Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon

samfunnshensyn og faglige standarder ivaretas. Autonomien gjelder i en jurisdiksjon, det vil si et problemfelt som profesjonen krever og får ansvaret for. (Børhaug et al., 2018, fra sammendraget)

Jurisdiksjon handler om kontroll over eget yrkesområde og arbeidsoppgaver (Abbot, 1988). Molander og Terum (2008) fremhever at jurisdiksjon bygger på anerkjennelse av den samfunnsmessige betydningen av arbeidsoppgaver som utføres av en yrkesgruppe. Dette danner grunnlaget for utvikling av en profesjon. De definerer profesjon slik: «Med begrepet profesjon forstår vi en type yrkesmessig organisering av arbeid. En bestemt personkrets – personer med en viss utdanning – gis retten til å utøve visse arbeidsoppgaver, og til å gjøre det mer eller mindre autonomt» (Molander & Terum, 2008, s. 20).

Utvikling av profesjonalitet i lederrollen i barnehagen har blitt undersøkt i flere studier. I en rekke undersøkelser trekkes det frem at det er krevende for pedagogiske ledere å utvikle profesjonalitet innenfra når barnehagens organisering er preget av flat struktur og uklar arbeidsdeling (Smeby, 2011). Andre studier viser hvordan profesjonalitet kan utvikles ovenfra i barnehager med en organisering som i større grad vektlegger tydeligere hierarki og arbeidsdeling ut fra formell stilling (Larsen & Slåtten, 2020). Flere studier har pekt på den svake differensieringen mellom barnehagelærerne, barne- og ungdomsarbeiderne og assistentene/medarbeiderne (Helgøy, Homme & Ludvigsen, 2010; Løvgren, 2012; Nicolaisen & Seip, 2014; Steinnes, 2014). Helgøy et al. (2010) finner blant annet at arbeidsdeling basert på personlig egnethet, personlige relasjoner og demokratisk likhetskultur demper betydningen av pedagogisk fagkunnskap og formell utdanning. De pedagogiske lederne har monopol på lederstillinger og dermed overordnet jurisdiksjon. Når praktisk kunnskap sidestilles med pedagogenes fagkunnskap, kan det tyde på delt jurisdiksjon. Det er en svekking av pedagogenes faglige autoritetsgrunnlag, og kan skape frustrasjon hos noen av pedagogene. Hensynet til personalets trivsel og utviklingsmuligheter fremheves imidlertid som viktige begrunnelser for lite differensiering av arbeidsoppgaver. I tillegg er det flertall av ufaglærte ansatte. Pedagogene er avhengig av at assistentene skal trives, og at de har opparbeidet seg kunnskap slik at arbeidsdagen skal fungere. Roterende vaktordning forsterker tendensen til at pedagogenes faglige autoritet og legitimitet svekkes. I tillegg er det pedagogiske arbeidet lite tydelig for de andre ansatte (Helgøy et al., 2010).

Barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon må være i utvikling og endring for å tilpasse seg krav og forventninger i samfunnet. I barnehagesektoren er nå målet om full barnehagedekning oppfylt i de fleste kommuner. Det innebærer at barnehagen har en sentral posisjon i oppveksten for de fleste barn, noe som stiller økte krav til kvalitetsutvikling i barnehagetilbudet. Dette er relatert til at barnehagen er første trinn i et livslangt

læringsløp (St.meld. nr. 41 (2008–2009), s. 34). Det blir med dette stilt økte krav til ledelse og at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Senge (2006) fremhever i sin forskning at utvikling av lærende organisasjoner er avhengig av individets læring. Denne skjer gjennom fem disipliner: personlig mestring, mentale modeller, å skape felles visjoner, gruppelæring og systemtenkning. Hver disiplin kan utvikles selvstendig, men vil samtidig være avhengig av god utvikling i de andre disiplinene for at en organisasjon skal være lærende og utvikle sine ressurser. I en lærende organisasjon bidrar disiplinen systemtenkning til å knytte teori og erfaring sammen gjennom de ansattes læringsprosesser. Begrepet en lærende organisasjon ble introdusert i barnehagesektoren i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver i 2006. Å være en lærende organisasjon innebærer å arbeide med kompetanseutvikling, som er et kontinuerlig arbeid i personalet. Det stiller økte krav til arbeid med ledelse i barnehagen, «(…) en tydelig faglig ledelse, og at det settes av tid til at hele personalgruppen kan delta i arbeidet» (KD, 2021, s. 15; Udir, 2021a). I Melding til Stortinget nr. 19 (2015–16): Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen vektlegges ytterligere hvilket ansvar styrere og pedagogiske ledere har i dette arbeidet. Styrer har det overordnede ansvaret for at barnehagen utvikler seg som en lærende organisasjon. Det innebærer utviklings- og endringsarbeid slik at personalet arbeider på måter som gir barn best mulig utviklingsbetingelser. Det fordrer tett samarbeid mellom de ulike ansattegruppene i barnehagen. I rammeplanen for barnehagen (KD, 2017) videreføres og styrkes kravene til at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Det stilles økte krav til hva som skal være styrer og pedagogisk leder sine ansvarsområder og oppgaver i forhold til sitt personale. Styrer har ansvar for det administrative, pedagogiske og personalmessige arbeidet i hverdagen, i tillegg til samarbeid med andre hjelpeinstanser. Styrer er også ansvarlig for å involvere hele personalet med å utvikle en felles forståelse for oppdraget som er gitt i barnehageloven og rammeplanen, og at de ansatte får brukt sin kompetanse. Lundestad (2019) ser på styrers lederansvar basert på blant annet Senges (2006) teori om lærende organisasjoner. Det innebærer at styrer må se ledelse i et helhetsperspektiv. Det kan omhandle å legge til rette for kollektive og felles visjoner for barnehagens arbeid, eller å tilrettelegge for læring innad i team og mellom team i personalet. Det kan også være å legge til rette for individuelle læringsprosesser slik at de ansatte får utviklet sin kompetanse, som danner grunnlag for oppgaver i det pedagogiske arbeidet. For at en barnehage skal være lærende, skal styrer tilrettelegge for både kollektive og individuelle læringsprosesser i personalgruppen. I Lundestads undersøkelse trekker styrere særlig frem arbeidet med kontinuerlig refleksjon over handlinger og mentale modeller i personalgruppen, som grunnlag for utvikling av ny praksis med styrket kvalitet (Lundestad, 2019). Pedagogisk leder har ansvar for å lede og iverksette det pedagogiske arbeidet i tråd med faglig skjønn. Den pedagogiske lederen skal også veilede personalet, og sikre at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. I tillegg skal pedagogisk leder styre arbeidet med å planlegge, gjennomføre, dokumentere, vurdere