ved å bruke de fornybare ressursene i form av å jakte, fiske og hogge ved, bidrar vi til å støtte opp om FNs bærekraftmål. Vi får kortreist mat og blir selvforsynt med ved, noe som bidrar til samfunnssikkerhet og beredskap. Og så er det jo god helse i å bruke naturen, sier han.

Selv trives Mikalsen godt i Porsanger, og han liker å være ute i naturen når tiden tillater det.

– Det er ikke alltid lett å få til kontinuitet, så kall meg gjerne periodetrener eller periodebruker av naturen, ler han. I min ungdom var jeg aktiv langrennsløper, og jeg er fremdeles glad i å gå på ski. Isfiske er også en aktivitet jeg liker. Om sommeren tar jeg med meg fiskestangen på tur. Å fiske er spennende, gjerne med makk og duppe. Det å la tankene vandre mens man ser duppen bevege seg i vannet og håpe på at en ørret hogger til. Kanskje jeg skal ta opp småviltjakt igjen også. Det er det lenge siden jeg har drevet med, avslutter han.

Eiendom - til glede for nåværende og kommende generasjoner

Bjørn-Rikart Pedersen

Leder for eiendom

Vi forvalter grunnen i Finnmark for at den skal være til glede for deg som skal bo, nyte friluftslivet, drive landbruk eller bedrift. Nå og i framtiden.

Foto: Markus Stock, FeFo

Med tidsriktige festekontrakter blir inngangen til boligmarkedet lettere og boligdrømmen sikres for flere.

12 000 aktive festekontrakter

FeFo har i underkant av 12 000 aktive festekontrakter på boligtomter, hyttetomter, landbruksjord og næringstomter.

I 2023 behandlet vi 402 saker om leierettsoverføring, en nedgang fra 416 saker i 2022. Søknader om grunnbrukstillatelse var tilnærmet det samme som året før med 1 352 saker.

Søknader om boligtomter, innløsning og eiendomssalg

Boligtomter

I 2023 mottok vi 38 søknader om boligtomt, en økning fra 33 året før. Av disse er 18 innvilget/under behandling, 16 avslått/ trukket tilbake, og 4 fortsatt under behandling. Avslagene gis hovedsakelig på grunn av at søknadene er i strid med kommunens arealplan.

Hyttetomter

I 2023 fikk vi 40 søknader om hyttetomter, en nedgang fra 41 året før. 11 søknader ble godkjent, mens 16 ble avslått som følge av at de var fremmet i strid med arealplanen, eller at det var mangel på ledig tomt, eller at hyttefeltet ikke var klart. Resten er under behandling eller trukket.

Beiteareal

Antallet søknader om tilleggsjord eller beiteareal er 9, en nedgang fra 11 i 2022. To er innvilget, fem behandles, en er avslått og en ikke påbegynt.

Tall og fakta om behandling av søknader om innløsning og eiendomssalg i 2023

I 2023 mottok vi 60 søknader om grunnkjøp og innløsning etter tomtefesteloven, en økning fra 51 i 2022. Av 23 innløsningssøknader ble 17 godkjent eller tilbudt akseptert, to avslått, to oppfylte ikke kravene og to søknader ble trukket.

Foto: FeFo

Det ble også mottatt 402 søknader om overføring av festerett, en nedgang fra 416 i 2022. Alle innløsningssaker gjaldt boligfestetomter, i henhold til kravet om 30 års festetid etter tomtefesteloven.

Det ble i 2023 fremmet 37 søknader om kjøp av grunn, mot 21 søknader i 2022. Av disse ble 13 avslått, 17 innvilget, 2 søknader trukket, 3 var ikke på FeFo grunn og 3 ikke påbegynt.

Økning i jordskiftesaker

I 2023 var vi involvert i 17 nye jordskiftesaker, som er en økning fra 13 i 2022. Disse krever betydelige ressurser, både under forberedelse og ved gjennomføringen.

Løpende arbeid med eiendomsog rettighetssikring I 2023 fortsatte vi det løpende arbeidet med å forbedre kvaliteten på eiendomsdata i matrikkelen knyttet til Finnmarkseiendommen, dette for å sikre korrekte data for kommuner og enklere

eiendomsoverdragelser. Mye av dette er manuelt arbeid som krever historisk kunnskap og inngående kjennskap til hvilken informasjon som kan framskaffes om den enkelte eiendom. Det er her viktig at kommunene samarbeider med oss for å få til denne kvalitetshevingen.

Vi bidrar også til geovekstarbeidet, med fokus på oppdaterte kart i FKB-C og FKB-D områder, inkludert nye omløpsfotograferinger av fjell- og utmarksområder. Ajourføringen av kartgrunnlaget, som er viktig for å håndtere ulovligheter i utmark, fortsetter.

Videre deltar vi i Norge Digitalt for håndtering av geodata.

En ny opsjon til eiendomsutvikling I 2023 ble det bare gitt en formell opsjonsavtale, mot 8 i 2022.

• St 1 Norge AS fikk opsjon om framtidig bruksrett til et industriområde på Skjånesodden i Lebesby kommune.

Vi sørger for at eiendom i Finnmark ikke urettmessig privatiseres eller selges. Salg skjer etter tomtefestelovens regler eller ved konkret unntaksvis vurdering.

Foto: Thomas Rasmus Skaug - VisitNorway.com

Finnmarkseiendommen tar bærekraft på alvor og jobber med en egen bærekraftstrategi som skal omhandle det vi allerede gjør og det vi skal gjøre mer av i fremtiden.

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR

MINDRE ULIKHET

Vi samarbeider med lokale myndigheter for å møte samfunnets behov og sikre grunnleggende tjenester for alle.

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

GOD HELSE OG LIVSKVALITET

Vi tilbyr tidsriktige festekontrakter som tilstreber å gi en rimeligere inngang i boligmarkedet og sikrer boligdrømmen for flere.

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

Vi sikrer alle i Finnmark tilgang til naturen. Frivillige lag og foreninger får rabatterte eller gratis rettigheter til bruk av FeFo-grunn.

Vi sørger for at eiendom i Finnmark ikke urettmessig privatiseres eller selges. Salg skjer etter tomtefestelovens regler eller ved konkret unntaksvis vurdering.

Foto: Jan Henrik Hætta, FeFo

«Vi ser viktigheten av ryddige og avklarte rettsforhold, tilknyttet fast eiendom i det daglige. Dette tilstreber vi å ha tilgjengelig for hus, hytte, næring og jordbruk, i tett samarbeid med berørte kommuner og rettighetshavere.»

Bjørn-Rikart

Pedersen

Næring - til å være stolte av

Kate Persen Leder for næring

Vi i Finnmark lever ikke bare i en fantastisk natur, vi lever også av den. Skogen, grus og pukk, naturstein, mineraler, fornybar energi, naturopplevelser og mere. Vi har mye å høste av for å skape lokale arbeidsplasser.

Kate Persen

Foto: Jan Henrik Hætta, FeFo

Foto: Jan Henrik Hætta, FeFo

Tall og fakta om vår skogsvirksomhet i 2023

I 2023 ble det tatt ut 5 200 kubikkmeter tynningsvirke og sagtømmer i Pasvik. Det er 1 000 kubikkmeter mindre enn året før. Tømmeret brukes til bioenergi ved Forsvarets anlegg i Sør-Varanger og leveranse til lokale vedprodusenter. Noe ble i 2023 sendt med båt fra Kirkenes havn til et smelteverk i Salten. Vi har også sagtømmer til lokale sagbruk. Pasvik Biovarme AS utfører hogsten, mens Kverneland Transport AS står for transporten.

Dekar produktive skogarealer

• 54 000 dekar i Alta

• 150 000 dekar i Karasjok

• 15 000 dekar i Porsanger

• 380 000 dekar i Sør-Varanger

CO2 -binding i barskogskommunene

• 72 000 tonn i Porsanger

• 640 000 tonn i Alta

• 870 000 tonn i Karasjok

• 3 200 000 tonn i Sør-Varanger

Skogsbilveier

Finnmarkseiendommen har 256 km skogsbilveier, med 150 km i Pasvik brukt for skogbruk. Vedlikehold finansieres av skogmyndighetene, FeFo og Pasviks Veiråd. I 2023 ble det utført normalt vedlikehold, vegkantrydding og bygd en ny bru over Ødevannsbekken i Pasvik.

I Karasjok har FeFo alene ansvar for vedlikeholdet av Anarjokveien fra siste bosetting til Basevuovdi. Vårløsningen skader veien hvert år, spesielt på grunn av våtområdene nord for veien. Arbeid med vedlikehold av veien utføres av en lokal entreprenør.

Frivillig vern av skog

Dagens vernegrenser gjør det vanskelig å forvalte skog og vilt, og fordyrer vedlikehold av skogsbilveier. Dialog med Statsforvalteren og lokale rettighetshavere begynte i 2018/19, men stoppet under korona, uten et endelig forslag til forskrifter eller avholdte folkemøter.

Foto: Jan Henrik Hætta, FeFo

2 374 vedteiger til glede for de som liker å hogge egen ved Ved utgangen av 2023 var det 2 374 vedteiger på Finnmarkseiendommen. Fordeling på kommuner var slik:

grunnet høye driftskonsesjonskostnader for små entreprenører. Mangelen på lokale byggeråstoffer påvirker noen kommuner.

I Finnmark utvinner Sibelco Nordic nefelinsyenitt på Stjernøya, og Elkem Austertana kvartsitt i Austertana. I 2023 mottok FeFo 4,7 millioner i grunneieravgift fra dem.

22 vannkraftverk og fire vindparker ga økte inntekter

Inntektene fra vann- og vindkraft på Finnmarkseiendommen økte til 10,1 millioner kroner i 2023, fra 5,4 millioner året før.

Det finnes 22 vannkraftverk og fire vindparker på Finnmarkseiendommen, uten mini- og mikrokraftverk.

Mange søker hytter og koier for naturopplevelser

FeFo forvalter 20 hytter i kommunene

Byggeråstoffer og industrimineraler bidrar godt til inntektene

FeFo har inntekter på byggeråstoffer som grus, pukk, og naturstein, med inntekter fra fast leie og avgifter basert på solgte masser. I 2023 ble det rapportert om uttak av 457 115 m3 sand, grus og pukk fra masseuttak på Finnmarkseiendommen, sammenlignet med 403 855 m3 i 2022.

Volumet utgjør vel 38 000 lastebillass med byggeråstoffer til prosjekter i og utenfor Finnmark.

Etterspørselen etter høykvalitets pukk og blokkstein stiger på grunn av strengere kvalitetskrav til bygging av vei og infrastruktur. Selv om det ikke er mangel på ressurser, er det få steder med både høy steinkvalitet og nærhet til sjø. I 2023 var det uttak fra 34 masseuttak i tolv kommuner. Mange små uttak er lagt ned de siste årene,

Sør-Varanger, Karasjok, Porsanger og Alta, hovedsakelig gamle skogshusvære brukt av skogbruket. Noen av hyttene er gratis og åpne for alle, mens andre leies ut til kostpris. I Pasvik, hyttene Gjøkvassbu, Sortbrysttjern og Ellentjern hadde 276 overnattingsdøgn i 2023. Det er god etterspørsel etter døgnleie, med mange som søker naturopplevelser nær nasjonalparker og jaktområder.

Lokalbefolkningen sørger for utkjøring av ved og gass, og hyttene ligger en dagsmarsj fra hverandre. I 2023 var Mattisdalstua i Alta renovert og klar for utleie.

Foto: FeFo

Noen av hyttene er gratis og åpne for alle, mens andre leies ut til kostpris.

Hytter og koier bidrar til kortreist turisme og bedre livskvalitet for alle, uansett alder og inntekt. En god grunn til å være stolt av å være finnmarking.

Foto: Kjell Erik Moseid

Foto: Jan Henrik Hætta, FeFo

Foto: Jan Henrik Hætta, FeFo

Vårt bidrag til klimagassregnskapet er å forvalte skogen på en bærekraftig måte og skape et karbonnøytralt kretsløp, slik at skogressursene kan utnyttes uten at CO2-konsentrasjonen øker.

Foto: Kate Persen, FeFo

Finnmarkseiendommen tar bærekraft på alvor og jobber med en egen bærekraftstrategi som skal omhandle det vi allerede gjør og det vi skal gjøre mer av i fremtiden.

GOD HELSE OG LIVSKVALITET

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

STOPPE KLIMAENDRINGENE

Vedhugst bidrar til økt bruk av en fornybar ressurs, økt samfunnssikkerhet og mosjon. Vedfyring i moderne ildsteder støttes av miljøbevegelsen, særlig fordi det er klimanøytralt.

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

MINDRE ULIKHET

Våre hytter og koier bidrar til økt lokalturisme, mindre ulikhet, bedre livskvalitet, og gjør behovet for bygging av nye fritidsboliger mindre.

LIVET PÅ LAND

Skogstynningen gir bedre skoghelse, arbeidsplasser og biobrensel og ved til lokal vedproduksjon. Skogen får forbedret sin evne til karbonlagring, blir mer attraktiv og bidrar til økt folkehelse.

REN ENERGI TIL ALLE

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR

Lokaleid vannkraft og vindkraft (Finnmark Kraft) gir lokal verdiskaping. Ressursene er fornybare, noe som betyr at de ikke blir utarmet over tid og kan gi kontinuerlig energi.

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

Kortreist byggeråstoff til vei, bygg og infrastruktur gir lavere klimaavtrykk. I tillegg bidrar det lokal verdiskaping og arbeidsplasser for entreprenører.

Utmark 2023

Einar Johannes Asbjørnsen

Leder for utmark

Utmarksaktivitetene på Finnmarkseiendommen består av innlandsfiske, laksefiske i elv og sjø samt jakt på storvilt og småvilt.

Foto: Jan Henrik Hætta, FeFo

Foto: Markus Stock, FeFo

Tall og fakta om innlandsfiske i 2023

Innlandsfiske er gratis for innbyggere i Finnmark uten krav om fiskekort fra FeFo. For å overvåke fisket tilbyr vi et gratis fiskekort kun for finnmarkinger.

I 2023 ble 785 slike kort utstedt, noe som betyr at rundt en prosent av befolkningen rapporterer. Vi jobber for at flere skal gjøre det.

I 2023 ble det solgt innlandsfiskekort for 3,59 millioner kroner, fordelt på 10 660 unike kort. 69 prosent av fiskerne var finlendere og 25 prosent nordmenn.

I Pikefossen/Nieidagorži fiskeområde ble 1 028 kort solgt for 235 025 kroner, en økning på 37 prosent fra året før.

I 2023 var det 26 865 aktive fiskedøgn på Finnmarkseiendommen, hovedsakelig om sommeren. Laksefjordvidda/Lágesduottar var det mest populære fiskeområdet 2023, og 13 prosent av alle aktiverte fiskedøgn ble aktivert her. Ørret og røye var de mest populære fiskeslagene, med henholdsvis 13 805 og 11 986 eksemplarer rapportert fanget.

Kautokeino JFF forpakter Čábardasjohka og solgte 895 fiskekort der, noe som ga en inntekt på 233 685 kroner, en økning på 38 prosent fra 2022. Døgnkort sto for 97 prosent av omsetningen, og det ble registrert 1 261 fiskedøgn i Čábardasjohka. Forpaktningsavgiften til FeFo var 35 921 kroner i 2023.

Tall og fakta om fiske etter sjøvandrende laksefisk i elv i 2023

FeFo forpakter fiskeretten i 52 vassdrag til lokale lag og foreninger og selger selv fiskekort, organiserer fangstrapportering og oppsyn i 12 vassdrag i Finnmark. Totalt forvaltet FeFo dermed fisket etter laks, sjøørret og sjørøye i 64 vassdrag i 2023. I de vassdragene det er påvist bestander

av laks eller annen sjøvandrende fisk, jobber FeFo mot Statsforvalteren med å få disse åpnet for laksefiske.

FeFo forvaltet i 2023 egne strekninger på den anadrome delen av Lakselva i Porsanger kommune. Det ble solgt totalt 1 195 fiskekort gjennom sesongen, hvorav 156 var sesongkort for bosatte i kommunen. Samlet omsetning fra fiskekortsalget var NOK 1 957 970,-. Det ble i løpet av året igangsatt en bruksordningsprosess for å få vassdraget organisert i tråd med gjeldende forskrift. I øvrige vassdrag der FeFo sto for kortsalget, ble det registrert 185 fiskedøgn, fordelt på 64 sesongkort og 80 døgnkort, med en omsetning på 34 645 kroner. Sesongkort selges eksklusivt for folk bosatt i Finnmark.

Kilo laks fanget i FeFos forpaktede vassdrag

Laks

2023 ble en dårlig sesong i mange vassdrag i Finnmark. Selv om fangstene var noe bedre enn i 2021, var det allikevel en nedgang fra fjoråret.

Sjørøye

Sjørøyefangstene i Finnmark har vært dalende siden tidlig 2000-tall. I 2023 ble det en forbedring fra de to foregående årene, men det er fortsatt den tredje dårligste fangsten siden årtusenskiftet. I 2023 er det rapportert inn 1 444 fangede sjørøyer for hele Finnmark. Årsaken til nedgangen er usikker, men klimaendringer og varmere vann vil tære på sjørøyebestanden. I tillegg vil laks favoriseres ved at kalde sjørøyevassdrag varmes opp, og laksen vil da konkurrere ut sjørøya.

Sjøørret

Antall rapporterte sjøørret fanget i Finnmark i 2023 var 5 541 fisk, noe som er det nest laveste antallet siden årtusenskiftet. I disse tallene finner vi også Tanaelva. At laksefisket ble stengt i Tanaelva fra og med 2021 kan forklare noe av nedgangen i disse tallene, men uavhengig av det er trenden synkende.

Figur 1. Fangst av laks i forpaktede vassdrag på Finnmarkseiendommen, 1993-2023.

Foto: Sandra Persen

Pukkellaks

Det ble tatt ut over 240 000 pukkellaks i Finnmark i 2023 ved uttaksfiske. Om lag 84 % av uttaket kom fra fiskefeller, fulgt av uttak med garn og not. Den elva med størst uttak var Vesterelva innerst i Varangerfjorden, med hele 29 473 individer, etterfulgt av Repparfjordelva med 28 786 individer. I tillegg ble det rapportert inn 9 972 pukkellaks fra sportsfiske i elv. Det er imidlertid grunn til å tro at dette tallet er langt høyere.

FeFos forpaktere har lagt ned en formidabel innsats gjennom sesongen, og FeFo har ikke tall på antall arbeidstimer og dugnadstimer som er lagt ned i elvene. I Lakselva, hvor FeFo selv var ansvarlig for fiskefella, førte fellerøkterne alene 2 698 arbeidstimer gjennom sommeren. I tillegg kommer tid brukt av interne ressurser.

Omsetning fra forpaktning

Våre forpakterforeninger solgte fiskekort for 12,56 millioner i 2023, en nedgang fra fjoråret da det ble omsatt for 13,4 mill NOK. Det ble betalt 2,98 millioner i forpaktningsavgift i 2023. Fremtidig salg kan påvirkes av pukkellaks og lavere fangster, men så langt har det ikke gitt noe stort utslag.

I 2023 tildelte FeFo 774 597 kroner i støtte til forpaktere via Giisá Lakseelver. Støtten gikk i hovedsak til fiskeoppsyn og pukkellaksuttak.

Forpaktersamling

17. – 18. november ble det avholdt forpaktersamling på Lakselv hotell. Til tross for værmessige utfordringer, var det om lag 30 tilstede på samlingen. Pukkellaks, revisjon av retningslinjene for forpaktning og pliktig organisering var sentrale temaer på samlingen.

Foto: Gilbert Henriksen

Sjølaksefiske i Finnmark

Antall plasser Fangst pr lakseplass (kg)

Antall fiskere

2.

Antall sjølaksefiskere og plasser det ble fisket på i Finnmark, både private og FeFo-plasser, i perioden 1995-2022.

Tall og fakta om sjølaksefiske

Sjølakseplasser på Finnmarkseiendommen tildeles etter styrets regler og fornyes kommunevis hvert tredje år.

I 2023 ble plassene i Berlevåg, Hammerfest, Måsøy, Porsanger, Sør-Varanger og Tana fornyet for 2023-2025. FeFo tildelte 142 fiskere plass (figur 2), og avslo 8 helt eller delvis. I 2023 registrerte 157 fiskere seg hos Statsforvalteren på Finnmarkseiendommen, mens 135 registrerte seg på private plasser, med 20 fiskere registrert på både FeFo og private plasser.

Av ca. 1680 plasser på Finnmarkseiendommen, utviste FeFo 370, inkludert 47 i stengte områder. 212 plasser ble registrert hos myndighetene. Totalt var 394 plasser registrert, uten offisiell fangststatistikk per plass. Fangsten i Finnmark var 60,2 tonn i 2023, ned fra 67,1 tonn i 2022, med gjennomsnittlig 153 kilo laks per plass i 2023.

Figur

Foto: Kjell Erik Moseid

Tall og fakta om småviltjakt i 2023

Jaktkortsalg

I 2023 ble det omsatt 8 272 jaktkort mot 6 686 i 2022. Disse var fordelt på:

• 229 i vintersesongen (januar–april) og

• 8 043 i høstsesongen (juli–desember)

Det ble solgt jaktkort for 6,9 millioner kroner i 2023. Det er 1,9 millioner mer enn året før. Jaktkortsalget ble gjennomført via NatureIT.

Hønsefugltaksering

473 km ble taksert, fordelt på 142 linjer og 13 kommuner. For Finnmarkseiendommen totalt ble tettheten av liryper estimert til 35 per kvadratkilometer (figur 3).

Sett under ett viste takseringene de høyeste rypetetthetene siden midten på 2000-tallet. Tallene viser bra med voksenfugl, og gjennomgående god produksjon. Det var likevel betydelige lokale variasjoner, og i enkelte områder var produksjonen dårlig. Generelt var det bedre produksjon langs kysten enn på indre strøk.

I Pasvik viste takseringene under middels tettheter av liryper. Svært lave tettheter av voksenfugl (1-4 per km2) og under middels produksjon. Estimert tetthet av skogsfugl i Pasvik var seks per kvadratkilometer, mot ni i 2022.

Takseringene ble gjort i samarbeid med Vadsø JFF, Sør-Varanger JFF, Måsøy JFF samt Vest-Finnmark Fuglehundklubb, avdelingene Alta, Hammerfest og Lakselv.

Foto: Frida Xiang Nordås Årsandøy

Reguleringer av småviltjakta sesongen 2023/2024

Før taksering ble et begrenset antall jaktkort for tilreisende jegere solgt. Noen flere kort ble tilgjengelig fra 1. september, basert på bestandskartlegging, jakttrykk, tidligere høstingsrater og reindrift.

Enkelte jaktfelt ble utsolgt for småviltjaktkort utover høsten, og det ble derfor lagt ut harejaktkort.

Jaktsesongens reguleringer ble som tidligere år fastsatt i samråd med NJFF Finnmark, Boarri og Vest-Finnmark Fuglehundklubb og innebar blant annet dagskvote og sesongkvote for jegerne. Lokale jegere fikk større sesongkvote enn tilreisende jegere.

Etter oppfølgingsmøte med brukerforeningene i oktober ble det lagt ut noen flere jaktdager for tilreisende jegere. Bakgrunnen var at noen småviltjaktfelt var utsolgt for jaktkort for tilreisende jegere. I vurderingen ble det tatt hensyn til

anbefalinger for en bærekraftig forvaltning, bestandssituasjon og uttaket av liryper i høst, vinterbeiteområder for rein samt områder som erfaringsmessig er brukt til snarefangst.

Tilrettelegging for lokalt næringsliv 17 lokale reiselivsbedrifter i Finnmark, de fleste med tilhold i Kautokeino, fikk innvilget prioriterte jaktkort til kundene sine. I 2022 fikk åtte bedrifter prioriterte jaktkort.

Jaktdager og fangstrapportering

• 32 822 jaktdager ble aktivert i kalenderåret 2023, mot 26 481 i 2022.

• Bosatte i Finnmark aktiverte 19 837 dager, mens tilreisende aktiverte 12 985 dager.

Figur 3: Takseringsresultat som viser estimerte tettheter av lirype i Finnmark 2000–2023.

Indre Finnmark

Vest Finnmark kyst

Øst Finnmark

Totalt

Det ble i kalenderåret 2023 rapportert felt:

• 23 178 liryper, mot 14 650 i 2022

- 315 av disse var rapportert fanget i snare

• 7 770 fjellryper, mot 5 352 i 2022.

- 25 av disse var rapportert fanget i snare

• 837 harer, mot 782 i 2022

• 65 gjess

• 177 storfugler, 36 orrfugler og 11 jerper

• 268 rødrev

Lodden - jakt på ender på vårvinteren i

Kautokeino kommune

Forskrift om lodden ble endret i 2023. Blant endringene nevnes virkeområde, jaktbare arter (kvinand, laksand, siland, toppand), kjønn og fellingskvote (inntil 500 per år). Det ble tildelt jaktkort til 162 jegere. I 2022 var tilsvarende tall 93. Innrapportert fangst var 48 kvinender, 27 laksender, 41 silender, 138 toppender.

Andre aktiviteter

Dialogmøter om småviltforvaltning ble gjennomført i Måsøy og Sør-Varanger.

«Lurere enn reven» -tiltaket ble gjennomført, med ønske om god rapportering og økt interesse for revejakt. Deltakerne fikk gratis jaktkort.

Foto: Sunniva Lillesund

« Å

høste av naturen er viktig for befolkningen i Finnmark, og vi er deres garantist for høsting av naturressursene - i dag og i framtiden.»

Einar Johannes Asbjørnsen

Storviltjakt

Figur 5. Antall felte elg på Finnmarkseiendommen per kommune 2019-2023.

Tall og fakta om storviltjakt

I 2023 ble det utlyst 307 elgjakttilbud, inkludert opplæringsjakt, med en total kvote på 845 dyr. Anárjohka nasjonalpark hadde ingen organisert jakt. Det kom inn søknader fra 434 jaktlag (2 270 jegere), en liten nedgang fra forrige år. Totalt ble 665 dyr felt i Finnmark, som var litt lavere enn i 2022 (figur 4). Tana kommune hadde størst avskyting med 161 felte dyr (figur 5).

51 jegere kjøpte rovviltjaktkort i 2023, . Elgjegere kunne jakte rovvilt i sitt jaktområde med lisens, men ingen jerv ble felt under lisensjakta.

I 2023 utarbeidet FeFo nye 4-års-bestandsplaner for to av fem bestandsplanområder (Sør-Varanger og Tana-Varanger). De øvrige tre bestandsplanene (Alta, Porsanger og Karasjok sør-Kautokeino) skal rulleres i 2024.

Figur 4 Antall felte elg i Finnmark 1990-2023.

Alta Kautokeino Karasjok Porsanger LebesbySør-Varanger Nesseby TanaVadsø-Vardø Andre

Finnmarkseiendommen tar bærekraft på alvor og jobber med en egen bærekraftstrategi som skal omhandle det vi allerede gjør og det vi skal gjøre mer av i fremtiden.

GOD HELSE OG LIVSKVALITET

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

Jakt, fiske og høsting av naturen bidrar til økt aktivitet og bedre helse.

LIVET I HAVET

Bærekraftig jakt, fiske og høsting av naturen bidrar til å opprettholde balansen i økosystemet.

Jakt, fiske og høsting av naturen reduserer avhengigheten av importerte varer, som ofte har et høyere karbonavtrykk.

LIVET PÅ LAND

Foto: Frida Xiang Nordås Årsandøy

Naturlig varme – mindre klimaavtrykk

Utmarksleder Einar Johannes Asbjørnsen i FeFo hugger sin egen ved

- Det gir god trim og lavere strømregning, slår Asbjørnsen fast.

En liten tur fra hjemmet sitt på Stabbursnes i Porsanger har familien sin eget vedteig.

- Ved må felles, transporteres, behandles, og stables. Jeg liker best å hogge om vinteren og transportere den enten direkte eller på skare i april. Mens noen foretrekker at veden tørker i vedrøyser, kapper og kløyver jeg den tidlig for best mulig sommertørking.

I alt regner han med at det går en god uke for å bli selvforsynt med ved.

- Jeg anslår at jeg feller tre-fire kubikkmeter i året, slår han fast.

- Hva slags utstyr bruker du?

- Jeg har en batteridrevet motorsag,

verneutstyr og en veddoning kjøpt fra Vadsø fengsel. Hovedsakelig frakter jeg den på senvinteren, oftest nattestid eller tidlig morgen, for å gjøre det på skareføret.

Når høsten og vinteren kommer, så er det en helt egen følelse å sette seg foran peisen og varme seg på egenhugget ved.

- Jeg kjøper ikke ved fra utlandet, men hugger selv, noe som gir mening selv om det er hardt og kan være risikofylt. Det gir flotte naturopplevelser, bål og god kaffe. Anbefales sterkt.

«Å ta i økseskaftet er som å håndhilse på en gammel kjenning.»

Hans Børli 1918-1989

Ti tips for isfiske

Utmarksforvalter Egil Liberg deler sine isfiske-tips.

1. Fisk på grunner, marbakker, odder, sund og i bukter. Bruk flyfoto på kartene til finn.no for å se hvor du bør stå.

2. Bruk lokkeblink om røya dominerer i vannet. Bruk gjerne kunstig lys som blinker i kontakt med vann for å lokke røya. Ha også med mormyska. Den er mer populær hos ørreten, men frister også småspist og varsom røye.

3. Bruk maggot som agn, gjerne i rød og hvit kombinasjon. Akkar, reke og ost fungerer også. Skjærer du av en bit av den hvite buken på røya, kan den også brukes.

4. Morrabettet er et begrep og ikke et dumt valg av fisketid. Røya kan også være aktiv utover formiddagen og særlig sen ettermiddag. Erfaringsmessig er det dårligst fiske midt på dagen, men det er jo da det er triveligst å kose seg på isen.

5. La blinken eller mormyshkaen dunke i bunnen med jevne mellomrom om det ikke napper. Det virvler opp bunnsedimenter, og gjør røya nysgjerrig. Når det stiger en dansende røyeblink og en saftig klyse maggot opp fra støvskyen, er det bare å vente i spenning.

6. Napper det fortsatt ikke? Varier bevegelsen i røyeblinken. Aggressive lokkenapping kan være effektivt noen ganger, mens andre ganger er det den svakeste ristingen på pilkestikka som er rett medisin.

7. Om fisken er lite bevegelig, kan du være det. Lag flere hull i isen og fisk i dem.

8. Er det ørret i vannet, prøv grunner og ha et bruk stående. Ørreten er litt mer sky, og blir fort skremt av en stor røyeblink. Prøv meitemark og et lite blylodd eller mormyshka dersom du i hovedsak fisker ørret.

9. Er det dypt, fisk også i øvre vannlag og ikke bare langs bunnen. Spesielt på senvinteren kan fisken være på næringssøk helt oppunder iskanten.

10. Lag lyd. Fest en liten snapvirvel eller tilsvarende i røyeblinken. Den lille klirringen som oppstår når den dunker mot røyeblinken, vil kunne tiltrekke nysgjerrig fisk.

NB: Tenk sikkerhet. Fisker du veldig sent i sesongen eller i vann som kan påvirkes av kraftproduksjon, vis isvett og vær oppmerksom på råker og svarte partier på isen. Sjekk varsom.no

Mange har sitt hemmelige fiskevann – der fisken er større enn andre steder og garantert biter.

ENERGI TIL ALLE

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR

MINDRE ULIKHET

Bærekraft

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

FORBRUK OG PRODUKSJON

For å sikre at klima- og miljøavtrykket fra FeFos virksomhet holdes så lavt som mulig, har vi begynt å kartlegge bærekraftstiltakene vi allerede utfører.Målet er å finne områder for forbedring slik at vi kan ta bedre vare på ansatte, miljø, samfunn og økonomi på en bærekraftig måte i fremtiden.

Når vi forvalter Finnmarkseiendommen tar vi vare på en tusenårig tidslinje mellom for- og nåtid. Vi gjør det i en tid med klimaendringer og nye arter, som blant annet pukkellaks. Bærekraftig forvaltning handler ikke lenger bare om å unngå overbeskatning. For vår eiendomsforvaltning, handler det også om å se langt frem. Små ting vi gjør i dag, kan få store utslag i fremtiden.

Vi har også et ansvar for den samiske kulturen gjennom Finnmarksloven. FeFo sikrer samers og andre finnmarkingers rett til de fornybare naturressursene og skal støtte samisk samfunnsutvikling, i tråd med samiske selvbestemmelsesrett og lovpålagte hensyn – særlig overfor reindrifta. Næringa utfordres både av arealspørsmål og et mer uforutsigbart klima. Alt vi gjør må være i balanse med den.

Men eiendommen, som alle vi i Finnmark eier i fellesskap, er ressursrik. Blir vi alle UTRYDDE FATTIGDOM

Å ha ansvar både for natur og kultur gjør vårt oppdrag unikt. Begge kan oppfattes som to ulike sfærer som står i motsetning til hverandre: Natur forbindes ofte med det urørte, det som eksisterer uten menneskelig påvirkning, mens kultur er summen av menneskelig aktivitet og påvirkning på verden.

I denne årsrapporten har vi prøvd å se utover det vi og mange allerede gjør - som kildesortering, økt bruk av Teams for å kutte i reiser og tilrettelegging for elbilbruk. Vi har sett på vår virksomhet. I den store sammenhengen er vi liten. Verdens utfordringer er oftest langt utover vår kontroll og geografi.

flinkere til å bruke de fornybare ressursene, bidrar vi også til å støtte opp under FNs 17 bærekraftsmål. Fyller vi fryseren med fisk, vilt og bær - ja, da spiser vi kortreist og bidrar til forsyningssikkerhet. Hugger vi vår egen ved, bidrar vi til samfunnssikkerhet. Bruker du en av våre 20 hytter eller gratiskoier, legger du trolig igjen et mindre klimaavtrykk enn om du reiste bort. Og kanskje kan vi finne på noe sammen? I fjor tilbakeførte vi 6,3 millioner kroner til Finnmarkssamfunnet gjennom frivillighet og annen aktivitet.

Alt dette er små bidrag i den store samfunnsveven, men vi kan alle gjøre en forskjell med å dreie bevisstheten mot å høste av og å bruke våre nærområder. Husk bare på å tilpasse den etter reindrifta sin aktivitet, særlig i sårbare tider som vinter og vår.

Naturen er vår kultur. Vi bidrar til bærekraft når vi drar på tur.

Vi, du og alle er en del av balansen.

Foto: Christian Roth Christensen - VisitNorway.com

Foto: FeFo

Foto: Sandra Persen

ÅRSBERETNING 2023

Opplysninger om virksomheten Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) er et selvstendig rettssubjekt opprettet i medhold av Finnmarksloven. FeFo er lokalisert med hovedkontor i Lakselv og avdelingskontorer i Vadsø og Alta.

FeFo eier 95 % av grunnen i Finnmark. Virksomheten omfatter å bortfeste grunn til bolig-, fritids- og næringsformål, utleie og salg av grus- og mineralforekomster, utleie av vind- og vannfallsrettigheter, salg av eiendom og aktiviteter knyttet til jakt og fiske og skogsdrift.

Styrets og kontrollkomiteens arbeid

Sametinget og Troms og Finnmark fylkesting oppnevner tre representanter hver til styret. I tillegg oppnevner de ansatte én representant.

Styret har i 2023 bestått av følgende medlemmer:

• Kurt Wikan, leder

• Geir Thrane, nestleder

• Eva D. Husby

• Jo Inge Hesjevik (til nov-23)

• Mathis Nilsen Eira (til nov-23)

• Máret Guhttor

• Thomas Mølmann (fra des-23)

• Nils Mikkelsen Utsi (fra des-23)

• Erik Sundland (ansattes representant)

I 2023 har styret avholdt 8 styremøter og behandlet 71 saker.

I tillegg har FeFo en egen kontrollkomite som har ansvar for å sikre at Finnmarkseiendommen driftes i samsvar med Finnmarksloven og annen relevant lovgivning. Kontrollkomiteen består av tre medlemmer som blir oppnevnt av Sametinget, Finnmark fylkesting og staten.

I 2023 bestod kontrollkomiteen av følgende medlemmer:

• Leder Margrethe Buskerud, oppnevnt av staten

• Medlem Ragnhild Lydia Nystad, oppnevnt av Sametinget

• Medlem Ragnhild Vassvik, oppnevnt av Finnmark fylkesting

I løpet av 2023 avholdt kontrollkomiteen tre møter og behandlet totalt 21 saker. Komiteen gir årlig en egen årsrapport.

Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningene er til stede.

Redegjørelse om forsikring av styremedlemmers ansvar

FeFo har tegnet egen forsikring som dekker styremedlemmenes ansvar som kan pådras i egenskap av styremedlem med inntil 5 mill. kroner i hvert skadetilfelle. Også adm. direktør er dekket av samme forsikring.

Redegjørelse for årsregnskapet

Etter styrets mening gir årsregnskapet et rettvisende bilde av FeFos eiendeler, gjeld og resultat. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang som har betydning for det fremlagte årsregnskapet for 2023. FeFos aktivitetsregnskap for 2023 viser et driftsresultat på 12,5 mill. kroner, før poster knyttet til eiendomssalg og prosjekter som er ført utenfor ordinær drift.

Eiendomssalg og prosjekter utenfor drift.

Eiendomssalg utgjør 1 mill. kroner i 2023. I 2023 er det gitt tilsagn til prosjekter innenfor de ulike Giisà-ordningene. Samlet støtte er på 5,4 mill. kroner, hvorav prosjektet «Lys mellom husan» utgjør 2,4 mill. kroner. Det er videre satt av midler til vegetasjonskartlegging med 1,5 mill. kroner og andel til et anleggsfond 'idretten i Finnmark' med 1 mill. kroner.

Årsresultat etter postene utenfor drift var før skatt 5,7 mill. kroner og etter skatt 5,3 mill. kroner.

Disponering av resultat

Styret vedtar følgende disponering av årets resultat:

Overføring annen egenkapital –kr. 5.366.340, -

Eierandeler i andre selskap

FeFos eierandel i Finnmark Kraft AS er uendret og utgjør 12,19 %. I tillegg har FeFo datterselskapet FeFo Energi AS med 100 % eierandel.

Finansiell, markeds- og likviditetsrisiko

FeFo har, innenfor rammen som styret har vedtatt, foretatt en mindre plassering av overskuddslikviditet i 2023. FeFo's finansielle risiko er knyttet til eksisterende plasseringer og disse er ihht mandat fra styret, gjort i produkter med lav risikoprofil. I årsregnskapet er investeringene bokført etter laveste verdis prinsipp.

Langsiktig lån knyttet til nytt hovedkontor er nedbetalt med 2 mill. kroner til 21 mill. kroner i 2023.

Kontantstrømanalysen viser en positiv netto kontantstrøm fra drift med 7,7 mill. kroner. Nedgang i gjeld med 2 mill. kroner og anskaffelser av driftsmidler med 0,5 mill. kroner bidrar negativt, og netto økning i likviditetsbeholdningen er på 5,2 mill. kroner.

Organisasjon, miljø og likestilling

Organisasjonen

Ved utgangen av 2023 var det 42 ansatte i FeFo. Totalt sett er kjønnsfordelingen relativt jevnt balansert, med 19 kvinner og 23 menn. Innad i enkelte avdelinger (økonomi og advokatene) er det ikke fullt så balansert.

Turnover

Vi har en stabil arbeidsstokk med en gjennomsnittlig årlig avgang på mellom 1 og 3 ansatte.

Rekruttering

Vi er en kompetansearbeidsplass som primært søker personer med mastergrad eller tilsvarende. Etterspørselen etter

denne kompetansen er høy nasjonalt, og rekruttering i Finnmark er mer utfordrende på grunn av at fylket oppleves mindre attraktivt som arbeidsområde. Vi jobber aktivt med å sikre rett kompetanse, kjønnsbalanse og samisk språkkunnskap. Det har i dette arbeidet vært satt ned en arbeidsgruppe som har jobbet med å gjøre FeFo mer synlig og attraktiv som arbeidsgiver.

Likestilling

Vi har gjennom planmessige tiltak i likestillingsarbeidet gjort betydelige fremskritt når det gjelder likestilling, spesielt i forbindelse med lønnsoppgjør og rekruttering.

Ved oppstart i 2006 var likestillingen langt mindre enn den er i dag. For ytterligere å styrke likestillingen, planlegges det å opprette et partssammensatt utvalg som skal undersøke om det er eventuelle lønnsforskjeller som skyldes kjønn.

Helse, miljø og sikkerhet

Vi er opptatt av å være en bærekraftig bedrift som tar godt vare på våre ansatte og miljøet. Vi fokuserer på å skape et godt arbeidsmiljø med høyt arbeidsengasjement, involvering, faglig utvikling, trygghet og trivsel. Samtidig jobber vi med å redusere vårt klima- og miljøavtrykk der vi vi kartlegger muligheter for forbedring på dette området.

Sykefraværet i 2023 var på 3,7 %, en liten nedgang fra 4,1 % året før. Av dette utgjorde egenmeldt og legemeldt korttidsfravær 3,04 %, mens langtidsfraværet stod for 0,66 %.

Våre prioriterte helse og miljøtiltak er, medarbeidersamtaler, vernerunder, brannvern (inkluderer rutiner og brannøvelser), førstehjelp og sikkerhet på veiene. Tillegg gjennomføres regelmessige tilsyn og brannvern på alle våre hytter og bygg.

Ytre miljø

FeFo driver ikke virksomhet i egen regi som i betydelig grad påvirker det ytre miljøet.

Andre aktører, både kommersielle og ikke kommersielle, driver imidlertid virksomhet basert på FeFos ressurser som kan ha negativ innvirkning på det ytre miljøet, og her har FeFo fokus på forurensende virksomhet på Finnmarkseiendommen som festes bort. Det er likevel den aktuelle virksomheten som selv er ansvarlig for at driften foregår i tråd med forurensningsloven og annet relevant regelverk.

Skogsdrift på Finnmarkseiendommen drives i samsvar med allment anerkjente bærekraftige prinsipper i skogbruket, og under oppsyn av den offentlige skogmyndigheten.

Endret bruk av utmark Innkomne søknader om grunndisponering som ikke er i tråd med gjeldende kommunale arealplaner, blir behandlet i henhold til finnmarkslovens § 10 og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. Slik behandling blir også gjennomført for andre søknader, som i utgangspunktet er i henhold til kommunale arealplaner, men som blir av en noe inngripende karakter.

I 2023 behandlet eiendomsavdelingen 28 slike saker, ved årsskiftet var 4 av disse innvilget, 3 avslått og 21 fortsatt til behandling på ulike stadier. Herunder var 18 sendt på høring eller til dispensasjonsbehandling hos kommunene. Vi ser at mange av disse er etableringer av basestasjoner for bedret mobildekning langs veinettet, samt dagsturhytter og folkehelse relaterte etableringer. I slike saker innhentes uttalelser fra berørte parter, herunder reinbeitedistrikter, bygdelag, lokale foreninger m.fl.

Forsknings- og utviklingsprosjekter

FeFo har i 2023 som tidligere år deltatt i arbeidet med Hønsefuglportalen. Portalen driftes av NINA og er sentral i vurderingen av rypebestandene i Norge og for beslutninger som gjøres av forvaltningen. I tillegg sitter FeFo i referansegruppe til økosystemprosjektene High North Forest og Catchment to Coast, samt fjellrev-prosjektet på Varangerhalvøya. Disse prosjektene driftes

av UiT og NINA. Takseringsresultater og fangstrapportering bidrar sammen med andre datasett til at UiT sammen med FeFo kan gi tidlige prognoser for rypebestandenes tilstand.

FeFo er også representert i nasjonal kompetansegruppe for pukkellaks og fikk selv høste erfaringer med drift av flyteristfelle i Lakselva sommeren 2023, med stort innsig av pukkellaks.

Redegjørelse etter åpenhetsloven

FeFo har i løpet av året gjort aktsomhetsvurderinger i tråd med åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022, i medhold av FeFos egne retningslinjer.

Loven har til hensikt å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold i forbindelse med produksjon og levering av varer og tjenester. Dette omfatter FeFo selv, samt alle våre forretningspartnere og leverandører av varer og tjenester.

Arbeidet FeFo har igangsatt knyttet til dette, omfatter hele virksomheten. FeFos styre vedtok retningslinjer for aktsomhetsvurderinger i starten av 2023. Disse ble fulgt opp gjennom de publiserte vurderingene 30.06.23. En lignende vurdering vil publiseres innen fristen 30.06.24 på vår nettside fefo.no.for inneværende år.

FeFo har et aktivt forhold til aktsomhetsvurderingene knyttet til leverandørene sine og det er ikke avdekket faktiske negative konsekvenser eller vesentlig risiko for negative konsekvenser så langt.

Vardø, 22.05.2024

Styret i Finnmarkseiendommen Dokumentet er elektronisk signert

Geir Enok Thrane Styreleder

Thomas Arild Mølmann Styremedlem

Eva Danielsen Husby Nestleder

Nils Mikkelsen Utsi Styremedlem

Tom Mikalsen Direktør

Máret Alehtta Guhttor Styremedlem

Kurt Pasvikbamsen Wikan Styremedlem

Til styret i Finnmarkseiendommen

Uavhengig revisors beretning

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Finnmarkseiendommen som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og

• gir årsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke informasjonen i årsberetningen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og

• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.

Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Alta, 3 juni 2024

KPMG AS

Sissel Johnsen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

Penneo

Johnsen, Sissel

Statsautorisert revisor

På vegne av: KPMG AS

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Serienummer: no_bankid:9578-5997-4-356433

IP: 80.232.xxx.xxx

2024-06-03 13:21:58 UTC

Dokumentet er signert digitalt med Penneo.com. Alle digitale signatur-data i dokumentet er sikret og validert av den datamaskin-utregnede hash-verdien av det opprinnelige dokument Dokumentet er låst og tids-stemplet med et sertifikat fra en betrodd tredjepart All kryptografisk bevis er integrert i denne PDF, for fremtidig validering (hvis nødvendig)

Hvordan bekrefter at dette dokumentet er orginalen? Dokumentet er beskyttet av ett Adobe CDS sertifikat Når du åpner dokumentet i

Adobe Reader skal du kunne se at dokumentet er sertifisert av Penneo e-signature service <penneo@penneo com> Dette garanterer at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret.

Det er lett å kontrollere de kryptografiske beviser som er lokalisert inne i dokumentet, med Penneo validator - https://penneo.com/validator

Foto: Kjell Erik Moseid

ÅRSREGNSKAP 2023

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrøm

Noter til regnskapet

Org.nr.: 989 480 731

Resultatregnskap Finnmarkseiendommen

Overføringer

og finanskostnader

Finansielle driftsmidler

Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital

Gjeld

langsiktig gjeld

Geir Enok Thrane Styreleder

Thomas Arild Mølmann Styremedlem

Vardø, 22.05.2024

Styret i Finnmarkseiendommen Dokumentet er elektronisk signert

Eva Danielsen Husby Nestleder Maret Alehtta Guhttor Styremedlem

Nils Mikkelsen Utsi Styremedlem

Tom Mikalsen Direktør

Kurt Pasvikbamsen Wikan Styremedlem

Indirekte kontantstrøm Finnmarkseiendommen

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad

betalte skatt

Ordinære avskrivninger

kundefordringer

Endring i leverandørgjeld

i andre tidsavgrensningsposter

Netto kontantstrøm fra operasjonelle

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

kontantstrøm

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

+ Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld

- Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld

= Netto kontantstrøm fra

= Netto endring i kontanter og

+ Beh. av kont. og kontantekvivalenter ved per. begynnelse

= Beh. av kont. og kontantekvivalenter ved per. slutt

Note 1

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.

Bruk av estimater

I utarbeidelse av årsregnskapet har man brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen i henhold til god regnskapsskikk. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.

Inntekter

Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres.

Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 22% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet.

Klassifisering og vurdering av anleggsmidler

Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, fratrukket avskrivinger og nedskrivinger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på transaksjonstidspunktet.

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Vesentlige driftsmidler som består av flere betydelige komponenter med ulik levetid er dekomponert med ulik avskrivningstid for de ulike komponentene. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Varige driftsmidler nedskrives til gjenvinnbart beløp ved verdifall som forventes ikke å være forbigående.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdi av fremtidige kontantstrømmer knyttet til eiendelen. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede.

Klassifisering og vurdering av omløpsmidler

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på transaksjonstidspunktet.

Datterselskap og tilknyttet selskap

Datterselskap og tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan forventes å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Datterselskapet FeFo Energi AS er utelatt fra konsolidering fordi resultatet i dette selskapet ikke har betydning for å bedømme Finnmarkseiendommens stilling og resultat, jfr Regnskapslovens§ 3-8.

Varer

Varer er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og netto salgsverdi. Netto salgsverdi er estimert salgspris ved ordinær drift etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Anskaffelseskost inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende plassering og tilordnes ved bruk av FIFO - prinsippet.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. For øvrige kundefordringer utføres en uspesifisert avsetning for å dekke forventet tap på krav.

Pensjoner - Innskuddsbasert ordning

Finnmarkseiendommen har en innskuddsbasert ordning. Påløpt premie kostnadsføres løpende, og

Finnmarkseiendommen har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til pensjonsordningen.

Finnmarkseiendommen har AFP ordning tilknyttet Fellesordningen. AFP ordningen er ikke en førtidspensjoneringsordning, men en livsvarig ytelse. Ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Det er selskapets oppfatning at en foreløpig ikke har tilstrekkelig informasjon om fordeling av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelser og - midler i ordningen som muliggjør pålitelig måling innenfor en balansert kost/ nytte vurdering. Selskapet behandler derfor ordningen regnskapsmessig som en innskuddsplan hvor premiebetalinger kostnadføres løpende. Det gjøres ingen avsetning for forpliktelser i regnskapet.

Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Betingede utfall

Kostnadsknyttede betingede utfall regnskapsføres når utfall kan estimeres og kostnaden anses sannsynlig.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Note 2

Virksomhetsområde

Finnmarkseiendommen har som formål å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark Fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte, til beste for innbyggerne i fylket.

Finnmarkseiendommens inntekter fordeler seg på følgende virksomhetsområder:

Utmark: 21 MNOK

Eiendom: 36 MNOK

Næring: 29 MNOK

Sum: 86 MNOK

Note 3

Lønnskostnader og ytelser, godtgjørelser til daglig leder, styret og revisor

Selskapet har i 2023 sysselsatt 40 årsverk.

Ytelser til ledende personer

Etterlønn, bonus etc

Direktør Jan Olli har krav på retrettstilling i selskapet etter utløp av åremålstilling. Det er ikke inngått avtaler om etterlønn, bonus, overskuddsdelinger og liknende mellom selskapet og ledelsen.

Revisor

Kostnadsført revisjonshonorar for 2023 utgjør kr 306 353. Beløpet er eksklusiv merverdiavgift. Inkludert i dette er honorar for andre tjenester med kr 62 805.

Pensjonsforpliktelser

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Note 4

Varige driftsmidler

Note 5

Markedsbaserte verdipapirer

Resultatførte realiserte renter og avkastning i 2023 utgjør kr 1 235 638.

Note 6

Skatt

skattekostnad

Resultatført skatt på ordinært resultat:

Skattepliktig inntekt:

Betalbar skatt i balansen:

Skatteeffekten av midlertidige forskjeller som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller

Note 7

Egenkapital

Note 8

Pantstillelser og garantier

Pantsikret gjeld, pantstillelser og garantier

Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner

Regnskapsført verdi av pantsikrede eiendeler

Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år Gjeld til kredittinstitusjoner

Note 9

Aksjer i datterselskap - FeFo Energi AS

Note 10

Aksjer og andeler i andre foretak m.v.

Investeringsportefølje Finnmark Kraft AS: Eierandel 12,19 % År Investert kapital

(urealisert)

Note 11

Sammenslåtte poster i kontantstrømoppstillingen

Note 12

Bundne midler

I posten bankinnskudd inngår bundne skattetrekk midler med kr 2 930 285.

I tillegg inngår skogfondskonto for kommunene Alta, Karasjok og Sør-Varanger som styres av Landbruksdirektoratet med kr 1 139 054.

Note 13

Kortsiktig gjeld

Finnmarkseiendommen har tidligere gjort regnskapsmessige avsetninger for potensielle opprydningstiltak på Finnmarkseiendommens grunn.

Klima og miljødepartementets pålegg til Finnmarkseiendommen om opprydding på skipsverftlokalitet i Bugøynes i Sør-Varanger kommune, ble omgjort av departementet i vedtak av 6. juni 2023, og vi holder på å planlegge hvordan denne oppryddingen skal gjennomføres.

Finnmarkseiendommen har, som stor grunneier i fylket, flere oppryddingstiltak som må tas tak i for å ivareta vårt grunneieransvar. Her inngår opprydding av masseuttak med ukjent/ opphørt driver, flere eierløse bygg, hytter, utmarksbygg og næringstiltak, som står på Finnmarkseiendommens grunn.