Utdanningsvalg, karrierelaering og livsmestring utdrag by Fagbokforlaget

Kjell Helge Kleppestø er cand.polit. med hovedfag pedagogikk. Kleppestø har undervist og veiledet på grunnskole- og høgskolenivå, og i arbeidsinkluderingsbedrift. Ansatt i Hordaland fylkeskommune siden 2005 og ledet Senter for Yrkesrettleiing (endres til Karriere Hordaland 1. okt. 2017) siden 2010. Kompetanseheving av rådgivertjenesten i grunnopplæringen er et viktig område i arbeidet. Kleppestø er engasjert i utvikling av helhetlig karriereveiledningstjeneste, og har lenge arbeidet for å inkludere Utdanningsvalg i det. Han har omfattende erfaring fra systemarbeid med offentlige og private aktører på feltet, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

ISBN 978-82-450-2162-2

,!7II2E5-acbgcc!

Utdanningsvalg

Reinhardt Jåstad Røyset er adjunkt med opprykk fra Høgskolen i Bergen. Siden 1999 har Jåstad Røyset arbeidet ved Holen skole i Laksevåg bydel, Bergen kommune. Han har i løpet av sin karriere undervist i engelsk, matematikk, musikk og kunst og håndverk. Fra 2013 har faget utdanningsvalg vært en stor del av stillingen, der Jåstad Røyset har undervist på 9. og 10. trinn. Høsten 2017 er Jåstad Røyset engasjert av Utdanningsdirektoratet til å arbeide i en gruppe som skal utlede kjerneelementer i faget utdanningsvalg.

– karrierelæring og livsmestring

Førsteamanuensis Kjartan Skogly Kversøy (ph.d.), Høgskolen i Sørøst-Norge

Reinhardt Jåstad Røyset Kjell Helge Kleppestø

«Løfter vi mennesker og bærer dem av gårde, så er de like hjelpeløse når vi setter dem ned. Røyset og Kleppestø forstår dette og minner oss på at unge mennesker har ressurser til å myndiggjøre seg selv. Vi som arbeider med ungdommer, kan bidra til å frigjøre disse ressursene. Vi kan utfordre ungdommer til å reflektere, bli kjent med muligheter, sette ord på sin egen situasjon og trene på å velge. Ungdommer både tåler og makter det. Dette er en bok både lærere, foreldre og andre som arbeider med ungdommer, vil ha nytte av. Ungdommer snakker sammen. De stiller hverandre spørsmål. De prøver å finne ut av livet de befinner seg i. Røyset og Kleppestø viser også at ungdommer kan lære å stille hverandre gode spørsmål og gjøre det på en systematisk måte. Forfatterne hevder at ungdommer kan videreutvikle seg gjennom å bli bedre til å lytte til hverandre. De utfordrer oss med spørsmål som: Kan ungdommer være gode veiledere og coacher for hverandre bare de lærer hvordan de gjør det? Det er ikke teoretiske utopier forfatterne presenterer. Røyset og Kleppestø deler gode erfaringer. Dette er en etterlengtet bok til oss som ønsker å bli bedre på å legge til rette for læring og utvikling i faget utdanningsvalg. Boken er en systematisk og grundig innføring i et mangfold av muligheter og konkrete fremgangsmåter. Samtidig utfordrer forfatterne oss på en mer grunnleggende måte gjennom å vise hva god pedagogisk praksis kan være.»

Reinhardt Jåstad Røyset Kjell Helge Kleppestø

Utdanningsvalg – karrierelæring og livsmestring

Utdanningsvalg â&#x20AC;&#x201C; karrierelĂŚring og livsmestring

Reinhardt Jåstad Røyset og Kjell Helge Kleppestø

Utdanningsvalg – karrierelæring og livsmestring

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Til våre kjære – takk for all støtte og oppmuntring, og for tålmodighet når kvelder og helger har stått i bokens tegn. Ingeborg, Øystein og Borghild Hallbjørg, Hannah Marie og Daniel Kristoffer

Forord Faget utdanningsvalg ble innført med Kunnskapsløftet i 2006, og den første læreplanen i faget kom i 2008. Faget ble evaluert i 2012, og her konkluderes det med at det bør utarbeides alternative lærebøker som er mer konkret. I tillegg pekes det på at faget trenger styrket fagkompetanse. NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn sier om faget utdanningsvalg: «Elevenes undervisning i faget utdanningsvalg utgjør 110 timer i løpet av ungdomstrinnet. Potensialet i denne innsatsen er ikke utnyttet fullt ut. Det er viktig å utnytte dette faget på best mulig måte og sikre at det gir godt læringsutbytte hos elevene.» Ildsjelene Kjell Helge Kleppestø og Reinhardt Jåstad Røyset har her svart både på evalueringen fra 2012, NOU 2016:7 og ikke minst knyttet bokens innhold til den reviderte læreplan i faget fra 2015. I tillegg er bokens struktur og innhold også relatert til generell del av læreplanen. Forfatterne har her skrevet en etterlengtet bok. Den er teoretisk, og ikke minst praktisk fundert, men den er også skrevet med kjærlighet til faget og elevene. Kanskje det er derfor man blir glad over å eie og lese en slik bok. Boken Utdanningsvalg – karrierelæring og livsmestring er en særdeles viktig og nyttig bok for lærere, rådgivere eller studenter i faget utdanningsvalg. Boken viser på en forbilledlig måte hvordan faget utdanningsvalg kan gå fra å handle om valget av utdanningsprogram 1. mars til å handle om læring og læringsaktiviteter. Den bidrar til karrierelæring og utvikling av karrierekompetanse. Boken adresserer en sammenheng og helhet mellom temaene som læreplanen i faget peker på. Dette innebærer at boken bidrar til at faget utdanningsvalg kan få en struktur igjennom alle de tre ungdomsskoleårene. Ved å holde sammen karrierelæring og livsmestring viser forfatterne hvordan faget utdanningsvalg kan bidra til at ungdom ikke bare utvikler konkret og spesifikk kompetanse i faget utdanningsvalg, men også kompetanse i det den generelle del av læreplanen poengterer som danning og helhetlig kompetanse, forstått som at «… grunnopplæringen har danning av hele mennesket som mål og skal gi elevene mulighet til å forstå seg selv og verden». Det gjennomgående Utdanningsvalghjulet er et særdeles godt pedagogisk virkemiddel som holder boken sammen og skaper en helhet innenfor faget. Utdanningsvalghjulet har fire sektorer som tilsvarer temaene i læreplanen. Utdanningsvalghjulet er i tillegg en konkretisering av ulike elementer innenfor ulike karriereteorier. På en kortfattet måte beskrives utviklingen av de ulike karriereteoriene til sist i boken, men

U T DA N N I N G S VA LG – K A R R I E R E L Æ R I N G O G L I V S M E S T R I N G

dette kapittelet kan også leses i starten om man gjerne vil ha noe «teoretisk ballast» å knytte de praktiske øvelsene til. Selvledelse er også et sentralt og gjennomgående begrep i denne boken. Selvledelse har fokus på å sette den enkelte i stand til å utvikle karrierekompetanse og mestre livet, altså fokus på individuell kompetanse og selvstendighet. Den enkelte ungdom blir imidlertid ikke overlatt til seg selv når fremtiden skal planlegges. Her viser forfatterne hvordan kollektiv veiledning og venneveiledning kan være svært virkningsfulle praksiser også for den enkelte. Venneveiledning eller ungdomscoaching er et konsept og en praksis som kan vise seg å ha svært stor betydning i den enkeltes karrierelæring og livsmestring. Forfatterne sier også at «historien om seg selv må elevene utvikle gjennom ungdomstrinnet, og historien fortsetter rundt alle de fremtidige valgene elevene skal ta. Elevene må øve på å se at tanker og forestillinger kan justeres og at de selv har stor innvirkning på sin egen situasjon». Gjennom kapittelet Narrativ – karriere som en historie kan både elever og undervisere i utdanningsvalg få tips og hjelp til gjennomføring av narrativ veiledning. Boken Utdanningsvalg – karrierelæring og livsmestring er altså en etterlengtet bok. Den løfter faget til et særdeles viktig fag på ungdomstrinnet. Forfatterne, som kan beskrives som ildsjeler, viser også stor faglig kompetanse og praktisk troverdighet. De praktiske øvelsene fremstår ikke som foreslåtte teoretiske øvelser, men gjennomførte og erfarte øvelser. Derfor er og blir denne boken et svært nyttig redskap for deg som underviser i faget utdanningsvalg, men den vil nok først og fremst være mest betydningsfull for de elever som får mulighet til å erfare karrierelæring og livsmestring gjennom mer kompetente undervisere i faget. God leselyst og lærelyst! Førsteamanuensis Roger Kjærgård (ph.d.), Høgskolen i Sørøst-Norge

Innhold Innledning 1 Vårt utgangspunkt Livsmestring . . . . . . . . . . . Et nytt fag på vei … . . . . . . . … et fag får et praktisk innhold Vår historie . . . . . . . . . . . .

. . . .

2 Selvledelse – livsmestring Selvledelse – livsmestring . . . . . . . . . . . . . . . . . Det gode liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvfølelse, selvsikkerhet og mestringsforventning. Indre monolog eller selvsnakk . . . . . . . . . . . . . Mine styrker og kvaliteter . . . . . . . . . . . . . . . Optimisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kroppsbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Me, myself, I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resiliens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er resiliens? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Følelsesoppmerksomhet og selvregulering . . . . . . . . Emosjonene våre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenkoblede emosjoner . . . . . . . . . . . . . . Liste over emosjoner fra A til Å . . . . . . . . . . . . Følelsesdagbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Impulskontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Impulssituasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fleksibel og presis tankegang . . . . . . . . . . . . . «Hva tenker jeg? Hva tenker du?» . . . . . . . . . . . Empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forbindelser og nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . Mine forbindelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . .

19 . . . . 21 . . . . 23 . . . 24 . . . . 25

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

29 . 31 34 . 37 41 45 46 48 . 51 54 56 58 . 59 . 61 62 64 65 . 67 68 69 . 71 . 73 . 75

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

U T DA N N I N G S VA LG – K A R R I E R E L Æ R I N G O G L I V S M E S T R I N G

3 Relasjoner i veiledningen Skape et støttende og sikkert miljø i klasserommet. Å delta i faget utdanningsvalg . . . . . . . . . . . . . Å være lærer i faget utdanningsvalg . . . . . . . . . . Relasjonenes betydning for et godt liv . . . . . . . . En fin og en rar ting . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva vi har til felles. . . . . . . . . . . . . . . . . . Intervjusirkel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jeg er – øvelser i å lære navn . . . . . . . . . . . . Team building . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Plassering i rommet – geografisk avstand . . . . Filosofisk spasertur . . . . . . . . . . . . . . . . . M&M eller Non Stop . . . . . . . . . . . . . . . . Takknemlighetsøvelse . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

77 . . . . . . . . . . . . . 79 . . . . . . . . . . . . . 79 . . . . . . . . . . . . 80 . . . . . . . . . . . . 81 . . . . . . . . . . . . 83 . . . . . . . . . . . . 84 . . . . . . . . . . . . 84 . . . . . . . . . . . . 85 . . . . . . . . . . . . 86 . . . . . . . . . . . . 87 . . . . . . . . . . . . 88 . . . . . . . . . . . . 89 . . . . . . . . . . . . 90

4 Personlige valg Valglinje – valg du gjør hver dag, og noen for fremtiden . . . . . . Skalering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drømmeboksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drømmefilm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holland – endringskapasitet – endringskompetanse satt ut i livet Hånden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hendene mine holder fortiden og fremtiden. . . . . . . . . . . . . Egenskaper – tabell med oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Yrkeskabal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Filmsett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdier – jobb og utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdier – tabell med oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppdage hvilke yrkesverdier som er viktige for deg . . . . . . . . Yrker og verdier – selvinnsikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdisirkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livsbalansehjulet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liker og mestrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

91 99 101 103 105 106 108 112 114 116 118 119 121 122 124 125 127 129 131 133 135 136

Innhold

Røde og grønne ark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 styrker og fortrinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Signaturstyrker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bli bevisst egne sterke sider – fokus på hva du er god på . Få hjelp av andres sterke sider . . . . . . . . . . . . . . . . Rollemodell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selfie med interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvportrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mitt råd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Blomsten – det ene papirarket som oppsummerer alt . .

. . . . . . . . . . .

138 139 142 143 146 147 148 149 151 153 154

5 Utdanning og yrker Yrkessafari – hvordan finne frem i jungelen av utdanninger og yrker Vi har havnet på en øde øy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mannsyrker og kvinneyrker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mannsyrker og kvinneyrker – prestisje . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldrenes fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bli bevisst hva du har lyst til å bli . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fremtidsyrker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fremtidsreise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En fremtidsreise – skrive- og tegnerammer . . . . . . . . . . . . . . . Muligheter og drømmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Graphic Game Plan – Action Plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

157 163 165 167 170 172 173 174 176 178 179 180

6 Arbeid Fremtidens arbeidsmarked . . . . . . . . . . . . . . Innovasjon og utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . Viktige kompetanseområder for norsk arbeidsliv . Slik fremstår jeg . . . . . . . . . . . . . . . . . . CV – curriculum vitae . . . . . . . . . . . . . . . Jobbsøknad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jobbintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jobbintervju – utvidet aktivitet . . . . . . . . . Begreper i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . Overførbare ferdigheter . . . . . . . . . . . . . Research om lokalsamfunnet . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

183 186 187 189 190 192 195 198 201 203 205 208

. . . . . . . . . . .

U T DA N N I N G S VA LG – K A R R I E R E L Æ R I N G O G L I V S M E S T R I N G

7 Ungdomscoach – venneveiledning Ungdomscoach – venneveiledning. . . . . . . . Ungdomscoach . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SØT-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Coaching . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Virkningsfulle spørsmål . . . . . . . . . . . . . Positiv nysgjerrighet – aktiv lytting . . . . . . . Elevene øver seg på coaching. . . . . . . . . . . Sammenkobling av SØT-modellen og coaching Samtalekvadranten – målkonkretiseringsveien Tidsbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

209 212 213 216 219 221 223 225 227 228 228 231

8 Narrativ – karriere som en historie Hvordan var barneskolen for meg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Storyboard i tre scener – en episode fra livet ditt.. . . . . . . . . . . . Tree of life – kollektiv narrativ veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . Mark L. Savickas – min karrierehistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mark L. Savickas – 5 karriereintervjuspørsmål. Del I: Fortelle min historie. Rollemodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Blader, magasiner, serier eller websider. . . . . . . . . . . . . . . . . . Favoritthistorien din . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mottoet ditt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dine tidligste minner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Narrativ – del II: Jeg hører historien min (selvportrett) . . . . . . . . Del III: Jeg forteller om og spiller ut min historie . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . .

233 235 237 241 244 246 246 247 250 251 252 253 255

9 Utdanningsvalg fra Parsons til Savickas Frank Parsons – karriereveiledningens far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . John Holland – trekk- og faktorteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Donald Super – livsløpsteori – livsregnbuen . . . . . . . . . . . . . . . . . . John Krumboltz – sosial læringsteori om beslutninger i karrierevalg . . . Linda Gottfredson – occupational conceptualisation – forestilling om yrker . Albert Bandura. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kenneth J. Gergen – sosialkonstruksjonismen . . . . . . . . . . . . . . . . Bill Law . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mark L. Savickas – CCT – karrierekonstruksjonsteori . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . .

257 259 260 263 265 267 268 273 274 278

. . . . . . . . . . .

Innhold

Avsluttende ord

285

Referanser

286

Appendiks

289

Innledning Elevene blir møtt med mange ord og begreper når de beveger seg inn i prosessen frem mot fremtidige yrkes- og utdanningsvalg. I alle fag på ungdomsskolen spiller begreper en stor rolle. Forståelse og refleksjon rundt begreper er sentralt for å utvide elevenes kompetanse. I faget utdanningsvalg er det viktig å holde samme fokus. Her kan de få hjelp til å få innhold i ordene de trenger og er forventet å bruke. Som lærere kan vi gi dem ordene og begrepene, og vi kan motivere elevene til å bruke dem slik at de integreres i deres samtaler og tanker. Vi må gi dem mange sammenhenger der de kan praktisere begrepene, og la ordene være del av den historien de forteller om seg selv og det de ønsker å gjøre. Ordene gir detaljer som forsterker historien og kan gjøre elevene sikrere på valgene de tar. Historien om seg selv må elevene utvikle gjennom ungdomstrinnet, og historien fortsetter rundt alle de fremtidige valgene elevene skal ta. Elevene må få øve på å se at tanker og forestillinger kan justeres og at de selv har stor innvirkning på sin egen situasjon. Alene og sammen med andre elever, i veiledning med rådgiver eller andre lærere kan ordene bidra til å skape virkelighet. De kan bli sentrale i historien eleven skaper om seg og sitt liv. Informasjon om mangfoldet av utdanninger og yrker er en viktig komponent inn mot de fremtidige valgene. Informasjon er likevel ikke nok alene. Elevene skal også lære om temaer som egne interesser, egenskaper, holdninger, verdier og muligheter. I utdanningsvalg må vi sette fokus på elevene, gi dem innblikk i, og erfaring med, verktøy som kan hjelpe dem å skaffe seg oversikt over hva de kan gjøre i og med fremtiden sin. Formålet med denne boken er å hjelpe deg som lærer, rådgiver eller student i faget til å oppdage mange forskjellige måter du kan planlegge og gjennomføre undervisningen eller læringen din på. Som lærer kan du gi elevene mulighet til å reflektere, utvikle valgkompetanse og finne ut av både seg selv og sine muligheter for fremtidige valg av utdanning, yrker og arbeid. Underveis i arbeidet med denne boken har vi funnet at det er vanskelig å finne gode norske begreper for å snakke om hva utdanningsvalg kan være. I nyere litteratur har det utkrystallisert seg en begrepsforståelse som kan hjelpe oss å forstå hvilken funksjon faget skal fylle i skolen. Faget skal gi elevene en karriereutdanning. Gjennom karrierelæring utvikles elevenes karrierekompetanse. Slik utvides begrepet karriereveiledning til å være noe som er mer planlagt og langsiktig. Faget utdanningsvalg kan gå fra å handle om valget av utdanningsprogram 1. mars til å handle om læring og læringsaktiviteter. Begrepene definerer vi slik:

U T DA N N I N G S VA LG – K A R R I E R E L Æ R I N G O G L I V S M E S T R I N G

Karrierekompetanse: De kompetansene som den enkelte skal utvikle. Dette er kompetanser til å forstå og utvikle seg selv, utforske livet, læring og arbeid. Det handler også om å håndtere liv, læring og arbeid i forandringer og overganger. En har oppmerksomhet på hva en gjør, men også på hva en faktisk kan gjøre, og på at den enkelte formes via sin livsførsel og sine handlinger og samtidig påvirker egne fremtidsmuligheter. Karrierelæring: Den læringen som knytter seg til utvikling av karrierekompetanse, læringsprosessen. Karrierelæring kan foregå både som del av et organisert opplegg og som noe uformelt i påvirkning av familie, venner og andre viktige personer rundt en. Karriereutdanning: Den undervisningen som er skrevet inn i et pensum og som har fokus på læring og progresjon med hensyn til å nå bestemte mål. Dette er det skolen som har ansvaret for å gjennomføre, og innholdet er definert gjennom målene i læreplanen. Utdanningsvalg er en komponent i dette, men karriereutdanningen som helhet er hele skolen sitt ansvar. Karriereveiledning: En innsats som har fokus på at den enkelte forholder seg til seg selv, blir i stand til å treffe beslutninger og tilrettelegge egen tilværelse. I skolen er det kanskje slik at rådgiver er den som gir karriereveiledning, men læreren i utdanningsvalg er like sentral i dette. Utenfor skolen er det ofte veiledningsinstitusjoner som har ansvaret for denne innsatsen. Både i karriereveiledning og karriereutdanning må det legges til rette for karrierelæring.1 Vi har laget en illustrasjon som går igjen ved innledningen til hvert kapittel. Vi kaller den for Utdanningsvalghjulet. Utdanningsvalghjulet har fire sektorer som tilsvarer temaene i læreplanen. For at hjulet skal gå rundt på en god måte, gir vi også plass til arbeid med relasjoner. Øvelsene du finner i hvert kapittel, vil bidra til å sette fokus på tema for kapittelet, men samme øvelse kan også brukes innenfor andre temaer. Dere vil se at vi tenker at navet i hjulet er selvledelse, og at det er en slags plattform vi i skolen må bidra til at elevene får begynt å bygge på en god måte. Vi har ønsket å adressere en sammenheng og helhet mellom temaene som læreplanen peker på, slik at utdanningsvalg kan få en struktur igjennom de tre ungdomsskoleårene. I planlegging av utdanningsvalgtimene kan det være fornuftig å se alle tre årene under ett og legge en plan med det perspektivet. Alle temaer må gå igjen hvert år. Vi bør ikke tenke at vi er ferdig med Personlige valg om temaet er belyst i 8. klasse. Vi er veldig opptatt av at de undervisningsoppleggene eller øvelsene vi viser til, kan brukes om igjen både på 8., 9. og 10. trinn, men at øvelsene da brukes på ulike måter avhengig av modenhet hos elevene, trygghet i gruppen og hvilket perspektiv du som 1 Forståelsen av begrepene baserer vi på det Skovhus, Thomsen og Haug sier i Lingås og Høsøien, 2016, samt hvordan begrepene brukes i Svendsrud, 2015.

Innledning

lærer ønsker at øvelsen skal ha. Vi er opptatt av elementet progresjon i tilnærming til samme tema etter hvert som elevene blir eldre. Og ikke minst at elevene må få anledning til å øve på karriereferdighetene. Vi viser deg noen gode eksempler på årshjul for faget. Det finnes mange flere gode eksempler dersom du gjør et søk på internett. Vi har valgt å ikke fokusere veldig mye på de praktiske sidene av planleggingen av årshjul, men har valgt å fokusere på innholdet som kan fylle timene og i henhold til vårt perspektiv bedre utnytter potensialet i hva faget kan være for elevene på sin vei. I kapitlene har vi knyttet temaer til elementer både i generell del av læreplan og til læreplanmål i utdanningsvalg. Dette er et viktig anliggende for oss. Hvert kapittel i boken innledes med en historie der fortellere har sett for seg hvordan en kan forholde seg til de ordene som blir tatt opp. Ved å lese og diskutere andres historier kan elevene se for seg hvordan de selv ville ha gått frem eller reagert. I kapittel 1 Vårt utgangspunkt ønsker vi å fortelle hva som har drevet oss i arbeidet med utdanningsvalg og hvorfor vi har skrevet denne boken. Vi er har skrevet boken sammen, men kapittel 7 har Reinhardt hatt et særlig ansvar for med utgangspunkt i sitt utviklingsarbeid ved egen skole. I kapittel 2 Selvledelse – livsmestring ser vi nærmere på hvordan læreren sammen med elevene kan arbeide med selvfølelse, mestringsforventning, selvsnakk, optimisme, kroppsbilde og resiliens. I kapittel 3 Relasjoner i veiledningen tar vi for oss noen veier inn mot å skape et klima i undervisningen som er støttende for elevene. Mange av arbeidsformene i utdanningsvalg fordrer at elevene vil hverandre vel. Dette legger grunnlag for at elevene får mot til å sette ord på og fortelle om hvordan de ser for seg fremtiden, enten de tenker utdanning eller yrke. Kapittel 4 Personlige valg handler om å utvikle valgkompetanse og bevissthet om blant annet egne interesser og muligheter, og å reflektere over hva det har å si for karrierevalg. Kapittel 5 Utdanning og yrker viser hvordan elevene kan arbeide for å tilnærme seg utdanninger og yrker på forskjellige måter. Vi ser på yrkene hos elevenes forskjellige relasjoner, yrker i kjønnsperspektiv og arbeider med yrker gjennom visualisering og fremtidsdrømmer. Kapittel 6 Arbeid er kapittelet med håndfaste verktøy for å arbeide med hvordan en fremstår, hvordan CV og jobbsøknad kan utformes og en metodikk for å kunne la elevene prøve seg på hvordan et jobbintervju kan foregå. Kapittel 7 Ungdomscoach – venneveiledning er beskrivelsen av et opplegg der elevene kan få lære hvordan de kan drive med egenutvikling og være hverandres veiledere ved

U T DA N N I N G S VA LG – K A R R I E R E L Æ R I N G O G L I V S M E S T R I N G

hjelp av å lære SØT-modellen2 og teknikker fra coaching3. Dette begrunnes i at venner snakker sammen og kan styrkes i de viktige samtalene som foregår i tiden frem mot de viktige valgene i 10. klasse. Kapittel 8 Narrativ – karriere som en historie viser flere teknikker der elevene kan sortere tanker og sette ord på disse. Vi tenker at det er viktig at elevene begynner å konstruere seg selv inn i en karrierehistorie allerede på starten av ungdomsskolen. I dette kapittelet konsentrerer vi oss om hvordan elevene kan øve seg på å fortelle historien om seg selv i nåtid og fremtid. Kapittel 9 Utdanningsvalg fra Parsons til Savickas er et kapittel som inneholder litt teori og en kort fremstilling av hovedtankene til noen, etter vår mening, sentrale teoretikere på feltet. Tanken bak dette kapittelet er først og fremst å vise frem at øvelsene og oppleggene er fundert i mye og utstrakt forskning.

2 SØT-modellen blir presentert i Marit Hartviksen og Kjartan S. Kversøy Samarbeid og konflikt, Fagbokforlaget 2008. 3 Susann Gjerde Coaching – hva, hvorfor, hvordan, Fagbokforlaget 2010.

G AL EV G

RE LA S

Vårt utgangspunkt

PER SO NL I

R NE JO

UTDA NN IN G

ID BE

SELVLEDELSE

KER YR

Vårt utgangspunkt Utdanningsvalg har en kort og velformulert læreplan der nesten hver setning åpner for mange muligheter. Fasettene og fargespillet av mulighetene må likevel lyssettes for å få liv siden de ikke er like oppe i dagen som i mange andre fag. Det er et fag hvor relevans og medvirkning kan blomstre og danningsperspektivet kan ta plass. Ut-dannings-valg er dette litt merkelige faget uten tallvurdering og uten en egentlig dekkende lærebok. Og vi har falt pladask for det. I dette kapittelet ønsker vi, Kjell Helge Kleppestø og Reinhardt Jåstad Røyset, å klargjøre vårt utgangspunkt for å arbeide med faget utdanningsvalg. Vi vil si litt om våre forskjellige ståsteder, vår motivasjon og hvordan vi har arbeidet oss sammen for å kunne få på plass denne boken du nå holder i hånden.

Michelangelo Under den varme solen står en liten gutt og stirrer på en ung mann som ufravendt meisler bort små biter fra et stort steinstykke. «Hvorfor gjør du det?» «Fordi,» sa Michelangelo, «der er en engel på innsiden, og han vil gjerne komme ut.» Kilde: N. Owen, The Magic of Metaphor, Crown House Publishing 2001, s. 159 (vår oversettelse)

U T DA N N I N G S VA LG – K A R R I E R E L Æ R I N G O G L I V S M E S T R I N G

Utdanningsvalg kan bidra til å vise sammenhengen mellom skolen og samfunnslivet elevene er en del av. Utdanningsvalg har potensial til vise dem at det de opplever på skolen i dag, har relevans for livet de lever i dag og det livet de skaper seg i fremtiden. Opplæringsloven sier:4 «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet […]» (§ 1-1. Formålet med opplæringa). Dette henger nøye sammen med Generell del av læreplanverket fra Kunnskapsløftet som blant annet sier at: Opplæringa skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv. Ho skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for seinere i livet å kunne gå inn i yrke som enno ikkje er skapte. Opplæringa må både gi tilgjenge til dagens arbeids- og samfunnsliv og kompetanse til å meistre skiftande omgivnader og ei ukjend framtid. (Generell del av læreplanen K06, innledning, s. 2)

Skolen, som resten av samfunnet, er i stadig utvikling. Mens vi skriver denne boken har Kunnskapsdepartementet sendt på høring «Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen, som skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen».5 Denne har fått navnet «Overordnet del – verdier og prinsipper».6 I dette høringsutkastet er teksten formulert annerledes og er etter vår mening kanskje enda klarere på skolens samfunnsoppdrag og hvilken betydning faget utdanningsvalg kan ha for elevenes liv: Grunnopplæringen har danning av hele mennesket som mål og skal gi elevene mulighet til å forstå seg selv og verden. Den skal gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner og gi et grunnlag for å gjøre gode valg i livet. (Danning og helhetlig kompetanse, s. 9) Skolens samfunnsoppdrag er å forberede alle barn og unge på å leve i en verden kjennetegnet av sosial, kulturell og teknologisk utvikling. Samfunnet har behov for ulike typer kompetanse, og behovene endrer seg. Opplæringen må legge til rette for at arbeidslivet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og legge grunnlaget for kvalifisering for, rekruttering til og deltakelse på alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv. (Danning og helhetlig kompetanse, s. 9)

4 http://www.skoledata.net/Lover/Opplaring/opl01.htm 5 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-forslag-til-ny-generell-del-av-lareplanverketfor-grunnopplaringen-som-skal-erstatte-gjeldende-generell-del-og-prinsipper-for-opplaringen/id2542076/ 6 Overordnet del – verdier og prinsipper. Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet 10.03.17.

Vårt utgangspunkt

I løpet av et skoleår vil elevene mange ganger ta stilling til små eller store overganger og valgsituasjoner. Skal de fortsette med et fremmedspråk eller bytte til et annet? Skal arbeidet med forskjellige fag ligge som før, eller kan det være hensiktsmessig å gjøre forandringer? Hvordan blir det å gå fra 9. til 10. klasse? Selvinnsikt og definering av hvem de selv er – ja, det skjer daglig. Her ligger muligheter for å vise elevene at situasjoner de lever igjennom i dag, kan gi dem erfaring og kompetanse til lignende situasjoner senere i livet. Uansett om senere i livet er om to uker eller fem år. De trenger hjelp til å bli bevisst mange av prosessene de går igjennom, som kan hjelpe dem å ta egne valg. Grunnopplæringen skal bidra til å utvikle elevenes kunnskap og kompetanse slik at de kan bli aktive deltakere i et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn. Samtidig skal skolen støtte elevene i deres personlige utvikling og identitetsutvikling. (NOU 2015:8 Fremtidens skole, s. 7)

Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert på egne ønsker og forutsetninger. Ungdom i dag har et hav av muligheter. For mange er et hav av muligheter like håndgripelig som gelé, de vet ikke hvordan de skal forholde seg til hele havet. Vi må hjelpe dem å bygge en båt for å utforske havet. Det er viktig å la dem aktivt delta i båtbyggingen. Elevene skal lære ferdigheter som hjelper dem å finne ressursene sine, personlige egenskaper, de områder de brenner for. De ser dette opp mot hvilke valg, hvilke utdanninger og hvilke yrker som kan være spennende for dem selv, i dag og fremover i livene deres. LIVSMESTRING Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er opptatt av at folkehelse og livsmestring både har et individuelt perspektiv og et samfunnsmessig, sosialt perspektiv. «Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet,» sier kunnskapsministeren i et intervju til nettstedet Erfaringskompetanse.7 Her tror vi utdanningsvalg er en nøkkel. «For det første er det et fag for alle uavhengig av sosial bakgrunn, status og kjønn, og for det andre kan faget bidra til en elevsentrert og helhetlig refleksjon og planlegging av utdanning. […] I tillegg gir faget utdanningsvalg muligheter for kollektive pedagogiske aktiviteter der fremtidige verdivalg diskuteres og bevisstgjøres sammen med elevene» (Kjærgaard, 2016). 7

http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/livsmestring-i-alle-fag/

U T DA N N I N G S VA LG – K A R R I E R E L Æ R I N G O G L I V S M E S T R I N G

Fra høringsdokumentet «Overordnet del – verdier og prinsipper» finner vi god støtte for at det er viktig å arbeide med at elevene lærer hvordan de fungerer med hensyn til egne følelser og tanker og hvordan samspillet i skolen er dannende og utviklende for hvordan de forstår seg selv og sin egen identitet: Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i et sosialt samspill. (Sosial læring og utvikling, s. 9) Evnen til å sette seg inn i andres følelser og erfaringer er grunnlaget for empati, vennskap og forståelse mellom elevene. (Sosial læring og utvikling, s. 10)

Begrunnelsen Isaksen gir for å innføre folkehelse og livsmestring i intervjuet over, er i tråd med det som kommer til uttrykk gjennom høringsutkastet «Overordnet del – verdier og prinsipper»: Elevene skal lære å mestre hverdagen og få støtte til å oppleve livet som meningsfylt […] I barne- og ungdomsårene er utvikling av selvtillit, selvrespekt og en trygg identitet særlig avgjørende […] Elevene skal øve på å sette ord på og håndtere sine egne følelser, relasjoner og handlingsmønstre. De skal lære å sette grenser og respektere andres, utvikle et positivt selvbilde, og delta i et faglig og sosialt fellesskap som gir tilhørighet. For å få til dette er det nødvendig at skolen skaper et miljø som er preget av toleranse og åpenhet. (Folkehelse og livsmestring, s. 13)

Vi mener elevene må få tid til å modnes i sitt arbeid med å finne ut av seg selv. Som voksne må vi streve etter å finne dem der de er, og prøve å forstå det de forstår. Vi må aldri glemme at elevene alltid er midt i sitt eget liv, og ikke på transportetappe til voksenlivet. Livsmestring for dem vil i første rekke være å forholde seg til sitt liv, sine relasjoner og sine handlingsmønstre. I retrospektiv vil de som voksne forhåpentligvis se tilbake på gode øvelsesarenaer. Utdanningsvalg har potensial til å være en arena hvor modningsprosessene kan kultiveres. Der kan de øve i rammer som lærer legger til rette for, fylt med trygghet og takhøyde. Lar vi læreplan for utdanningsvalg møte de overordnede delene av læreplanverket, både nye og gamle, kan vi muligens unngå den store instrumentelle feilen å kun fokusere på hvilket utdanningsprogram som er riktig 1. mars i 10. klasse. Da kan vi slippe løs danningsperspektivet som gir rom for identitetsutvikling, modning og grunnlag for livsvalg og samhandling med kultur og teknologi. Danningsperspektivet har en tidsakse hvor det må gis rom for identitetsutvikling. Det har og i seg

Vårt utgangspunkt

øvelse i å forholde seg til andre i gjensidighet. Det innebærer å gi mestringsopplevelser, gi rom for å være subjekt i eget liv og skape gode holdninger. Karrierekompetanse har vi nevnt i forrige kapittel, og vi finner også der resonans for dette. Det tar vare på både danningsperspektivet og det instrumentelle i faget utdanningsvalg. Vi er overbevist om at begge disse er særlig viktig for hele skolen å ta ansvar for og arbeide aktivt med. Utdanningsvalg gir tid og rom for både arbeid med karrierelæring og livsmestring. Utdanningsvalg kan bidra til skolens svar på det store samfunnsmandatet den er gitt. ET NYTT FAG PÅ VEI … I NOU 2003:16 I første rekke kom de første signalene om et nytt fag. Disse signalene ble fulgt opp i Stortingsmelding nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring. I stortingsmeldingen nevnes prøveprosjekt «Programfag til valg», som var starten for faget utdanningsvalg. Formålet med faget var tredelt: •

Å gi elevene muligheter for valg, som skal kunne bidra til økt engasjement og bedre forutsetninger for senere utdanningsvalg.

•

Å gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike utdanningsprogrammene.

•

Å gi elevene bedre tilpasset opplæring og mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning. (Andreassen 2008, s. 27)

Den første læreplanen for faget kom i mai 2008, og faget ble obligatorisk fra høsten av. Læreplanen ble revidert i 2015.8 Foranledningen til faget kan ha sammenheng med at OECD tok opp temaet yrkes- og utdanningsveiledning i Norge (OECD 2002 og OECD 2004). De fokuserte på begrepet career guidance. OECD fant at skolen ofte fokuserte mest på informasjon overfor elever og foreldre, særlig knyttet til valg av videregående opplæring. Personal career guidance services in schools have commonly suffered from further constraints. The focus has tended to be on educational decisionmaking, often with little attention to the occupational and longer-term career choices that flow from particular educational pathways. In particular, where career guidance services are wholly school based, links with the labour market can be weak. […] In Norway, some guidance counsellors spend up to 80 % of their time dealing with pressing personal and social matters. (OECD 2004, s. 40)

Læreplan for utdanningsvalg på ungdomstrinnet (UTV1-02) https://www.udir.no/kl06/UTV1-02

U T DA N N I N G S VA LG – K A R R I E R E L Æ R I N G O G L I V S M E S T R I N G

Norge måtte gjøre noe med yrkes- og utdanningsveiledningen, da det manglet helhetstenkning og det var vanskelig å finne at hele skolen tok ansvar for oppgaven i et nært samarbeid med bredden av arbeidslivet ellers. Våren 2015 utnevnte kunnskapsministeren et ekspertutvalg som skulle se nærmere på og anbefale hvordan Norge kan utvikle et helhetlig system for karriereveiledning. I april 2016 ble så NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn overlevert til statsråden, og anbefalingene var mange. Utdanningsvalg ble omtalt som særlig viktig, og at det snarlig må utvikles kompetansekrav for å undervise i faget, og at videreutdanningstilbudene må utvides. Utdanningsvalg er et fag som kan gi elevene grunnleggende kompetanse for karrierevalg, karriereutvikling og deltakelse i arbeidslivet. God undervisning i faget bidrar til elevenes læring om karriererelaterte emner som er nyttige for dem her og nå og i fremtiden. Faget kan ses på som et bidrag til å utvikle karrierekompetanse hos alle elever på ungdomstrinnet. Dette kan ha en tosidig effekt, behovet for individuell veiledning kan bli redusert, og de som trenger slik veiledning har et kunnskapsgrunnlag som veiledningen kan bygge på. (NOU 2016:7, s. 149)

… ET FAG FÅR ET PRAKTISK INNHOLD Reinhardt kom første gang i kontakt med utdanningsvalg i 2012, hvor han ved Holen skole hadde en 8. klasse sammen med en kollega. Det var på det trinnet avsatt en halv time i uken, som i praksis betydde at hver 14. dag var det en time utdanningsvalg. Elevene fikk ut noen tanker og refleksjoner om arbeidsliv, økonomi og et innblikk i forskjellige yrker og yrkeskategorier. For Reinhardt var det utfordrende å se nytten og helheten i faget. Innhold som kunne fylle faget, var vanskelig tilgjengelig. Kjell Helge har jobbet systematisk med temaer innen utdanningsvalg ved Senter for yrkesrettleiing i Hordaland fylkeskommune. Et mål har vært å legge til rette for at rådgivere og lærere får kompetansepåfyll knyttet til yrkes- og utdanningsveiledning. Det har vært sentralt for fylkeskommunen å støtte kommunene med å gjøre en best mulig jobb, siden de samme elevene vil være å finne i videregående skoler og i lærebedriftene etter hvert. Mange kurs for rådgivere og lærere samt flere nettverkssamlinger og bedriftsbesøk for rådgiverne ble organisert. Formell kompetanse var etter hvert særlig etterspurt, og Høgskolen i Buskerud (nå Høgskolen i Sørøst-Norge) var på det tidspunkt eneste studiested som hadde utviklet fagplan som var godkjent (Rådgivernytt nr. 4 2011). Et trekantsamarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Papirbredden karrieresenter og Senter for yrkesrettleiing i Hordaland fylkeskommune fikk utfolde seg i Bergen.9 9

Mer om dette samarbeidet i Lingås og Høsøien, 2016, kapittel 13 og 14.

Vårt utgangspunkt

I 2014 tok Akershus fylkeskommune over stafettpinnen og engasjerte Høgskolen i Oslo og Akershus på samme måte. I skrivende stund er utdanningsvalg inne i masterutdanningen i karriereveiledning ved Høgskolen i Sørøst-Norge, som i tillegg har det som valgtema i sin nye lærerutdannelse. Det er gledelig å se at flere høgskoler annonserer for oppstart av videreutdanning i utdanningsvalg fra høsten 2017. VÅR HISTORIE Sommeren 2013 fikk Reinhardt forespørsel om å undervise fire klasser på 9. trinn og to klasser på 10. trinn i utdanningsvalg ved Holen skole. Reinhardt startet på videreutdanning i utdanningsvalg og møtte da Kjell Helge og hans medarbeidere Kjersti Kvaløy, Tore Muren og Trond Lygre, som alle var aktive bidragsytere i studiet. Det var en arena hvor særlig fagansvarlig for videreutdanningen, Unni Høsøien, og Kjell Helge var opptatt av at studentene skulle bidra til å utvikle et kompetansemiljø for faget. Reinhardt og hans medstudenter ble underveis observant på og forundret over den svake satsing på faget som mange medstudenter og lærere opplevde, det generelle fraværet av å prioritere faget og den innlysende mangelen av et skikkelig læreverk som kunne bidra til å legge opp et helhetlig treårig løp i faget. Det var et stort ønske om å få faget ut av startgropen, fordi det var mye interessant å gripe fatt i ved faget. I en FOU-rapport utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus om den første videreutdanningen i utdanningsvalg fremkommer det at: ... alle de 12 lærerne i studiet er opptatt av det som kan hjelpe dem i den praktiske hverdagen med undervisningen i faget. Når en leter etter ord eller begreper som ofte gjentas, er begrepet «verktøy» det tydeligste i lærernes materiale. Verktøy vil i denne sammenheng være alle former for hjelpemiddel, en teknikk, en metode eller en strategi som kan være en støtte for å utføre en oppgave. Lærerne i studiet er opptatt av å ha en stor verktøykasse som inneholder en rekke hjelpemidler, modeller, metoder, aktiviteter, skjemaer etc. slik at faget kan gjøres variert, relevant og spennende. (Stein Løvgaard, 2013)

Etter gjennomført studium opplevde Reinhardt at arbeidet med faget utdanningsvalg gikk lettere. Han hadde en plan for undervisningen. Sammen kjente vi på et stort engasjement for å hjelpe flere lærere med å fylle timene med gode pedagogiske undervisningsopplegg som virkelig kunne levendegjøre læreplanens fokus på både innsyn og utsyn for eleven. Kjell Helge hadde erfaring med etterutdanning av voksne, mens Reinhardt hadde særdeles viktig erfaring med faget i praksis. Vi utviklet et todagers seminar om faget utdanningsvalg.

U T DA N N I N G S VA LG – K A R R I E R E L Æ R I N G O G L I V S M E S T R I N G

Når vi skriver dette, har vi gjennomført en rekke seminarer i Hordaland, Rogaland og i Finnmark, med rundt regnet 250 deltakere i sum. De aller fleste vi har møtt på seminarene, arbeider som lærere. Vi har møtt lærere fra ungdomstrinnet og videregående skole. Noen var kontaktlærere som akkurat hadde fått tildelt ansvaret for faget utdanningsvalg, andre var erfarne rådgivere som har hatt mange undervisningstimer allerede. Deltakerne har også representert ulike skolers ledelse. Det er alle disse som har inspirert oss til å lage denne boken. Det har vært givende å sammen utforske og bygge kompetanse, og hvert tema og spørsmål som er tatt opp i møte med deltakerne, har gitt kime til kapitler i denne boken. Seminarene har hatt som tema hvordan vi sammen med deltakerne kan gjøre utdanningsvalg til et spennende fag i ungdomsskolen, med fokus på refleksjon, didaktikk, karrierelæring og valgkompetanse. Vi har hatt som mål å lage en arena hvor lærere kan jobbe sammen om hvordan undervise i faget, skape god elevmedvirkning og gjøre faget relevant for elevene. I våre samtaler med disse skolefolkene har vi blant annet lært at organisering og prioritering av faget er svært ulik fra skole til skole, selv innen samme kommune. Deltakerne på seminarene rapporterte om varierende kompetanse til å undervise i faget. Dette stemmer med studier som er gjennomført.10 Det er også interessant å registrere Utdanningsdirektoratets argument i diskusjonen om krav om relevant kompetanse i å undervise i utdanningsvalg:11 I høringsbrevet vedrørende kompetansekrav til blant annet faget utdanningsvalg står det: «Vi foreslår imidlertid at valgfagene, arbeidslivsfag og faget utdanningsvalg unntas fra de nye kravene om relevant kompetanse for undervisningsfaget». Begrunnelsen for unntak for faget utdanningsvalg er: «blant annet fordi faget ikke tilbys som fag ved lærerutdanningen, eller ved høgskoler/universitet, og det finnes få videreutdanningsmuligheter. (…) Kompetansen det er behov for i faget er sammensatt, og det kan derfor være lite egnet med et sentralt fastsatt krav om relevant kompetanse» (s. 6, høringsbrevet). Vi har flere ganger opplevd at en skole stilte med én deltaker på et seminar, og neste seminar ble til fordi to eller flere fra den samme skolen ba oss om å organisere et nytt seminar. De ønsket at flere på egen skole skulle få oppleve mulighetene i faget, og det ville samtidig være godt å ha flere på egen skole med samme engasjement og kompetanse. Det oppleves lettere da å kjempe for fagets plass i skolen, både for å timeplanfeste faget og for å få hele kollegiet til å forstå at faget kan være en nøkkel for å gjøre alle andre fag relevante for elevene. Innholdet i denne boken kan være byggesteinene som viser frem for ledelse og kolleger hva faget faktisk kan være for 10 NIFU Rapport 28/2012 Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet. 11 Høring – Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget, UDIR, 14.06.13.

Vårt utgangspunkt

elevene. Boken kan være til hjelp for å sette i gang endringsprosesser på skoler, og kan være til inspirasjon for lærerstudenter på deres vei inn i yrket. Vi har vært særlig opptatt av at for å planlegge for undervisning i utdanningsvalg, må det skapes rom for at lærere får prøve ut undervisningsopplegg. Med det mener vi at lærere selv må prøve øvelsene, med sine kolleger eller andre som skal undervise i faget. Mange av øvelsene vi viser frem i denne boken, er lånt av Kjersti Dovland, Clare Seville og Unni Høsøien. Vi har brukt øvelsene mye i vanlig undervisning og ikke minst på seminarene for å vise frem skattkammeret. Vi vil her takke for at dere deltar i delingskulturen som er så viktig i dette fagfeltet, og lar oss bruke dem i vår bok. Det må skapes et rom for refleksjon rundt erfaringene man da gjør, refleksjon over handlingstvangen man til stadighet står i, og så forske på og reflektere over egen praksis. Det må skapes et rom for refleksjon rundt teori og feltet som faget utdanningsvalg står i både regionalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Vi har tydelig erfart at lærere på seminarene i starten nesten ikke har visst mer enn at de skal undervise i faget, og på kort tid gjennom å få innføring i, få praksis med og samtale med andre om dette har snudd og fått et engasjement for faget som er fantastisk. De har snudd fra å ikke forstå hva faget skal handle om, til ikke å forstå at dette faget ikke er det viktigste på og for hele skolen. Delingsarena er svært viktig og effektfullt, og helt avgjørende for utviklingen av faget – og ikke minst for å gjøre faget til det elevene fortjener. Svært mange lærere har kompetanse til å gjennomføre god undervisning i utdanningsvalg, og gjør det på daglig basis. Med kompetanse og erfaring, og et godt kollegium som er opptatt av refleksjon rundt egen praksis, er handlingsberedskapen vel utviklet, og forutsette og uforutsette situasjoner kan møtes med et bredt spekter av ulike handlinger fundert på profesjonalitet som lærer. Lang erfaring og gode verktøy i å planlegge undervisning gjør at den delen også håndteres effektivt og med presisjon. I møte med et nytt fag, et fag lærere ikke har eksplisitt kompetanse til å undervise, settes handlingsberedskapen på prøve. I den grad faget oppleves som viktig i skoleledelsen og kollegiet for øvrig, vil vilje og interesse for å forske på egen praksis i faget og videre refleksjon rundt teori og mulighetene i faget variere. Erling Lars Dale (Pedagogisk profesjonalitet, 1989) skiller mellom tre ulike kompetansenivåer (K1, K2 og K3) med hensyn til profesjonalitet hos lærere og skolen som organisasjon. K1 handler om å gjennomføre undervisning og den handlingstvangen man da står i. Med det samme elevene er til stede, så må lærer handle i alle situasjoner basert på handlingsberedskapen som er opparbeidet. K2 handler om planlegging av undervisningen, K3 om refleksjon rundt sin og kollegers praksis, gjerne i lys av teori og forskning. Handlingsrefleksjon for utvidelse av handlingsberedskapen er særlig interessant.

U T DA N N I N G S VA LG – K A R R I E R E L Æ R I N G O G L I V S M E S T R I N G

Dales perspektiv på didaktisk rasjonalitet er nyttig i et forsøk på å forklare hvorfor utdanningsvalg har fått en trå start. Samtidig ser vi og at løsningene vi har prøvd ut i 2015 og 2016, kan begrunnes der. For de lærerne som har fått tildelt utdanningsvalg uten å ha tilstrekkelig opplevd kompetanse, vil denne boken kunne gi mulighet til å planlegge for å gi de livslange innspillene. I boken vil du få innblikk i hvordan undervisning i utdanningsvalg kan foregå, struktureres og gi liv til spennende timer både i klasserommet og utenfor skoledørene. Du vil få del i det gjennom Reinhardts briller, fordi han har prøvd ut og arbeidet med oppleggene. Og du vil se det gjennom Kjell Helges systemperspektiv og engasjement for faget på flere måter. Vi tror at du vil lese boken fra perm til perm, og etterpå bruke den som et oppslagsverk og samtaletema med dine kolleger eller medstudenter: Kanskje er utdanningsvalg det viktigste faget i grunnskolen? Dette er den boken Reinhardt ønsket seg da han begynte sin undervisning i utdanningsvalg høsten 2012.

ISBN 978-82-450-2162-2

,!7II2E5-acbgcc!

Utdanningsvalg

– karrierelæring og livsmestring

Førsteamanuensis Kjartan Skogly Kversøy (ph.d.), Høgskolen i Sørøst-Norge

Reinhardt Jåstad Røyset Kjell Helge Kleppestø

Utdanningsvalg – karrierelæring og livsmestring