«Det kan være naturlig å se for seg at regjeringspartiene også ønsker å fjerne det priskontrollerende elementet i odelslova.»
Mauritz Aarskog er advokat og partner i Østby Aarskog advokatfirma.
D
et framgår av Grunnloven § 117 at «Odels- og åsetesretten må ikke oppheves.» Grunnlovsendringer er underlagt særskilte prosedyrer og begrensninger. Blant annet må endringsforslag fremmes på første, andre eller tredje storting etter valg, mens beslutning om endring først kan gjøres etter neste valg og krever tilslutning fra 2/3 av Stortingets representanter. Grunnlovsvernet Opphevelse av odelsbestemmelsen i Grunnloven § 117 vil frata odelsretten grunnlovsvernet, men det vil ikke endre bestemmelsene om odel i odelslova. Den ønskede endringen i Grunnloven vil derfor ikke få noen umiddelbare virkninger. Imidlertid kan det være grunn til å anta at regjeringspartienes varslede arbeid for å oppheve odelsbestemmelsen i Grunnloven bare er ment som første skritt for deretter å endre eller fjerne odelsloven ved alminnelig lovvedtak. Slektsrett Odelsrett er en slektsrett. Den gir medlemmene av en slekt fortrinnsrett i en nærmere rekkefølge til å kreve innløsning av odelseiendom. I dag er odelsretten lik for menn og kvinner. Retten til å innløse en eiendom på odel gjelder for eiendom som kan karakteriseres som såkalt odlingsjord som det er hevdet odelsrett til. En eiendom blir regnet som odlingsjord hvis det på eiendommen er mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller det er mer enn 500 dekar produktiv skog. Til slik eiendom hevdes det odelsrett etter 20 års eiertid.
Odelsretten hevdes da til fordel for eieren selv, som kalles odler, og eierens etterkommere i henhold til et nærmere fastsatt prioritetssystem. Innløses til odelstakst Odelsberettigete kan innløse odelseiendom til odelstakst. Ved odelstakst skal verdsettelsen gjøres på grunnlag av den bruk av eiendommen som er naturlig og påregnelig og som kan forenes med at eiendommen hovedsakelig blir brukt til landbruksformål. Med andre ord er odelstaksten i stor grad tilpasset økonomien i landbruket og at det skal være mulig for ny eier å videreføre landbruksvirksomhet på eiendommen. Innsnevring at odelsberettigete Under Stoltenberg-regjeringen ble odelslova endret ved at kretsen av odelsberettigete ble innsnevret. Ved ikrafttredelse av lovendring den 1.1.2014 mistet selgers nevøer og nieser og selgers søskenbarn odelsrett. Det kan være grunn til å forvente mer drastiske endringer hvis regjeringspartiene får det som de vil. Et mulig utfall kan da bli at odelsinstituttet i sin helhet forsvinner fra norsk rett. Ønsker ny kurs Regjeringspartiene har i sin politiske plattform utmeislet en ny ønsket kurs for landbruket. Foreløpig er imidlertid lite gjennomført. Regjeringen har forsøkt, foreløpig uten hell, å oppheve konsesjonsloven, herunder bestemmelsen om priskontroll. Den bestemmelsen er ikke veldig ulik bestemmelsen om odelstakst i odelslova. En opphevelse av priskontrollen i konsesjonsloven uten
tilsvarende opphevelse av bestemmelsen om odelstakst i odelsloven vil ha liten effekt, fordi mange landbrukseiendommer er beheftet med odelsrett og omsettes innad i slekten. Omsetningen reguleres da av odelslova og dens regler om odelstakst. Derfor kan det være naturlig å se for seg at regjeringspartiene også ønsker å fjerne det priskontrollerende elementet i odelslova. Konsekvenser Opphevelse av de priskontrollerende elementene i konsesjonsloven og odelslova må forventes å få konsekvenser for prising av de landbrukseiendommene som har alternativ bruksutnyttelse med høyere avkastnings- og realisasjonsmuligheter. Dette gjelder særlig landbrukseiendommer med fin beliggenhet for tomtegrunn, særlig langs ferdselsårer og i bynære strøk. Forenkling er flagget høyt hos regjeringspartiene. Mulighetene for omdisponering og utbygging av LNF-arealer påvirkes av et sett av regler i odelslova, jordloven, konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Forenkling ved oppheving av slike regler må forventes å føre til økt aktivitet hos grunneiere og eiendomsutviklere for å realisere verdier. Slik økt aktivitet og verdirealisering vil imidlertid ikke styrke norsk matproduksjon eller tradisjonelle mål i landbrukspolitikken, som blant annet å sikre aktive yrkesutøvere adgang til næringen. Tvert i mot. Politikk handler om verdivalg og prioritering mellom gode formål. I vår tid er dette kanskje det største verdivalget i norsk landbruks-, distrikts- og næringspolitikk.
SAMVIRKE
#10 2015
39