dvs. at den er uten for mye blomsterstøv. Lindehonning blir regnet for å være en av de mest velsmakende honningtypene i verden. Honningen er mye brukt til pålegg, til medisin og i likører. Blomstrende lindetrær trekker til seg mye insekter, og det kan ofte være enormt med humler som surrer i trekronene. Lindeblomstene har en bedøvende efekt på humler, noe som gjør at en ofte opplever tett i tett med «døde humler» under et blomstrende lindetre. Lindeblomsten er aromatisk og gir også en velsmakende te. Lindete ble tidligere tilrådd både mot søvnløshet og hjerteklapp. Dessuten hadde den en rensende efekt på kroppen. Tidligere ble også ekstrakt av lindeblomster brukt til hudpleie, både for å få glatt hud og som godlukt. Lindebast har opp gjennom historien også vært brukt til å forbinde sår og som bandasje. Dette baserer seg trolig på at lind både ble betraktet som et hellig tre og at det var lett å skjære av lange, brede baststrimler. Et hellig tre vernet mot trolldom og mot at det ble infeksjon i såret. Trekull av lindeved skulle ha lindrende efekt på luftsmerter i tarmen, og ha absorberende egenskaper, en forløper til kulltablettene (Nedkvitne & Gjerdåker 1997).
Eik Mest vanlig er sommereik. Eik har hatt mange anvendelsesmåter tidligere. Mest kjent er kanskje det harde virket som ble brukt til skipstømmer og mastetømmer og andre krevende konstruksjoner. Ellers har eikebark vært i utstrakt bruk til gar ving av huder og skinn, og til barking av fiskegarn og seilduk. Eikelauvet er bittert og tungt fordøyelig, og ble i mindre grad brukt som husdyrfôr, men kunne bli «hak ket» og gitt sammen med annet fôr. Geiter spiste eikelauv. Eikenøtter har vært brukt til grisefôr, og av og til malt til kafesurrogat. Eikebark brukt til skav ble betraktet som nødfôr (Høeg 1976).
Eik er et treslag som har hatt sin viktigste utbredelse på Sørlandet. Her ble mastetømmer en viktig handelsvare på 1500- og 1600-tallet. I tet te bestander får eik en smal krone, men kronen kan bli svært bred om treet står i lysåpne omgivelser. Eikelauv har i mindre grad vært brukt som husdyr fôr, men styvingstrær av eik finnes. Bark har vært mye brukt til barking av fiskegarn og til garving av huder og skinn. Eikenøt ter har til en viss grad vært anvendt som fôr, særlig til griser. Fra Grøndalen, Flora. Foto: Leif Hauge.
Selje Selje kan være både tre- og buskformet. Som frittstående tre får det gjerne en vid, åpen krone. Selje kan bli 10–20 meter høg og vanlig vis ca. 80 år. Selje vokser over
lauvtrærnes innvandringshistorie og bruken av dem
39