GOD UTVIKLING: – Utviklingen etter at Felleskjøpet kom inn har vært god for eierne og fint for oss som jobber i Norgesmøllene, sier Bjørn Gjethammer som leder både jubilanten og Cernova-konsernet.
regulering av kornmarkedet og mølleindustrien. I 1928 vedtas Kornloven med opprettelse av Statens Kornforretning, som får monopol på import av korn, kornprodukter og kraftfôr. Det innføres kjøpeplikt på alt norskprodusert korn og opprettes beredskapslagre. Under det nye regimet produserer møllene matmel på oppdrag, eller kommisjon, for staten. Denne ordningen varte mer eller mindre uendret helt fram til 1995. Fra tida før andre verdenskrig og fram til 1960-tallet skjer også en struktur endring av den norske mølleindustrien gjennom avtaler og sammenslutninger. I 1965 ser Stormøllen dagens lys ved at Vaksdal Mølle og Hegernæs Valsemølle inngår salgssamarbeid med I.C. Piene & Søn i Trondheim. I 1987 fusjonerer selskapene. I 1989 kjøpes matmeldelen av Tou Mølle og i 1992 samles alle selskapene i Stormøllen AS som fortsatt er eid av staten. Kornmonopolet brytes På midten av 1990-tallet blåser liberalistiske vinder inn over det norske kornmarkedet og endrer spille reglene radikalt. I forbindelse med forhandlingene med EU om EØSavtalen og drøftingene i Verdens
Handelsorganisasjon (WTO), opphever Stortinget i 1994 statens importmonopol, men beholder markedsreguleringen for korn, som Norske Felleskjøp senere får ansvaret for. – Med det nye regimet måtte møllene begynne å konkurrere om leveranser både mot bakerne og butikkene. Kommisjonsproduksjonen for staten hadde skapt en irrasjonell struktur, og bransjen måtte gjennom en betydelig omstrukturering, sier Gjethammer.
«Det er grunn til å skryte av ansatte og tillitsvalgte som har spilt på lag med å utvikle selskapet.»
DA. Samtidig etableres Møllerens som merkevare. Året etter kjøper Norges møllene forbrukersamvirkets mølle Nordkronen i Stavanger, noe som gir selskapet en markedsandel i overkant av 60 prosent. Men det er fortsatt overkapasitet i det norske møllemarkedet som fører til flere nedleggelser, som Tau, Nordkronen, Fritzøe og havremøllen i Verdal. Etter denne gjennomgangen sitter Norgesmøllene tilbake med tre anlegg – Vaksdal, Buvika og Skien. Da Statens Kornforretning ble nedlagt samlet staten sine forretningsmessige interesser, deriblant Norgesmøllene, i selskapet Cermaq. Cermaq satset stort på fiskefôr og -oppdrett, en bransje som var gjennom en økonomisk hestekur og sterk omstrukturering fra 2002 til 2004. Dette var den utløsende faktoren bak at Norgesmøllene ble lagt ut for salg og åpnet veien for Felleskjøpet.
Norgesmøllene, Møllerens og Felleskjøpet I 1995 går statseide Stormøllen sammen med Skiens Aktiemølle og Fritzøe Mølle i Larvik og etablerer Norgesmøllene
SAMVIRKE
#06 2016
7