AGRONOMI
Presisjonskalking er en god investering Kalker du etter koordinatfestede jordprøver, kan du få optimal pH på hele skiftet. Det gir bedre utnyttelse av gjødsla og høyere avlinger. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
«Jo mer fargerikt kartet ditt er, jo mer har du igjen for å presisjonskalke.» Steinar Kristiansen Kalkentreprenør
I
strålende aprilvær møter vi kalkentreprenør Steinar Kristiansen og hans sjåfør Johan Vik. De har så vidt tid til en aldri så liten prat mens de fyller opp et nytt lass med ti tonn Agri halvbrent i kalkvognene sine. Steinar har spredd kalk i 36 år. Han er selvstendig entreprenør for Franzefoss og hvert år kalker firmaet hans ca. 30 000 dekar landbruksjord. Han var tidlig ute med mulighet for presisjonskalking. Allerede i 2000 investerte han
i utstyr som gjorde det mulig å variere kalkmengdene etter lokale pHvariasjoner, men de første årene var det svært få som benyttet denne muligheten. – Nå ser vi økt interesse for presisjonskalking. Over halvparten av kundene våre bruker koordinatfestede jordprøver nå. Vi presisjonskalker både i åpen åker og i eng, sier Kristiansen. Agronomien bak presisjonskalking er lett å forstå. Optimal pH gir bedre plantevekst og bedre utnyttelse av tilført gjødsel. Ved flat tildeling av kalk kan det bli for mye kalk der pH-en i utgangspunktet var ok og for lite kalk der jorda er for sur. Ved å ta posisjonsfestede jordprøver og kalke etter disse, kan vi tilføre kalken der det er behov for den, slik at pH-en blir optimal over hele skiftet. – Næringsstoffene i jorda er lettest tilgjengelig for plantene når pH er mellom 6 og 7. Hvis pH er 7 eller høyere er både mangan, sink og fosfor lite tilgjengelig for plantene. For høy pH kan derfor være like skadelig for planteveksten som lav. Det er normalt mye å hente i økt avling med optimal pH på hele skiftet, sier fagsjef for plantekultur i Felleskjøpet, Hans Trygve Lund. Han legger til at kalken bør arbeides inn i jorda med harv eller kultivator etter spredning, for den bruker lang tid på å vaskes nedover i jordlagene.
FARGERIKT: Jo mer fargerikt et kart er, jo større pH-forskjeller er det på jordet. Der det er varme farger, er pH-en høy og det trengs lite eller ingen kalk. Der det er kalde farger er pH-en lav og det trengs mye kalk.
22
SAMVIRKE
#04 2020
Én prøve per 8–10 dekar Det er flere på markedet som tilbyr uttak av posisjonsbestemte jordprøver, blant
