Bokas oppbygning

Det ble satt opp tre hovedmål for prosjektperioden 2016–2021. For det første skulle arbeidet med «Prosjektet» føre til at alle barn opplevde tilstedeværende pedagoger i barnehagen. For å nå dette målet var det nødvendig at det var avklarte forventninger i personalgruppen til hvem som skal utføre ulike pedagogiske og praktiske oppgaver i hverdagen. Pedagogiske ledere skulle være til stede i kjernetiden i barnehagen, og vaktsystemet skulle tilpasses denne strukturen. Plantid i barnehagen ble organisert samlet, og møtestrukturen skulle imøtekomme kravet om pedagoger i kjernetiden. I dette arbeidet var det sentralt at personalet jevnlig snakket og reflekterte sammen over praksis. Det ble vektlagt at vaktsystemet var pedagogisk begrunnet, der hensikten var at pedagogene skulle tilbringe mer tid sammen med barna i hverdagen. Disse temaene skulle personalet snakke jevnlig om i avdelingsmøter gjennom året, noe som skulle bidra til å forankre arbeidet i personalgruppen. For det andre skulle fokustid benyttes i det pedagogiskes arbeidet. Det fordret at alle ansatte var kjent med innholdet i dette begrepet slik kommunen hadde definert det. Dette ble tatt opp jevnlig i ledermøter, avdelingsmøter og personalmøter. Det tredje målet innebar at pedagogene skulle fremstå som klare fagpersoner i personalgruppen, noe som innebar at de måtte holde seg faglig oppdatert og at det skulle bygges et godt lederteam i barnehagene. Pedagogene skulle støtte hverandre i ledergruppen og også være ansvarlig for å veilede sitt personale.

Denne antologien består av to deler. Del 1 består av kapitlene 2–8. Disse kapitlene tar utgangspunkt i datamateriale knyttet til forskningsprosjektet «Prosjektet».

Kapittel 2 heter «Metode. Kollektiv kunnskapsutvikling i et kvalitativt forskningsprosjekt» og er skrevet av Cecilie Thun og Charlotte Johannessen. Kapittelet utgjør et felles metodekapittel for del 1 av boka, og metoden kollektiv kvalitativ analyse anvendes også i to kapitler i del 2 av boka.

Kapittel 3, «Prosjektet og prosessen», er skrevet av Magritt Lundestad og Mette Vaagan Slåtten. I kapittelet presenteres og drøftes de ulike yrkesgruppenes syn på implementeringsprosessen. Tema som belyses, er blant annet forståelse av hva prosjektets intensjoner er, og motivasjon for og lojalitet til prosjektet. Forfatterne trekker også frem forholdet mellom styring og ledelse i implementeringsprosessen. Problemstillingen er: Hvordan har de ulike yrkesgruppene opplevd prosessen med implementering av «Prosjektet»?

Kapittel 4 har tittelen «En styrket profesjonsrolle? Endringer i profesjonsrollen i lys av prosjektet», og her diskuteres det om prosjektet gir endrede vilkår for å styrke profesjonsrollen og det profesjonelle arbeidet hos de involverte. Kapittelet er skrevet av Ann Kristin Larsen og Kristina A. Ivarson. «Å styrke profesjonsrollen» forstås som sterkere profesjonell anvendelse av fagkunnskap, mer bruk av profesjonelt skjønn og autonomi og en tydeligere jurisdiksjon. Problemstillingen er: Kan «Prosjektet» bidra til å styrke

barnehagelærernes profesjonsrolle, og i så fall på hvilke måter? Det tas utgangspunkt i hvordan barnehagelærerne selv opplever dette, hvordan de selv mener at arbeidet er endret, og om de opplever en sterkere profesjonalisering.

Kapittel 5 heter «Å miste foreldresamarbeidet. Hvilken betydning har personalets kompetanse i samarbeid med foreldre?» og er skrevet av Charlotte Johannessen og Maria Brennhovd. I dette kapittelet ser forfatterne nærmere på hvordan endret vaktsystemet påvirket foreldresamarbeidet på ulike måter. Et av de viktigste funnene er at pedagogene fikk mindre direkte kontakt med foreldrene i hverdagen, også beskrevet som de uformelle møtene. Dette oppleves av mange som at pedagogene «mister foreldresamarbeidet». I kapittelet diskuteres betydningen av formell kompetanse knyttet til barnehagelærerrollen og kompetanseutvikling av assistenter og fagarbeidere for å kunne ivareta foreldresamarbeidet i en tid der foreldrerollen er i stor endring.

Hovedtematikk i kapittel 6 er organisering av praktiske og pedagogiske oppgaver i arbeidsfellesskapet i barnehagen. Kapittelet er skrevet av Cecilie Thun og Elisabeth Førde og har tittelen: «Hvor går grensene mellom praktiske og pedagogiske oppgaver i barnehagen?» Her undersøkes de strukturelle og symbolske grensedragningene mellom praktiske og pedagogiske oppgaver i barnehagen. Forfatterne drøfter mulige implikasjoner en slik arbeidsdeling kan ha for arbeidsfellesskapets muligheter for å oppfylle barnehagens samfunnsmandat.

Kapittel 7 har tittelen «Ledelse, demokrati og psykologisk trygghet» og omhandler «Prosjektets» strukturendringer i hierarki, funksjoner, oppgaver og roller knyttet til de ulike yrkesgruppene. Kapittelet er skrevet av Ann Kristin Larsen og Alona Laski. Forfatterne undersøker om dette også innebærer endringer av ledelse på avdelingene, og hvordan ledelse på avdelingen oppleves av både de pedagogiske lederne og av fagarbeidere/ assistenter. Videre undersøkes det hvordan endringene har påvirket arbeidshverdagen, altså hva informantene opplever som annerledes etter prosjektet. Problemstillingen er som følger: På hvilke måter har prosjektet ført til endringer i ledelsen av avdelingsteamet på avdeling, og hvordan opplever de ulike stillingsgruppene at endringene har påvirket deres arbeidshverdag?

Kapittel 8 heter «Dilemmaer og muligheter ved ny organisering og arbeidsdeling. Konsekvenser for profesjonalitet». Kapittelet er skrevet av Charlotte Johannessen, Magritt Lundestad, Mette Vaagan Slåtten og Cecilie Thun. I dette kapittelet sammenfattes hovedfunn fra forskningsprosjekt som del 1 av boka bygger på. Vi drøfter våre funn i lys av den overordnede problemstillingen for antologien: «Hvordan kan ny organisering virke inn på yrkesroller og profesjonalitet i barnehagen?». I kapittelet forsøker vi å se på mønstre, hovedlinjer, dilemmaer og muligheter som fremkommer i ny arbeidsdeling, og knytter det an til diskusjon om profesjonalitet. Profesjonalitet betraktes i lys av samfunnsmandatet og hvordan dette ivaretas i ny arbeidsdeling i barnehagen i ny arbeidsdeling. Hensikten med kapittelet er å løfte frem noen dilemmaer og spørsmål som reises med bakgrunn i våre funn.

Del 2 består av enkeltstående bidrag som tematisk er knyttet til hovedtemaet for antologien. Sentrale tema fra tematikk i antologiens del 1 trekkes inn i kapitlene i del 2. Det omhandler hvordan endringer i organisasjonsstruktur, kompetanseheving og utviklingsprosjekter kan påvirke organisering og arbeidsdeling i personalgrupper, og hvordan ulike yrkesgrupper erfarer hvordan deres kunnskap, utdanning og profesjonalitet blir verdsatt.

Kapittel 9 er kalt «Identitet, lojalitet og profesjonalitet. Barnehagemyndighetens syn på konkurranse i barnehagefeltet» og belyser barnehagemyndighetens syn på konkurranse i barnehagefeltet. Kapittelet er skrevet av Mette Vaagan Slåtten. Konkurranse kan ha ulike virkninger i den klassedelte byen Oslo, og kapittelet belyser identitet og lojalitet i et barnehagelandskap preget av konkurranse gjennom en undersøkelse der 11 representanter for barnehagemyndigheten er intervjuet. Syn på konkurranse varierer, men hovedsakelig betraktes konkurranse i lys av en holdning om at barnehagen skal ha en integrerende funksjon.

Kapittel 10 har tittelen «Organisering og ledelse av et utviklingsarbeid i barnehagen – sett i lys av barnehagen som lærende organisasjon». Det er skrevet av Charlotte Johannessen og Rasmus Kleppe. Her presenteres funn fra en undersøkelse om hvordan langsiktig kompetanseheving og barnehagen som lærende organisasjon kan se ut i praksis. Problemstillingen for undersøkelsen er: Hvilke erfaringer har pedagogiske ledere fra leder- og veilederrollen i et utviklingsprosjekt om den profesjonelle omsorgsrollen? Underspørsmål: Hvilke styrker og utfordringer har prosjektformen hatt?

Kapittel 11 belyser ulike sider ved mangfoldsledelse i barnehagen. Kapittelet er skrevet av Cecilie Thun, Line Marie Onsrud og Kristin Amine Sund, og har tittelen «Ubehag som ressurs. Kritisk mangfoldsledelse av profesjonelle læringsfellesskap i barnehagen». Dette kapittelet er basert på et forskningsprosjekt som undersøker hvordan det jobbes med og reflekteres rundt mangfold i en personalgruppe, samt utfordringer og muligheter knyttet til mangfoldsledelse. Studien er resultat av et samarbeid mellom forskere ved OsloMet og ansatte i en av Universitetsbarnehagene. Prosjektet er et deltagerbasert forskningsprosjekt der et viktig metodisk prinsipp har vært å forske med og ikke forske på barnehagen. Datamaterialet er basert på refleksjoner over praksis i hele ansattgruppen, og analyserer både hvordan personalet fremstår som et profesjonelt læringsfellesskap, og hvordan det profesjonelle læringsfellesskapet skal ledes i arbeid med mangfold.