38
PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
Alternative perspektiver Sosial kognitiv teori og organisasjonspsykologi
MESTRINGSTRO selvopplevd evne til å mestre en oppgave, eller type oppgaver.
En interessant utvikling innenfor kognitiv psykologi sprang også ut av den behavioristiske læringspsykologien. Albert Bandura ved Stanford-universitetet i USA utviklet en viktig ny teori som legger vekt på observasjon av andre og modell-læring. Denne psykologien har bl.a. funnet interessante muligheter for videreutvikling innenfor moderne ledelsesteori.14 I senere tid er denne teorien blitt videreutviklet innenfor rammen av den nye kognitive psykologien, og den kalles nå sosial kognitiv teori. Her har også Bandura trukket inn perspektiver fra humanistisk psykologi, og han har videreutviklet det vi kaller selvpsykologien på en interessant og viktig måte. Et av de mest sentrale begrepene i Banduras teori er «subjektiv mestringsevne», som nå gjerne går under betegnelsen mestringstro (self-efficacy). Dette begrepet refererer til den subjektive opplevelsen en person har av sin egen mestringsevne. Forskning viser at denne subjektivt opplevde mestringsevnen ofte kan være vel så avgjørende for prestasjonene som de rent objektive problemløsningsevnene man besitter.15 Selv om vi nå har beveget oss helt opp til dagens arena i faget, er det likevel riktig og viktig å peke på noen nye strømninger som er begynt å prege forskningen i økende grad, som vi også gir flere eksempler på i denne boken, og som kan komme til å få større betydning i den videre utvikling av organisasjonspsykologien.
Sosial konstruktivisme Et hovedankepunkt mot den tradisjonelle kognitive psykologien har vært at den er svært mekanisk og individsentrert.16, 17 Innenfor moderne organisasjonspsykologi utviklet sosialpsykologen Karl Weick et viktig alternativ til det tradisjonelle informasjonsbehandlingsperspektivet basert på den type informasjonsbehandling som foregår i datamaskiner.18 I informasjonsbehandlingsmodellen mottar organisasjonen informasjon i form av «input» fra omgivelsene. Hvis denne er problematisk, handler man for å tilpasse seg de nye omgivelsene – på mange måter som en termostat regulerer temperaturen opp eller ned. Weick utfordrer tanken om at omgivelsene representerer en objektiv størrelse som man bare delvis kan forstå, på grunn av begrenset rasjonalitet. Weick hevder her at beslutningstakerne i organisasjonen spiller en mye mer aktiv rolle. De sitter ikke bare passivt og registrerer «input», men griper inn i og skaper sine egne omgivelser ved egne tiltak som på vesentlige måter kan endre omgivelsene både for konkurrentene og for en selv.