OGSÅ GEIT: Det er også tre geiter på garden til Mina og Anders Klaseie, som gjør nytte for seg ved å rydde gjengrodde beiter.
–M
ålet er å drive garden på heltid, sier Anders Klaseie (29).
Han er åttende generasjon på garden med samme navn, som ligger noen få steinkast fra Eidsvollbygningen. Anders jobber i Akershus Bondelag, mens kona Mina Sjuve Klaseie (27) er ansatt i Animalia. De tok over garden første januar i fjor. I november samme år sto nytt sauefjøs til fire millioner kroner klart, finansiert blant annet med lån fra Innovasjon Norge. Fjøset rommer foreløpig 200 vinterfôra sau. Planen er å øke til 300. Fôringssystemet har lav mekanisering, med to langsgående fôrbrett. – Det er ikke mye fancy utstyr, vi baserer oss inntil videre på trillebår og høygaffel, sier Mina Sjuve Klaseie og smiler. Prioriterte god flyt Det var et kostnadsspørsmål, forteller ekteparet som i stedet valgte å prioritere god logistikk og dyreflyt. Fjøset har drivganger inntil begge ytterveggene og mellom de to midtre bingene, noe som gjør at alle binger har utgang til en drivgang. Veldig lettvint, når dyra skal slippes ut på beite eller bli sortert, veid eller klippet, mener Mina. – Du må kunne drive i fjøset alene uten at du sliter deg ut. Klippinga gjør jeg sjøl. Da er det også lett å sjekke ting som jur og klauver, sier hun.
IKKE ROVDYRTAP: Mina Sjuve Klaseie og Anders Klaseie forteller at de så langt ikke har rovdyrtap i motsetning til sauebønder lenger øst i distriktet.
Garden Klaseie er på 550 dekar inkludert leiejord, og det dyrkes korn på 350 dekar. Det følger også 150 dekar skog med garden, og utmarksbeiterett. De to agronomene forteller at de har delt ansvaret for garden. Mina, som har mastergrad i husdyrvitenskap, har ansvar for dyra og fjøset. Anders har en master i fornybar energi. Han har ansvar for jordbruk, grovfôr og korn. De synes de utfyller hverandre godt og understreker at de diskuterer mye seg i mellom og er ikke redd for å kritisere hverandre. Hadde med egen besetning Fram til forrige generasjon la ned husdyrproduksjonen på garden i 2001, ble det drevet mjølkeproduksjon. Men da Anders og Mina startet opp igjen, valgte de å satse på sau. Det skyldtes ikke minst Minas sterke interesse for denne drøvtyggeren. Da hun kom flyttende til garden, hadde hun med seg en besetning på 40 spælsau. – Siden jeg ville ha Mina, måtte jeg ta sauene med på kjøpet, fleiper Anders. Men han legger kjapt til at han synes sauene har sine fordeler. De er mindre dyr og lettere å håndtere enn storfe, og de kan utnytte beitet både på jorder og i utmark, betoner han. Besetningen teller i dag 75 spælsau, resten er Norsk Kvit Sau. På sikt ønsker paret å øke andelen spælsau. – Fordelen med spælsau er at den er mindre arbeidskrevende i lamminga,
lammene er kvikkere og finner raskere frem til juret, som ofte har en bedre form enn på Norsk Kvit Sau. Det er også sjeldnere at spælsauen får flere lam enn den kan gå med, og dermed unngår vi flaskefôring og kopplam, sier Mina. Hun legger til at det ikke er så stor forskjell på slaktevekta, dersom en er flink med fôring og plukkslakting. Forskjellen er kanskje én kilo i snitt, mener hun. – Spælsauen er også mer nøysom, og vi tror den tåler de litt skrinne skogsbeitene bedre, tilføyer Anders. Er i «forsøksfasen» Mina Sjuve Klaseie har en solid bakgrunn for å legge opp fôringa, siden hun skrev masteroppgave om faktorer ved søya som påvirker lammenes dødelighet og tilvekst om våren. Hun er stort sett sjølhjulpen. Er det noe hun lurer på, spør hun Finn Avdem, fagsjef småfe i Nortura, som var en av veilederne for masteroppgava hennes ved NMBU. Godt grovfôr, at en er nøye med å ta grovfôrprøver og tar notater slik at en kan se hva som fungerer fra år til år. Det er viktige stikkord, ifølge Mina. Den faglige ballasten til tross, det unge gardbrukerparet har en ydmyk innstilling til det de holder på med, og Mina sier de fortsatt er i «forsøksfasen». – Det gjelder også fôringa! Sauer og lam slippes ut på beite på jordet i mai når lammene er rundt to uker
SAMVIRKE
#10 2015
29