Næring - til å være stolte av

Kate Persen Leder for næring

Vi i Finnmark lever ikke bare i en fantastisk natur, vi lever også av den. Skogen, grus og pukk, naturstein, mineraler, fornybar energi, naturopplevelser og mere. Vi har mye å høste av for å skape lokale arbeidsplasser.

Kate Persen

Tall og fakta om vår skogsvirksomhet i 2023

I 2023 ble det tatt ut 5 200 kubikkmeter tynningsvirke og sagtømmer i Pasvik. Det er 1 000 kubikkmeter mindre enn året før. Tømmeret brukes til bioenergi ved Forsvarets anlegg i Sør-Varanger og leveranse til lokale vedprodusenter. Noe ble i 2023 sendt med båt fra Kirkenes havn til et smelteverk i Salten. Vi har også sagtømmer til lokale sagbruk. Pasvik Biovarme AS utfører hogsten, mens Kverneland Transport AS står for transporten.

Dekar produktive skogarealer

• 54 000 dekar i Alta

• 150 000 dekar i Karasjok

• 15 000 dekar i Porsanger

• 380 000 dekar i Sør-Varanger

CO2 -binding i barskogskommunene

• 72 000 tonn i Porsanger

• 640 000 tonn i Alta

• 870 000 tonn i Karasjok

• 3 200 000 tonn i Sør-Varanger

Skogsbilveier

Finnmarkseiendommen har 256 km skogsbilveier, med 150 km i Pasvik brukt for skogbruk. Vedlikehold finansieres av skogmyndighetene, FeFo og Pasviks Veiråd. I 2023 ble det utført normalt vedlikehold, vegkantrydding og bygd en ny bru over Ødevannsbekken i Pasvik.

I Karasjok har FeFo alene ansvar for vedlikeholdet av Anarjokveien fra siste bosetting til Basevuovdi. Vårløsningen skader veien hvert år, spesielt på grunn av våtområdene nord for veien. Arbeid med vedlikehold av veien utføres av en lokal entreprenør.

Frivillig vern av skog

Dagens vernegrenser gjør det vanskelig å forvalte skog og vilt, og fordyrer vedlikehold av skogsbilveier. Dialog med Statsforvalteren og lokale rettighetshavere begynte i 2018/19, men stoppet under korona, uten et endelig forslag til forskrifter eller avholdte folkemøter.

2 374 vedteiger til glede for de som liker å hogge egen ved Ved utgangen av 2023 var det 2 374 vedteiger på Finnmarkseiendommen. Fordeling på kommuner var slik: grunnet høye driftskonsesjonskostnader for små entreprenører. Mangelen på lokale byggeråstoffer påvirker noen kommuner.

I Finnmark utvinner Sibelco Nordic nefelinsyenitt på Stjernøya, og Elkem Austertana kvartsitt i Austertana. I 2023 mottok FeFo 4,7 millioner i grunneieravgift fra dem.

22 vannkraftverk og fire vindparker ga økte inntekter

Inntektene fra vann- og vindkraft på Finnmarkseiendommen økte til 10,1 millioner kroner i 2023, fra 5,4 millioner året før.

Det finnes 22 vannkraftverk og fire vindparker på Finnmarkseiendommen, uten mini- og mikrokraftverk.

Mange søker hytter og koier for naturopplevelser

FeFo forvalter 20 hytter i kommunene

Byggeråstoffer og industrimineraler bidrar godt til inntektene

FeFo har inntekter på byggeråstoffer som grus, pukk, og naturstein, med inntekter fra fast leie og avgifter basert på solgte masser. I 2023 ble det rapportert om uttak av 457 115 m3 sand, grus og pukk fra masseuttak på Finnmarkseiendommen, sammenlignet med 403 855 m3 i 2022.

Volumet utgjør vel 38 000 lastebillass med byggeråstoffer til prosjekter i og utenfor Finnmark.

Etterspørselen etter høykvalitets pukk og blokkstein stiger på grunn av strengere kvalitetskrav til bygging av vei og infrastruktur. Selv om det ikke er mangel på ressurser, er det få steder med både høy steinkvalitet og nærhet til sjø. I 2023 var det uttak fra 34 masseuttak i tolv kommuner. Mange små uttak er lagt ned de siste årene,

Sør-Varanger, Karasjok, Porsanger og Alta, hovedsakelig gamle skogshusvære brukt av skogbruket. Noen av hyttene er gratis og åpne for alle, mens andre leies ut til kostpris. I Pasvik, hyttene Gjøkvassbu, Sortbrysttjern og Ellentjern hadde 276 overnattingsdøgn i 2023. Det er god etterspørsel etter døgnleie, med mange som søker naturopplevelser nær nasjonalparker og jaktområder.

Lokalbefolkningen sørger for utkjøring av ved og gass, og hyttene ligger en dagsmarsj fra hverandre. I 2023 var Mattisdalstua i Alta renovert og klar for utleie.

Noen av hyttene er gratis og åpne for alle, mens andre leies ut til kostpris.

Hytter og koier bidrar til kortreist turisme og bedre livskvalitet for alle, uansett alder og inntekt. En god grunn til å være stolt av å være finnmarking.

Vårt bidrag til klimagassregnskapet er å forvalte skogen på en bærekraftig måte og skape et karbonnøytralt kretsløp, slik at skogressursene kan utnyttes uten at CO2-konsentrasjonen øker.

Finnmarkseiendommen tar bærekraft på alvor og jobber med en egen bærekraftstrategi som skal omhandle det vi allerede gjør og det vi skal gjøre mer av i fremtiden.

GOD HELSE OG LIVSKVALITET

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

STOPPE KLIMAENDRINGENE

Vedhugst bidrar til økt bruk av en fornybar ressurs, økt samfunnssikkerhet og mosjon. Vedfyring i moderne ildsteder støttes av miljøbevegelsen, særlig fordi det er klimanøytralt.

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

MINDRE ULIKHET

Våre hytter og koier bidrar til økt lokalturisme, mindre ulikhet, bedre livskvalitet, og gjør behovet for bygging av nye fritidsboliger mindre.

LIVET PÅ LAND

Skogstynningen gir bedre skoghelse, arbeidsplasser og biobrensel og ved til lokal vedproduksjon. Skogen får forbedret sin evne til karbonlagring, blir mer attraktiv og bidrar til økt folkehelse.

REN ENERGI TIL ALLE

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR

Lokaleid vannkraft og vindkraft (Finnmark Kraft) gir lokal verdiskaping. Ressursene er fornybare, noe som betyr at de ikke blir utarmet over tid og kan gi kontinuerlig energi.

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

Kortreist byggeråstoff til vei, bygg og infrastruktur gir lavere klimaavtrykk. I tillegg bidrar det lokal verdiskaping og arbeidsplasser for entreprenører.