FAG PLANTEKULTUR
GRINDSTAD TIMOTEI – EN SPREK HUNDREÅRING Det første frøpartiet av Grindstad ble levert for 100 år siden. Jubileet ble feiret i starten av august. Grindstad er i dag den klart mest sådde timoteisorten i Norge, og den blir også mye brukt i våre naboland. Den dominerende rollen har sorten bare hatt de siste 30–40 år. Tekst: Lars Nesheim, forsker i NIBIO og grovfôrkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving Foto: Petter Nyeng
Tabell: Resultater fra verdiprøving for timotei i Sør-Norge unntatt fjellbygdene. Sortene ble prøvd i perioden 2000–2011. Dekning (%) og avling (kg ts/daa). Referansesort er Grindstad og verdier som er understreket viser at sorten er signifikant forskjellig fra referansesorten. Avling, i kg ts/daa for Grindstad, rel. tal for andre Ant. felt
Dekn. vår 3. år
1. engår
2. engår
3. engår
Grindstad
32
88
1 189
1 148
1 038
Lidar
10
88
96
95
99
Switch
6
86
97
97
99
Liljeros
6
88
99
95
99
Vega
32
82
84
87
87
Noreng
27
84
85
86
86
Sort
46
SAMVIRKE
#07 2015
T
imotei er vår viktigste grasart i sådd grasmark. I 2012 utgjorde timotei knapt 70 % av alt norskprodusert engfrø. Omsetningen av sorten Grindstad har de siste årene vært ca. 700 tonn. Om vi forutsetter at to tredjedeler av all fulldyrka eng er dominert av timotei, og at 90 % av dette er Grindstad, vil det bety at fôr fra eng dominert av Grindstad utgjør 60–70 % av grovfôret i melkeproduksjonen. Verdien av produsert melk (mengde x produsentpris) er ca. 6,5 milliarder kroner. Grindstad timotei er dermed grunnlaget for produksjon av melk til en årlig verdi av vel 4 milliarder kroner.
Historikk Det finnes ingen opplysninger om timoteidyrking i Norge før omkring år 1800, og bruken av timotei fikk ikke særlig omfang før etter 1860. Da ble mye av frøet importert. Men etter hvert kom det i gang en innenlandsk frøproduksjon. Det fantes mange gårdsstammer eller lokalsorter. I 1921 ble det satt i gang forsøk med timoteisorter ved Norges Landbrukshøgskole (NLH), med åtte norske gårdsstammer, der i blant Grindstad, og åtte svenske og finske sorter. I årene etter kom det også i gang sortsforsøk med timotei ved forsøksgårdene Møystad, Løken, Voll, Forus, Vågønes og Holt. Reidar Vestad ved NLH konkluderte slik i 1953: «I Sør-Norge har de fleste gårdsstammene vist seg å være svært like i avkastningsevne og varighet. Og det er foreløpig ingen grunn til å trekke fram enkelte stammer som særlig gode. I Nord-Norge har de