Barnehagen som samfunnsinstitusjon

• Hvordan blir et mangfoldig fellesskap forstått og reflektert over i det profesjonelle læringsfellesskapet i barnehagen? Hvilke utfordringer og muligheter er knyttet til å lede et mangfoldig fellesskap i barnehagen? (Kap. 11)

I disse kapitlene knyttes bokas overordnede problemstilling til utvikling av profesjonalitet i et barnehagefelt som preges av konkurranse, organisering og arbeidsdeling i utviklingsprosjekter, og organisering og arbeidsdeling i et mangfoldsperspektiv. En videre utdyping av kapitlenes innhold beskrives mot slutten av innledningen, i delkapittelet om bokas oppbygning.

Innledningsvis vil vi fokusere på hvordan barnehagen har utviklet seg som en samfunnsinstitusjon, og hvilke konsekvenser dette får for krav til organisering, arbeidsdeling og profesjonalisering, før vi ser på barnehagen som lærende organisasjon. Deretter presenteres «Prosjektet», som del 1 av boka bygger på.

Barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon i Norge, og den har fått økende betydning som følge av at stadig flere barn går i barnehage. I 2021 gikk 93,4 % av barn i alderen 1–5 år i barnehagen. Inndelt etter alder utgjør det 87 % av 1–2 åringer og 93 % av 3–5 åringer (Udir, 2022). Statistisk sentralbyrå startet å lage statistikk på barnehager i 1963, og da var det kun 2 prosent av barna i alderen 1–5 år som hadde barnehageplass. På 1980-tallet hadde omtrent 20 prosent av barna barnehageplass (SSB, 2017). Det har også skjedd en endring når det gjelder hvilke barn som går i barnehage. Den største endringen i feltet de siste fem årene er økt søkerandel i aldersgruppen 1–2 år (2,5 %). I 2021 gikk søkertallet ned i alle aldersgrupper, med unntak av 1-åringer, som fortsatt viser økte søkertall (1,4 %). 19,5 % av barn i barnehager har minoritetsspråklig bakgrunn. Det er 88 % kvinner og 12 % menn som arbeidet i barnehager i 2021. Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning er 90 % (SSB, 2022).

I et historisk perspektiv har barnehageeiere i Norge hatt større autonomi i forhold til myndighetene enn mange andre velferdsprofesjoner. Den offentlige interessen for barnehagens innhold har tidligere vært ganske liten, men dette har imidlertid endret seg mye de siste 20 årene (Børhaug et al., 2018, s. 57). En viktig endring er at barnehagesektoren ble en del av utdanningssektoren da den ble overført til Kunnskapsdepartementet i 2005. Dette medførte nye forventninger og styringsmidler ved at barnehagen ble definert som første ledd i utdanningsløpet. Barnehagesektoren har gjennom denne endringen fått større politisk oppmerksomhet, og kvalitet er et begrep som har blitt stadig viktigere (Meld. St. 6 (2019–2020)). Det legges vekt på tidlig innsats, inkludering og et godt tilpasset pedagogisk tilbud som bærende prinsipper i utdanningssystemet, men det påpekes også at kvaliteten i barnehagesektoren er varierende (Meld. St. 6 (2019–2020)). Arbeid med