Innledning: Perifere domstoler?
og sakstype, og rettssikkerheten kan ivaretas minst like godt som ved de formelle domstolene. Dessuten – og ikke minst – risikerer ikke klageren å pådra seg større kostnader enn vedkommende selv velger. Flere av disse klagenemndene (f.eks. Trygderetten og Utlendingsnemnda) har en slik prosess og bemanning at de kan regnes som «an independent and impartial tribunal established by law» etter artikkel 6 i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Men selv når kravene ikke er oppfylt fullt ut, har klageren mulighet til å vinne frem uten å påta seg de ulempene som følger med saksanlegg for de formelle domstolene. På denne bakgrunn er det ikke overraskende at de særskilte «klagenemndene» avgjør langt flere forvaltningssaker (og sivile saker overhodet) enn de formelle domstolene. Fremveksten av disse ordningene skyldes ikke først og fremst at den lovgivende makt har ønsket å avlaste domstolene, slik både Domstolkommisjonen og andre har gitt uttrykk for. I stedet springer den i stor grad ut av ønsker om bedre rettssikkerhet enn ved ordinær forvaltningsklage til et overordnet organ uten å tvinge forvaltningens klienter til å gå veien om kostbar sivilprosess. Det vi har fått, er en rekke kontrollorganer som både formelt og reelt er tilgjengelige for dem som mener at forvaltningen har gått utenfor sine fullmakter. Samtidig som de er langt mer uavhengige enn organer i forvaltningshierarkiet, ivaretar de behovet for faglig spesialisering. I virkeligheten er det slike funksjonelle forvaltningsdomstoler som ivaretar det meste av «rettspleien» i forvaltningsstaten.
KOSTNADER Det er ikke uvanlig å hevde at ansvaret for et høyt – og stadig stigende – kostnadsnivå i sivile rettssaker hviler på grådige advokater. Ifølge Høyesterett var f.eks. en timepris på 4 000 kroner pluss moms «klart ikke for lavt» for å gjennomføre «en ordinær erstatningssak i kontraktvist» på «en god måte».5 I 2022 må vi vel anta at den akseptable bunnplanken ligger enda høyere enn da denne saken ble avsluttet i 2020. Men timeprisene er ikke kostnadsnivåets primære årsak. Advokatutgiftene må heller forstås som konsekvens av det behovet for advokatinnsats som skapes av prosessordningen i sivile saker. Private som reiser sak uten å være næringsutøvere
5 HR-2020-1515-U.
15
