Samvirke 9 2016

Page 41

T

uft Lie driver gården Tuft ­Vestre sammen med R ­ andi Tuft og åpnet gården for en fagdag om miljøtiltak i jordbruket. Det var innkalt til en oppstart­ samling vedrørende nytt vannområde «Morsa 2. tiltaksfase» som i det vesent­ lige berører 134 foretak og 55 236 daa fulldyrket jord i dette vannområdet. Området omfatter Vestby, Søndre del av Ås og søndre del av Frogn, samt litt areal i Ski kommune. Hydrotekniske tiltak – Jeg satser på å bruke gravemaskinen mye fremover, og er allerede i gang med å bytte ut rør og kummer. I tillegg er det viktig å sette i stand avskjæringsgrøfter og utløp fra disse, så en får stoppet mest mulig vann før det renner ut på dyrket mark. Dette er nødvendig, men veldig dyrt. Jeg har gjort mye selv for å redusere kostnadene, og når man etter søknad kan få SMIL-tilskudd med inntil 70% av kostnadene, er dette levelig. Jeg har god erfaring med bruk av filterrør, forteller Tuft Lie. Han understreker imidlertid at leiejord på korte kontrakter ikke innbyr til om­ fattende hydrotekniske tiltak. Han eier 72 daa selv og dyrker 200 daa med korn. Fuktig klima krever tiltak For grøfting og tiltak mot jorderosjon er det stadig behov for, i følge e­ kspertene som var tilstede. Arrangør var Follo Landbrukskontor, Vannområdet Morsa og Vestby Landbrukslag. I tillegg var det demonstrasjon av kantsonerydding og

fliskutting av Eivind Strøm og Simen Grimsrud. Landbrukssjef Lars Martin Julseth og landbruksveileder Tormod Solem fra Follo landbrukskontor kunne fortelle om jordstruktur, grøfting og andre erosjonsforebyggende tiltak. – Det er mye å hente på grøfting og andre miljøtiltak. Et fuktigere klima gir både økt erosjon og fare for pakking av jorda.

«Jeg satser på å bruke gravemaskinen mye fremover.» Tilbyr eksperthjelp Anniken Kvam fra Vestby ­Kommune opplyste at vannkvaliteten som måles i bekker i Vestby er dårlig og at ­kommunen derfor sender ut pålegg om oppgradering av spredte avløp. Lars Martin Julseth understreket at de ikke kan sende ut pålegg fra Follo land­ brukskontor, men at de nå inviterer til dialog med eierne av de 134 foretakene i Morsa 2. Han poengterte at det ikke var bare landbruket selv som forurenser, men at det alltid vil være noe avrenning fra arealene. Men jorda skal være på jordet.

– Vi sender ut brev til alle foretakene som omfattes av Morsa 2 med tilbud om rådgiving, forteller Gard Mjaaland som er ekspert på kantsonepleie. – Vi oppfordrer folk til å søke ­rådgiving, ikke minst for å få belyst flere sider ved en miljøplan og få snakket gjennom utfordringene den enkelte har på sin eiendom, sier Hans Guthus. Selv har han vært engasjert mye i Våler og Hobøl med tilsvarende prosjekt i Vannsjøvassdraget. Svein Holsen gir informasjon og lager hydrotekniske planer. – Jeg starter med en befaring, så lager jeg en plan og et kostnadsoverslag i ­samarbeid med grunneier.

KANTSONERYDDING: Dette er viktig for å unngå gjengroing og for vedlikehold av avskjæringsgrøfter, samt å sikre biologisk mangfold. Her demonstrert ved Simen Grimsrud.

– For å få på plass tiltak tilbys g ­ ratis ­miljørådgiving fra rådgivere vi har ­knyttet til Landbrukskontoret. Han presenterte Hans Guthus, Gard Mjaaland og Svein Holsen.

Om Morsa-prosjektet Follo landbrukskontor har i samarbeid med vannområde Morsa organisert et prosjekt støttet av Fylkesmannen i Oslo og ­Akershus og berørte kommuner. Oppstarten ble markert hos Stein Tuft Lie i Garder i Vestby 27. september. ­Prosjektet er rettet mot landbruksforetakene i Hølenvassdraget og kyst­områdene og går ut på tilbud om gratis miljørådgiving ved besøk på gården, gjennomgang av miljøtilstand, behov for ­tiltak, informasjon om planleggingshjelp og tilskudds­ muligheter. Tilsvarende prosjekter er tidligere gjennomført med gode resultater i Vansjø-Hølenvassdraget og i tilgrensende vannområde, Årungen- og Gjersjøvassdragene (PURA). ­Vann­område Morsa er kortnavnet på Vansjø-Hobølvassdraget og Hølenvassdraget med kystområder.

Norge har forpliktet seg til å følge opp EUs vanndirektiv. I den sammenhengen gjennomføres det tiltak for å bedre vannkvaliteten i vassdragene. Hovedkildene til forurensing i vassdragene er avløp fra bebyggelse, avrenning fra landbruk og fra naturlige områder. For landbruk har det i mange år vært gjennomført tiltak i Vansjø-Hobølvassdraget og andre ­vannområder. Det er i nedslagsfelt for drikkevannskilder det har vært satt inn flest tiltak. Fra såkalt 2. tiltaksfase (20162021) blir det satt inn nye tiltak på landbrukssektoren også i Hølenvassdraget.

SAMVIRKE

#09 2016

41


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.
Samvirke 9 2016 by Felleskjøpet Agri - Issuu