SKI
Det er naturlig å ta med noe mer om ski, i tillegg til det som er omtalt i kapittel 1, og hvordan de ble brukt� Ski er nær knyttet til den jakta og fangsten som samene drev, noe skribentene sør i Europa var oppmerksomme på allerede på et tidlig tidspunkt i vår tidsregning� Europeiske historieskrivere og geografer opererer allerede fra 500-tallet med betegnelsen skridfinner. Betegnelsen tilkjennegir at samene er dyktige skiløpere og dyktige jegere. De følger etter viltet på vinterføre, noe de var eksperter på. Olaus Magnus, som ga ut sin Historien om De Nordiska Folken i 1555, mener at bruken av ski er «utmerket» for samene. Han nevner ikke at noen andre benytter seg av ski. Han har også tegnet samer på ski, bevæpnet med pil, bue og spyd. De som ikke er samer, går på truger. Det samme gjør en hest som Olaus Magnus har tegnet, og som blir leid av en på truger. Heller ikke Gustav Vasa (1496–1560) skal ha brukt ski. Han brukte snøsko da han forflyttet seg fra Mora til Sälen. Fridtjof Nansen var hele sitt liv opptatt av ski og skiløping. Da han hadde gjennomført skiferden over Grønland sensommeren 1888, skrev han en omfattende bok om hele turen. I et stort kapittel tar han for seg den viktigste redskapen under turen – skiene, og historia om skiene. Det er ikke så rent lite han forteller. Han refererer til professor Gustav Storm som hadde interessert seg for skihistoria. «Så vidt jeg forstår, … må skiløpningen hos nordmenn og svensker være lånt fra lappene.» Fridtjof Nansen fortsetter: «Langt ned i tiden betrakter dog også nordmennene og nordboerne overhodet lappene som de dyktigste skiløpere og skiløpningen som karakterisk for dem.» Han mener å føre bevis for at i Norge var det «lappene» som først innførte skiene.79 En del ski er funnet fra jernaldertid og middelalder i det sørsamiske området. Det er type C i Mankers spesifikasjon som er den sørsamiske skitypen. På noen av disse skiene er det innskåret ornamentikk av samme slag som på sjamantrommene.80 Dersom vi ser nærmere på for eksempel Alvdalsskia, er den forholdsvis stutt, men brei. Den er også spiss i begge ender og med render under. En rekonstruksjon har vist at den er svært funksjonell både i flatt og bratt terreng. Skitypene som Olaus Magnus tegnet, er også korte, men butte i bakre enden. Hvor vanlig det var å kle undersida av skiene med skinn, er litt uvisst.81 Imidlertid har det vært brukt av den sibirske folkegruppa evenkene. De tilhører urfolket i Øst-Sibir. Før sovjet-kommunismens ekspansjon i 1940- og 1950-årene levde mange evenkere i isolerte jegersamfunn i fjelltaigaen. De jaktet på vilt i skogene og holdt små tamreinflokker. Noen av evenkene lever fortsatt på den tradisjonelle jegermåten og bruker ennå en skitype av den eldgamle sorten. Skiene deres er korte og breie og har brett både foran og bak. Under er skiene kledd med skinn fra leggen til elg, der hårene går bakover.82 Kunne en
Inger Zachrisson sier: Det skulle kunna oppfattas som en kliché; naturligvis skidade man allmänt norr om norrlandsgränsen� Men man kan inte komma ifrån att skidåkning åtminstone under tiden 1500–1800-talet sågs som en samisk specialitet�78
Kapittel 2 fangstfolK
i eliteKlassen
–
115