36
SATISFIERING valg av første tilfredsstillende alternativ
ASPIRASJONSNIVÅ det nivå en ønsker å nå frem til gjennom en beslutning
PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
seg på å opptre rasjonelt innenfor klare begrensninger med hensyn til informasjonskapasitet og informasjonstilgjengelighet.8 I stedet for maksimering ble ledetråden for beslutninger prinsippet om satisfiering, hvor individet velger en beslutning som er «god nok». I praksis betyr dette mer spesifikt at aktøren velger det første alternativet som tilfredsstiller aktørens aspirasjonsnivå. Du jakter på en ny jobb, og du har satt opp visse kriterier hvor hva som er tilfredsstillende, med hensyn til lønn, personlig utvikling, osv. Teorien sier her at du vil slå til på det første alternativet som tilfredsstiller kriteriene dine.
eller handling.
Ledelses- og organisasjonskognisjon
PROTOTYP mest typiske eksempel
FELLES MENTALE MODELLER en gruppes felles mentale bilde av virkeligheten
Et av de nyeste perspektivene i studiet av ledelse og organisasjonsatferd går under betegnelsen ledelses- og organisasjonskognisjon (Managerial and Organizational Cognition, MOC). Det sentrale siktemålet for forskerne på dette feltet er å utvikle gode modeller for hvordan ledere og organisasjoner forstår seg selv og sine omgivelser, ved bruk av begreper som er utviklet innenfor kognitiv psykologi. Slike begreper har forskjellige betegnelser. De viktigste er skjema og mentale modeller. Et skjema er som nevnt en «kunnskapspakke» i hodet vårt som på en oversiktlig og forenklet måte forteller oss hva som karakteriserer et objekt eller en situasjon. Ofte er slike skjema organisert rundt det vi kaller en prototyp. Dette er et representativt gjennomsnitt av de egenskaper som kjennetegner medlemmer av en bestemt kategori, f.eks. «konkurrent». Utgangspunktet for MOC-forskerne er antakelsen om at organisasjoner ikke reagerer mekanisk på sine objektive omgivelser. Omgivelsene gir seg ikke selv, men konstrueres aktivt gjennom tolkning. Et spennende forskningsspørsmål er da om vi med vitenskapelige metoder kan kartlegge en organisasjons skjemafortolkninger – også kalt felles mentale modeller eller kognitive kart – av sine strategiske omgivelser. Neste spørsmål blir hvilke konsekvenser slike fortolkninger kan ha for organisasjonens ytelser, for eksempel dens evne til å kapre markeder. I en skjellsettende studie utført av de amerikanske organisasjonspsykologene Joseph Porac og Howard Thomas9 ble det kartlagt hvilke mentale modeller topplederne i den skotske strikkevarebransjen hadde av sine konkurrerende omgivelser. Resultatene viste at de skjematiske fortolkningene deres var meget snevre og bl.a. egnet til å ekskludere dem selv fra meget store deler av det som kunne vært et naturlig internasjonalt forretningsmarked for bransjen. Disse studiene har banet vei for økt interesse for kognitive perspektiver innenfor ledelse og organisasjon.10