Tante Agates nøyaktige notater (9788211045393)

BØKENES V E R D E N

Tante Agates nøyaktige notater TANTE AGATES HEMMELIGHETER

GØLIN KAURIN NILSEN

Tante Agates nøyaktige notater Tante Agates hemmeligheter

Gølin Kaurin Nilsen

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 Denne digitale utgaven ble publisert august 2021 ISBN: 978-82-11-04539-3 (digital utgave) Tilrettelagt for digital utgave: John Grieg, Bergen Forsidedesign ved forlaget Forsidefoto: © Africa Studio / Shutterstock Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold

Del 1 En nysgjerrig kunde 4 Del 2 Gamle møbler blir som nye 6 Del 3 En sommerdag i 1992 8 Del 4 En god plan 11 Del 5 En sak uten offentlig interesse 13 Del 6 Fins det beviser? 16 Del 7 For Elines skyld? 19

Lytt til hele boka:

3

Del 1 En nysgjerrig kunde

Andrea: Det er bare så deilig å kunne sette seg til bords hver dag til nydelig middag!

Signe: Ja, ikke sant? For en luksus!

Andrea: Jeg kommer helt til å glemme hvordan det er å lage mat, altså. Du skjemmer oss bort, rett og slett, Tove.

Tove: Å, pytt, det skulle da bare mangle! Jeg synes det bare fungerer bedre og bedre, dette opplegget vårt her: Du og jeg har vår egen fastlege, Andrea, og du og jeg, Signe, har vår egen frisør.

Signe: Ja, det er sant! Jeg har aldri spist så sunt som disse tre årene vi har holdt til her, og jeg har heller aldri vært så fin på håret.

Andrea: Du har aldri hatt så mange forskjellige frisyrer på så kort tid, m ­ ener du! Men dere, apropos frisyrer: Jeg hadde en snodig k ­ unde i dag.

Signe: Hva mener du med snodig?

Andrea: Jo, altså, det var en mann i 60-årene. Jeg er ikke så flink til å ­plassere dialekter, men jeg tror han snakket en dialekt fra Nord-Norge et sted.

Tove: Men hvorfor var han så snodig, da?

Andrea: Vel … For det første virket han egentlig ikke særlig interessert i hårklippen, og for det andre så spurte og grov han om huset her.

Han lurte på hvor lenge vi hadde holdt til her, og, hold dere fast: Han spurte etter tante Agate.

Signe: Hæ? Kjente han tante Agate?

4

Andrea: Nei, det virket ikke sånn, egentlig, og da han hørte at det var ­Agates arving som driver stedet nå, virket han faktisk litt lettet.

Tove: Hva var det han ville vite om huset, da?

Andrea: Han ville vite hva vi hadde gjort med det, og han ville vite hvor mye vi hadde endret på og hvem som hadde gjort oppussings­ arbeidet og … Ja, i det hele tatt, mye forskjellig.

Signe: Spurte du om han hadde vært her før?

Andrea: Det trengte jeg faktisk ikke å gjøre, for det fortalte han selv. Han sa at han hadde bodd her på hotellet en sommer for lenge siden, men han var ikke så spesifikk på akkurat når.

Tove: Men hvis han spurte og grov så mye, kunne ikke du spørre og grave litt også?

Andrea: Både ja og nei. Jeg prøver jo liksom å være litt profesjonell, da, vet du, og da må jeg ikke la nysgjerrigheten ta helt overhånd.

Hvis kunden vil fortelle, forteller han, men hvis ikke, så synes jeg at jeg må trå litt forsiktig.

Tove: Det er vel sant. Men det hadde jo vært interessant å vite akkurat når han var her. Jeg mener, dette høres jo litt snodig ut.

Andrea: Ja, det var jo akkurat det jeg sa. At det var snodig.

5

Del 2 Gamle møbler blir som nye

Signe: Tove, har du sett nøkkelen til uthuset?

Tove: Ja, beklager, det er jeg som har den. Jeg var ute i uthuset i går, for jeg lette etter kassen med de gamle blikkboksene. Jeg hadde litt tid til overs i går formiddag, så jeg tenkte at jeg skulle se om det er mulig å vaske dem litt. De er jo ganske dekorative.

Signe: Ja, det er sant. Fant du dem?

Tove: Det gjorde jeg, ja. Og se her, her er nøkkelen. Men hva skal du i uthuset, da?

Signe: Jeg trenger noen hyller til venterommet, har jeg funnet ut. Og da ville jeg sjekke om jeg kunne finne noe der ute blant de gamle møblene før jeg drar og kjøper noe nytt.

Tove: Det holder jeg med deg i. Det er egentlig ganske mange fine ting der ute. Faktisk synes jeg det er synd at de bare står der. Jeg ­synes for eksempel at vi burde prøve å få satt i stand den gamle sofaen, den med barskap i armlenene. Den er bare så utrolig kul, altså!

Signe: Ja, kanskje. Men den er jo veldig gammel, da, og veldig nedslitt.

Og ikke særlig behagelig å sitte i heller, det må det være lov å si.

Tove: Men den kan jo bli god å sitte i. Tror du ikke internett har noen bruksanvisninger eller instruksjoner for hvordan en kan gjøre slikt selv?

6

Signe: Det er godt mulig. Vi kan jo ta den inn og sette den i en av kjellerbodene så lenge. Blir du med ut og ser om det er noen hyller der, og så kan vi ta med sofaen tilbake samtidig?

Tove: Ja, det kan jeg godt.

Signe: Se, der står den gamle sofaen.

Tove: Ja, er den ikke fin, kanskje? Den kunne stå i resepsjonen. Det ville gi rommet en helt spesiell atmosfære, det er jeg sikker på!

Signe: Helt sant. Og der borte ser jeg noen hyller som jeg kanskje kan bruke. De trenger nok litt maling først, men ellers ser de jo greie ut.

Tove: Bare legg hyllene i sofaen, så bærer vi alt sammen inn på én gang.

Signe: Forsiktig! Pass så du ikke snubler! Det er et …

Tove: Oi, der var det sannelig et trinn, ja …

Signe: Gikk det bra med deg?

Tove: Ja, meg gikk det bra med, men det er visst verre med sofaen, ser det ut til.

Signe: Det er vel ikke så farlig, den var jo så gammel og slitt uansett, men det er jo ikke du, akkurat.

Tove: Nei, det er vel så. Men søren òg, altså! Nå hadde jeg jo gledet meg til å gjøre den gamle sofaen så god som ny, og så klarer jeg å ­ødelegge den helt i stedet. Se, der har kanten på den ene ­sidedelen løsnet.

Signe: Er det ikke noe som tyter ut der? Det ser ut som aviser eller ­blader eller noe sånt?

Tove: Avissider fra … er det Dagbladet? Fra 24. juli 1992? Se på denne overskriften: Attentat avverget! Og her er det noen ark som er håndskrevet. Jeg tror det er håndskriften til tante Agate. Jeg ­kjenner den igjen fra oppskriftsheftet hennes.

7