PULS Yrkesliv Vg1 BM (9788211035066)

Puls

Yrkesliv

Dette læreverket dekker den nye læreplanen for Vg1 helse- og oppvekstfag etter fagfornyelsen.

Serien består av tre lærebøker som følger programfagene: · Yrkesliv · Kommunikasjon · Helse

Yrkesliv

Puls

En tverrfaglig nettressurs til lærer og elev finnes på fagbokforlaget.no.

I Puls Yrkesliv møter elevene et ryddig og oversiktlig verk som er enkelt å bruke. Et illustrert persongalleri følger dem gjennom boka og gjør det faglige gjenkjennelig, relevant og praksisnært.

Læreboka har ordforklaringer, sammendrag og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til aktivitet, drøfting i fellesskap og dybdelæring.

Vg1 Helse- og oppvekstfag

Elevene blir godt kjent med helse- og oppvekstyrkene og får innsikt i hvordan denne sektoren er organisert. De får kompetanse i arbeidsprosess og tverrfaglig samarbeid, gjeldende regelverk, brukermedvirkning, HMS, hjelpemidler og velferdsteknologi samt etiske utfordringer i yrkesutøvelsen.

Vg1 Helse- og oppvekstfag

BOKMÅL

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-03506-6

Yrkesliv Ragnhild Wie Andersen Camilla Hasle Myhrvold

Ragnhild Wie Andersen Camilla Hasle Myhrvold

Puls Yrkesliv Vg1 Helse- og oppvekstfag

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-11-03506-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Melkeveien designkontor Omslagsfoto: © Adobe Stock Design og ombrekking: Melkeveien designkontor Illustrasjoner: Melkeveien designkontor Boken er utgitt med støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Innledning

5 Et læreverk for trygge og aktive elever . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 Kapittelåpner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 Gjennom kapitlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Kapitlenes avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Læreplanen og bokas oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7

2 Profesjonell

1 Yrkesvalg

Samarbeidsevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Respekt og toleranse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Tverrfaglig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Helhetlig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Samarbeid i helsesektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Samarbeid i oppvekstsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Arbeidsprosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Problemløsende metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Endringer i dagens samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

9

Å velge et helse- og oppvekstyrke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Yrker innen oppvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Barne- og ungdomsarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Yrker innen helseservice . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Helsesekretær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Tannhelsesekretær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Apotektekniker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Hudpleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Fotterapeut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Ortopeditekniker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Yrker innen omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Helsefagarbeider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Ambulansearbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Portør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Aktivitør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Den norske velferdsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Velferdsgoder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Velferdsplikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Helse-, oppvekst- og sosialsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 NAV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Miljørettet helsevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

51

Den profesjonelle yrkesutøveren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Holdninger og verdier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Personlige egenskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Fordommer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

3 Lover og regler

81

Lover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Forskrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Lover som regulerer helsetjenestene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Pasient- og brukerrettighetsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Helsepersonelloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Spesialisthelsetjenesteloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Lover som regulerer oppveksttjenestene . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Barnehageloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Opplæringsloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Lover og regler i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Verneombud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Arbeidsmiljøutvalget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

3

INNHOLD

Arbeidsmiljøloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Arbeidstilsynet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Likestillings- og diskrimineringsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Spilleregler i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Samarbeid for et bedre arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Lønns- og arbeidsvilkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

4 Brukermedvirkning

107

Hva er brukermedvirkning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Hvorfor har vi brukermedvirkning?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Brukermedvirkning i helsesektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Brukermedvirkning i oppvekstsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

5 Etikk

119

Hva er etikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Etiske retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Etiske prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Autonomiprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Velgjørenhetsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Ikke skade-prinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Rettferdighetsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Etiske teorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Omsorgsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Etiske dilemmaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Etiske dilemmaer i helsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Etiske dilemmaer i oppvekstsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134

4

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135

6 Helse, miljø og sikkerhet

137 Hva er helse, miljø og sikkerhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Hvorfor HMS? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Avvik. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Personalsystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153

7 Hjelpemidler og velferdsteknologi

155 Hva er velferdsteknologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Hvorfor er velferdsteknologi viktig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Ulike typer velferdsteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Trygghets- og sikkerhetsteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Kompensasjons- og velværeteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Teknologi for sosial kontakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Teknologi for behandling og pleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Velferdsteknologi og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170

Begreper

171

Stikkord

178

Kilder

182

Bilder

184

Innledning Et læreverk for trygge og aktive elever Fagbokforlaget møter fagfornyelsen med et nytt læreverk i Vg1 helse- og oppvekstfag for aktive og trygge elever.

Puls følger de tre programfagene i utdanningsprogrammet: • Yrkesliv i helse- og oppvekstfag • Kommunikasjon og samhandling • Helsefremmende arbeid Til verket hører det en tverrfaglig nettressurs organisert i fire moduler: • Begreper: en søkbar database med mer enn 800 begreper • Aktiv: differensierte oppgaver for tverrfaglighet og fordypning • Oppdag: utforskende læring gjennom multimedia • Emosjonell: hvordan har du det? Et følelsesbarometer for bedre livsmestring og læringsutbytte I tillegg får læreren en nyttig verktøykasse med opplegg, aktiviteter og støtte til undervisningen.

Nettressursen er godt egnet til yrkesfaglig fordypning (YFF).

Kapittelåpner Hvert kapittel åpner med • en tegneseriestripe som gir elevene et innblikk i hva kapitlet handler om • en oversikt over persongalleriet i byen Hjertegod som følger oss gjennom boka • en oversikt over hvilke kjerneelementer, tverrfaglige temaer og kompetansemål kapitlet dekker

5

PULS YRKESLIV

Innledning

Gjennom kapitlene Hvert kapittel har et ryddig og oversiktlig oppsett: • Engasjerende fortellinger med et fast persongalleri eksemplifiserer og levendegjør teorien. Fagstoffet blir gjenkjennelig, håndgripelig og aktuelt for elevene, og dermed også lettere å huske.

Fabiola fotterapeut er på jobb på Hjertegod sykehjem. Hun skal først til Gerd på rom 4. Gerd lyser opp idet Fabiola kommer inn på rommet. «Å, så fint det er å se deg!» sier hun. «Ja, nå er klokka to, og da visste jeg at du ville komme. Det sa du sist uke. Jeg kan alltid stole på deg!»

• Spørsmål til leseren i margen rydder plass til refleksjon og undring.

Hva betyr ordet service?

Hva betyr det i helse- og oppvekstfagene?

sektor En del av noe eller et avgrenset område, for eksempel helsesektoren.

En vanlig inndeling av Dette kan du lese mer om i kapittel 7 Hjelpemidler og velferdsteknologi.

• Forklaring av nye begreper har en fast plass nederst på hvert oppslag.

De samme begrepene er forklart bak i boka i alfabetisk rekkefølge.

• Henvisninger til andre kapitler i serien der eleven kan lese mer om temaet, er satt i margen for ikke å forstyrre leseflyten.

Kapitlenes avslutning Hvert kapittel avrundes på samme måte: • Sammendrag: Et grundig sammendrag oppsummerer hovedlinjene i fagstoffet.

• Oppgaver: Et bredt utvalg av aktiviserende oppgaver stimulerer til dybdelæring.

• Snakk sammen: Spørsmål til samtale og drøfting i fellesskap.

6

Læreplanen og bokas oppbygning

PULS YRKESLIV

Læreplanen og bokas oppbygning Den nye læreplanen i programfaget Yrkesliv i helse- og oppvekstfag består av elleve kompetansemål. Oversikten under viser hvordan denne læreboka er bygd opp, og hvordan den dekker kompetansemålene.

Målene for opplæringen er at eleven skal kunne:

Kapittel i boka:

Y1

redegjøre for hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert, og reflektere over eget yrkesvalg

Kapittel 1 Yrkesvalg

Y2

vise hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres i helse og oppvekstsektoren

Kapittel 4 Brukermedvirkning

Y3

beskrive hvilke krav og forventninger som blir stilt til en profesjonell yrkesutøver, og reflektere over egen praksis

Kapittel 2 Profesjonell

Y4

redegjøre for gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet

Kapittel 6 Helse, miljø og sikkerhet

Y5

vurdere hvordan hjelpemidler, velferds- og annen teknologi kan brukes i yrkesutøvelsen

Kapittel 7 Hjelpemidler og velferdsteknologi

Y6

drøfte hvordan endringer i samfunnet kan påvirke yrkesutøvelsen og peke på muligheter og utfordringer disse kan gi

Kapittel 2 Profesjonell

Y7

forklare og gi eksempel på hva etiske dilemmaer i yrkesutøvelsen er og på hvordan dilemmaer kan håndteres

Kapittel 5 Etikk

Y8

redegjøre for hvorfor det er viktig med tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som deltar i et slikt samarbeid

Kapittel 2 Profesjonell

Y9

redegjøre for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i helse- og oppvekstsektoren, og allmenne spilleregler som gjelder i arbeidslivet

Kapittel 3 Lover og regler

Y10

planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid

Kapittel 2 Profesjonell Kapittel 6 Helse, miljø og sikkerhet

Y11

redegjøre for og vurdere hvordan partene i arbeidslivet samarbeider for å utvikle et bedre arbeidsliv

Kapittel 3 Lover og regler

Lykke til med undervisningen!

7

AMBULANSE

8

1 Yrkesvalg

Ragnhild Wie Andersen og Camilla Hasle Myhrvold

Kjerneelement:

Tverrfaglige tema:

• Omsorg, relasjoner og tverrfaglig samarbeid

• Demokrati og medborgerskap

Kompetansemål:

Eleven skal kunne Y1

redegjøre for hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert, og reflektere over eget yrkesvalg

I dette kapitlet skal du lære om • å velge yrke • yrker innen oppvekst • yrker innen helseservice • yrker innen omsorg • den norske velferdsstaten • helse, oppvekst- og sosialsektoren • miljørettet helsevern

9

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Å velge et helse- og oppvekstyrke Lurer du på hvilket programområde du skal søke på til neste år? Er du usikker på hvilket yrke du skal velge? I dette kapitlet skal vi se nærmere på alle de elleve yrkene helse- og oppvekstfag leder til, slik at det blir lettere for deg å ta det riktige valget. Du skal også lære om hvordan helse- og oppvekstsektoren i Norge er organisert.

Mange begynner på videregående uten å vite så mye om de ulike mulighetene og tilbudene som finnes. Det kan hende du har tenkt mye over valg av utdanningsprogram allerede. Kanskje har du til og med jobbet i helse- og oppvekstsektoren en stund, men først nå fått muligheten til å ta yrkesutdanningen? Uansett hvem du er, så har du som leser denne boka nå, tatt det lure valget å søke på helse- og oppvekstfag. Likevel er det ikke sikkert at du vet hvilket yrke som passer for akkurat deg.

sektor En del av noe eller et avgrenset område, for eksempel helsesektoren.

En vanlig inndeling av samfunnet er offentlig sektor og privat sektor. tverrfaglig At det omfatter flere fag. Med tverrfaglig samarbeid menes at flere yrkesgrupper med ulik kompetanse samarbeider for å ivareta en bruker på en helhetlig måte. empati Evnen til å sette seg inn i andres følelser, reaksjoner og væremåter. toleranse Overbærenhet eller tålmodighet overfor andres oppførsel og oppfatninger, å tåle å være sammen med mennesker som har andre meninger og holdninger enn en selv. taushetsplikt Et forbud mot å røpe opplysninger om andres helse eller andre personlige forhold man får kjennskap til gjennom sitt arbeid.

10

Dette kapitlet gir en innføring i de elleve yrkene som det er mulig å utdanne seg til på utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. Her skal du bli godt kjent med alle yrkene og hva som er spesielt med hvert av dem.

For å kunne velge riktig yrke må vi vite noe om oss selv og hva vi kan passe til å jobbe med. Ikke alle yrker passer for alle, og det kan være lurt å høre på gode råd fra andre. Det viktigste er likevel å velge noe du liker og er god til, og ikke det foreldre, venner eller andre forventer av deg.

Bare du vet hva du vil, og bare du har myndighet til å bestemme over ditt liv. I denne boka har vi valgt å dele inn yrkene i tre deler: yrker som har å gjøre med oppvekst, service eller omsorg.

Felles for alle helse- og oppvekstyrkene, er at det er nødvendig med gode ferdigheter i kommunikasjon og samhandling for å gi god service og omsorg. Du vil sannsynligvis arbeide med brukere i alle aldre og livssituasjoner. Du må kunne samarbeide tverrfaglig med andre yrkesgrupper.

Dette krever evne til å vise omsorg, respekt, empati og toleranse for andre.

I arbeidet med mennesker må du også kjenne til og følge bestemte lover og regler, blant annet taushetsplikten. Alle som jobber i skole, barnehage eller som helsepersonell, har taushetsplikt. Man har ikke lov til å gi videre

Å velge et helse- og oppvekstyrke

PULS YRKESLIV

opplysninger om menneskers personlige forhold man får kjennskap til gjennom sitt arbeid. Forvaltningsloven gir regler for taushetsplikten.

Noe som er spennende med alle yrkesfagene, er at yrkene utvikler seg.

Du som starter på et fag i dag, kan være sikker på at fagene vil forandre seg mye i løpet av de årene du skal være i arbeidslivet. Det gjør at evnen til å lære er viktig hele livet.

Ved å velge et yrkesfag holder du mange muligheter åpne: Du kan bruke fagkompetansen i et yrke eller velge å ta den med deg inn i høyere utdanning.

11

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Videregående trinn 1 (Vg1)

Videregående trinn 2 (Vg2)

Videregående trinn 3 (Vg3) eller opplæring i bedrift

Helse og oppvekstfag

Aktivitør

Aktivitørfaget (aktivitør)

4. år – opplæring i bedrift

Påbygg * Ambulansefag

Ambulansefaget (ambulansearbeider) Helsearbeiderfaget (helsefagarbeider) Portørfaget (portør) Påbygg *

Barne- og ungdomsarbeiderfag

Barne- og ungdomsarbeiderfaget (barne- og ungdomsarbeider)

Påbygg * Fotterapeut og ortopediteknikk

Fotterapi (fotterapeut) Ortopediteknikkfaget (ortopeditekniker)

Påbygg * Helsearbeiderfag

Helsearbeiderfaget (helsefagarbeider) Portørfaget (portør) Påbygg *

Helseservicefag

Apotekteknikk (apotektekniker) Helsesekretær Tannhelsesekretær Portørfaget (portør)

Hudpleie * Påbygg til generell studiekompetanse

12

Hudpleier Påbygg *

Yrker innen oppvekst

PULS YRKESLIV

Yrker innen oppvekst I Norge i dag har det offentlige, det vil si staten, fylkeskommunene og kommunene, ansvaret for mye av omsorgen for våre barn og unge. De institusjonene som gir omsorg, tilsyn og opplæring av barn og unge, kalles oppvekstsektoren. De mest kjente institusjonene i oppvekstsektoren er barnehager, skoler og skolefritidsordninger.

Kristian har akkurat begynt på Vg1 helse- og oppvekstfag. Han lurer veldig på hvilket programområde han skal velge til neste år. Faren hans, Bendik, har jobbet som barne- og ungdomsarbeider i over 20 år og stortrives i yrket. Bendik drømte om å bli elektriker da han var ung, men fant fort ut at det ikke var noe for ham. Han elsker barn og ungdom og kunne aldri tenkt seg noe annet yrke nå. Bendik har jobbet som barne- og ungdomsarbeider både i barnehage, skole og fritidsklubb.

Barne- og ungdomsarbeider Etter to år som lærling må man opp til fagprøve for å kunne få fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

En barne- og ungdomsarbeider kan jobbe mange forskjellige steder: barnehager, omsorgsboliger, skoler, skolefritidsordninger, fritidsklubber og kommunale etater er noen eksempler.

En del av jobben som barne- og ungdomsarbeider består i å organisere ulike pedagogiske tilbud for barn og unge. Disse pedagogiske tilbudene har som mål å hjelpe barn og unge i deres vekst og utvikling. En barneog ungdomsarbeider skal være en god rollemodell for barn og unge.

Hvordan kan pedagogiske tilbud gi vekst og utvikling? Gi eksempler på noen pedagogiske tilbud.

offentlig Noe alle har adgang til. Begrepet brukes også om det som gjelder stat, fylke eller kommune. fagprøve En avsluttende, praktisk prøve på yrkesfag i videregående opplæring.

Når den er bestått, får man fagbrev. pedagogikk Læren om oppdragelse og undervisning. rollemodell En person man ser opp til og beundrer, et forbilde man ønsker å ligne.

13

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Noen vanlige arbeidsoppgaver kan være • å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter • å bidra til utvikling hos barn og ungdom gjennom kommunikasjon, samspill, fellesskap, lek, utforsking og læring • å veilede barn og unge til å ta ansvar for seg selv og sitt liv I dette yrket jobber du med barn og unge som en gruppe eller med ett enkelt barn eller én ungdom. Alle du møter, har forskjellig bakgrunn og ulike forutsetninger for å klare seg i livet. Når du skal planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere en aktivitet, må du ta hensyn til den enkeltes funksjonsnivå og livssituasjon. Målet med aktivitetene er å fremme god fysisk og psykisk helse.

Hva innebærer å ta ansvar for sitt eget liv?

Hva betyr det å være en god rollemodell?

Har du noen gode rollemodeller rundt deg?

tilrettelegge Å legge til rette eller å ordne det slik at det blir best mulig for noe/noen. forutsetning Noe man tar for gitt eller som må være til stede for at noe annet skal kunne skje (en betingelse). funksjonsnivå Hva som er forventet at en person skal klare på ulike alderstrinn, hvordan man vanligvis skal kunne fungere på ulike nivåer. fysisk Kroppslig eller somatisk, det som gjelder kroppen. Det motsatte av psykisk eller mentalt. foresatt En person som har myndighet over og ansvar for noen. Som regel er foreldre et barns foresatte.

14

Ulike aktiviteter du kan organisere: • lek • drama • litteratur • sang og musikk • formgivning • friluftsaktiviteter • daglige gjøremål som matlaging og påkledning I tillegg til å tilby aktiviteter for barn og unge, må en barne- og ungdomsarbeider også samarbeide med barnas foresatte og med kollegaer.

Hvordan kan du vite om dette yrket passer for akkurat deg? Som barneog ungdomsarbeider er det noen egenskaper og interesser som det er gunstig å ha: Du bør like å være sammen med barn og unge. Mister du lett tålmodigheten når du er sammen med barn, er nok ikke dette yrket noe for deg.

Yrker innen oppvekst

Du bør ellers være åpen og fleksibel, kunne ta ting på sparket og forandre på planer når det må til. Det kommer godt med å være samarbeidsvillig, men også selvstendig og ansvarsbevisst. Det krever mye å ha ansvaret for barn og ungdom. Dette er et ansvar som må tas på alvor. Å kunne kommunisere med alle uansett bakgrunn, alder og livssituasjon er også veldig viktig i dette yrket.

PULS YRKESLIV

Hva betyr alt dette: å være åpen, fleksibel, samarbeidsvillig, selvstendig og ansvarsbevisst?

15

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Yrker innen helseservice Hva betyr ordet service?

Hva betyr det i helse- og oppvekstfagene?

Service handler om å yte en tjeneste for noen profesjonelt. Service kommer av det latinske ordet servus, som betyr «tjener» eller «slave», og brukes ofte i sammenheng med kundeservice. I alle helse- og oppvekstyrkene yter man service i større eller mindre grad, men innen helseservice er det å yte tjenester en viktig og naturlig del av både utdanningen og yrket. For å gi god service må du kunne se og forstå pasientens behov.

Hanne på 55 år har jobbet som helsesekretær siden hun var 20 år.

Dette er et yrke hun elsker, siden hun får treffe så mange nye mennesker hver dag. Hanne er en blid og sosial dame som ikke liker å sitte hjemme. Det har det likevel blitt litt mye av, siden hun sitter i rullestol på grunn av medfødt ryggmargsbrokk. Med litt tilrettelegging fungerer hun godt i jobben som helsesekretær. Hun har jobbet lenge på sykehus, men jobber nå ved et legekontor med tre faste leger. Der trives Hanne svært godt.

autorisasjon En offentlig godkjenning som helsepersonell man kan få fra Helsedirektoratet etter å ha fullført en helsefaglig utdanning, og som gir rett til å bruke en bestemt yrkestittel.

Helsedirektoratet Faglig rådgiver for Helse- og omsorgsdepartementet.

Iverksetter vedtatt politikk, sørger for at lover og regler i helsesektoren blir riktig brukt og fulgt. Har ansvaret for den nasjonale helseberedskapen. resepsjon Mottakelsesrommet eller -skranken i et hotell, sykehus eller lignende, der man henvender seg når man kommer på besøk. tolk En person som oversetter muntlig innhold i et språk til et annet språk, gjerne direkte i en situasjon der mennesker med ulike språk snakker sammen.

16

Helsesekretær For å kunne kalle deg helsesekretær trenger du autorisasjon fra Helsedirektoratet. Som helsesekretær kan du blant annet jobbe på sykehus, ved legekontorer, i bedriftshelsetjenesten og på helsesentre.

Helsesekretæren er ofte den første som møter pasientene når de kommer til behandlingsstedet. Du kan derfor være den som må vurdere hvilken medisinsk hjelp som er nødvendig.

Noen vanlige arbeidsoppgaver kan være • å sitte i resepsjonen og svare på telefonhenvendelser • å ta imot pasienter • å innkalle pasienter til timeavtaler • å bestille pasienttransport og tolketjenester • å vurdere øyeblikkelig hjelp både over telefon og i ekspedisjonen • å utføre laboratoriearbeid og prøvetaking (for eksempel blodprøver, EKG og spirometri) • å utføre enkelt sårstell • å skrive pasientjournaler, som oftest i et digitalt system • å rapportere og ha ansvar for administrasjon

Yrker innen helseservice

PULS YRKESLIV

Som helsesekretær må man jobbe selvstendig. Det stilles høye krav til å være effektiv og nøyaktig. Det er svært viktig å kunne kommunisere godt på norsk både skriftlig og muntlig. Å kunne takle et høyt arbeidstempo er også en fordel. En helsesekretær må dessuten ha kunnskap om pasientrettigheter, men også hygiene og smittevern, for å ivareta pasientene.

Evnen til å yte service er også av stor betydning. For å forstå pasientens behov må du ha evne til å vise omsorg, respekt, empati og toleranse. Å kunne kommunisere med alle uansett kulturbakgrunn, utseende, tro, legning osv. er helt nødvendig. I tillegg må man kunne samarbeide tverrfaglig med andre yrkesgrupper, for eksempel leger og laboranter.

17

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Tannhelsesekretær Tanja er moren til Kristian. Hun jobber som tannhelsesekretær hos en tannlege i byen Hjertegod. Tanja hadde tannregulering som liten. Derfor fikk hun lyst til å jobbe med tenner. Hun trives der hun jobber, fordi hun får så god kontakt med pasientene, og fordi hun samarbeider godt med tannlegen hun jobber sammen med.

Den forrige tannlegen hun jobbet for, var ikke like lett å samarbeide med, syntes Tanja.

anatomi Læren om kroppens oppbygning. fysiologi Læren om hvordan en levende kropp normalt fungerer, og hvordan kroppens organer og celler spiller sammen. patologi Læren om sykdommer. Omhandler hvordan sykdommene oppstår, og hvordan ulike sykdommer forandrer celler, vev og kroppens funksjoner. materiallære Læren om egenskaper ved ulike materialer og om hvordan man kan bearbeide og bruke disse. smittevern Beskyttelse mot smitte, tiltak som skal forebygge og hindre at infeksjoner oppstår og spres i en befolkning. hygienetiltak Et tiltak som er helsefremmende, sykdomsforebyggende og hindrer spredning av smitte. desinfisere En renseprosess som dreper mikroorganismer og de fleste bakterier på materiell, utstyr og personer, for å minske faren for å overføre eller spre smitte. For å drepe alle bakterier, må man sterilisere.

18

For å kunne kalle seg tannhelsesekretær kreves autorisasjon fra Helsedirektoratet. En tannhelsesekretær hjelper tannlegen i de ulike behandlingene på et tannlegekontor og må derfor ha god kunnskap om anatomi, fysiologi, patologi, materiallære og tanninstrumenter.

En tannhelsesekretær jobber også tett på både pasienter og deres pårørende. Hovedoppgavene er smittevern og hygienetiltak for å unngå at smitte sprer seg mellom pasienter og ansatte eller fra urene instrumenter, redskaper og interiøret. Forebygging av smitte er en viktig jobb. Å ha kunnskap om pasientsikkerhet er en stor del av jobben til en tannhelsesekretær.

Noen vanlige arbeidsoppgaver kan være • å sørge for smittevern • å desinfisere, sterilisere og vedlikeholde instrumenter og utstyr • å håndtere materialer og de vanligste legemidlene til tannbehandlinger • å bestille og holde orden i forbruksmaterialer • å ta røntgenbilder • å gjøre enklere laboratoriearbeid • å klargjøre utstyr og instrumenter til pasientbehandling • å assistere tannlegen ved ulike tannbehandlinger • å yte service til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere • å utføre administrativt arbeid som aktivitetsplanlegging, regnskap, rapportering, innkalling og journalføring • å holde seg oppdatert på digitale systemer for rapportering og journalføring

Yrker innen helseservice

• å kommunisere med pasienter, pårørende, samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten, NAV og leverandører • å gjøre forebyggende tannhelsearbeid For å kunne arbeide som en tannhelsesekretær er det selvfølgelig en fordel om du er interessert i helse, menneskekroppen og, selvfølgelig, spesielt tenner. Du bør også kunne følge med på den raske utviklingen av odontologiske materiell og behandlingsmetoder for å utøve yrket.

Du må ha evnen til å jobbe i team, siden det alltid er minst én tannlege å samarbeide med. Du må kunne arbeide nøyaktig, selvstendig og effektivt og planlegge nøye. Du må ha evne og vilje til å yte service og ha gode kommunikasjonsferdigheter uansett hvem du møter.

PULS YRKESLIV

sterilisere (hygiene) En renseprosess som dreper alle bakterier og mikroorganismer, også de mest motstandsdyktige (bakteriesporer), for å minske faren for å overføre eller spre smitte. vedlikehold Arbeid som er nødvendig for å holde ting i brukbar stand. odontologisk Alt som har med læren om tenner og tannsykdommer å gjøre.

Odontologi er læren om tenner og tannsykdommer.

Odontolog er det samme som tannlege.

19

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Apotektekniker Amina apotektekniker er gift med Omar ortopeditekniker. Hun har bodd i Norge siden hun var fem år gammel. Da hun var liten, bodde familien hennes rett ved et apotek. Amina drømte om å jobbe der som voksen. På videregående valgte hun helse- og oppvekstfag, og da hun gikk på helseservice på Vg2, fikk hun praksis ved Puls apotek. Etter eksamen fikk hun fast jobb på samme plass, og der jobber hun fortsatt. Hun trives godt med alle de faste kundene. «De er nesten som en del av familien min», tenker Amina ofte.

For å kunne kalle seg apotektekniker kreves autorisasjon fra Helsedirektoratet. En apotektekniker går tre år på videregående skole før eksamen tas. De kan også ha lære i bedrift dersom de får tilbud om det, men det er ikke nødvendig.

En apotektekniker jobber ved et privat eller offentlig apotek under faglig ledelse av en farmasøyt. Apotekteknikerne hjelper kunder med å finne riktig legemiddel. I tillegg skal de veilede og gi råd om riktig legemiddelbruk. farmasøyt En person som er utdannet innen farmasi, læren om legemidler og hvordan medisiner brukes og virker i kroppen. De fleste jobber i apotek eller legemiddelindustrien. En farmasøyt har autorisasjon som helsepersonell. resept En bestilling av et legemiddel til bruk for en bestemt person eller et bestemt dyr. Leger, tannleger og veterinærer kan skrive resept til en bruker. Medisinene må hentes ut på apoteket. diabetes En alvorlig sykdom som skyldes mangel på insulin. Blodets sukkerinnhold blir for høyt, noe som kan skade blodårer og nerver over tid.

Det skilles mellom diabetes type 1 og type 2.

20

Noen vanlige arbeidsoppgaver kan være • å ekspedere kunder og selge legemidler, reseptmedisiner og sykepleie-, hudpleie- og velvære-produkter • å veilede om legemiddelbruk og bruken av andre apotekvarer • å veilede om astma og diabetes • å skanne føflekker • å blande ut antibiotikamiksturer • å vaksinere • å klargjøre og håndtere varer og bestillinger • å ha kunde- og pasientkontakt • å føre regnskap og gjøre kontoroppgaver som krever datakunnskap • å ha medansvar for logistikk og plassering av varer • å forsyne sykehusapoteker • å ha medansvar for selvvalgsavdelingen i apoteket

Yrker innen helseservice

PULS YRKESLIV

En apotektekniker sjekker at medisinene som kunden får, stemmer med det som legen har forskrevet. Deretter dobbeltkontrollerer farmasøyten at det stemmer. Apotekteknikeren gir også råd til kundene om medisiner og andre varer som selges på et apotek. Det er viktig å holde seg oppdatert om utviklingen i bransjen og de digitale systemene apotekene benytter.

Du må kommunisere godt med kunder i alle livssituasjoner og være serviceinnstilt. Du må ha evne til å takle vanskelige situasjoner og etiske dilemmaer som kan oppstå i et apotek. Apotekteknikere jobber mye selvstendig, men må også kunne jobbe godt sammen med andre. I tillegg er det nødvendig med gode norskkunnskaper for å kunne kartlegge kundenes behov på en best mulig måte.

21

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Hudpleier Hugo er sønnen til Hanne helsesekretær og Helge helsefagarbeider.

Hugo jobber som hudpleier ved Puls hudpleiesenter. Han har jobbet der i et år nå og trives bra både med arbeidsoppgavene og kollegaene. «Tenk så heldig jeg er som hver dag får jobbe med noe jeg elsker», tenker Hugo ofte. Han begynte først på studiespesialisering på Vg1, men hoppet raskt over til helse- og oppvekstfag, noe han ikke har angret på et sekund.

I tillegg til det treårige hudpleieprogrammet i offentlig skole finnes det flere private hudpleieskoler. Man kan også spesialisere seg innenfor for eksempel aromaterapi eller spabehandling.

Som hudpleier kan du jobbe som selvstendig næringsdrivende i egen salong, i salgsavdelinger, hudpleiesalonger og spasentre. Nå kan hudpleiere også jobbe i helsevesenet, som regel knyttet til institusjoner, sykehjem, bofellesskap eller foreninger – steder der livskvaliteten til beboerne står sentralt.

helsevesen En samlebetegnelse på de tjenestene og virksomhetene som har til oppgave å styrke befolkningens helse, forebygge, behandle sykdom og gi omsorg til syke mennesker. akne En betennelse i talgkjertlene i huden, også kalt kviser. cellulitter En normal hudforandring på rumpe, mage, lår eller overarmer.

Huden blir ruglete/bulkete og ligner på appelsinskall. manikyr Håndpleie, stell og pleie av hender, spesielt av neglene. pedikyr Fotpleie, stell og pleie av føtter.

22

En hudpleier gir avslappende og avstressende ansikts- og kroppsbehandlinger. De gir også behandlinger til mennesker med spesielle hudproblemer som eksem eller akne. En hudpleier må ha gode praktiske ferdigheter i hud- og kroppspleie. De må også ha høy kompetanse på behandlingsmetoder, produkter og apparater.

Det er viktig å ha kunnskap om huden og ikke minst vite når noen trenger hjelp fra en lege. Ikke sjelden er det en hudpleier som oppdager de første stadiene til føflekk- og hudkreft eller andre hudsykdommer, og som ber kunden oppsøke lege.

Noen vanlige arbeidsoppgaver kan være • å gi ulike typer ansiktsbehandling • å farge vipper og bryn • å gi kroppsbehandlinger som aromaterapi og massasje • å legge makeup og foreta fargeanalyser • å gi behandling mot cellulitter • å gi manikyr og pedikyr • å fjerne sjenerende hårvekst • å sette hull i ørene

Yrker innen helseservice

PULS YRKESLIV

• å drive med salg og markedsføring av hudpleierelaterte produkter • å holde seg oppdatert på massasje-, apparat- og produktkunnskap • å stå for den daglige driften av en hudpleiesalong En hudpleier har nær fysisk kontakt med kundene og må derfor kunne skape trygghet og tillit. Kommunikasjonsferdighetene bør også være svært gode, og det er viktig å ha evne til å forstå og sette seg inn i menneskers ulike livssituasjoner og utvise profesjonalitet i kundebehandling og salg.

Som hudpleier er det en fordel både å være kreativ og ha estetisk sans, og du bør dessuten være grundig og nøyaktig i det du gjør.

I dette yrket er det en fordel å være glad i mennesker. Man vil jobbe med alle typer hud, kroppsfasonger og mennesketyper, og yrket skal utøves uten å være dømmende på noen som helst måte overfor kundene.

estetisk Estetikk er læren om det skjønne, særlig innen kunst. At noe er estetisk, betyr at det stemmer med estetikkens regler, det er smakfullt, harmonisk og vakkert.

23

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Fotterapeut Fabiola er fotterapeut og samboer med Petra portør. Fabiola gikk på helse- og oppvekstfag da hun var ung, og tok fagbrev som helsefagarbeider. Etter å ha jobbet på sykehjem i mange år og sett den dårlige fothelsa og fotpleien som ofte var der, gikk hun videre på skole for å bli autorisert fotterapeut. Nå jobber hun ved Hjertegod sykehjem som fotterapeut og trives kjempegodt. De gamle der har aldri hatt så fine og friske føtter som nå.

Fotterapiutdanningen er en del av det treårige videregående utdanningsløpet i Norge, men man kan også bli fotterapeut ved private skoler og voksenopplæringssentre. Man må i tillegg ha autorisasjon fra Helsedirektoratet for å jobbe som fotterapeut.

En fotterapeut kan jobbe på sykehus, sykehjem, i hjemmebaserte tjenester, skolehelsetjenesten, innen idrett, i privat fotklinikk eller som selvstendig næringsdrivende (i egen klinikk).

Fotterapeuter jobber med å behandle og forebygge problemer knyttet til fotens hud, negler, skjelett og muskler. Det viktigste er å finne årsaken til problemene. Sko og såler er også noe en fotterapeut kan mye om – riktige sko, vel å merke!

En fotterapibehandling gir pleie og velvære til føttene.

Noen vanlige arbeidsoppgaver kan være • å vurdere bevegelighet og funksjon i foten • å behandle og forebygge fotproblemer forbundet med sko • å gi råd og veiledning om bruk av riktig fottøy ut fra brukerbehov • å behandle vorter • å korrigere og slipe negler • å behandle ulike negl- og hudlidelser • å bruke såler som behandlingsmetode • å forebygge og behandle fotlidelser relatert til sykdommer som blant annet diabetes og revmatisme

24

Yrker innen helseservice

PULS YRKESLIV

Som fotterapeut er det en stor fordel om man liker føtter i alle størrelser og med alle slags utseender. Du må like å komme fysisk nært et annet menneske og ha interesse for mennesker, helse og anatomi.

Du må dessuten ha evne til respektfull og tillitvekkende kundebehandling, og du bør ha gode kommunikasjonsferdigheter. I tillegg er det viktig å kunne jobbe selvstendig, siden man ofte er alene med ansvaret.

25

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Ortopeditekniker Omar er ortopeditekniker på et spesialsykehus for rehabilitering av mennesker som har vært utsatt for alvorlig skade eller sykdom.

Han er gift med Amina apotektekniker. Omar kom til Norge som 16-åring, da hadde han allerede opplevd mye krig og sett mange krigsskader. Stor mangel på proteser til dem som hadde mistet armer og bein i krigen, gjorde at han ønsket å bli ortopeditekniker.

Omar gikk på helse- og oppvekstfag Vg1, fortsatte på fotterapi og ortopeditekniker Vg2 og var lærling i to år på et ortopedisk verksted. Han synes dette er en givende og viktig jobb. Omar hører mye om både sorg og glede i jobben sin på spesialsykehuset.

En ortopeditekniker kan jobbe ved private eller statlige ortopediverksteder. Han eller hun lager og tilpasser, vedlikeholder og reparerer ortopediske hjelpemidler til den enkelte bruker. Brukerne er mennesker som enten mangler en kroppsdel eller trenger å gjenopprette kroppsfunksjonen i en kroppsdel.

En ortopeditekniker går to år på videregående skole og deretter to år som lærling i bedrift. Til slutt tar man fagbrev.

rehabilitering Å trene opp igjen funksjoner man har hatt tidligere. proteser En kunstig erstatning for en kroppsdel, for eksempel en arm. ortoser En støtteskinne eller -bandasje som brukes når man har fått skader eller sykdommer, for eksempel i ledd eller muskulatur, for å støtte og unngå uheldige bevegelser. ortopedisk Ortopedi er læren om bein, beinskader og beinsykdommer og hvordan dette behandles.

Omfatter også skader og sykdom i ledd og muskulatur.

26

Ortopediteknikere arbeider ofte med materialer som skinn og lær som skal sys sammen, og med metaller og termoplast eller herdeplast som skal støpes. De samarbeider med en ortopediingeniør om å framstille hjelpemidlet. I tillegg må de samarbeide tett med leger, fysioterapeuter og andre personer rundt brukeren.

Noen vanlige arbeidsoppgaver kan være • å produsere proteser, ortoser og ortopedisk fottøy • å kommunisere med brukere, deres pårørende og andre fagpersoner for å kunne framstille et best mulig hjelpemiddel • å håndtere materialer, verktøy og maskiner • å tolke arbeidstegninger og bruke digitale verktøy • å vurdere kvaliteten på eget arbeid

Yrker innen helseservice

PULS YRKESLIV

Som ortopeditekniker er det viktig å kunne kommunisere godt med både brukere og andre fagpersoner. Du må ha evne til empati, siden du vil møte mennesker i dyp krise etter tapet av en kroppsdel eller kroppsfunksjon. Å kunne lytte til brukeren for å avdekke aktuelle behov har også stor verdi.

Du bør ha ferdigheter i håndverk og god formsans i dette tekniske yrket. I tillegg er det en fordel å være tålmodig, nøyaktig og kreativ. Det er også nødvendig med god kunnskap om anatomi, sykdomslære og materiallære.

verdi Noe som er viktig, som betyr mye for oss.

Mennesker har forskjellige verdier og ulikt syn på hva som er gode verdier.

27

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Yrker innen omsorg Et omsorgsyrke er et yrke i helsesektoren der utøveren gir omsorg til en tjenestemottaker, altså en pasient, bruker eller kunde. Det finnes mange yrker der man viser omsorg for andre, men i yrkene i helse- og omsorgssektoren kommer man ikke utenom det å gi omsorg. Dersom det er vanskelig å vise medfølelse og omtanke for andre, er nok ikke dette de beste yrkene for deg.

Helsefagarbeider

voksenrett i opplæringsloven Voksne over 25 år som oppholder seg lovlig i Norge, har rett til å ta videregående opplæring. Retten gjelder for de som bare har fullført grunnskolen, eller som har videregående opplæring fra et land som ikke er godkjent i Norge. psykiatri Et fagområde innen medisin som handler om å forstå, utrede, forebygge og behandle psykiske lidelser. En psykiater er en lege som har spesialisert seg i psykiatri. helsehjelp Enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som utføres av helsepersonell. turnus (eller skiftarbeid) Å jobbe på ulike tider av døgnet, vanligvis etter en oppsatt plan.

28

Helge er faren til Hugo hudpleier og Anette ambulansemedarbeider.

Da han var ung, droppet han ut av videregående fordi han var skolelei. Han orket ikke mer pugging. Etter noen år begynte han som pleieassistent på et sykehjem i byen. Etter tre år som ufaglært fikk han tilbud om å bli helsefagarbeider gjennom voksenopplæringen der han bodde. Han satte seg på skolebenken igjen med en gjeng andre voksne elever. Da var han veldig motivert for å lære, siden dette var et fag han hadde jobbet med og allerede kunne mye om. Helge er glad for å ha fått fagbrev og er stolt av å kalle seg helsefagarbeider.

Etter to år på skole og to år som lærling kan du ta en fagprøve som gir deg fagbrev som helsefagarbeider. Dette er en godkjennelse fra Helsedirektoratet som bekrefter at du nå er blitt fagarbeider.

En helsefagarbeider kan jobbe ved en rekke ulike arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor. Sykehus, sykehjem, hjemmesykepleien, boliger for personer med psykisk utviklingshemming, rusomsorgen og psykiatrisk helsevern er noen eksempler. Helsefagarbeideren kan jobbe med mennesker fra fødsel til død, gjennom alle livets ulike faser.

Helsefagarbeiderne skal følge opp brukerens behov for helhetlig omsorg, ernæring, grunnleggende sykepleie og miljøarbeid. De skal blant annet kunne utføre grunnleggende førstehjelp, ivareta pasientsikkerhet og gi profesjonell helsehjelp. De arbeider både behandlende og forebyggende.

En helsefagarbeiders hverdag og oppgaver varierer. Noen brukere er syke, mens andre trenger hjelp til opptrening og til å klare hverdagens daglige gjøremål med hjelp og tilrettelegging. Som helsefagarbeider må du også være forberedt på å jobbe turnus.

Yrker innen omsorg

Vanlige arbeidsoppgaver kan være • å tilberede måltider og kartlegge ernæringssituasjon • å assistere med personlig hygiene, påkledning, forflytning og trening for å opprettholde brukerens funksjonsnivå • miljørettede tiltak og aktiviteter • å utføre grunnleggende førstehjelp • å iverksette forebyggende og behandlende tiltak • å bruke tilgjengelig velferdsteknologi • å bruke elektronisk pasientjournal og dokumentere • å håndtere medikamenter etter gjeldende regelverk

PULS YRKESLIV

Dette kan du lese mer om i kapittel 7 Hjelpemidler og velferdsteknologi.

For å bli helsefagarbeider må man like å jobbe med mennesker i alle aldersgrupper og i alle livssituasjoner. Du må kunne jobbe med mennesker fra ulike kulturer og med ulik bakgrunn. Du må kunne kommunisere med alle, selv de med reduserte kommunikasjonsevner.

ernæringssituasjon Tilstanden til en person når det gjelder inntak av mat og drikke. Underernæring er en ernæringssituasjon der mangel på energi og næringsstoffer kan føre til uønsket vekttap, tap av muskelmasse eller forverret sykdomstilstand.

En helsefagarbeider må vise omsorg, empati og respekt, kunne jobbe tverrfaglig og ha evne til å samarbeide både med brukere, kollegaer og pårørende. Du må ha gode fagkunnskaper om anatomi, helse, kosthold, pleie og mye mer. Dette er en utdanning med en del teori som skal brukes i det praktiske arbeidet. Du bør også like å lese og ha evne og vilje til å oppdatere deg om ny kunnskap og utvikling underveis.

velferdsteknologi Teknologisk assistanse og produkter som skal bidra til økt trygghet og aktivitet. Teknologien hjelpe brukeren til å klare seg selvstendig i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne.

29

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Ambulansearbeider Anette er ambulansearbeider. Hun er datteren til Hanne helsesekretær og Helge helsefagarbeider. Storebroren hennes, Hugo, er hudpleier. Anette har alltid hatt lyst til å hjelpe mennesker. Da hun var ung, gikk hun ti år i speideren. Der lærte hun mye førstehjelp. Det gjorde at hun valgte helse- og oppvekstfag og ambulansefag. Ingen arbeidsdag er helt lik for en ambulansearbeider, og mange utrykninger gir et adrenalinkikk uten like. Anette får møte mange ulike skjebner og mennesker i krise. Hun opplever at hun gjør en stor forskjell for menneskene hun møter. Å redde noens liv er utrolig meningsfylt.

For å bli ambulansearbeider går man først to år på videregående skole og deretter to år i lære i en bedrift. Man kan også gå Vg3 på skole for deretter å gå opp til fagprøven.

Ambulansearbeidere jobber i ambulansetjenesten, som ofte er tilknyttet et sykehus. De er et bindeledd mellom pasient, sykehus og andre helsetjenester.

Som ambulansearbeider må man være beredt til å jobbe skift. En ambulanse må rykke ut både dag og natt ved akutt sykdom og skade.

skift (eller turnusarbeid) Å jobbe på ulike tider av døgnet. Det er satt opp en plan for når man skal jobbe ulike skift. forsvarlig At noe er trygt.

Helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlige.

Kvaliteten skal være i samsvar med faglige normer, nasjonale veiledere og krav til yrkesutøvelsen. akuttmedisin Å behandle skader som oppstår plutselig og uventet. Akuttmedisinske tilstander krever ofte rask førstehjelp.

30

Noen vanlige arbeidsoppgaver kan være • å rykke raskt ut til mennesker med akutt behov for hjelp • å kjøre utrykningskjøretøyet trygt og forsvarlig under tidspress • å transportere pasienter mellom forskjellige helseinstitusjoner • å vurdere alvorlighetsgrad og prioritere i situasjoner hvor flere er skadd • å kommunisere med pasienter • å gjøre nødvendige undersøkelser ut fra symptomene og informasjonen som man har tilgjengelig • å identifisere svikt i vitale organfunksjoner hos pasienter • å gjennomføre akuttmedisinsk behandling fram til pasienten kommer fram til sykehuset • å pleie, vise omsorg, kommunisere og berolige pasienter • å gi kritisk informasjon om pasienten når man kommer fram til sykehuset, og rapportere og dokumentere pasientopplysninger • å kvalitetssjekke og vedlikeholde utrykningskjøretøyet og medisinsk utstyr

Yrker innen omsorg

PULS YRKESLIV

Ofte er ambulansearbeideren den første fagpersonen som en skadd person kommer i kontakt med. Ambulansearbeideren må derfor ha gode kunnskaper om anatomi og sykdom og vite hvordan man behandler akutt sykdom og skade. Det kan være langt til nærmeste sykehus, og man må kunne redde liv der og da. Høy faglig kunnskap har stor betydning, i tillegg til høy etisk standard, modenhet og selvstendighet.

Som ambulansearbeider må du samarbeide tett med kollegaene dine i utrykningskjøretøyet, men også med politi, brannvesen, leger og sykepleiere. Gode kommunikasjonsferdigheter er viktig.

Dette er et yrke som krever god fysisk og psykisk helse og evne til å vise medmenneskelighet og empati. Dette er ikke et yrke for dem som liker å kjøre fortest mulig med bil; da kan du heller bli racerbilsjåfør.

etisk Å handle etter de prinsipper, regler og normer som gjelder i det samfunnet eller den gruppa man tilhører.

31

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Portør Petra jobber som portør ved Hjertegod sykehus. Hun er samboer med Fabiola fotterapeut. Petra har alltid likt å være aktiv og greier sjelden å sitte stille lenge. I yrket som portør følger hun pasienter fra en avdeling til en annen, enten i sykesenga eller i rullestol, og hun får kontakt med mange nye mennesker hver eneste dag. Det er et stort ansvar å frakte rundt pasienter som er i en sårbar situasjon. Ofte får hun høre mye tungt når hun småprater med pasientene. Petra elsker jobben sin, og ikke minst får hun gått mange skritt hver dag!

I dag kan man jobbe som portør uten utdanning, men stadig flere sykehus og andre arbeidsgivere foretrekker portører med fagbrev. Portør blir man etter to år på videregående skole og to år som lærling ute i en bedrift.

En portør jobber hovedsakelig på sykehus, men også på noen sykehjem og andre helseinstitusjoner finnes det portører. Jobben går ut på å transportere pasienter og medisinsk utstyr dit det trengs, hovedsakelig på store helseforetak med flere avdelinger.

beinbrudd At en knokkel er brukket. Et åpent brudd er kjennetegnet ved at bein stikker ut gjennom et sår i huden – i motsetning til ved et lukket brudd. Ved åpne brudd er det stor risiko for infeksjon. traumeteam En gruppe fagpersoner som tar imot og behandler pasienter med store, sammensatte, alvorlige skader. Ledes som oftest av en lege og kan bestå av ulike typer legerog sykepleiere og annet fagpersonell.

32

Noen vanlige arbeidsoppgaver kan være • å transportere pasienter på en sikker og omsorgsfull måte • å bringe pasienter til og fra behandling inne på institusjonen • å transportere matvogner, inventar, medisiner, prøver, journaler og annen intern post mellom avdelingene • å hjelpe til med å løfte pasienter som trenger dette • å frakte døde personer til institusjonens kapell • å hjelpe til med å gipse beinbrudd • å være en del av traumeteamet på akuttmottaket • å gjøre kontorarbeid og gi oppdrag til andre portører • å hjelpe operasjonssykepleiere ved større operasjoner • å transportere varer fra sykehus til andre klinikker • å håndtere medikamenter og medisinteknisk utstyr • å transportere prøver og blodprodukter • å utføre førstehjelp, betjene hjertestarter og følge rutiner for varsling • å ta imot legehelikopter og transportere pasientene fra landingsplass til akuttmottaket • å hjelpe til med utagerende eller urolige pasienter

Yrker innen omsorg

PULS YRKESLIV

• å forstå og følge medisinskfaglig veiledning og instruks fra den ansvarlige legen eller annet autorisert helsepersonell • å forebygge smittespredning og ivareta god hygiene Å være portør er en viktig jobb med stort ansvar; uten portørene stopper sykehusene opp. Mange kan tro at det er en lett jobb, men det er det ikke. Portøryrket er en travel jobb med varierte og ikke minst givende arbeidsoppgaver.

Av og til må en portør også gjøre administrative oppgaver som å organisere arbeid, ta imot bestillinger, svare på telefoner, ha ansvar for lager og sortere post.

En portørs hverdag består av mye gåing og løfting, så god fysisk helse er avgjørende. Du må kunne kommunisere godt, siden du skal samarbeide med helsepersonell og snakke med pasientene du har ansvaret for. Du må tåle å jobbe under tidspress og til tider under både fysisk og psykisk krevende forhold.

Portøryrket har i den senere tid fått større ansvar og mer omfattende oppgaver. Det stilles derfor høyere krav til kompetanse og egnethet.

helsepersonell En fellesbetegnelse for de yrkesgruppene som har autorisasjon fra Helsedirektoratet etter Helsepersonelloven. Elever som i forbindelse med helsefaglig opplæring utøver helsehjelp, regnes også som helsepersonell. egnethet Å passe godt (egne seg) til en oppgave man skal utføre. Med personlig egnethet menes at man har en personlighet og evner som passer til en viss type jobb.

33

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Aktivitør Ali har jobbet som aktivitør i snart ti år. Han jobber både ved Hjertegod sykehjem og Puls fritidsklubb. Han liker å kunne jobbe med alle aldersgrupper. Han har varierte arbeidsoppgaver og ingen kjedelige dager. Det er givende å kunne glede andre og se at de utvikler seg når de utfører aktiviteter de mestrer. Mestringsfølelse er like viktig for Arne på 80 som det er for Lars på 13!

Aktivitør er et av de nyeste programområdene på helse- og oppvekstfag.

Etter to år på skole og to år som lærling kan man få fagbrev i aktivitørfaget.

En aktivitør tilrettelegger for aktiviteter hos både unge og gamle som har behov for det. De motiverer til aktivitet enten det gjelder brukere som en gruppe eller en enkelt person. Aktivitørene tilbyr ulike aktiviteter som kan vedlikeholde eller bedre brukerens funksjoner og skape en følelse av mestring, glede og trivsel.

En aktivitør kan jobbe i omsorgsboliger, dagsentre, arbeidssentre for eldre eller personer med nedsatt funksjonsevne, barnehager, skolefritidsordningen, skoler, institusjoner for rusmisbrukere eller fengsler.

Noen vanlige arbeidsoppgaver kan være • å kartlegge den enkeltes ønsker om og mulighet for aktivitet • å planlegge, sette i gang, lede og gjennomføre aktiviteter • å motivere brukeren til aktivitet og deltakelse • å vurdere og dokumentere aktiviteter • å utvikle, kvalitetssikre og markedsføre aktiviteter • å ta ansvar for at rammene for aktivitetene er på plass, blant annet utstyr og ergonomi • å ha ansvaret for kostnadene av aktivitetene • å utføre administrative oppgaver på kontoret En aktivitør kan organisere alle mulige typer aktiviteter. Det kan være alt fra fysisk aktivitet, musikk, kulturelle aktiviteter til dagligdagse gjøremål.

Man velger aktiviteter ut fra brukerens ressurser, ønsker og behov.

34

Yrker innen omsorg

PULS YRKESLIV

Som aktivitør bør du være over gjennomsnittet kreativ, god til å engasjere andre og glad i å være aktiv. Du bør like å jobbe med ulike mennesker, være sosial, glad i å prate med folk og ha evne og tålmodighet til å bygge relasjoner og skape tillit. En annen egenskap er å være positiv og løsningsorientert når det trengs. Det er også en fordel å være frisk og i god form, sånn at du kan være med på alle typer aktiviteter. Å være flink til å planlegge og gjennomføre turer og aktiviteter i trygge rammer er også en fordel. I tillegg bør du ha lederegenskaper for å kunne lede store og små grupper som skal aktiviseres sammen. Det å arbeide selvstendig er også en fordel, siden man ofte jobber mye alene som aktivitør.

35

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Den norske velferdsstaten

velferdsstat En stat som sørger for sine innbyggeres sikkerhet, og som gir dem grunnleggende velferdsgoder, slik at alle er sikret en viss levestandard. status Posisjonen man har i det samfunnet man lever i, gjerne knyttet til yrke, utdanning, inntekt, formue og eiendeler. velferdsgoder Grunnleggende ordninger og tjenester som staten finansierer for innbyggerne. levestandard Et samfunn med høy levestandard har sterk økonomi, og innbyggerne har god tilgang til alle typer varer og tjenester.

Brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger brukes ofte for å måle levestandard. sosial ulikhet Forskjeller i utdanning, yrke, økonomi og levestandard. Sosial ulikhet i helse gir seg utslag i at personer med lang utdanning og god økonomi lever lenger og har færre helseproblemer. pensjon Etterlønn til en som har gått ut av arbeidslivet ved en viss alder (i Norge 67 år) eller ikke lenger kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. trygd Penger som utbetales av det offentlige ved sykdom, yrkesskade eller arbeidsledighet. eldrebølgen Et begrep for at antallet eldre i samfunnet vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen, blant annet fordi vi lever stadig lenger og det fødes færre barn.

36

Hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert, henger sammen med at Norge er en velferdsstat. Den norske velferdsstaten er et resultat av en lang historie. Oppigjennom historien har det som regel vært dem med penger og makt som har greid seg best i livet. De med lavere status og lite penger hadde få rettigheter og muligheter før i tiden. Det var de sterkeste som overlevde, og rettferdighet var det sparsomt med.

Velferdsgoder En velferdsstat er en stat hvor man har ulike velferdsgoder som skal gjelde for alle, uansett hvem de er, eller hvor de bor. Målet med velferdsgoder er å sikre at alle i landet har en viss levestandard, i tillegg til at alle kan få hjelp når vi trenger det som mest i livet. På den måten prøver myndighetene å utjevne sosiale ulikheter.

Velferdsgoder kan blant annet være • rett til skolegang • rett til helsehjelp • rett til pensjon når man blir for gammel til å jobbe • rett til ulike typer trygd hvis man blir syk, skadd eller mister jobben Det finnes både private og offentlige velferdstjenester.

Det finnes mange som er kritiske til måten vi organiserer velferdsstaten på.

Det er et faktum at det koster mye penger å drifte alle velferdstjenestene.

En utfordring for samfunnet vil være hvordan man skal håndtere den kommende eldrebølgen; et stort antall eldre gir store utgifter for staten.

Grunnlaget for velferdsstaten er skatten som innbyggerne betaler.

Staten er derfor avhengig av at så mange som mulig bidrar med å være i arbeid så lenge de kan. Norge er avhengig av skattebetalerne. Øker arbeidsledigheten, kan det bli et problem i lengden fordi færre betaler skatt til staten.

Det er bred enighet blant politikerne i Norge om at vi må endre velferdsstaten for at den skal bestå i framtiden, og for at vi kan ta vare på de svakeste i samfunnet. Vi må tenke nytt og prøve å skape nye arbeidsplasser og, ikke minst, få så mange som mulig ut i yrkeslivet. Du som er ung i dag, har en stor oppgave framfor deg; du har mulighet til å gjøre en forskjell for samfunnet og fellesskapet.

Den norske velferdsstaten

PULS YRKESLIV

For to år siden brakk Omar ortopeditekniker armen og måtte gå med gips i over seks uker. Da trengte han ikke å være bekymret for penger. Han fikk sykemelding av fastlegen sin og sykepenger av NAV – akkurat det samme beløpet som om han hadde jobbet.

Hans kone, Amina apotektekniker, fødte datteren deres Aisha rett før Omar brakk armen. Hun kunne da være hjemme og få fødselspenger i opptil ett år. Omar tok også ut fire måneder pappapermisjon med lønn. «Norge er et godt sted å leve», tenker Omar og Amina ofte.

Å stemme ved stortingsvalg og fylkestings- og kommunevalg er en rettighet som alle over 18 år har til å kunne være med på å påvirke hva som skjer med landets utvikling.

Ikke alle land i verden har en velferdsstat hvor alle har like rettigheter. I noen land, for eksempel USA, må man selv betale for mange velferdsgoder, som helsehjelp. Dette gjør at det blir store forskjeller på rik og fattig, og det kan være vanskelig å komme seg ut av en ond sirkel med lav utdanning, arbeidsledighet eller lavtlønnet arbeid, dårlig råd og dårlige levekår.

levekår Hvordan mennesker har det materielt og økonomisk i et samfunn eller i en samfunnsgruppe.

37

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Velferdsplikter Det å bo i en velferdsstat krever også noe av innbyggerne. Det forventes at man skaffer seg utdanning og jobb. I tillegg kreves det at alle betaler skatt som går til fellesskapet. Det forventes også at alle følger de lovene og reglene som finnes i landet.

I alle yrkene i helse- og oppvekstfag får man ta del i behandlingen av folkehelsa og i forebyggingen mot negativ utvikling. Helsefremmende arbeid er en stor del av folkehelsearbeidet. I tillegg tilhører man en viktig del av den norske velferdsstaten fordi alle yrkene hører innunder stat, fylke eller kommune, enten i private eller offentlige institusjoner.

Alle fagarbeidere bør holde seg oppdatert om temaet velferdsplikter for å kunne utføre arbeidet sitt på en best mulig måte. Da kan brukere og kunder få den hjelpen de trenger og har krav på.

38

Helse-, oppvekst- og sosialsektoren

PULS YRKESLIV

Helse-, oppvekst- og sosialsektoren Staten, fylket eller kommunen har ansvaret for tjenestene i helse-, oppvekst- og sosialsektoren. Det er statens oppgave å vedta lover og forskrifter som alle i landet må følge.

SOSIALTJENESTE

OPPVEKSTTJENESTE

HELSETJENESTE

Helsetjenester staten har ansvaret for • spesialisthelsetjenesten • som sykehus, ambulanse, psykisk helsevern og rusomsorg organisert i fire regionale helseforetak Oppveksttjenester staten har ansvaret for • læreplaner for grunnskolen og den videregående skolen • fagskolene som tilbyr videreutdanning for fagarbeidere • høgskolene • universitetene STAT FYLKE KOMMUNE Sosialtjenester staten har ansvaret for • Arbeids- og velferdsetaten (NAV) spesialisthelsetjenesten • Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) • fastlege og legevakt • tannhelsetjenesten • som sykehus, Helsetjenester fylkeskommunen har ansvaret for• helsestasjons- og ambulanse, psykisk skolehelsetjeneste • tannhelsetjenester helsevern og • hjemmesykepleie Oppveksttjenester fylkeskommunen har ansvaret for rusomsorg • sykehjem • organisert i fireopplæring • videregående • rehabilitering regionale helseforetak • lokalmedisinske sentre • Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) • miljørettet helsevern • Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) Sosialtjenester fylkeskommunen har ansvaret for • NAV hjelpemiddelsentral • læreplaner for • videregående Helsetjenester kommunene har ansvaret for • barnehage grunnskolen og den • grunnskole opplæring • fastlege og legevakt videregående skolen • skolefritidsordning • Pedagogisk• helsestasjonsskolehelsetjeneste • fagskolene somog tilbyr psykologisk tjeneste • Pedagogiskvidereutdanning for • hjemmesykepleie psykologisk tjeneste (PPT) fagarbeidere (PPT) • Barneog ungdoms• sykehjem • høgskolene psykiatri (BUP) • rehabilitering • universitetene • lokalmedisinske sentre • miljørettet helsevern Oppveksttjenester kommunene har ansvaret for • sosialtjenesten • NAV hjelpemiddel• Arbeids- og • barnehage • barneverntjenesten sentral velferdsetaten (NAV) • grunnskole • Barne-, ungdoms- og • skolefritidsordning familieetaten (Bufetat) • Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Sosialtjenester kommunene har ansvaret for • sosialtjenesten • barneverntjenesten

forskrift En forskrift utdyper innholdet i en lov med hvilke regler som gjelder. Forskrifter er like rettslig bindende som loven de hører til («er hjemlet i»). spesialisthelsetjeneste Skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med sykdommer og helseplager som krever spesialisert behandling.

Fastlegen henviser pasienten til spesialisthelsetjenesten. miljørettet helsevern Å kartlegge faktorene i miljøet som kan ha innvirkning på innbyggernes helse, og sette inn tiltak der man ser at de kan føre til sykdom og uhelse. Kommunehelsetjenesten har ansvaret for miljørettet helsevern.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) En kommunal eller fylkeskommunal tjeneste som skal hjelpe barn og elever med behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole.

NAV hjelpemiddelsentral Har et overordnet ansvar for å sørge for hjelpemidler til personer med funksjonshemninger i de forskjellige fylkene. sosialtjenesten Offentlige tjenester (f.eks. NAVkontorer) som skal arbeide for å utjevne sosiale ulikheter og forebygge sosiale problemer i befolkningen.

39

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

NAV NAV står for Ny arbeids- og velferdsforvaltning, men nå har NAV blitt et egennavn og varemerke. Det er til og med blitt et verb: å nave, som betyr å benytte seg av hjelpen man kan få hos NAV. Det finnes NAV-kontorer over hele landet. Det er en offentlig virksomhet som har ansvar for en tredjedel av statsbudsjettet gjennom flere ordninger.

Disse tjenestene ligger under folketrygden, som er en statlig ordning.

NAV tilbyr også sosiale tjenester i hver kommune, blant annet for å bedre levekår og bidra til likestilling. Dette kan f.eks. være hjelp til å skaffe seg bolig. På NAV-kontorene jobber både kommune- og statsansatte.

NAV har mange funksjoner, for eksempel • å gi veiledning i hvordan man søker jobb • å hjelpe skoleelever som har vansker med å fullføre skolegangen • å tilby hjelpemidler • å arrangere ulike kurs

statsbudsjett En oversikt over statens forventede utgifter og inntekter for et år. Statsbudsjettet bestemmer hvordan staten skal få sine penger, og hvordan pengene skal fordeles i samfunnet.

40

Hugo hudpleier husker godt da han var nyutdannet, men ikke fikk jobb. Han henvendte seg til slutt på det lokale NAV-kontoret for å få hjelp. Han trodde de bare kunne hjelpe ham med penger, men han fikk mye mer hjelp enn det. De hjalp ham med å lage en god CV og med hvordan han skulle forberede seg til et intervju. Han fikk også tips om hvordan han kunne starte en salong for seg selv, noe han til slutt gjorde.

Helse-, oppvekst- og sosialsektoren

PULS YRKESLIV

LARINGS AVK PE S N ID

PENSJON

R GE

AR BE

TJENESTER FRA NAV

• Dagpenger Alderspensjon skal sikre deg o Du kan søke om dagpenger som økonomisk støtte dersom du er arbeidsledig. inntekt den dagen du er for Hvis arbeidsevnen din i en periode er • Sykepenger gammel til å jobbe. med mer enn 50 prosent selv om du blir syk. Om du er borte fra jobb i o redusert Du har krav på arbeidsinntekt påmer grunn av16 sykdom skade, harsom betaler lønna di. Fram til 16 dager er det enn dager,eller er det NAV du krav på arbeidsavklaringsarbeidsgiveren som betaler. Man må levere egenmelding eller sykemelding fra lege penger(AAP).

NETRYGD til arbeidsplassen for å få sykepenger.

BAR • Arbeidsavklaringspenger (AAP) o Hvis arbeidsevnen din i en periode er redusert med mer enn 50 prosent på grunn TSTØT ANskade, av sykdom eller har NT TEdu krav på AAP. KO • Pensjon o Alderspensjon skal sikre deg inntekt den dagen du er for gammel til å jobbe.

• Barnetrygd Alle som har omsorg for barn under 18 år o Alle som har omsorg for barn under 18 år i Norge, har rett til barnetrygd. i Norge, har rett til barnetrygd.Den Densom som et fast beløp har omsorgen, får et fast beløp utbetalt hver månedharfraomsorgen, barnet erfårto måneder utbetalt hver måned fra barnet gammelt. er to måneder gammelt. kan få kontantstøtte til barn mellom ett og • Man Kontantstøtte tooår Man som ikke i barnehage. Hensikten er å ett og to år som ikke går i barnehage. kan går få kontantstøtte til barn mellom gi foreldrene større valgfrihet i omsorgen Hensikten er å gi foreldrene større for valgfrihet i omsorgen for barna sine.

ENGER EPden barna sine. Kontantstøtten skal dekke noe SYKtil Kontantstøtten skal dekke noe av den tapte inntekten av foreldrene som av den tapte inntekten til den av velger å være hjemme med barnet. foreldrene som velger å være hjemme med barnet.

GPENGER DA

Du kan søke om dagpenger som økonomisk støtte dersom du er arbeidsledig.

Du har krav på arbeidsinntekt selv om du blir syk. Om du er borte fra jobb i mer enn 16 dager, er det NAV som betaler lønna di. Fram til 16 dager er det arbeidsgiveren som betaler. Man må levere egenmelding eller sykemelding fra lege til arbeidsplassen for å få sykepenger.

41

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

Miljørettet helsevern For at et samfunn skal fungere, er det mange oppgaver som må gjøres.

Miljørettet helsevern handler om å minimere forhold i samfunnet som kan skade helsa vår. Det er hver enkelt kommune som har ansvaret for å sette i gang miljørettede helseverntiltak. Kunnskapen om miljøets betydning for helsa har utviklet seg enormt de siste årene. Stadig nye miljøfaktorer viser seg å kunne føre til sykdom og dårlig helse.

Folkehelseloven har en forskrift om miljørettet helsevern, og der står det at formålet er • å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold • å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen (kilde: lovdata.no)

Kristians klasse drar på tur til Hjertegod gjenvinningsstasjon. Han har egentlig aldri tenkt over hva som skjer med avfallet etter at han kaster det. På gjenvinningsstasjonen får de se hvordan blå og grønne avfallsposer raskt blir sortert på et rullebånd. Det er ganske imponerende! De får også se den enorme ovnen hvor restavfallet blir brent. De lærer hvordan energien fra brenningen benyttes til fjernvarme. Miljøfarlige stoffer ødelegges i et rensesystem før røyken slippes ut, noe som gjør det til en miljøvennlig energiutvinning. «Heretter skal jeg bli flinkere til å kildesortere», tenker Kristian etter besøket.

folkehelseloven Lov om folkehelsearbeid skal fremme befolkningens helse, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygge sykdom, skade eller lidelse. fjernvarme Et oppvarmingssystem der vann varmes opp ett sted og brukes på et annet sted. energiutvinning Å utvinne eller framskaffe energi fra en energikilde, for eksempel elektrisitet fra vannkraft.

42

Folkehelseloven bygger på prinsippene om bærekraftig utvikling, medvirkning og utjevning av sosiale ulikheter. Det er lønnsomt for samfunnsøkonomien at vi holder oss sunne og friske. Da kan vi arbeide og bidra til «spleiselaget» som velferdssamfunnet vårt er bygd opp rundt. De offentlige myndighetene i Norge bruker derfor mye ressurser på miljørettet helsevern.

Miljørettet helsevern

PULS YRKESLIV

HVA HANDLER MILJØRETTET HELSEVERN OM?

• RENSING AV DRIKKEVANNET o Utvalgte innsjøer i Norge er drikkevann. Disse er nøye merket, og her er det ikke lov til å bade. I tilknytning til vannet finner man et renseanlegg som kontrollerer og renser vannet før det kommer til oss gjennom springen.

• AVFALLSHÅNDTERING o Alt avfallet vårt blir jevnlig hentet og tatt med til gjenvinningsstasjoner. Vi har alle et ansvar med å kildesortere avfallet vårt: å pante flasker, levere glass og metall, sortere papp og papir til resirkulering.

• KVALITETEN PÅ MATEN VI SPISER o Mattilsynet har tilsyn med matprodukter, planter, fisk og dyr som blir brukt i matproduksjon i Norge. De passer på at maten vi får i oss, holder høy kvalitet, og sørger blant annet for riktig holdbarhetsmerking av mat.

• RENSEANLEGG o Det er viktig å sørge for at kloakk ikke forurenser vannet og jordgrunnen. Et velfungerende kloakknett fører kloakken trygt og effektivt til et renseanlegg hvor kloakken kan behandles etter forskriftene.

• KONTROLLERE LUFTFORURENSNING o Offentlige myndigheter måler graden av forurensning, spesielt i de store byene. På dager hvor forurensningen er for høy, kan det for eksempel bli forbudt å kjøre med dieselbil i enkelte områder.

• FOREBYGGING AV ULYKKER o I Norge er det påbudt å bruke sikkerhetsbelte i bil, og stadig flere veier blir delt med autovern for å hindre møteulykker mellom biler. Det er også strenge retningslinjer for utformingen av lekeplasser. Dette, og mye mer, er med på å forebygge at ulykker skjer.

43

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

For noen ĂĽr tilbake fikk Hjertegod barnehage nye lekeapparater ute. Bendik husker godt hvor mye styr det var for at alt skulle settes opp etter forskriftene. Han ble overrasket over hvor strengt det var, men han er glad for det nĂĽ. I dag har de en flott lekeplass med mykt underlag og solide husker og klatrestativer. Og det er enda godt, for rett som det er, ramler et av barna av huska!

44

Sammendrag

PULS YRKESLIV

Sammendrag • Yrkene innenfor helse- og oppvekstsektoren kan deles i tre: o I oppvekstsektoren jobber man som barne- og ungdomsarbeider, i barnehager, skoler, skolefritidsordninger og fritidsklubber. o Helseserviceyrkene er helsesekretær, tannhelsesekretær, hudpleier, fotterapeut, ortopeditekniker og apotektekniker. o Omsorgsyrkene er helsearbeider, ambulansearbeider, portør og aktivitør.

• En barne- og ungdomsarbeider skal sørge for pedagogiske tilbud, som lek, drama, sang og matlagning. Målet er at barna utvikler seg sosialt og tar ansvar for seg selv.

• Helsesekretær, tannhelsesekretær og apotektekniker er yrker som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet.

• En helsesekretær tar imot pasienter, vurderer øyeblikkelig hjelp, utfører laboratoriearbeid og enkelt sårstell.

• Tannhelsesekretæren tar også imot pasienter, jobber med å desinfisere instrumenter, ta røntgenbilder og drive forebyggende tannhelsearbeid.

• Apotekteknikeren assisterer farmasøyter og ekspederer og veileder kunder på apoteket.

• En hudpleier gir ansiktsbehandling, massasje, fjerner hår osv., men hjelper også til ved hudproblemer som eksem, akne og føflekker.

• En fotterapeut behandler og forebygger problemer knyttet til fotens hud, negler, skjelett og muskler. Yrket krever autorisasjon.

• En ortopeditekniker lager og vedlikeholder ortopediske hjelpemidler som proteser og ortopedisk fottøy i samarbeid med ortopediingeniør, leger og fysioterapeuter.

• En helsefagarbeider jobber på institusjoner som sykehus, sykehjem, boliger for personer med psykisk utviklingshemming og i rusomsorgen og psykiatrien. Arbeidsoppgavene spenner fra å hjelpe til med hygiene og måltider til å utføre førstehjelp og medisinutdeling.

45

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

• Ambulansearbeidere og portører jobber først og fremst på sykehus.

Ambulansearbeideren rykker ut med kjøretøy og må gi akutthjelp under stort tidspress. Portøren jobber med å transportere pasienter og utstyr mellom ulike avdelinger i tillegg til å hjelpe til med gipsing, traumemottak og operasjoner.

• En aktivitør jobber med aktiviteter som skaper mestring og trivsel, som fysisk aktivitet, musikk/kultur og daglige gjøremål. Arbeidsplasser er særlig institusjoner som omsorgsboliger, dagsentre, skolefritidsordninger og fengsler.

• Velferdsstaten skal sikre at alle har lik tilgang til goder som skole, helsehjelp og trygd. Grunnlaget for velferdsstaten er skatten som alle innbyggerne betaler. På den måten prøver myndighetene å utjevne forskjellen mellom sosiale grupper.

• Staten har ansvaret for høgskoler og universiteter, spesialisthelsetjeneste, NAV og Barne-, ungdoms- og familieetaten.

• Fylkeskommunen har blant annet ansvaret for videregående skole, PPT og Nav hjelpemiddelsentral.

• Kommunen har blant annet ansvaret for grunnskole, barnehage, PPT, fastlege, hjemmesykepleie, sosialtjeneste og barnevern.

• NAV gir støtte innenfor dagpenger, sykepenger, barnetrygd osv., men kan også hjelpe til med arbeidssøking og ved oppstart av egen bedrift.

• Miljørettet helsevern er et kommunalt ansvar. Det omfatter blant annet rensing av drikkevann og kloakk, gjenvinning av avfall, kontroll av luftforurensning og forebygging av ulykker.

46

Oppgaver

PULS YRKESLIV

Oppgaver 1. Lag 15–20 spørsmål med svar til dette kapitlet.

2. Lag en liste over viktige ting å tenke på når man skal velge et yrke.

3. Gå sammen i grupper på to til tre elever. Velg ett av yrkene og fordyp dere i dette. Presenter for hverandre i klassen.

4. Velg ett av yrkene. Finn en person med dette yrket, og lag og gjennomfør et intervju. Jobb gjerne tverrfaglig med engelskfaget og gjennomfør intervjuet på engelsk, eller på norsk, for så å oversette det til engelsk etterpå.

5. Finn ut det nøyaktige utdanningsforløpet til hvert av yrkene.

6. Finn ut mer om oppvekstsektoren. Hvilke andre yrker finnes der?

7. Lag en presentasjon om hvordan man kan bli en god barne- og ungdomsarbeider. Du kan velge et av de andre yrkene hvis du ønsker det. Bruk gjerne film, bilder, lydfiler osv.

8. Lag en liste over alle egenskapene som kreves for å jobbe i serviceyrkene innen helsefag.

9. Lag et tenkt jobbintervju og øv dere ved å intervjue hverandre.

10. Undersøk hvordan fagbrevet gjennomføres i de ulike yrkene. Oppsøk gjerne opplæringskontoret i fylket du bor i.

11. Finn ut hva kreves for å få en autorisasjon, og hvordan man kan få det.

12. Finn ut hvilke av yrkene i helsefag kan man utdanne seg til privat.

Hva koster det?

13. Undersøk mer om hvilke velferdsgoder som finnes i Norge, og lag en oversikt.

14. Fordyp deg i Norges oljeeventyr og betydningen den har hatt for velferdsstaten. Lag en kort presentasjon.

47

PULS YRKESLIV

1 Yrkesvalg

15. Gå inn på nav.no og finn ut hvilke tjenester de kan tilby. a. Finn ut om du kan få hjelp på NAV dersom du ikke får jobb som nyutdannet fagarbeider. b. Finnes det noen kurs du kan melde deg på?

16. Hvilke yrker har de som jobber på NAV? Hvilke oppgaver og ansvarsområder har de som jobber der?

17. Gå inn på mattilsynet.no. Skriv ned fire oppgaver Mattilsynet har, som du ikke kjente til fra før.

18. Vi har nevnt seks eksempler på miljørettet helsevern. Finn minst tre andre eksempler. Forklar hvordan de forebygger mot sykdom og skade.

19. Forklar hva som er forskjellen på holdbarhetsmerkingen «best før» og «siste forbruksdag». Søk på mattilsynet.no.

48

Oppgaver

PULS YRKESLIV

Snakk sammen 1. Hvorfor trengs autorisasjon i flere helse- og oppvekstyrker?

2. Hvorfor kaller vi noen yrker omsorgsyrker, helseserviceyrker og oppvekstyrker?

3. Hva kreves for å gjennomføre et godt jobbintervju?

4. Hvilke velferdstjenester har dere benyttet deg av så langt i livet?

Hvilke regner dere med å benytte dere av etter hvert?

5. Er det et gjenvinningsanlegg i nærheten av skolen? Hør med læreren om dere kan dra på besøk dit for å lære mer om avfallshåndtering og miljørettet helsevern.

49

Du må vise tilstedeværelse, Kristian!

Bendik barne- og ungdomsarbeider

Kristian Vg1-elev

Tanja tannhelsesekretær

Ali aktivitør

Hanne helsesekretær

Hugo hudpleier

Anette ambulansearbeider

Helge helsefagarbeider

Omar ortopeditekniker

Amina apotektekniker

Petra portør

Fabiola fotterapeut

50

2 Profesjonell Ragnhild Wie Andersen

Kjerneelementer: • Omsorg, relasjoner og tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig temaer: • Bærekraftig utvikling

• Etikk og teknologi

• Demokrati og medborgerskap

• Folkehelse og livsmesttring

Kompetansemål:

Eleven skal kunne Y3

Y6

Y8

Y10

beskrive hvilke krav og forventninger som blir stilt til en profesjonell yrkesutøver, og reflektere over egen praksis drøfte hvordan endringer i samfunnet kan påvirke yrkesutøvelsen og peke på muligheter og utfordringer disse kan gi redegjøre for hvorfor det er viktig med tverrfaglig samarbeid, og gi eksempler på yrkesgrupper som deltar i et slikt samarbeid planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid

I dette kapitlet skal du lære om • den profesjonelle yrkesutøveren • tverrfaglig samarbeid • arbeidsprosess • endringer i dagens samfunn som har betydning for yrkesutøvelsen

51

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

Den profesjonelle yrkesutøveren Når man begynner i en jobb, er man ikke lenger en privatperson, men er en profesjonell yrkesutøver. Dette er noe som blir forventet både av arbeidsgiveren din, kollegaene dine og av brukerne du skal jobbe med. Vi må oppføre oss litt annerledes enn når vi er med venner og familien vår.

Det er ikke lett å definere profesjonalitet, men noen punkter er det viktig å tenke gjennom: • kompetanse • holdninger • fordommer • empati • samarbeidsevner • respekt og toleranse

52

Den profesjonelle yrkesutøveren

PULS YRKESLIV

Kompetanse For å kunne være en god yrkesutøver må vi ha yrkeskompetanse.

Kompetanse betyr å ha kunnskaper, ferdigheter eller kvalifikasjoner til å kunne utføre noe, for eksempel til å bestemme noe eller gjøre en oppgave.

Har du kompetanse i noe?

Er det noe du kan mye om eller er flink i?

Kompetanse kan også bety hva vi har lov til å gjøre. Det vil si hvilket myndighetsområde en stilling har. For eksempel har leger lov til å skrive ut resepter. Det er fordi en lege har de nødvendige kvalifikasjonene og kunnskapen for å kunne bestemme hvilke medisiner en pasient trenger.

Hanne helsesekretær husker godt den dagen hun fikk autorisasjonen.

Det var rart å vite at nå hadde hun kompetansen til å ta blodprøver.

«Fint å ha et papir som sier at man er kompetent til å utføre et yrke», tenker Hanne.

Når man har yrkeskompetanse, betyr det at man har bestemte kunnskaper og ferdigheter som til sammen utgjør den fullstendige kompetansen man trenger for å utøve et yrke. En ambulansearbeider har høy kompetanse på førstehjelp, mens en tannhelsesekretær skal ha god kompetanse på tannbehandlinger og utstyr. En helsesekretær har lov til å sette vaksiner; det har ikke en barne- og ungdomsarbeider.

Kunnskap er noe vi lærer ved å gå på skolen, jobbe, se på tv, lese eller rett og slett bare ved å leve livet i samhandling med andre. Alle opparbeider seg en eller annen form for kunnskap gjennom livet.

53

PULS YRKESLIV

Har du en ferdighet som du er spesielt god til?

Måtte du øve mye for å bli så god?

2 Profesjonell

Helge helsefagarbeider syntes skole var kjedelig da han var ung.

Han skjønte aldri hvorfor han måtte lære alt fagstoffet. Da han begynte på skolen som voksen etter å ha jobbet på sykehjem i noen år, ble alt lettere. Han skjønte raskt hvorfor han trengte å lære teorien. Da de lærte om sykdommen kols, kunne han relatere det til Hansen på rom 56 og Larsen på rom 79 på sykehjemmet. Begge hadde kols, men i ulik grad. Nå skjønte Helge hva som skjedde med Hansen og Larsen, mye bedre. «Praksis er bra, men med kunnskap blir det enda bedre», sier Helge. Han leser fortsatt for å holde seg oppdatert på ny kunnskap og friske opp den gamle.

For å bli en dyktig fagarbeider trenger vi fagkunnskaper, slik at arbeidsoppgavene i yrket blir utført på en korrekt og forsvarlig måte. På skolen lærer du om det du skal gjøre i yrket. Kunnskap får du derfor både på skolen og når du er ute i arbeidspraksis. Vi sier ofte at praksis og teori går hånd i hånd. Det er lettere å forstå fagstoffet som vi lærer på skolen, når vi har vært ute i praksis og fått noen mentale «knagger» å henge teorien på. Teorien gir mer mening ved at vi erfarer ting ute i arbeidslivet.

I tillegg til kunnskap trenger en fagarbeider bestemte ferdigheter for å utføre yrket. En ferdighet er noe vi gjør praktisk og som vi kan godt.

For å kunne utøve de elleve yrkene på helsefag forventes det en lang rekke ulike ferdigheter. På Vg1 kan vi ikke gå nøye inn på alle disse ferdighetene, men det blir det mer av på Vg2!

54

Den profesjonelle yrkesutøveren

PULS YRKESLIV

Ortopeditekniker Omar er helt rå til å lage fotproteser. Fotproteser har han laget mange av, og han ser selv at ferdighetene hans blir bedre for hver protese som blir ferdig. Han har utarbeidet en spesiell teknikk som gjør at protesen blir tilpasset den enkelte bruker helt perfekt. Omar er alltid den første som blir spurt når noen har amputert beinet.

Barne- og ungdomsarbeider Bendik elsker å lage mat med barna i barnehagen. Spesielt fiskekaker er han en racer på å lage. Da tar han med seg barna i fiskebutikken og kjøper fisk, som de sløyer og maler før de former dem til kaker. Ungene elsker det like mye som Bendik, og flere av barna blir riktig så flinke til å få til runde og fine fiskekaker.

55

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

Holdninger og verdier Noen holdninger er avgjørende for å utføre et yrke på en god og profesjonell måte. En holdning er en oppfatning eller innstilling en person har, som gjerne sitter dypere enn en mening. En mening kan lett endres, men de forskjellige meningene våre henger som regel sammen med de holdningene vi har. Holdningene vi har, påvirker hvordan vi oppfører oss både privat og profesjonelt.

Hva tenker du om Petras reaksjon her? Burde hun gjort noe annerledes?

Diskuter med naboen.

56

Petra portør er på jobb en lørdagskveld. Hun blir kalt til ortopedisk avdeling for å frakte en pasient til operasjonsstua. Idet hun kommer til avdelingen, ser hun at pasienten er en gutt som gikk i klassen hennes på videregående. «Huff», tenker Petra, «han var sånn en dust, husker jeg, ikke likte han homofile heller! Jeg kjører ham dit han skal, men hyggelig skal jeg ikke være.»

Den profesjonelle yrkesutøveren

Selv om vi alle har bestemte holdninger og meninger om ulike saker og personer, må vi ikke la dem komme i veien for å gjøre jobben vår på en god og profesjonell måte. På helse- og oppvekstfag lærer vi å ha et helhetlig menneskesyn. Det vil si å se brukeren fra alle sine menneskelige sider, ikke bare fra en vinkel. Menneskets fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige sider sees på som en enhet.

PULS YRKESLIV

Du kan lære mer om helhetlig menneskesyn i kapittel 4 Omsorg, service og observasjon i læreboka Puls Kommunikasjon.

Vi har alle verdier som er viktige for oss. Det som har stor verdi for noen, kan ha liten eller ingen verdi for andre. Vi sier ofte at det finnes to typer verdier: åndelige og materielle. Åndelige verdier kan vi ikke ta i eller kjenne på, for eksempel god helse, trygghet, tillit, respekt og likeverd, kjærlighet og tilhørighet. Materielle verdier er ting som kan måles konkret, for eksempel penger, klær, bil, hus og andre ting vi omgir oss med. Materielle verdier kan gi status og gjøre at andre ser opp til deg. Dette gjør deg likevel ikke mer verdifull enn andre.

Alle mennesker er like verdifulle bare i kraft av at vi er mennesker.

Personlige egenskaper En profesjonell yrkesutøver bør også være • ansvarlig • pålitelig • presis

Ansvarlig

Å være ansvarlig betyr at vi er i stand til å ha ansvaret for noen eller noe.

Når vi går på videregående skole, er det nødvendig å være ansvarlig.

Det er forventet at du tar ansvar for egen læring. Videregående skole er ingen tvang, det er en rettighet og en mulighet du har fått fordi du lever i et velferdssamfunn. På skolen har du ansvar for å følge med og holde deg oppdatert på beskjeder på samme måten som på en arbeidsplass.

Ingen kommer løpende etter deg for å minne deg på hva du skal gjøre.

menneskesyn Den oppfatningen man har av mennesket basert på egne holdninger og verdier. likeverd At alle mennesker er like mye verdt, uansett bakgrunn, etnisitet, kjønn, funksjonsevne, religion, alder, seksuell orientering eller annet.

57

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

Pålitelig Hvorfor er det viktig å holde avtaler? Hva kan det føre til dersom du sjelden holder det du lover?

Å være pålitelig og å være ansvarlig er nært beslektet. Pålitelig betyr at du er en person man kan stole på. Arbeidsgiveren vet at når du får en oppgave, så blir den gjort etter beste evne. Du drar ikke fra jobben uten at du er ferdig med alt som du har fått ansvaret for. I tillegg er det i helse- og oppvekstyrkene spesielt viktig at brukere og pårørende vet at du er til å stole på. Du må ta ansvar for de menneskene du er der for å hjelpe, og for de oppgavene du ser må gjøres. Du må rett og slett gjøre det som forventes av deg som fagarbeider.

Fabiola fotterapeut er på jobb på Hjertegod sykehjem. Hun skal først til Gerd på rom 4. Gerd lyser opp idet Fabiola kommer inn på rommet. «Å, så fint det er å se deg!» sier hun. «Ja, nå er klokka to, og da visste jeg at du ville komme. Det sa du sist uke. Jeg kan alltid stole på deg!»

Presis

Å være presis er også viktig når man har en jobb å gå til. Det å komme til rett tid og ikke gå før arbeidsdagen er slutt, er noe arbeidsgivere setter høyt hos en ansatt. Å overholde avtaler med brukere og kollegaer er også viktig. Hvis du ikke er presis, viser du liten respekt for andre og du er ikke til å stole på. Å komme tidsnok til timene på skolen er selvfølgelig viktig, men når du begynner i praksis, er det faktisk en selvfølge at du kommer presis. For mye for-sent-komming kan føre til at du mister praksisplassen, eller til at arbeidsgiveren ikke kan anbefale deg videre til andre arbeidsplasser.

Hvilke holdninger har du til å komme presis på skolen? Hva med på jobb?

58

Da Hugo hudpleier skulle skaffe seg læreplass, hadde han problemer med å finne en bedrift som ville ha ham. Grunnen var at han hadde nedsatt ordenskarakter. Da de spurte hvorfor han hadde fått det, måtte han være ærlig og si at det var fordi han kom så mye for sent til skolen. Flere bedrifter ga avslag på søknaden hans på grunn av dette.

Hugo vet at han hadde skikkelig flaks som til slutt greide å få en praksisplass på tross av dette. Siden den opplevelsen har Hugo aldri kommet for sent til jobb.

Den profesjonelle yrkesutøveren

PULS YRKESLIV

Fordommer

Hanne helsesekretær sitter i rullestol. Det kan være slitsomt å møte alle fordommene som folk har der ute. «Kan du jobbe, du som sitter i rullestol?» «Kan du ha sex, du som sitter i rullestol?» «Du har vel fått denne jobben bare fordi du sitter i rullestol, du?» Det er ikke alltid Hanne orker å svare på alle spørsmålene som kommer. «Folk kan være så dumme iblant», tenker hun ofte, «men det er vel fordi de ikke vet bedre.»

Hvordan kan du bli bevisst på dine egne fordommer og jobbe med å korrigere dem?

Alle mennesker har på et eller annet tidspunkt i livet en fordom mot noe eller noen. En fordom kommer som regel av manglende kjennskap til noe eller noen. Når noe oppleves som fremmed og ukjent, kan det gi oss en følelse av antipati. Det er naturlig å ha fordommer mot mennesker vi ikke kjenner og som vi opplever som annerledes enn oss selv.

Fordommer har ingen plass i yrkene i helse- og oppvekstfag. Vi må skaffe oss kunnskap om alt og alle rundt oss, slik at alle kan få den hjelpen de trenger, uansett hvem de er. Å være så fordomsfri som mulig er en ekstremt viktig egenskap å inneha som profesjonell fagarbeider i helse og oppvekst. Samtidig er det vanskelig å ikke ha noen fordommer. Derfor må vi jobbe med fordommene våre: å bli bevisst på dem og prøve å korrigere dem.

fordom En fordom er en forhåndsmening, oppfatning eller holdning man har gjort seg opp om noe eller noen. Den er som oftest negativ og basert på for lite kunnskap. antipati Å mislike eller ha motvilje mot noe eller noen.

Det motsatte av sympati.

59

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

Empati I alle de elleve yrkene i helse- og oppvekstfag er det helt avgjørende å ha evnen til å vise empati. Å ha empati betyr at vi kan sette oss inn i hvordan andre mennesker har det, og det de føler. Det er ikke alle mennesker som greier å vise empati eller medfølelse. Du kommer ofte til å møte brukere som er syke eller har andre ting de sliter med. Felles for alle mennesker er at det føles veldig godt når noen viser forståelse for det vi går igjennom.

Er det like lett å vise empati for alle? Hvem er det vanskelig å vise empati for?

Vi kan vise empati ved måten vi kommuniserer på. Noen kan til og med være gode til å late som om de viser empati, men ofte gjennomskuer brukeren deg raskt dersom du ikke mener det.

Ali aktivitør er på jobb på Puls fritidsklubb. Der møter han en jente på 13 år. «Jeg er så drittlei i dag», sier hun, «mamma og pappa bare krangler hele tiden. Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre!» Ali setter seg ned ved siden av henne og ser på henne og sier: «Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. Det kan ikke være lett å ha det sånn.

Vil du jeg skal prate litt med dem?»

60

Den profesjonelle yrkesutøveren

PULS YRKESLIV

Samarbeidsevner

Apotektekniker Amina trives i jobben på apoteket. Likevel gruer hun seg litt til å jobbe sammen med en spesiell kollega. Amina liker ikke måten hans å kommunisere på, men hun velger uansett å bite tennene sammen. «Jeg skal heldigvis ikke flytte sammen med ham», tenker hun. «Det går egentlig greit å samarbeide med ham noen timer hver uke.»

Å kunne samarbeide er viktig i alle jobber uansett hvilken bransje eller type jobber det er. Skal en bedrift bli vellykket, er det nødvendig at de ansatte kan samarbeide godt. Det gjelder både mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og brukere. Man må legge alle uenigheter og forskjeller til side og være så profesjonell at man kan samarbeide med alle uansett. I helse- og oppvekstyrkene er gode samarbeidsevner helt avgjørende. Du trenger ikke være bestevenn med alle du jobber med, men å samarbeide, det skal du få til!

Noen elever har ikke lyst til å samarbeide med enkelte i klassen. «Jeg klarer ikke å samarbeide med ham eller henne», får lærere ofte høre.

Grunnen til at alle i klassen må lære seg å jobbe sammen, er blant annet at de må øve seg på å kunne samarbeide med og vise respekt for alle typer mennesker, til og med dem vi ikke liker. Å trene på å samarbeide, til tross for uenigheter og ulikheter, gjør det lettere å jobbe sammen med andre ute i arbeidslivet.

arbeidsgiver En person eller virksomhet som har engasjert en arbeidstaker for å utføre et arbeid. arbeidstaker En person som utfører et arbeid for en arbeidsgiver.

61

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

Respekt og toleranse Som fagarbeidere må vi vise respekt og toleranse for både kollegaer og brukere. Når vi respekterer noen, viser vi dem den samme aktelse og hensyn som vi selv ønsker å bli møtt med. Det vil si at vi behandler dem slik som vi selv ønsker å bli behandlet. Vi trenger ikke å være enig i det noen mener, men vi respekterer at de har andre meninger uten å se ned på dem. Å tolerere noe eller noen betyr at vi holder ut noe, eller at vi tåler noe.

Man er ikke nødvendigvis enig her heller, men godtar det der og da. I jobbsammenheng er toleranse en viktig egenskap å ha.

Hvordan kan vi jobbe med å ha respekt for barn, eldre og kollegaer?

Er det Tanjas fordommer mot kvinner som bruker klesplagget burka, som gjør at hun synes synd på damen?

62

Mangel på respekt og toleranse er årsaken til mange konflikter, uenigheter og til og med kriger. Man trenger ikke like alle, men respekt må man likevel vise alle sine medmennesker. Det er lov å være enige om å være uenige! Respekt og toleranse henger sammen med hvilke holdninger vi har til mennesker og menneskeverdet.

Tanja tannhelsesekretær venter på neste kunde, en dame. Hun har med seg ektemannen sin, som oversetter for henne. Damen har på seg burka. «Stakkars henne», tenker Tanja. «Ikke får hun kle seg som hun vil, og ikke kan hun snakke for seg selv heller.» Likevel prøver Tanja å være profesjonell, hyggelig og imøtekommende.

«Jeg viser dem respekt, selv om jeg ikke er enig i hvordan de lever livet sitt», tenker Tanja.

Tverrfaglig samarbeid

PULS YRKESLIV

Tverrfaglig samarbeid Når fagarbeidere skal samarbeide tverrfaglig, jobber de sammen med andre yrkesgrupper, altså på tvers av fag og yrker, for å oppnå et felles mål. Et slikt samarbeid skal være til det beste for alle og kan bidra til økt kvalitet, kompetanse og kunnskap hos dem som er involvert. I helse- og oppvekstyrkene samarbeider vi slik at tilbudet til den enkelte brukeren skal bli best mulig, og, ikke minst, slik at tilbudet skal være personlig tilpasset brukeren.

Omar ortopeditekniker jobber mye alene på verkstedet for å ferdigstille alle protesene til rett tid, men han må også samarbeide med andre for å få til alt. Ortopediingeniøren, fysioterapeuten, sykepleierne og legen har kontakt med brukeren. At Omar kan kommunisere godt med dem, er helt avgjørende for et godt resultat.

I tillegg trenger Omar ulike typer materiale for å lage protesene og må samarbeide med dem som selger det også. Alle vil det beste for brukeren, som spent venter på en ny og funksjonell protese.

63

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

Helhetlig samarbeid

PSYKISKE BEHOV FYSISKE BEHOV

SOSIALE BEHOV KULTURELLE BEHOV ÅNDELIGE BEHOV

Vi mennesker har mange ulike behov som må dekkes for at vi skal ha det bra i hverdagen. Vi har både fysiske, psykiske, åndelige og sosiale behov som må tilfredsstilles.

Du kan lære mer om dette i kapittel 4 Omsorg, service og observasjon i boka Puls Kommunikasjon.

Hva tenker du om denne situasjonen? Hva ville du gjort?

64

Alle behovene er like viktige og påvirker hverandre hele tiden. Når flere yrkesgrupper samarbeider til det beste for en bruker, blir det mye lettere å se hele mennesket og alle behovene som brukeren har. Vi kan kalle det et helhetlig samarbeid.

Barne- og ungdomsarbeider Bendik jobber ved skolefritidsordningen på Hjertegod skole. Den siste måneden har det vært litt trøbbel med Fredrik som går i tredje klasse. Han er vanligvis en grei og utadvendt gutt som leker med alle og er en gledesspreder uten like, men nå har han forandret seg veldig. Han vil ikke leke med de andre, snakker stygt til medelever og lærere, har skitne klær, gjør ikke lekser og har sjelden med seg matpakke. Bendik er alvorlig bekymret. Denne mandagen blir han kalt inn til et møte med kontaktlærer, helsesøster, sosiallærer og en ansatt fra barnevernet. Det viser seg at pappaen til Fredrik har flyttet ut av huset og har ikke hatt kontakt med sønnen på nesten to måneder. Moren hans har drukket litt vel mye i det siste og klarer ikke å ta seg av Fredrik og lillesøsteren hans på fem år. Fredrik har tatt seg av lillesøsteren og alt hjemme i en måned nå. Bendik skjønner alt så mye bedre nå, og sammen skal de prøve å hjelpe slik at Fredrik kan få det bedre og blir tatt vare på.

Tverrfaglig samarbeid

PULS YRKESLIV

Forskjellige yrkesgrupper er eksperter på ulike ting. En tannhelsesekretær arbeider med tannhelse, men ser kanskje ikke at kunden er livredd for sprøyter og trenger hjelp av en psykolog som er ekspert på angst. Hvis tannhelsesekretæren og psykologen samarbeider, kan de gi en mer helhetlig omsorg.

Oppmerksomheten skal alltid være rettet mot brukeren. Gjennom et godt tverrfaglig samarbeid utfyller alle yrkesgruppene hverandre for å løse oppgaver til det beste for brukeren.

Samarbeid i helsesektoren Det offentlige i Norge har ansvaret for at alle i landet får dekket de helsebehovene vi har til enhver tid. Staten, fylkene og kommunene deler på dette ansvaret. Alle tilbudene som dekker helsebehovene våre, finnes samlet i det vi kaller helsesektoren. Helsesektoren er den største arbeidsplassen i Norge med over hundre forskjellige yrker. Noen yrker kan man utdanne seg til i videregående opplæring, mens andre krever høgskole- eller universitetsutdanning. Alle yrkene er like viktige i et tverrfaglig samarbeid uansett hvor lang tid utdanningen tar.

Stortinget og regjeringen har det overordnede ansvaret for helsepolitikken. Stortinget bestemmer hvilke lover som skal gjelde. Gjennom Helse- og omsorgsdepartementet sørger regjeringen for at lovene blir tatt i bruk. Helse- og omsorgsdepartementet blir ledet av helse- og omsorgsministeren.

Hva heter Norges helseog omsorgsminister? Hva er utdanningen hans?

65

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

NOEN YRKESGRUPPER VI I HELSE- OG OPPVEKSTYRKENE KAN SAMARBEIDE MED I HELSESEKTOREN

fikk

av e :

FYSIOTERAPEUTER SOSIONOMER ERNÆRINGSFYSIOLOGER SYKEPLEIERE ERGOTERAPAUTER PSYKOLOGER LOGOPEDER LEGER TANNPLEIERE TANNLEGER FARMASØYTER VERNEPLEIERE

logoped Jobber med mennesker som har ulike former for kommunikasjonsvansker, stemmevansker, språk- og talevansker, taleflytvansker og svelgevansker.

66

Tverrfaglig samarbeid

PULS YRKESLIV

TANNLEGE

OTERAP ERG EU T

PÅRØRENDE

G LO

RINGSFY NÆ SIO ER

Helge helsesekretær er på jobb ved Hjertegod hjemmetjeneste.

Han har nettopp besøkt Karoline på 91 år. Hun bor hjemme, men det begynner å bli vanskeligere. Det synes både Karoline selv og hennes pårørende. Hun trenger flere hjelpemidler i huset og hjelp til å få kommet seg mer ut. Helge kontakter en ergoterapeut for å få hjelp til å tilpasse Karolines hjem til behovene hennes. I tillegg sliter Karoline med å få i seg nok mat. Tannprotesene hennes passer ikke like godt lenger, og det gjør vondt å spise med dem.

Helge ringer derfor til en ernæringsfysiolog for å få utarbeidet et kostholdsprogram som passer for Karoline, og han kontakter en tannlege for å få time til tilpassing av nye tannproteser.

67

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

Samarbeid i oppvekstsektoren I Norge har det offentlige ansvar for mye av omsorgen og opplæringen av barn og unge. De yrkene som jobber med dette, kaller vi oppvekstsektoren. Norge har ulike trygdeordninger som gjør at foreldre kan være mye hjemme med små barn.

Hva gjorde dine foreldre da du ble født? Fikk en av dem eller begge permisjon?

Endringer i samfunnet fører også til endringer i oppvekstsektoren. Siden 1990-tallet har det skjedd mange forandringer i samfunnet vårt: • innføringen av kontantstøtte • bygging av flere barnehageplasser • skolestart for seksåringer, før startet man på skolen som sjuåring • tiårig grunnskole, før var det ni år • oppstart av skolefritidsordning • allmenn rett til videregående opplæring • oppfølgingstjenesten • flere skolereformer Når det skjer forandringer i oppvekstsektoren, vil det også få konsekvenser for dem som jobber der. Da skolefritidsordningen kom, skapte det flere nye arbeidsoppgaver og behov for mer arbeidskraft.

Mange barne- og ungdomsarbeidere fikk jobb der.

ANSATTE I OPPVEKSTSEKTOREN HAR FLERE SAMARBEIDSPARTNERE

68

BARNEVERNET

ER EID RB

kontantstøtte Penger foreldre i Norge kan få utbetalt av staten hvis de har barn mellom ett og to år som ikke har fått fulltids barnehageplass.

PEDAGOGISKPSYKOLOGISK TJENESTE (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skolehelsetjenesten helsestasjoner ULIKE KOMPETANSESENTRE D G O N M U barnevernet SA (f.eks. for barn med nedsatt OG hørsel og svekket syn, ADHD, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Aspergers syndrom osv) (BUP) • ulike kompetansesentre (f.eks. for barn med nedsatt hørsel og svekket syn, ADHD, Aspergers syndrom osv.)

BARN E-

SKOLEHELSETJENESTEN

• • • • •

HELSESTASJONER

BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK POLIKLINIKK (BUP)

Tverrfaglig samarbeid

PULS YRKESLIV

UNGD OM

K

TLÆRER KA TAK ON

RI

G E- O RN

EIDER RB SA

BENDIK BA

LOGOPED

GEMEDARB HA EI NE

R DE

BA R

ALPEDAGO ESI G SP

REZA Bendik barne- og ungdomsarbeider er på jobb ved Hjertegod skole. Reza på åtte år greier ikke å følge med på undervisningen for tiden og ligger langt bak de andre i klassen. Bendik kontakter en spesialpedagog for hjelp til utredning av eventuelle lærevansker.

Reza har også problem med løpsk tale. Bendik sender e-post til en logoped for å sette opp et møte. I tillegg ringer Bendik til barnehagen Reza gikk i, for å høre hvordan han hadde det de årene han gikk der. Til slutt går han inn på lærerrommet for å slå av en prat med kontaktlærer Kari. Hun ser jo Reza hver dag og har sikkert mange tanker om hva som kan gjøres for Reza.

I tillegg til disse er det mange forskjellige yrkesgrupper som kan jobbe i oppvekstsektoren, blant annet barne- og ungdomsarbeidere og aktivitører. De fleste andre yrkeskompetansene får man gjennom en høgskoleutdanning, blant annet • allmennlærere • yrkesfaglærere • barnehagelærere (tidligere kalt førskolelærere) • barnevernspedagoger • pedagogisk-psykologiske rådgivere • spesialpedagoger • logopeder Noe som er svært viktig å huske på når det gjelder tverrfaglig samarbeid, er at alle yrkesgruppene har taushetsplikt. Ingenting av det man snakker om, skal spres videre på noen som helst måte.

Hvorfor kan man ikke spre informasjon om en bruker videre? Hva kan skje om man gjør det?

spesialpedagog Spesialist i å tilrettelegge for mennesker med spesielle læringsbehov, for eksempel funksjonsnedsettelser, lese- og skrivevansker eller psykososiale vansker. løpsk tale Personer med løpsk tale har problemer med å uttrykke seg klart.

De kan snakke fort og støtvis, øke tempoet utover i talen, utelate ord eller stavelser, bruke uvanlige pauser, lett miste tråden og være ukonsentrert. Om lag 1 prosent av befolkningen har denne taleflytvansken.

69

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

Arbeidsprosess På videregående skole har du selv ansvaret for å planlegge og utføre skolearbeidet. Læreren minner deg ofte på hva du skal gjøre, og sikkert noen hjemme også, men til sist er det du som har ansvaret for at arbeidet blir gjort. Da du gikk på barne- og ungdomsskolen, fikk du mye mer oppfølging med leksene. Nå er det slik at bare du kan velge å følge med på undervisningen og gjøre oppgavene som hører til.

Du må kunne vise at du kan planlegge din egen skolehverdag, og at du gjennomfører det du planlegger. I tillegg må du kunne vurdere arbeidsinnsatsen din og dokumentere det du har gjort. Dette er en forberedelse til arbeidslivet, der denne prosessen er gjøres hver dag.

Hver morgen må Hugo hudpleier planlegge dagen sin ut ifra hvilke kunder han har, og annet som han må gjøre, for eksempel bestille hudpleieprodukter. Han passer alltid på at alt som er planlagt, gjennomføres og vurderes etter endt arbeidsdag. Når en kunde er ferdig, må det dokumenteres hva som har blitt gjort. Denne dokumentasjonen bruker Hugo til å planlegge neste avtale med denne kunden, da er han forberedt og vet hvilke problemer som må følges opp. «Det er bra jeg liker å bruke data», tenker Hugo ofte.

Det blir mye tid foran skjermen hver uke.

70

Arbeidsprosess

Vi bruker ofte ordet arbeidsprosess når vi snakker om å planlegge og gjennomføre arbeidet på jobb og skole. En prosess er de stegene vi tar for å komme fram til et sluttprodukt, en vare eller et mål. For å kunne få et bra resultat på eksamen, for eksempel, må du gjøre visse ting før du kommer så langt: Du må vite hva du skal gjennom og lese det godt for å tilegne deg kunnskapen. Du må øve i form av ulike oppgaver, og du må teste om du husker det du skal ha lært. Har du huller i kunnskapen din, må du øve mer på det.

Anette har alltid hatt lyst til å bli ambulansemedarbeider. Da hun ble litt eldre, la hun en plan for hvordan hun skulle oppnå dette målet. Hun satte seg mange små mål underveis fra dag til dag, fra uke til uke og for hver måned og over flere år. Ikke alle målene var like enkle, men hun gjennomførte alt hun hadde planlagt. Det føles godt å se tilbake når hun nå har fått fagbrevet.

PULS YRKESLIV

Hva må til for å gjøre det bra på eksamen?

Hvilke steg måtte Anette gå gjennom for å bli ambulansearbeider?

En arbeidsprosess må planlegges nøye og består av flere steg.

1. Lag en plan. Dette må du ha med i planen din: • Hva skal du gjøre?

• Hvordan får du det til?

• Hvorfor gjør du det, og hva er målet til slutt?

2. Deretter må du gjennomføre det du har planlagt. Når skal du gjøre det? Del målet opp i flere delmål fram til hovedmålet og sett tidsfrister for deg selv.

3. Evaluer det du gjør underveis. Sjekk om det går etter planen, eller om du må forandre på noe for å nå målet ditt.

4. Når prosessen nærmer seg slutten, må den vurderes. Hvordan gikk det – gikk det som planlagt? Eller ble alt helt annerledes enn forventet?

5. Dokumentasjonsdelen skjer ofte fortløpende og så helt til slutt.

LUERE EVA

D

G

JE

N N O MFØR

E

VU

UMENTER OK

E

ANLEGGE PL

RDERE

71

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

For eksempel tar arbeidsprosessen for å lage en vaksine lang tid, til og med flere år. Det må planlegges nøye før produksjonen og utprøvingen kan skje. Underveis må alt vurderes og dokumenteres. Slik kan man spore seg tilbake hvis for eksempel noe går galt, og så foreta utbedringer eller gjøre om på noe. Til slutt evaluerer og dokumenterer man sluttproduktet. En slik omhyggelig dokumentasjon er nødvendig for å klare å lage eksakt samme produkt flere ganger, altså å reprodusere vaksinen, kanskje i andre laboratorier i andre deler av verden.

Andre arbeidsprosesser tar kortere tid, som når du planlegger din egen skoleuke dag for dag, men stegene i prosessen er den samme.

Problemløsende metode I helsesektoren bruker man noe som heter problemløsende metode, for å komme fram til en løsning på et problem. Denne prosessen blir også kalt sykepleieprosessen.

HOV/PRO BE EM BL

FINN E

MLE DATA SA

TTE MÅL SE

72

MFØRE T NO

AK ILT

problemløsende metode En målrettet og systematisk måte å arbeide på for å gi hjelp og omsorg som er helhetlig og tilpasset brukerens individuelle behov og ressurser. Metoden kalles også sykepleieprosessen.

GJE N

RDERE VU

Arbeidsprosess

PULS YRKESLIV

Denne problemløsende metoden kan brukes i alle yrkene i helse- og oppvekstfag, men du kan også bruke den i skolehverdagen din. Når du planlegger skoleuka, kan du for eksempel 1. samle data: Hva er det du skal lære denne uka? Hvilke kapitler har du, og hvilke oppgaver? Har du noen praktiske øvelser?

2. se på behov og problemer: Er det noe som er spesielt vanskelig denne uka? Trenger du ekstra hjelp for å forstå noe av pensumet?

3. justere innsatsen din etter målet, opp eller ned: Hva er målet ditt denne uka? Er det å for eksempel levere oppgaven i tide, passe på å få veiledning, begynne tidlig med alle oppgaver, ikke utsette dem?

4. gjennomføre tiltak: Du må faktisk gjøre det du har planlagt.

5. vurdere: Hvordan gikk det egentlig denne uka? Fulgte du planen?

Skjedde det noe uforutsett?

Dette kan være en fin måte å få mer struktur på skolehverdagen på og kan føre til at arbeidet går lettere. Da slipper du for eksempel å slite deg ut før prøven med å gjøre skippertak kvelden før. I tillegg blir det enklere å gjøre det samme når du begynner å jobbe.

Helge helsefagarbeider er på jobb på sykehjemmet. I går fikk de inn en ny bruker, en dame på 90 år. For å kunne hjelpe henne på best mulig måte må Helge først få all relevant informasjon for å vite hva hun trenger hjelp og veiledning til. Underveis i samtalen finner han ut at damen ikke har matlyst i det hele tatt. Hun har gått mye ned i vekt det siste året.

Helge har nå funnet et problem og et behov brukeren har. Hun blir veid, og deretter setter Helge mål sammen med brukeren. Hvor mye hun bør få i seg til hvert måltid, og hvilken diett hun bør ha, blir skrevet ned i en plan. De legger også til rette for at hun er i fysisk aktivitet hver dag, det kan bedre appetitten.

Neste dag begynner de å gjennomføre de tiltakene som ble bestemt.

Helge og de andre som jobber med brukeren, vurderer hver dag hvordan det går. For eksempel spør de om maten smakte, de ser etter tegn på at maten ikke blir spist, og kanskje de justerer på hva som blir servert. Dette dokumenteres i journalen underveis. Etter en måned vurderer de hvordan det har gått.

73

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

Endringer i dagens samfunn Arbeidslivet I dagens samfunn skjer det hele tiden forandringer. Utviklingen foregår i stadig raskere tempo. Å være arbeidstaker krever derfor at man kan tilegne seg ny kunnskap og omstille seg når det trengs.

Den teknologiske utviklingen går hurtig framover, også i helse- og oppvekstsektoren. I tillegg er Norge blitt et flerkulturelt samfunn med mennesker fra ulike kulturer. Dette er også med på å forandre arbeidslivet. Den språklige utfordringen er kanskje den største, men ikke den vanskeligste å gjøre noe med. Vi reiser også mer enn noen gang. Dette fører med seg erfaringer og kunnskap som brukes i arbeidslivet.

Hvilke yrker tror du er i ferd med å forsvinne?

74

Det kommer stadig nye yrker, mens andre forsvinner helt eller delvis.

Det kan være mye å følge med på, men det er også spennende med forandringer og nye opplevelser. Samfunnet krever andre ting av dagens unge enn det gjorde for 50 år siden.

Endringer i dagens samfunn

PULS YRKESLIV

En dag Kristian besøker farfar Kåre på sykehjemmet, slår han av en prat med en annen mann som også bor der. «Du er heldig som har så mange valgmuligheter på skolen», sier han. «Da jeg var ung, dro man til sjøs! Jeg var 14 år da jeg fikk hyre på en båt til USA. Som jeg skulle ønske at jeg fikk gått mer på skolen, men det var det ikke noe snakk om! Du kan bli hva du vil, verden ligger åpen for deg. Tenk å være ung i dag med alle de nye, spennende yrkene!»

Familien Før i tiden betydde fellesskapet mer enn nå. Man måtte tenke på hva som var best for alle, ikke bare for seg selv. Målet med å gå på skole var å skaffe penger til familien, og da måtte egne drømmer ofte vike til fordel for familiens behov.

Hvor mange valg hadde du da du søkte på videregående skole?

Kan du bli hva du vil?

Hvordan føles det å ha så mye å velge imellom?

I dag legger vi større vekt på det enkelte menneske. Vi skal selv velge hva som er viktig for oss, og hva vi vil gjøre med livet vårt. Barna får ofte stor oppmerksomhet i familien. De får være med på å bestemme, og deres meninger blir hørt og tatt hensyn til.

Før i tiden hadde vi en storfamilie som besto av flere generasjoner som levde tett sammen og var avhengige av hverandre. Nå bor som regel mor, far og barn sammen, mens besteforeldrene og tanter og onkler bor andre steder. I tillegg er det flere som bor alene i dag. Det finnes ikke egentlig flere enslige nå enn før i tiden, men parforholdene er mindre stabile enn før, slik at flere lever alene i perioder av livet. Man kan si at Norge har utviklet seg til å bli et mer individfokusert samfunn. Det er likevel viktig å ikke glemme å ta seg av hverandre og å tenke på andres behov.

Kan det hende vi er blitt for selvopptatte i dagens samfunn?

75

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

Det finnes mange ulike familier: • Kristian har moren Tanja og faren Bendik, men ingen søsken. • Før var Hanne gift med Helge. Nü bor de begge to alene.

Hva er en familie? Hvilke typer familier finnes det?

assistert befruktning En samlebetegnelse pĂĽ ulike medisinske metoder som blir brukt for ĂĽ lage barn pĂĽ andre mĂĽter enn ved samleie.

76

• Petra er samboer med Fabiola. De har ingen barn, men undersøker nü om de kan dra til Danmark for ü fü litt hjelp.

De har flere venner som har fütt barn ved hjelp av assistert befruktning. • Ali har skilte foreldre som begge har nye partnere. Han har en helsøster, to halvbrødre, hele fem stesøsken og en adoptivstesøster. I tillegg har han seks sett med besteforeldre hvis han regner med alle. Det er litt slitsomt med gaver, men fint ü fü mange selv.

Sammendrag

PULS YRKESLIV

Sammendrag • Å være profesjonell yrkesutøver omfatter både kompetanse, holdninger, fordommer, empati, samarbeidsevner, respekt og toleranse. I tillegg kommer personlige egenskaper som å kunne ta ansvar, være pålitelig (til å stole på) på og være presis.

• Kompetanse er kunnskaper og ferdigheter vi trenger i yrket. Vi får kompetanse både gjennom skolegang og erfaring. I utdanningen utfyller teori og praksis hverandre.

• Holdninger er grunnleggende oppfatninger og verdier. For helse- og oppvekstarbeidere er det for eksempel viktig å anerkjenne at alle mennesker er like verdifulle.

• Fordommer er meninger vi har gjort oss opp på forhånd, før vi egentlig vet. Som helse- og oppvekstarbeidere må vi være bevisste på dette og gå inn for å bygge meningene våre på kunnskap.

• Empati vil si å kunne leve seg inn i andre menneskers situasjon og følelser.

Det innebærer å være åpen, lytte og vise deltakelse, også når vi kanskje ikke forstår brukerens oppførsel.

• Samarbeidsevner er viktig i alle typer jobber. De ansatte må trekke sammen for å nå målet. Det betyr at vi må legge uenigheter og forskjeller til side når vi er på jobb.

• Respekt og toleranse er noe vi må vise både overfor kollegaer og brukere.

Selv om vi ikke er enige med folk, må vi behandle dem slik vi vil at de skal behandle oss.

• Tverrfaglig samarbeid er viktig for at alle behovene til brukeren skal ivaretas. Som ansatt i helse- og oppvekstsektoren kan du for eksempel samarbeide med logopeder, fysioterapeuter, sosionomer, PPT og barnevern. I alt samarbeid gjelder det at alle har taushetsplikt.

• En arbeidsprosess må planlegges nøye og består av fem steg: 1. planlegge, 2. gjennomføre, 3. evaluere underveis, 4. sluttvurdere og 5. dokumentere.

• Problemløsende metode er en målrettet og systematisk måte å arbeide på for å gi helhetlig hjelp og omsorg som er tilpasset brukerens individuelle behov og ressurser. Denne metoden har også fem steg: 1. samle data, 2. finne behov/problem, 3. sette mål, 4. gjennomføre tiltak og 5. vurdere til slutt.

77

PULS YRKESLIV

2 Profesjonell

Oppgaver 1. Lag minst 10 spørsmål med svar til dette kapitlet.

2. Ta for deg hvert av de elleve yrkene. a Undersøk hvilken kompetanse som er viktig å ha i hvert av yrkene. b Velg ut tre av yrkene og lag et tankekart med hvilken kompetanse som trengs for å utføre disse yrkene.

3. Gjør en undersøkelse på skolen om hvilke fordommer som er vanligst å ha blant unge. Spør også lærerne og se om det er noen forskjell mellom voksne og unge.

4. Gå til et eldresenter, sykehjem, en barnehage eller barneskole og spør om det samme.

5. Ta for deg alle yrkene som du kan samarbeide med i helsesektoren.

Undersøk hva de gjør, og hvilken utdanning de har.

6. Ta for deg alle yrkene som du kan samarbeide med i oppvekstsektoren. Undersøk hva de gjør, og hvilken utdanning de har.

7. Spør bestemor, oldemor, noen på et sykehjem eller andre eldre du kjenner, om hvordan det sto til med fødselspermisjonsordninger før i tiden. Hvor stor forskjell er det fra i dag?

8. Finn ut mer om taushetsplikt, og lag en presentasjon.

9. Lag et selvvalgt undervisningopplegg som du skal ha for de andre i klassen. Vis hvordan du planlegger og gjennomfører. Vurder alt til slutt gjennom en valgfri form for dokumentasjon, for eksempel skriftlig, film, PowerPoint, podkast o.l.

10. Planlegg hele den kommende uka på en mandag. Det skal lages en skriftlig plan dag for dag. Gjennomfør det du planlegger, vurder på slutten av uka. Dokumenter underveis i løpet av uka.

11. Gå sammen i små grupper. Lag en tenkt brukercase som dere skal lage et måltid til. Planlegg, gjennomfør, vurder og dokumenter måltidet dere skal lage på skolekjøkkenet. Vurder deres eget arbeid til slutt.

12. Ta for deg et av yrkene i helse- og oppvekstfag. Hvordan foregår en arbeidsprosess i dette yrket? Kontakt gjerne én med dette yrket og intervju vedkommende.

78

Oppgaver

PULS YRKESLIV

13. Ta for deg et av yrkene og undersøk hvordan man kan bruke den problemløsende metoden i det daglige arbeidet.

14. Bruk den problemløsende metoden ute i praksis. Tilpass metoden til den praksisen du har, og dokumenter hva du gjør.

15. Lag en valgfri presentasjon om familien eller arbeidslivet i dagens samfunn.

16. Lag en tidslinje over livet ditt i dag, livet ditt om 50 år, og livet ditt om du hadde levd for 100 år siden. Bruk disse stikkordene: • familiesammensetning • arbeidsoppgaver hjemme • mulighetene for skolegang, utdanning og yrke • boforhold • retten til å bestemme over ditt eget liv

Snakk sammen 1. Hva kjennetegner en profesjonell fagarbeider?

2. Hvilke personlige egenskaper bør man ha i alle helse- og oppvekstyrkene?

3. Hvilke holdninger og verdier er det viktig å ha i helse- og oppvekstyrkene? Hvorfor?

4. Er det store forskjeller i hvilken kompetanse man trenger i de elleve yrkene?

5. Hvordan påvirker endringer i dagens samfunn arbeidet i helse- og oppvekstsektoren? Diskuter i klassen.

79

Puls

Yrkesliv

Dette læreverket dekker den nye læreplanen for Vg1 helse- og oppvekstfag etter fagfornyelsen.

Serien består av tre lærebøker som følger programfagene: · Yrkesliv · Kommunikasjon · Helse

Yrkesliv

Puls

En tverrfaglig nettressurs til lærer og elev finnes på fagbokforlaget.no.

I Puls Yrkesliv møter elevene et ryddig og oversiktlig verk som er enkelt å bruke. Et illustrert persongalleri følger dem gjennom boka og gjør det faglige gjenkjennelig, relevant og praksisnært.

Læreboka har ordforklaringer, sammendrag og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til aktivitet, drøfting i fellesskap og dybdelæring.

Vg1 Helse- og oppvekstfag

Elevene blir godt kjent med helse- og oppvekstyrkene og får innsikt i hvordan denne sektoren er organisert. De får kompetanse i arbeidsprosess og tverrfaglig samarbeid, gjeldende regelverk, brukermedvirkning, HMS, hjelpemidler og velferdsteknologi samt etiske utfordringer i yrkesutøvelsen.

Vg1 Helse- og oppvekstfag

BOKMÅL

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-03506-6

Yrkesliv Ragnhild Wie Andersen Camilla Hasle Myhrvold