2.5.4 Rettskollisjoner

Utenfor legalitetsprinsippets område

Rettsforhold mellom private personer ligger utenfor legalitetsprinsippets område, men likevel er det behov for klare og forutsigbare regler. Hensynet til rettssikkerhet og forutsigbarhet taler også på dette området for å holde seg nær ordlyden. Når ekteskapsloven § 41 gir en «ektefelle» rett til å inngå visse avtaler med ansvar for begge ektefellene (representasjonsregelen), kan regelen verken tolkes utvidet eller analogisk for samboere. Ordet «ektefeller» må respekteres.

2.5.4 Rettskollisjoner

Når to eller flere rettsregler tilsynelatende gir forskjellige tolkingsresultater for samme rettsspørsmål, må du først vurdere om problemet lar seg løse ved å harmonisere (samordne) reglene. Du kan for eksempel tolke hver av dem så innskrenket at de ikke lenger kolliderer. Hvis det ikke er mulig, har det oppstått en rettskollisjon. Slike problemer kan løses etter ulike prinsipper.

Trinnhøydeprinsippet (lex superior) vil si at en lov av høyere rang går foran en lov av lavere rang. Grunnloven går foran en formell lov, og en formell lov går foran forskrifter.

Lex superior

Lex specialis

Lex posterior

Spesialregelprinsippet (lex specialis) vil si at spesialregler går foran generelle regler på samme trinnhøyde.

Tidsakseprinsippet (lex posterior) betyr at nye lover går foran gamle lover.

2.6 Lovgivningslære

Lovgivningslære er læren om hvordan lover forberedes, skrives, vedtas og følges opp. Faget er nytt ved de universitetene i Norge som underviser i rettsvitenskap, og det er nær knyttet til juridisk metode. Hensikten med faget er blant annet å lære jusstudentene å skrive lover, ikke bare å lese dem. Studentene, og elevene i rettslære i videregående skole, har i alle år lært å tolke regler som allerede er skrevet, men de har ikke lært å skrive reglene selv. Kunnskaper i juridisk metode er en forutsetning for begge deler.

I en rettsstat er det et poeng at lovene er tilgjengelige for alle. I norge kan alle finne gjeldende lov på lovdata.no, og lovene er korte og skrevet i et så klart språk som mulig.

Norge har korte lover som preges av vage og skjønnsmessige ord og uttrykk. Disse krever mye tolkingsarbeid, i tillegg til kunnskaper om juridisk metode.

Tolkingen av vage ord og uttrykk kan skje ovenfra og ned (deduksjon) ved at du tar utgangspunkt i lovens ordlyd og resonnerer deg fram til presiseringer og avgrensninger av lovteksten. Minst like viktig er det å tolke nedenfra og opp (induksjon) ved å trekke slutninger fra enkelttilfeller som er behandlet i domstolene eller forvaltningen. Kunnskaper om dette samspillet er grunnleggende for å forstå hvordan lovene i Norge fungerer.

Moderne lover i Norge er korte. De er skrevet i et så klart språk som mulig, selv om de også har vage og skjønnsmessige vendinger. Justisdepartementets lovavdeling har utgitt en veiledning om lovskriving, som blant annet gir retningslinjer for hvordan lover konstrueres og utformes. Kunnskaper om dette er nyttig enten du skal skrive eller tolke en lov.

Hvordan skrive en lov

Paragrafer

Innholdet

Hvis loven skal ha bestemmelser om formål, virkeområde og definisjoner, skal disse plasseres innledningsvis i loven. Se for eksempel likestillings- og diskrimineringsloven kapittel 1 eller naturmangfoldloven §§ 1–3. Straffebestemmelser og andre bestemmelser om konsekvensene av brudd på loven skal stå i slutten av loven. Se for eksempel vegtrafikkloven kapittel V.

Lover av noen størrelse deles ofte inn i kapitler. Hvert kapittel har paragrafer, og disse nummereres fortløpende i hele loven. Store lover, for eksempel straffeloven, er også inndelt i deler.

Den enkelte paragraf bør ha et avgrenset tema. Den bør ikke være for lang. I moderne lover gis hver paragraf en overskrift, og den skal settes i kursiv. Overskriften er en del av lovteksten og kan brukes som argument i tolkingen.

Paragrafer deles inn i ledd. Betegnelsen «avsnitt» brukes ikke. Hvert ledd inndeles i punktum, ikke setning. Lovgiveren legger vekt på at paragrafene skal være korte og oversiktlige, uten for mange ledd og hvert ledd uten for mange punktum.

Innholdet avhenger av rettsområdets egenart. Det tilstrebes en logisk oppbygning. Som eksempel kan du se nærmere på forbrukerkjøpsloven som følger kjøpets gang fra levering til forsinkelse, til mangelfull levering og videre til fellesregler for heving, omlevering og erstatning. Reglene beskriver partenes rettigheter og plikter.

Lovskriveren må ofte velge mellom presisjon og vaghet. Ta likestillings- og diskrimineringsloven § 17(3) som et eksempel på en vag og upresis bestemmelse. Hovedregelen (§ 17(1)) er at offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner, for eksempel heiser, inngang uten trapp, toalett for funksjonshemmede, osv. Det følger imidlertid av § 17(3) at plikten ikke gjelder hvis den innebærer en «uforholdsmessig byrde» for virksomheten. Det overlates altså til domstolene og forvaltningen å finne ut hva som kan være en uforholdsmessig byrde i det enkelte tilfelle. Rettspraksis og forvaltningspraksis vil etter som tiden går, fylle det upresise uttrykket med innhold.

Språkbruken

I andre tilfeller er det behov for presis formulering, for eksempel som i angrerettloven § 21(1) der det heter at angrefristen utløper 14 dager «fra den dag forbrukeren får varen i fysisk besittelse». Det er ofte viktig at regler om frister er nøyaktige.

Moderne lover skal ha et klart språk som er forståelig for folk flest. Setningene skal ikke være for lange, og spesielle faguttrykk bør unngås. Bruk norske ord som «mengde», ikke «kvantum», «rette», ikke «korrigere», «forskjell», ikke «differanse, «uaktsomhet», ikke «culpa».

Justisdepartementets veiledning sier også at du skal unngå gammeldagse og høytidelige ord og uttrykk. For eksempel kan «om», «likevel» og «også» med fordel benyttes i stedet for gammeldagse ord som «hvorvidt», «dog» og «likeledes». Du bør unngå ord som «man» eller «en».

Justisdepartementet er også opptatt av at lovene skal være kjønnsnøytrale. I stedet for ord som «tredjemann» bør du konsekvent bruke «tredjeperson» eller liknende. Ord som «formann» eller liknende bør erstattes med «leder», «ordstyrer» eller andre kjønnsnøytrale betegnelser. Ofte brukes vendingen «han eller hun» i stedet for bare «han», men dette bør ikke overdrives.

TEST DEG SELV

1. hvorfor må lovtekster tolkes? 2. hva menes med utvidet tolking? 3. hva menes med innskrenket tolking? 4. hva menes med analogisk tolking? 5. hva menes med antitetisk tolking? 6. hvilke hensyn må tas i betraktning når det vurderes om et tolkingsresultat skal avvike fra ordlyden? 7. hva er en rettskollisjon? 8. hvordan kan vi løse ulike typer av rettskollisjoner?

ØVINGER

2.1 Utdrag av friluftsloven § 9 (Rasting og telting) lyder slik:

Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter.

Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke.

Tolk uklare ord og uttrykk i bestemmelsen, og vurder om teltregelen bør kunne brukes analogisk for oppankring av fritidsbåt. 2.2 ola sender et nakenbilde av Kari til sine to kamerater, Jens og Jonas. Dette kan under bestemte forutsetninger være straffbart.

• Bruk lovteksten i straffeloven § 298 og avgjør om den gir lovgrunnlag (hjemmel) for straff. hvilke sentrale ord må tolkes?

Straffeloven § 298. Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd […] b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket i det.

2.3 Flere studenter hadde fest i en leilighet. A (19 år) hadde drukket seks flasker øl og en halv flaske brennevin da han la seg til å sove med den jevnaldrende B på armen. B sovnet. A stakk hånden inn under shortsen til B, dro trusen hennes delvis ned og stakk en finger inn i skjeden hennes. Fingeren ble stukket inn til andre fingerledd, men uten sirkulære eller rykkende bevegelser. B rykket til og våknet av fingringen. B anmeldte forholdet til politiet. Drøft og avgjør om forholdet kan subsumeres under

a) Straffeloven § 297 Seksuell handling uten samtykke b) Straffeloven § 291 Voldtekt c) Straffeloven § 292, jf. § 291 Voldtekt til samleie

Oppgaven bygger på HR-2021-1600-U.

2.4 olga døde og etterlot seg mannen harald som eneste arving etter loven. hun etterlot seg også et testament som bestemte at hennes eksmann, olav, skulle arve halvparten av formuen på kr 12 000 000. olav eide alle aksjene i sagbruket Trelast AS, der han også var styreleder og daglig leder. Reidun var ansatt som sekretær i aksjeselskapet da hun signerte som vitne på olgas testament.

harald mente at han hadde rett til hele arven fordi testamentet måtte være ugyldig. han viste til arveloven § 44 som i andre ledd første punktum lyder slik:

En disposisjon i testamentet til fordel for noen som vitnet er ansatt hos på testasjonstiden, er ugyldig.

• hvilke ord og uttrykk krever tolking for å kunne avgjøre spørsmålet?

Oppgaven bygger på RT-2003-198.

Dypdykk

Dykk 1

Drøft og vurder i hvilken grad utvidet tolking av straff ebestemmelser kan true rettssikkerheten. Gi eksempler.

Dykk 2

Forklar hvordan Høyesterett skaper ny rett. Gi eksempler.

Dykk 3

En gårdbruker ble dømt i lagmannsretten, men frikjent i Høyesterett, for ulovlig å ha skutt en fredet hønsehauk som hadde angrepet hønene hans.

Gjør rede for Høyesteretts bruk av rettskilder i RT-1997-1341 Hønsehaukdommen.

Vis hvordan dommen fi kk betydning for naturmangfoldloven av 2009.

Rettslære 2

Rettslære 2 er skrevet for læreplanen i programfaget rettslære 2 i videregående skole, som gjelder fra 1. august 2022.

På grunn av endringene i læreplanen er denne 5. utgaven av Rettslære 2 en gjennomgripende revisjon av tidligere utgaver – både pedagogisk og juridisk.

En av de sentrale endringene er at strafferetten er flyttet fra rettslære 1 til rettslære 2 og utvidet med seksualforbrytelser. Reglene om seksuallovbruddene er grundig forklart og illustrert med rettspraksis. Videre er det et nytt kapittel om personvern, som tar for seg personvernlovgivningen og «juridiske problemstillinger som oppstår i samband med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi».

Omfanget og dybden i stoffet er også påvirket av nyere eksamensoppgavepraksis. Det er lagt vekt på grundige forklaringer av hovedregler innenfor strafferett, erstatningsrett og forvaltningsrett, som tradisjonelt har vært kjernetema for eksamensoppgaver.

De fleste kapitlene avsluttes med dypdykkoppgaver. Disse er ment som grunnlag for dybdeundersøkelser og utforskning.

Læreverket består av • Lærebok • Lovsamling som oppdateres hvert år • Nettressurser for elev og lærer • SVAR – Hvordan besvare oppgaver i rettslære, lære- og oppslagsbok

Forfatter Hasse Bergstrøm er cand.jur. og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo. Han har mer enn 40 års erfaring fra undervisning i videregående skole og flere år ved lærerutdanningen (ILS) ved UiO. Han har lang erfaring som lærebokforfatter.

ISBN 978-82-11-04289-7