14
VårE PErIFErE DOmSTOLEr
Ifølge lederen for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Peter Frølich, som selv er jurist, er det en «utfordring […] at det ikke er en sterk tradisjon for å prøve inngrep for retten»: Hvem «orker å gå til retten for at man ikke fikk ha nachspiel?»4 Denne utfordringen er det grunn til å gripe fatt i. I alle fall på lengre sikt vil den også kunne påvirke vårt syn på domstolene og deres rolle i samfunnet. Men den som vil gjøre noe med situasjonen, må først tenke igjennom hvorfor denne «tradisjonen» har oppstått. Da vil man sikkert se at en vesentlig del av årsaken ligger i domstolprosessen selv og i den risikoen for store kostnader som følger med.
SIVIL ELLER FORVALTNINGSPROSESS At så få finner grunn til å gå til en «alminnelig» domstol, kan ikke skyldes at adgangen dit er snever: Rent formelt er døren tvert imot både høy og vid. En av bidragsyterne i denne boken påpeker imidlertid at domstolenes perifere rolle i forvaltningsretten må ses i lys av at «de grunnleggende prinsippene om generalistdommeren, muntlighet og bevisumiddelbarhet står svært sterkt i Norge». Dessuten fører «prinsippet» om partsprosess til at ansvaret for å opplyse saken ligger på partene selv. Sammen fører dette til at prosessen blir kostbar – ikke minst fordi den i praksis gjør det nødvendig å bruke advokat. Samtidig gir forvaltningsretten mange muligheter til å få rett uten å utsette seg for slike byrder som følger med å prøve lykken i de formelle domstolene. Klage over enkeltvedtak man ikke er fornøyd med, er både billig og lett tilgjengelig; det samme gjelder klage til Sivilombudet. Ikke sjelden vil klageren også vinne frem. Ordinær forvaltningsklage kan ikke alene ivareta behovet for uavhengig kontroll. Stadig flere regler gir imidlertid rett til å få statlige forvaltningsvedtak overprøvd i organer som ikke inngår i det ordinære forvaltningshierarkiet. I stedet behandles klagen av kollegiale organer (nemnder) som ikke kan instrueres om avgjørelsen av den enkelte sak, og vedtakene kan bare overprøves i en formell domstol. De formelle kravene til klagen er små, saksbehandlingen er som regel skriftlig (men med mulighet for et muntlig supplement), og klageinstansen har selv ansvaret for å opplyse saken. Prosessen kan enkelt tilpasses behovene i den enkelte sak
4 «Juristene roper ulv», intervju i Morgenbladet 17.–23. desember 2021.
