1.3.1 Virker loven etter sin hensikt?

Statsminister Margaret Thatcher forsøkte i 1970 å innføre en koppskatt i Storbritannia. Det skapte store opptøyer. Skatten ble ikke innført, og forsøket innledet slutten på Thatchers regjeringstid.

1.3.1 Virker loven etter sin hensikt?

Alle lover har et formål, og det er derfor naturlig å spørre i hvilken grad loven bidrar til å oppnå formålet, og om den har utilsiktede virkninger som motarbeider formålet.

La oss ta kontantstøtteloven av 1998 som eksempel. Paragraf 2 bestemmer at kontantstøtte ytes for barn mellom ett og to år hvis foreldrene ikke benytter offentlig finansiert barnehageplass. Formålet er at familiene får mer tid til omsorg for egne barn. Et omstridt spørsmål er om loven har uønskede og utilsiktede sosiale virkninger. Loven kan føre til at en av ektefellene faller utenfor arbeidslivet, og det kan i sin tur føre til dårlig familieøkonomi, som ikke er til barnas beste. Barna får kanskje ikke den sosiale læringen som de gjør i en barnehage.

Et annet eksempel kan være innføringen av straffeloven § 316 som forbyr og setter straff for kjøp av seksuelle tjenester fra voksne. Bestemmelsen blir gjerne omtalt som «sexkjøpsloven». Hensikten er å få ned omfanget av prostitusjon. Forskning tyder på at loven har redusert

omfanget av prostitusjon med 20–25 %.2 Tallene er usikre fordi det er vanskelig å beregne i hvilken grad loven har ført til mer skjult prostitusjon innendørs i stedet for på gata.

Forbudet mot kjøp av sex har etter straffeloven § 316 en strafferamme på 6 måneder i fengsel. Forsøk på kjøp var straffbart inntil det ble bestemt at forsøk på straffbare handlinger med strafferamme under ett år ikke lenger skulle straffes, jf. straffeloven § 16. Det er bare fullbyrdet kjøp som nå kan straffes, noe som er vanskelig å bevise. Det er fortsatt omstridt om loven virker etter sin hensikt.

TEST DEG SELV

1. hva kjennetegner en rettsstat? 2. hva menes med maktfordelingsprinsippet? 3. hva menes med legalitetsprinsippet? 4. hvilke prinsipper kan brukes for å ta stilling til om en lov er rettferdig?

2 Vista Analyse leverte en analyse om virkningene til Justisdepartementet i 2014. Det er likevel strid om virkelighetsbeskrivelsen.

ØVINGER

1.1 Kina innførte en lov i 2021 (sikkerhetsloven) som gjør det straffbart å distribuere skrifter med «opprørsk innhold». Seks personer i en nettavis ble pågrepet, og avisen ble lagt ned. Alle de ansatte ble sagt opp.

• Drøft og vurder hendelsen i lys av prinsippene for en rettsstat. 1.2 Polen innførte en lov i 2020 som blant annet gjorde det mulig for myndighetene å sparke dommere som kritiserer politiske myndigheter. Lovreformen begrunnes med at rettssystemet bruker for lang tid, og at dommerne har for stor makt.

• Drøft og vurder lovreformen i lys av prinsippene for en rettsstat. 1.3 Frida Karlsrud er motstander av vaksinen mot covid-19. Regjeringen innførte regler om vaksinepass for å kunne delta på aktiviteter og besøke restauranter. Frida bestemte seg for å markere sin motstand med en demonstrasjon utenfor lokalene til helsedepartementet. hun laget dukker av flere regjeringsmedlemmer, som hun hengte opp i hjemmesnekrede galger. Dukkene hadde en plakat på brystet der det stod «Vaksinefascist».

Politiet kom raskt til stedet og pågrep Frida og satte henne på glattcelle i en uke. Deretter tok politiadvokat Peder Ås ut tiltale mot Frida for brudd på straffeloven § 181 (ordensforstyrrelse), § 182 (opptøyer) og § 183 (oppfordring til en straffbar handling).

Statsminister hedda Anfinsen fikk høre om saken. hun syntes opptrinnet med galger og hengende dukker var skremmende. Regjeringen fikk derfor i all hast sendt et lovforslag til Stortinget som økte strafferammene i §§ 181–183.

Like før straffesaken mot Frida skulle behandles i tingretten, ringte statsministeren til dommeren og sa at hun forventet streng straff for handlingene. Det burde bli minst fire år i fengsel for slike handlinger, mente hun.

Fridas forsvarer hevdet at Frida overhodet ikke hadde gjort noe ulovlig. hun hadde blitt utsatt for en rekke brudd på sine menneskerettigheter, herunder ytringsfriheten. Myndighetene hadde brutt prinsippene for en rettsstat på en rekke områder, hevdet han.

• Drøft og vurder om staten kan ha brutt rettsstatens prinsipper i saken mot Frida.

Dypdykk

Dykk 1

Bruk prinsippene om likevektsrettferdighet og fordelingsrettferdighet, og fi nn fram til lover, innenfor eller utenfor læreplanens ramme, som kan sies å bygge på et av disse prinsippene.

Dykk 2

Finn en lov eller paragraf i en lov som du mener er urettferdig. Forklar hvorfor.

Juridisk metode 2

2.1 Rettsregler og andre regler .........................24 2.2 Rettsspørsmål .................................................25 2.3 Juridisk metode ...............................................26 2.4 Rettskildene .....................................................29 2.5 Tolking av lovtekster .....................................37 2.6 Lovgivningslære ..............................................44 Dypdykk ........................................................................50

2 Juridisk metode

Fra læreplanen: Kjerneelementet juridisk metode handlar om å bruke rettsreglar og skilje rettsreglar frå andre normer og reglar i samfunnet. Juridisk metode er læra om kva rettskjelder som finst, og korleis ein går fram når ein bruker rettskjeldene for å løyse rettsspørsmål. Kjerneelementet handlar om å bruke prinsippa i rettskjeldelæra og juridisk oppgåveteknikk for å løyse rettslege spørsmål.

Du skal kunne • utforske og bruke ulike rettskjelder for å løyse juridiske problemstillingar • identifisere partar, krav, rettsleg grunnlag og juridisk problemstilling, og gjennomføre juridisk drøfting og komme fram til ein konklusjon

En norsk jurist er en person som har studert rettsvitenskap ved et universitet i Norge og fullført en mastergrad. Som jurist kan du få jobb som advokat, dommer, saksbehandler i et departement eller i andre offentlige organer. Du kan også jobbe i privat sektor, for eksempel på et juridisk kontor i en bank eller en annen virksomhet. Det kryr av jurister i arbeidslivet, og de har alle én ting felles. Når de skal ta stilling til et «rettsspørsmål», bruker de «juridisk metode». Hvis du som jurist skal svare på et rettsspørsmål, kan du ikke bare synse med egne meninger. Du må finne fram til svar som er forankret i metodelæren. Men hva er egentlig det? Og hva er et rettsspørsmål?

Rettsregler

Andre regler

2.1 Rettsregler og andre regler

Rettsregler kjennetegnes ved at de er vedtatt av offentlige organer, for eksempel Stortinget eller et departement. Myndighetene kan straffe eller bruke makt for å få folk til å følge lovene.

Brudd på andre regler i samfunnet, som ikke er rettsregler, gir verken straffansvar eller erstatningsansvar. Det kan dreie seg om enkle normer for skikk og bruk, men også regler der brudd kan få store konsekvenser,

En jurist bruker alltid juridisk metode når et rettsspørsmål skal belyses og avgjøres.

for eksempel brudd på en dopingregel i idretten, som ikke samtidig er en rettsregel. Utestengelse fra deltakelse i konkurranser på grunn av doping er en privat reaksjon fra idrettsbevegelsens egne organer, men er ikke straff i juridisk forstand.

2.2 Rettsspørsmål

Et rettsspørsmål skiller seg fra andre spørsmål fordi du må bruke rettsregler for å løse det. Du må finne fram til hvilke rettsregler som gjelder, og hvilket innhold de har. Vi skiller mellom generelle rettsspørsmål og individuelle rettsspørsmål.

Generelle rettsspørsmål

Generelle rettsspørsmål er spørsmål om hvilke regler som gjelder i situasjoner som er felles for alle eller en gruppe personer. Et eksempel er: «Hvilke regler gjelder for erstatningsansvar for barn og ungdom under 18 år?» Spørsmålet er generelt, fordi vi er ute etter de reglene som gjelder alle barn og ungdommer under 18 år. Et annet generelt rettsspørsmål kan være: «Hva er forskjellen på tyveri og underslag?» Også dette spørsmålet er generelt.

Individuelle rettsspørsmål

Individuelle rettsspørsmål er spørsmål om hvilke regler vi skal bruke for å løse et konkret tilfelle, for eksempel i en sivil sak mellom to parter, eller i en straffesak. Skal du løse et individuelt rettsspørsmål, må du først formulere spørsmålet generelt for å fastlegge innholdet i de reglene du vil bruke. Deretter må du vurdere om det konkrete tilfellet passer til den generelle regelen. Dette blir på fagspråket kalt subsumsjon.

2.3 Juridisk metode

Juridisk metode er læren om hvilke relevante rettskilder som fins, og hvordan de argumentene som kan hentes fra dem, blir vektlagt og avveid mot hverandre for å ta stilling til et rettsspørsmål.

Når jurister skal ta stilling til et rettsspørsmål, bruker de juridisk metode. Noe forenklet kan vi si at framgangsmåten består av tre faser:

Fase 1. Problem Fase 2. Drøftelse Fase 3. Konklusjon

PROBLEM KONKLUSJON

DRØFTELSE

Fig. 2.1 En god juridisk framstilling skal ha hode, kropp og hale – i en helhet. hodet er problemstillingen, kroppen er drøftelsen, og halen er konklusjonen. Til sammen utgjør de en sammenhengende organisme som en fisk, uten klare grenser mellom delene. Du kan lese mer om hvordan du kan besvare oppgaver i rettslære, i læreboka SVAR (Fagbokforlaget 2020).