Profesjonalitet

i mindre barnehager (Bråten et al., 2015; Børhaug & Lotsberg, 2016). Pedagogiske ledere kan imidlertid stå overfor dilemmaet med å identifisere seg tettere med sine medarbeidere uten pedagogisk opplæring, enn med sin profesjon. Flere studier har vist at pedagogiske ledere ikke bruker fagspråk på grunn av den tradisjonelt flate strukturen (Eik, Steinnes & Ødegård, 2015; Larsen & Slåtten, 2017). Det kan føre til at pedagogenes kunnskapsgrunnlag svekkes, og også den pedagogiske kvaliteten (Larsen & Slåtten, 2020; Aasen, 2010).

I 2017 oppnevnte Kunnskapsdepartementet en ekspertgruppe som skulle se på barnehagelærerrollen. Formålet var å beskrive, tydeliggjøre og analysere hvordan denne rollen utøves, og gi råd og anbefalinger om hvordan profesjonen og utdanningen kan videreutvikles. I rapporten som kom i 2018, står det følgende om barnehagelærerrollen som profesjonsrolle:

Når barnehagelærerrollen ses som en profesjonsrolle, forventes det at barnehagelærerne har en reflektert forståelse av oppgaven de har ansvaret for, at de mestrer et komplekst sett av pedagogiske arbeidsformer, og at de kan bruke et profesjonelt kunnskapsgrunnlag i skjønnsmessige vurderinger når de planlegger og utfører arbeidsoppgavene. (Børhaug et al., 2018, fra sammendraget)

I ekspertrapporten påpekes det at profesjonalitet innebærer jevnlig faglig utvikling, både av den enkelte barnehagelærer og av kollegafellesskapet, og at barnehagelærere er deltagere i slike utviklingsprosesser, ikke bare mottagere (Børhaug et al., 2018). I Strategi for barnehagekvalitet 2021–2030 fremheves det at barnehagene skal være profesjonelle læringsfellesskap, som arbeider systematisk med å utvikle kvalitet. Dette krever at det arbeides systematisk og kontinuerlig med kompetanseutvikling for hele personalet, slik at de ansatte og ledere har relevant kompetanse (KD, 2021a).

I forbindelse med økt offentlige styring har barnehagens strategi vært å utvikle barnehagelærerprofesjonen og sikre barnehagelærernes jurisdiksjon. Tidligere var samfunnsmandatet bredt definert, og barnehagelærerprofesjonen hadde stor tillitt. Fra 1996 har Norge hatt en rammeplan for barnehagen, men ellers har mye vært overlatt til barnehagelærerne. Dette kan kalles grasrotautonomimodellen (Børhaug et al., 2018, s. 249). Denne modellen er nå i endring, og det er sterkere statlig styring av barnehagen. I den nye rammeplanen fra 2017 (KD, 2017) er det kommet inn tydeligere presiseringer av innhold, ansvar og oppgaver, som er et tegn på det.

Å se barnehagelærerne som en profesjon innebærer at de forventes å ha en betydelig faglig autonomi. Denne autonomien gis basert på en tillit til at viktige