Ordriket 4 Lærerveiledning BM/NYN (2. utg) (9788211038173)

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave

Lærerveiledning 4

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave

Lærerveiledning 4

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-11-03817-3 Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1–7.

Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20.

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: C-form Cecilie Forfang Omslagsillustrasjon: Tiril Valeur Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Foto og illustrasjoner: tittelside, faksimiler av kapittelåpnere samt s. 197−200, 211−214, 227, 228, 241, 242, 251, 252, 263, 264, 277, 278, 282, 284, 289, 290, 294 (nederst), 296 (nederst), 301−304, 311, 313, 319−322: © Tiril Valeur s. 231, 232, 237, 238, 245−248, 294 (øverst), 296 (øverst), 326, 328: © Farsott (Kaja Ødegaard / Sissel Ringstad) s. 24: © Santorines / Shutterstock s. 41: © Jane Rix / Shutterstock s. 56: © Roman Bodnarchuk / Shutterstock s. 68: © MSPhotographic / Shutterstock s. 82: © Volurol / Shutterstock s. 97 © Rune Markhus. Fra Hvor kommer jeg fra? av Dag Olav Hessen, Cappelen Damm 2012 s. 116: © Peter Voronov / Shutterstock s. 146: © Tatohra / Shutterstock s. 164: © Dennis Jacobsen / Shutterstock s. 193, 194: © Patentstyret Oslo s. 195, 196, 207, 208: © Ørjan Jensen s. 209, 210: © Rune Markhus. Fra Googolplex. Verdens største tall? av Magnus Holm. Gyldendal 2017 s. 223, 224: © Per Dybvig. Fra Hvor gammel blir en tiger? av Bjørn Arild Ersland. Cappelen Damm 2016 s. 225, 226: © Åshild Irgens. Fra Oldefars øye av Tone Kjærnli. Cappelen 2007 s. 235, 236: © Flavia Morlachetti / GettyImages s. 239, 240: © Tora Marie Norberg. Fra Mat av Dagny Holm. Gyldendal 2012 s. 249, 250: © Global IP / iStock s. 259, 260: © Bård Sletvold Torkildsen. Fra Kalde føtter, varme hjerter av Bjørn Arild Ersland. Cappelen Damm 2018 s. 261, 262: © Bo Gaustad. Fra Hvis jeg bare ikke hadde tatt feil hund av Ingelin Angerborn. Gyldendal 2004 s. 273, 274: © Lolo / GettyImages s. 275, 276: © Ørjan Jensen. Fra Sangen om en brukket nese av Arne Svingen. Gyldendal 2012 s. 281, 283: © abstract / Shutterstock s. 285, 286: © Camilla Kuhn. Fra Ulf er uvel av Rebecca Wexelsen og Camilla Kuhn. Ena forlag 2020 s. 287, 288: © Eva Eriksson / BONO 2022. Fra Alle døde små dyr av Ulf Nilsson og Eva Eriksson. Damm 2006 s. 297, 298: © Naddya / Shutterstock s. 299, 300: © Maurizio A.C. Quarello. Fra Rosas buss av Fabrizio Silei.

Samlaget 2012 s. 315, 316: © Pål Hermansen / Samfoto / NTB s. 317, 318: © Passakorn Umpornmaha / Shutterstock

Litteratur: s. 82, eksempeltekst: Gerhard Stoltz.

Fra Tiden bor ingensteder. Vigmostad og Bjørke 2008 s. 130, «Jeg er døden»: Elisabeth Helland Larsen og Marine Schneider.

Fra Jeg er døden. Magikon forlag 2015 s. 146, «Hvem bestemmer i Norge?»: Susanne Kaluza og Leonard Furuberg (ill.). Fra Hvorfor har vi ikke president i Norge? Og 52 andre ting du lurer på om politikk. Cappelen Damm 2021 s. 164, «En myrsnipe forteller»: Max Estes.

Fra Vi flyr sørover. Cappelen Damm 2015 s. 233, «Vet du hvorfor erter spiser erter?»: Gro Dahle.

Fra Jeg kunne spise en ku. Cappelen Damm 2012 s. 255, «Nokon heiter jobben»: Solfrid Sivertsen.

Fra På ein krakk på ein stol. Samlaget 1998 s. 270, «Fram og tilbake»: Oskar Stein Bjørlykke.

Fra Hoppe i havet. Samlaget 2007 s. 312, «Jeg må ha luft!»: Bjørn Sortland.

Fra Istanbul-mysteriet. Aschehoug 2011

Innhold 4 5 11 13 15 15 16 18 20 21

Velkommen til Ordriket!

22 24 31 32 34 36

1 Oppfinnelser

38 40 48 49 51 53

2 Tall

54 56 61 62 64 65

3 Ung – gammel

66 68 73 74 77 78

4 Mat

80 82 93 94 97 98

5 Filosofi

Norskplanen i LK20 og Ordriket Lesebøkene Arbeidsbøkene Digitale bøker (d-bøker) Ordriket.no Lærerveiledningen Elever med norsk som andrespråk Oversikt over innholdet i Ordriket 4 Litteratur for læreren

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

100 102 109 110 112 113

6 Kjærlighet

114 116 123 124 126 127

7 Musikk

128 130 137 138 140 142

8 Liv og død

144 146 155 156 158 160

9 Mot

162 164 171 172 174 175

10 Ut på tur

176

Kopioriginaler

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Bokmål/Nynorsk 329

Fasit til kopioriginaler

Velkommen til Ordriket!

Ordriket er et norskverk som gir en god og tydelig progresjon fra 1. til 7. trinn. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene i norskfaget, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede. Sentralt er arbeid med leseforståelse, arbeid med ord og inspirasjon til egen skriving. Dessuten kombinerer Ordriket fellesskap og inkluderende arbeid i klassen med tilpasset opplæring i form av differensierte tekster og oppgaver for den enkelte elev.

På 4. trinn består Ordriket av følgende komponenter: • Lesebok 4A og 4B • Arbeidsbok 4A og 4B • Lærerveiledning 4 • digitale utgaver av lese- og arbeidsbøkene og lærerveiledningen (d-bøker) • nettressurser for elever og lærer I lesebøkene står tekstene elevene skal lese.

I arbeidsbøkene er Ordriket delt opp i fire riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Oppgavene i Leseriket er knyttet til tekstene i leseboka.

Oppgavene øver leseforståelse og er delt inn i kategoriene Ord i teksten, Huske og Tenke. I Taleriket

4

Lærerveiledning 4

øver elevene på muntlige ferdigheter. Språkriket inneholder grammatikk- og rettskrivingsoppgaver, og i Skriveriket øver elevene på skriveferdighetene.

I Skriveriket legges det opp til at elevene skal skrive etter mønstertekster og i ulike sjangre. Supplerende oppgaver finnes på ordriket.no og i kopioriginalene i lærerveiledningen.

Hvert kapittel i Ordriket 4 har et aktuelt og spennende tema som innramming. Temaet blir presentert på oppstartsidene i hvert kapittel både i lesebøkene og arbeidsbøkene, og det er knyttet forskjellige oppgaver til disse sidene. På den måten blir elevenes forkunnskaper aktivert, de får jobbet seg inn i temaet og blir kjent med sentrale begreper.

Tilsvarende avsluttes hvert kapittel i lesebøkene med rammefortellingen der temaet for kapittelet også blir belyst.

Ordriket er et læreverk som bygger på fagplanen i norsk i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vi har laget Ordriket ut fra de rammene som denne fagplanen legger for norskfaget. Derfor skal vi i første del av lærerveiledningen beskrive hvordan vi har løst sentrale føringer i læreplanen i Ordriket.

NORSKPLANEN I LK20 OG ORDRIKET Læreplanen i norsk er delt i to hoveddeler: Om faget og Kompetansemål og vurdering. Den første delen, Om faget, er delt i fire underpunkter: • fagets relevans og sentrale verdier • kjerneelementer • tverrfaglige temaer • grunnleggende ferdigheter Den andre delen, Kompetansemål og vurdering, er delt inn etter kompetansemål på 2., 4. og 7. trinn.

Til hvert av disse hovedtrinnene er kompetansemålene etterfulgt av en tekst om vurdering som skal være en hjelp i underveisvurderingen på hovedtrinnet.

Fagets relevans og sentrale verdier I det første punktet, Fagets relevans og sentrale verdier, presenteres selve legitimeringen av faget.

Her slås det blant annet fast at norskfaget er et sentralt fag for «kulturforståelse, danning, kommunikasjon og identitetsutvikling» (Utdanningsdirektoratet, 2020), og at faget skal «ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Dette kan virke som store ord. Hvordan skal lærere legge til rette for dette på 4. trinn? I hovedsak gjøres det gjennom arbeid med tekster og språk. Norsklæreren på 4. trinn bør gi elevene tilgang til så mange og varierte tekster som mulig, både skjønnlitteratur og sakprosa, slik at elevene kan lese for å oppleve, lære, bli engasjerte og undre seg. Tekstene gir elevene felles referanserammer og er et viktig bidrag til lek og samtaler. Gjennom å lese om hvordan andre tenker og har det, kan elevene forstå mer av seg selv og hvorfor de er som de er. I Ordriket har vi lagt opp til at elevene skal lese mange og varierte tekster, tekster som er engasjerende, spennende, morsomme, triste og kanskje rare. Gjennom å lese skjønnlitteratur og sakprosa får elevene mulighet til å ta stilling til og reflektere over for eksempel etiske og moralske spørsmål. Gjennom arbeid med tekstene i Ordriket vil elevene undre seg, leke og bruke språket på nye og kreative måter.

Ved at elevene får møte et mangfold av tekster som utfordrer dem, legger Ordriket til rette for at de ambisiøse målene i avsnittet Fagets relevans og sentrale verdier kan nås.

Fagets relevans legitimeres også gjennom arbeid med språk og elevenes språklige utvikling.

Det å bli en trygg språkbruker er viktig for at elevene skal kunne delta i et demokratisk samfunn på deres nivå. Det handler om å samhandle med andre barn i for eksempel lek og samtaler. Kunnskap om språk og det å bli en trygg språkbruker trekkes fram som sentralt for at elevene skal bli bevisst sin egen språklige identitet og samtidig anerkjenne andres språklige situasjon i Norge. For å få til dette på 4. trinn må læreren legge til rette for at elevene kan få dele forskjellige språklige erfaringer. Det er viktig å poengtere at dette ikke bare handler om språk fra andre land enn Norge, det kan like gjerne handle om at vi i Norge har forskjellige dialekter og skriver to forskjellige skriftspråk (bokmål og nynorsk).

Kjerneelementer I fagets kjerneelementer blir det viktigste elevene må lære for å kunne bruke og mestre faget, uttrykt.

Det handler altså ikke bare om det viktigste faginnholdet, men om fagets «kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer» (Utdanningsdirektoratet, 2017). I norskfaget er det valgt ut seks kjerneelementer: • tekst i kontekst • kritisk tilnærming til tekst • muntlig kommunikasjon • skriftlig kommunikasjon • språket som system og mulighet • språklig mangfold Tekst i kontekst løfter fram lesingen som en del av kjernen i norskfaget. I dette kjerneelementet blir det slått fast at elevene skal lese tekster for å «oppleve, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det handler ikke bare om leseopplæringen, selv om denne ligger til grunn for all lesing, men vel så mye om leseopplevelsen og hva elevene får ut av lesingen (og det å bli lest for). I Ordriket har vi valgt ut og skrevet tekster spesielt med elevenes leseopplevelse i tankene.

Et viktig begrep her er kontekst. Elevene skal sette tekster inn i kontekst, både kulturhistorisk kontekst og elevens egen samtid. Hva betyr dette på 4. trinn? Det å sette tekster i kulturhistorisk kontekst kan for eksempel bety å snakke om hvordan og hvorfor tekster har blitt til. Samtidig

Velkommen til Ordriket!

5

kan tekster settes inn en samtidskontekst ved at elevene får reflektere over hva de kan bety for dem i dag. I Ordriket har vi lagt opp til mange refleksjonsoppgaver som gjør at elevene må tenke igjennom om tematikk eller hendelser i tekstene de leser, på en eller annen måte angår dem i deres egne liv.

I kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst blir det slått fast at det å «reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har» (Utdanningsdirektoratet, 2020), er en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal også vise digital dømmekraft og «opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Igjen handler det i stor grad om arbeid med tekst og språk. Elevene skal lese og lytte til mange forskjellige tekster, både skjønnlitterære og sakpregede, for så på ulike måter reflektere over hvordan tekstene kommuniserer og påvirker. Det er lett å tenke at dette handler om reklametekster, men alle tekster påvirker på en eller annen måte.

Når det gjelder teksters troverdighet, vil det på 4. trinn være aktuelt å være bevisste på om tekster de finner på internett, er troverdige, eller om de kan stole på det de leser i digitale medier.

I Ordriket har vi laget oppgaver om vurdering av kilder og det å vurdere om noe er sant eller usant. Det å vise digital dømmekraft vil si å være bevisst hvordan man framstiller seg selv og andre i digitale medier. På 4. trinn kan det for eksempel handle om hva man skriver til hverandre i en SMS eller ulike digitale medier. Her må læreren trå varsomt, da det ikke er sikkert at alle elevene har mobiltelefon ennå, og ingen må føle seg utenfor dersom de ikke har. I et kompetansemål etter 4. trinn står det at elevene skal kunne «reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Dette gjelder ikke spesifikt for digitale medier, men kompetansemålet kan ses som et steg på veien til et kompetansemål om digital dømmekraft på 7. trinn: «reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier».

Disse henger sammen. I Ordriket har vi laget flere oppgaver der elevene på ulike måter skal reflektere over egen språkbruk, hvilke ord de velger, og måten de velger å si ordene på, ved hjelp av stemmebruk, intonasjon og mimikk.

I det tredje kjerneelementet, muntlig kommunikasjon, blir det slått fast at elevene «skal få positive opplevelser ved å uttrykke seg muntlig»

6

Lærerveiledning 4

(Utdanningsdirektoratet, 2020). Å uttrykke seg muntlig trenger ikke her utelukkende bety presentasjoner og framføringer, det kan like gjerne være samtaler, diskusjoner, fortellinger, rollespill og alt annet der man bruker det muntlige språket, enten alene eller i kombinasjon med andre uttrykksformer, som skrift. At elevene skal få positive opplevelser, handler i stor grad om at læreren må skape trygghet i den muntlige situasjonen, at det er et muntlig klima i klassen der det er greit å være som man er. Muntlighet er en ferdighet som i stor grad er knyttet til noe personlig, som stemme, ansikt og kropp. Elevene blir synlige i tekstene sine på en helt annen måte enn hvis de skriver en tekst med blyant eller tastatur. Å skape et muntlig klima der elevene får positive opplevelser ved å uttrykke seg, kan for eksempel gjøres ved at elevene får leke, synge, danse og jobbe med oppgaver som krever samarbeid.

Det krever at elevene bruker muntlig språk og kroppsspråk, men de gjør det ikke helt alene foran klassen. I Ordriket har vi laget flere samarbeidsoppgaver som trener muntlige ferdigheter hos elevene. Her i lærerveiledningen presenterer vi flere ekstraoppgaver og øvelser som kan være med på å bygge et godt muntlig klima i klassen. Vi har også laget oppgaver der elevene skal presentere noe alene, da dette er et kompetansemål etter 4. årstrinn. Disse presentasjonene skal foregå etter klare og tydelige kriterier, slik at elevene vet hva de blir vurdert etter, og hva andre ser etter i presentasjonene deres. Slike rammer legger til rette for økt trygghet og vil hjelpe til med å gi elevene positive opplevelser ved å uttrykke seg muntlig.

I kjerneelementet skriftlig tekstskaping blir skrivingen lagt fram som noe av det viktigste i norskfaget. Her blir det slått fast at «elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull» (Utdanningsdirektoratet, 2020). I meningsfull skriveopplæring ligger det at elevene får oppleve at de kan bruke skrift til å kommunisere med, at skrift har en funksjon, og at de skriver av en grunn. Skriving skal altså ikke utelukkende være å øve på delferdigheter som bokstavforming og rettskriving, men skrivingen skal settes inn i en helhetlig sammenheng der skriften brukes til noe som oppleves som viktig og relevant for elevene. De skal fortsatt trene på tekniske sider ved skrivingen, men læreren bør så ofte som mulig forsøke å sette også denne treningen inn i en større sammenheng der elevenes tekster kommuniserer med omverdenen. Hva betyr så

dette for 4.-trinnseleven? For det første betyr det at skriveoppgavene må rammes inn slik at det er tydelig hva formålet med skrivingen er. Skriveoppgavene i Ordriket iscenesettes på en måte som gjør at elevene tydelig ser hvem de er som skrivere, hvorfor de skriver, og hvem mottakeren er. For det andre betyr det at læreren må være tydelig på hva som er viktig med elevenes tekster.

Er det rettskriving? Eller er det å bruke fantasien i arbeid med skriftlige tekster? Dersom elevene hele tiden blir minnet på at de ikke mestrer de formelle kravene til rettskriving, er sjansen stor for at de opplever at skrift er noe «de ikke kan».

Skal elevene oppleve skriveopplæringen som meningsfull, må de få kjenne at det de produserer av tekst, kommuniserer med andre. I Ordriket har vi laget oppgaver som fremmer begge disse sidene ved skrivingen, både øveskrivingen, der elevene skal trene på forskjellige delferdigheter, som bøyingsformer og rettskriving, og skriveoppgaver som setter skrivingen inn i en større meningsfull sammenheng, der elevene får oppleve at det er en grunn til å skrive ut over det å trene på formelle sider ved språket.

I kjerneelementet språket som system og mulighet er det kunnskap om språk og tekst som står i sentrum. Her trekkes det fram at elevene skal «utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket» (Utdanningsdirektoratet, 2020), og de skal «beherske etablerte språk- og sjangernormer» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Ordet mulighet betyr i denne sammenhengen at elevene skal se hvilke muligheter språksystemet gir, og utforske hvordan dette systemet er og hva som skjer når de bryter med systemet. De skal leke og «eksperimentere med språket på kreative måter» (Utdanningsdirektoratet.no). Hva betyr så dette for elever på 4. trinn? Jo, elevene skal lære formelle sider ved hvordan språk og tekst er bygget opp.

I Ordriket har vi laget mange oppgaver om språk og språkøvinger, både i bøkene og i nettressursene. Noen av disse kan være rene drill-oppgaver, mens andre er preget av funksjonell grammatisk tenkning der vi setter den grammatiske treningen inn i en større sammenheng. Det formelle aspektet i dette kjerneelementet er også knyttet til tekster. Elevene skal lære hvordan tekster er bygget opp, og hva som kjennetegner og preger sjangre. Men samtidig og like viktig er det at de skal leke og bryte med disse språk- og tekstnormene på kreative måter. Hva betyr egentlig det?

I Ordriket har vi for eksempel laget oppgaver der elevene skal bruke sjangre eller trekk fra sjangre de har lært og jobbet med i kapittelet, på nye og uventede måter. Å overføre sjangertrekk fra en sjanger til en annen er å leke med tekstnormer på kreative måter. Da må elevene først beherske sjangeren og formen, før de kan leke og bryte med den.

Det siste kjerneelementet er språklig mangfold.

Her trekkes språksituasjonen i Norge i dag inn som en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal ha «innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge» (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Det språklige mangfoldet i Norge innebærer blant annet at vi har to offisielle språk: norsk og samisk. Videre har norsk to skriftspråk, nynorsk og bokmål. Det norske språket består av en mengde forskjellige dialekter, geolekter, sosiolekter, idiolekter og multietnolekter. Vi har også nasjonale minoritetsspråk. Siden samene har status som urfolk, er samisk omtalt som sterkere beskyttet i lovverket enn andre minoritetsspråk. Andre nasjonale minoritetsspråk i Norge er kvensk, romanes, romani og norsk tegnspråk. I tillegg snakker mange i Norge språk fra andre deler av verden, mange har andre språk enn de offisielle språkene som morsmål. Alt dette er en del av det språklige mangfoldet i Norge i dag, og alt dette er en del av den språklige situasjonen som elevene skal utvikle forståelse for.

Kompetansemålene som er knyttet til språksituasjonen i Norge, går fra det nære til det fjerne.

Etter 2. årstrinn skal elevene kunne reflektere over sin egen språkbruk, og etter 4. årstrinn skal de utforske språk i nærmiljøet. For en elev på 4. årstrinn kan dette bety å finne ut av hva slags dialekter og språk som finnes rundt om i klasserommet og på skolen, og se etter kjennetegn ved sin egen dialekt. Dette gjøres ofte best i et sammenlignende perspektiv, altså ved at eleven sammenligner sin egen måte å snakke på med måten andre snakker på. Videre kan det handle om å være nysgjerrig og lære om andre språk, for eksempel ved å lære hvordan man hilser og sier noen vanlige og mye brukte ord på språk som finnes i klasserommet eller på skolen. I Ordriket legger vi opp til at elevene skal undre seg over talespråk og skriftspråk blant annet gjennom at de skal lese tekster på bokmål og nynorsk og sammenligne disse to skriftspråkene. Dette skal de gjøre ved for eksempel å sette opp tokolonnenotat

Velkommen til Ordriket!

7

der de ser at det heter «ikke» på bokmål og «ikkje» på nynorsk. Videre har vi laget oppgaver der elevene på forskjellige måter skal undre seg og reflektere over muntlig språk og måten de og andre snakker på, både norske dialekter og andre språk som eleven selv ikke mestrer.

Tverrfaglige temaer Nytt med LK20 er de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Disse temaene er ikke egne, separate deler av faget, men er løftet fram som viktige temaer som berører sentrale samfunnsutfordringer. Dette er overordnede, tverrfaglige temaer som er integrert i norskfaget slik at det skal bidra til kompetanse om temaene. Arbeid med fagets kompetansemål bidrar til at elevene utvikler kompetanse innenfor temaene.

Norskfaget bidrar inn i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring på flere måter. I norskfaget lærer elevene å uttrykke seg muntlig og skriftlig, noe som «gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Dette er viktig for å «håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap». Hva betyr dette for en 4.-trinnselev?

Gjennom å trene på å bli trygge språkbrukere vil elevene lettere kunne si meningen sin og delta i leken og det sosiale fellesskapet. Elevene trenger språket for å fortelle hvordan de har det, og hvorfor de føler som de gjør. I Ordriket jobber elevene kontinuerlig med å utvikle ordforråd og begrepsdybde, slik at de skal bli tryggere språkbrukere. Gjennom å lese litteratur får elevene se andre som opplever ting på samme måte som dem selv. Dette kan gi en følelse av gjenkjennelse og at elevene ser at de ikke er alene. Litteraturen vil også kunne føre til at elevene lærer om hvordan andre takler utfordringer og løser problemer.

Litteraturen vil i tillegg kunne føre til at elevene opplever engasjement og glede, noe som bidrar positivt i et folkehelseperspektiv. I Ordriket har vi valgt ut og laget mange forskjellige tekster, både skjønnlitterære og sakpregede, som på forskjellige måter kan bidra til å utfordre og bekrefte elevenes holdninger, meninger og selvbilde.

Når det gjelder det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, bidrar norskfaget blant annet ved at elevene skal bli sterke muntlige og skriftlige språkbrukere, slik at de har grunnlag for å «gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i demokratiske prosesser»

8

Lærerveiledning 4

(Utdanningsdirektoratet, 2020). Hva betyr så dette for en elev på 4. trinn? Å delta i demokratiske prosesser kan jo virke som noe som er tilpasset voksne elever som skal stemme ved valg og delta i voksenlivet. Men slik er det ikke nødvendigvis.

En 4.-trinnselev deltar for eksempel i lek, samtaler, diskusjoner, spill, idrett og konkurranser. Slik samhandling er demokrati og medborgerskap i praksis for disse elevene. Som tilfellet var med folkehelse og livsmestring, er også norskfagets bidrag todelt: Det handler om å utvikle elevenes språklige kompetanse til å delta og samhandle på det nivået de er på, samtidig som lesing av litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, er viktige bidrag til elevenes evner til å samhandle med andre, fordi litteraturen gir perspektiver på hvordan andre mennesker tenker og handler. I Ordriket er vi som tidligere nevnt ekstra opptatt av ordforråd og begrepsforståelse ved at elevene på forskjellige måter jobber med begrepsdybde, særlig knyttet til ord de har lest i tekster. Vi har valgt ut og skrevet tekster som utfordrer elevene til å tenke gjennom det de selv mener, og kanskje også å revurdere meningene sine.

I det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling skal elevene «utvikle kunnskap om hvordan tekster fremstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Igjen er det fagets språklige og litterære innretning som skal bidra til dette. Ved at elevene utvikler språklige ferdigheter, blir de i stand til å kunne stille kritiske spørsmål til tekster som på forskjellige måter omhandler miljø og bærekraft.

Slike spørsmål kan vi kalle økokritiske spørsmål.

Hva betyr så dette for en elev på 4. trinn? Innimellom innebærer slike spørsmål også det å «gå i seg selv» og for eksempel reflektere over hvor mye man egentlig trenger av det man ønsker seg.

Elevene bør bli vant til å stille spørsmål om miljø og bærekraft. Er det riktig å kjøpe nye klær når man egentlig har nok klær fra før? Er det riktig å kaste mobiltelefonen bare fordi det har kommet en ny og bedre? Lesing av tekster som framstiller forholdet mellom menneske og natur, vil kunne bidra til at elevene kan danne seg egne meninger og utvikle et språk om slike spørsmål. I Ordriket har vi valgt ut tekster som på forskjellige måter tematiserer det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling, og laget oppgaver der elevene skal reflektere og stille økokritiske spørsmål til tekstens framstillingsmåte og innhold.

Dybdelæring og utforsking – to viktige begreper i LK20 Dybdelæring er et begrep som for alvor ble løftet fram med LK20. Enkelt sagt handler dybdelæring om å gi elevene tid til å jobbe med fagstoffet slik at de utvikler begrepsdybde og kan se sammenhenger i og på tvers av fag. I Ordriket legger vi til rette for dybdelæring på flere måter. Blant annet vil kapitlenes inndeling i de fire rikene føre til at elevene jobber med samme fagstoff over tid med ulike metoder. Dette kan føre til at elevene ser sammenhenger i faget og at fagstoffet kan brukes på forskjellige måter. Videre har vi laget fordypningsoppgaver som setter fagstoffet i sammenheng, disse er merket «fordyp deg». Disse oppgavene tar opp i seg tematikken for kapittelet de står i, og krever ofte at elevene skal utvikle noe sammen gjennom samarbeid og diskusjoner.

Verbet å utforske ligger inne norskplanen i LK20 norsk i flere kompetansemål etter 4. årstrinn. Dette er et verb som setter krav til lærerens metodikk. Å utforske kan bety å prøve ut, sanse, oppdage, granske og eksperimentere. I Ordriket har vi laget forskjellige typer oppgaver der elevene skal prøve ut og utforske både språk og litteratur. Å utforske språk kan for eksempel bety å finne ut av hvordan medelever på skolen eller andre i nærmiljøet snakker. Hvilke språk er representert på skolen?

Hvilke dialekter finnes? Å utforske litteratur kan for eksempel bety å presentere forskjellige tolkninger av en tekst gjennom ulike tablåer eller rollespill.

Eller det kan bety å lese en tekst med forskjellige stemmer, lese den som sint, glad eller trist, for så å diskutere hva som passer best.

Vurderingstekstene i norskplanen Etter hvert hovedtrinn, altså 2., 4. og 7. trinn, ligger det en fagspesifikk tekst om vurdering på det aktuelle trinnet. Disse vurderingstekstene trekker fram viktige prinsipper for god vurderingspraksis og skal være en hjelp for læreren i vurderingsarbeidet. Vurderingstekstene er delt i to. Den første delen beskriver hvordan elevene utvikler kompetanse i faget. Den andre delen beskriver hva læreren skal gjøre for å legge til rette for at elevene

utvikler denne kompetansen. I vurderingstekstene er det skrevet inn en del metodiske føringer.

I teksten etter 4. årstrinn slås det blant annet fast at elevene skal lære gjennom å «være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine». Her er altså bevegelse og lek eksplisitt skrevet inn som noe læreren må legge til rette for slik at elevene utvikler kompetansen sin. I det hele tatt vektlegger disse tekstene i stor grad elevaktivitet. Elevene skal lære gjennom «å få prøve seg fram og bruke kreativitet og fantasi i arbeidet med å utvikle muntlige og skriftlige ferdigheter». Praktisk arbeid trekkes også fram som føring i denne teksten.

Elevene skal altså være aktive både fysisk og mentalt. I Ordriket 4 har vi, både i elevbøkene og i lærerveiledningen, laget mange og varierte oppgaver som krever at elevene må bevege seg og bruke sansene sine i læringsarbeidet i tråd med føringene fra vurderingsteksten i norskplanen etter 4. trinn.

Grunnleggende ferdigheter og Ordrikets kapittelstruktur I LK20 er de grunnleggende ferdighetene som ble innført med LK06, videreført. I Ordriket har vi innlemmet arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i strukturen i verket. Hvert kapittel inneholder et delkapittel for hver av de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, muntlige ferdigheter og å kunne skrive, henholdsvis kalt Leseriket, Taleriket og Skriveriket. I tillegg har vi delkapittelet Språkriket, der elevene får arbeide med rettskriving og språkkunnskap.

De digitale ferdighetene utvikles blant annet gjennom arbeid med Ordrikets skriveverktøy og språkøving, i tillegg til oppgaver som blant annet legger opp til bruk av tekstbehandlingsprogram, digitale ordbøker, digitale presentasjonsverktøy og informasjonssøk på internett. Ordriket har oppgaver som innebærer at elevene skal lage egne sammensatte tekster der de skal bruke digitale verktøy. I tillegg har Ordriket oppgaver som omhandler digital dømmekraft og kritisk tilnærming til det elevene finner på internett. Dette er en viktig del av digitale ferdigheter i LK20.

Velkommen til Ordriket!

9

Ordriket og målene i læreplanen Ordriket er utviklet etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. I Ordriket har vi brutt ned læreplanmålene i mer konkrete læringsmål og formulert dem på en måte som gjør at elevene selv kan forstå dem.

De aktuelle målene finnes innledningsvis i hvert rike i elevbøkene. Oversikten nedenfor viser forholdet mellom læreplanmålene etter 4. trinn og målene i Ordriket.

KOMPETANSEMÅL ETTER 4. ÅRSTRINN

ORDRIKET 4

Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk og samtale om hva tekstene betyr for eleven

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Taleriket kapittel 7

Velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Språkriket kapittel 1

Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Taleriket kapittel 6

Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

Leseriket kapittel 2 Taleriket kapittel 2, 6, 7, 8, 9, 10 Språkriket kapittel 2, 6 Skriveriket kapittel 4, 5, 6, 9

Samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster

Leseriket kapittel 3, 4, 5, 7 Skriveriket kapittel 2

Holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser

Taleriket kapittel 1, 2, 7, 10

Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster

Taleriket kapittel 2, 7, 9 Skriveriket kapittel 4, 5, 7

Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Taleriket kapittel 5, 8, 9

Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

Taleriket kapittel 1, 4, 7, 10 Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Bruke komma og andre skilletegn i tekster

Språkriket kapittel 3

Bruke fagspråk om setningsoppbygging og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster

Språkriket kapittel 3, 4, 5, 7

Reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

Taleriket kapittel 4, 8, 9 Språkriket kapittel 3, 6, 10

Sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk

Leseriket kapittel 6 Taleriket kapittel 3 Språkriket kapittel 1, 2, 6, 9, 10

Utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

Taleriket kapittel 3 Språkriket kapittel 1, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

10

Lærerveiledning 4

LESEBØKENE I lesebøkene står tekstene elevene skal lese. Den grunnleggende ferdigheten å kunne lese i norskfaget innebærer blant annet «å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer» (Utdanningsdirektoratet, 2020).

På 4. trinn har vi lagt opp til at elevene skal jobbe mye med begrepsforståelse og ordforråd. Vi legger stor vekt på å presentere nyere barnelitteratur i lesebøkene, men kjente klassikere for barn er også representert. Gjennom å lese tekstene i Ordriket vil elevene møte et bredt utvalg av tekster i forskjellige sjangre, og elevene vil både lese for å lære og lese for å oppleve.

Tekstene i lesebøkene Tekstene i leseboka henger på en eller annen måte sammen med det overordnede temaet for kapittelet de står i, de er altså ordnet tematisk. Elevene møter forskjellige sjangre, som bildebøker, dikt, saktekster, eventyr og fortellinger. De ulike leseboktekstene har flere viktige funksjoner, blant annet skal de gi lesetrening, leselyst og leseopplevelser.

Videre skal elevene gjennom å lese og arbeide med tekstene utvide ord- og begrepsapparatet og bli vant til å bruke lesestrategier for å få mest mulig ut av lesingen. I Ordriket introduserer vi en lesestrategi for hvert kapittel. Disse presenteres senere, under overskriften «Lesestrategier».

Hvert kapittel i lesebøkene åpner med et myldrebilde som skal ta elevene inn i tematikken for kapittelet. Videre, etter myldrebildet, møter elevene en temaside der temaet for kapittelet utdypes, blant annet ved at sentrale ord i kapittelet blir definert for elevene. Leseboktekstene har ordforklaringer i margen. Forklaringene letter leseforståelsen, og direkte og tydelige ordforklaringer kan alene utvide elevenes ordforråd. Ordforklaringene er et av mange elementer i Ordriket som skal hjelpe deg som lærer til å sette søkelys på arbeid med ord. Mot slutten av hvert kapittel kommer en tekst merket «høytlesing».

Dette er en tekst som er på et høyere nivå, og som vi forventer at bare de sterkeste leserne kan lese selv. Disse tekstene egner seg godt for høytlesing i klassen eller hjemme.

Hvert kapittel avsluttes med et kapittel fra Den store tidsreisen, en fortelling skrevet av Lars Mæhle, som går gjennom begge lesebøkene på 4. trinn.

Fortellingen handler om Ina, Sam og onkel Ola på tidsreise gjennom flere århundrer. Denne fortellingen har flere funksjoner. Først og fremst gir den elevene en felles opplevelse. Ina og Sam er både litterære karakterer og gjennomgangsfigurer i verket vårt på 1.–4. trinn. De bidrar til både gjenkjennelse og identifikasjonsmuligheter. Hvert kapittel i denne fortellingen starter med en liten oppsummering av hva som hittil har skjedd. Rammefortellingen finnes i en animert versjon med innlest tekst på Ordrikets nettsider.

Vi ønsker at flest mulig av tekstene i Ordriket skal være fellestekster. Særlig viktig er det at alle elevene får oppleve teksten om Ina, Sam og onkel Ola, siden denne er et sentralt element gjennom hele leseboka. Vi anbefaler at læreren leser teksten høyt for alle elevene, før de begynner å arbeide med den. For at så mange som mulig skal være en del av det samme lesefellesskapet, har vi laget en «øve-versjon» av flere av tekstene i leseboka. De er markert med egne bokser og et «øv»-symbol.

Dette gir korte sammendrag av hovedinnholdet eller viser utdrag av teksten slik at de elevene som trenger kortere og enklere lesetekster, kan lese disse. Vi har også laget noen forenklede tekster til hvert kapittel. Dette er varianter av lesetekstene som ligger på nivå mellom «øv»-tekstene og selve teksten. Disse er ment som en hjelp for læreren i arbeidet med å tilpasse leseundervisningen. Du finner disse på kopioriginaler i lærerveiledningen.

Samtidig er det viktig å minne om at tekster kan leses på ulike måter. Hvis tekstene oppleves som avanserte for det nivået eleven er på, bør man legge til rette for korlesing eller parlesing, eller oppfordre foresatte til å lese andre halvdel av teksten høyt for barnet hvis teksten er lekse. De fleste av de sterke leserne vil få nok utfordringer i selve lese- og arbeidsboka, men vi introduserer også tilleggslitteratur eller tips til videre lesing i leseboka. Disse tipsene er markert med «les mer» og et bilde av de aktuelle bøkene.

Ordforklaringer Leseboktekstene har av og til ordforklaringer i margen. Forklaringene kan lette leseforståelsen der og da og bidrar til å utvide elevenes ordforråd.

Velkommen til Ordriket!

11

Forklaringene minner dessuten elevene på at det er viktig å forstå det de leser. Er det et ord som er vanskelig, kan de sjekke om det har en forklaring nederst på siden. Ellers bør de spørre hva ordet betyr.

Lesestrategier Elevene blir i hvert kapittel introdusert for en strategi de kan ta med seg når de skal lese kapittelet. Introduksjonen til lesestrategien i leseboka er kortfattet og ment for elevene. Den viser ved eksempel hvordan Ina eller Sam bruker strategien.

De ulike lesestrategiene som presenteres i Ordriket, kan deles inn i hukommelsesstrategier, organiseringsstrategier, utdypingsstrategier og overvåkingsstrategier.

• Hukommelsesstrategier er arbeidsmåter som hjelper elevene med å huske tekstinnholdet.

• Organiseringsstrategier hjelper elevene med å organisere tekstinnholdet.

• Utdypingsstrategier hjelper elevene til å gjøre tekstinnholdet til sitt eget. Det kan de gjøre ved å lese kritisk og ved å koble ny tekstinformasjon til det de allerede vet fra før.

• Overvåkingsstrategier hjelper elevene med å kontrollere egen lesing.

I Ordriket 4 inkluderer vi følgende lesestrategier: • overvåk egen lesing • gjenfortell teksten • tankekart • undersøk teksten • lag huske- og tenkespørsmål til teksten • studer en ordsky • les og si noe • leselogg • lag huske- og tenkespørsmål til teksten • gjenfortell handlingen med egne ord Noen av lesestrategiene går igjen i flere kapitler, da med en liten utvidelse, og vi har tilstrebet å velge den lesestrategien som passer best til tekstene i kapittelet, til temaet, til elevenes nivå og til aktuelle læringsmål. De ulike lesestrategiene øver ulike tilnærminger til tekstene, men alle strategiene handler om å samhandle med teksten man har framfor seg.

Overvåk egen lesing er en overvåkingsstrategi som er særlig viktig idet vi skal lese for å forstå.

Det handler om å øve fram en bevissthet slik at man stopper opp om det er noe man ikke forstår.

Et vanskelig ord, en fremmed følelse, en fremmed tematikk eller et ukjent handlingsmønster er alle

12

Lærerveiledning 4

ulike tekstelementer som kan være utfordrende når man leser. I det første kapittelet ber vi leserne vurdere ny informasjon opp mot det de vet fra før.

Vi ber dem også være oppmerksomme på vanskelige ord. Å gjenfortelle teksten stiller krav til elevenes hukommelse. Det gjelder ofte å finne noen knagger å henge informasjonen på, her foreslår vi å notere nøkkelord fra teksten. Å gjenfortelle med egne ord vil ofte være svært effektivt for å huske, og det vil bedre elevenes årvåkenhet når de leser. Et godt tips er å dele opp teksten i mindre deler og gjenfortelle det elevene har lest, avsnitt for avsnitt. Lesestrategioppgavene har hjelpespørsmål slik at elevene får retning på gjenfortellingen sin.

Lag tankekart er en lesestrategi som både hjelper elevene å huske og å organisere det de leser. Tankekartene kan være enkle, eller elevene kan bli vist hvordan de kan bygge ut tankekartene med nivåer som for eksempel kan være ordnet etter fargekoder. Elevene skal skrive nøkkelord, ikke sammenhengende tekst i tankekartet.

Undersøk teksten står i nært slektskap med både å se på overskrifter og bilder og å overvåke egen lesing. Lesestrategien aktiverer bakgrunnskunnskaper og setter elevene på sporet av det de skal lese.

Strategien gjøres før selve tekstlesingen, og ved å studere og snakke om de ulike tekstdelene kan man sammen skape forventninger til hva en tekst skal handle om. Det er en aktuell strategi når tekstene er sammensatte av ulike modaliteter (bilde, tekst, tabell etc.). Det understrekes at det er viktig å lese alle delene av en tekst, da ulike modaliteter kan gi ulik informasjon. I kapittelet om mat vil man for eksempel lære seg at en oppskrift inneholder både ingredienser og framgangsmåte. Å studere underoverskrifter kan også bevisstgjøre elever på teksters struktur. Å lage huske- og tenkespørsmål gjør elevene til aktive tekstlesere. Særlig viktig er det å stille spørsmål til tekst når man skal posisjonere seg som en kritisk leser. Vi skiller mellom huskespørsmål som man finner svar på i teksten, og – enda viktigere – tenkespørsmål som er det vi virkelig lurer på i dialog med teksten. I kapittelet om filosofi er tenkespørsmål selve kjernen i tekstlesingen. Å studere ordskyer er en annerledes måte å arbeide med ord på. Ordene gir et frampek om tekstens innhold, og man kan velge ord å arbeide med eller gjøre hypoteser om tekstens handling på bakgrunn av ordskyen. Slike aktiviteter er fine i forkant av lesingen.

Les og si noe øver det å mene noe om tekst, og, minst like viktig, det å ytre det man mener. Her understreker vi at en elev godt kan gjenta noe en annen elev har sagt, det handler like mye om å våge å ta ordet og å relatere til teksten. Elevene får ofte rammer for hvordan de kan formulere seg når de tar ordet, noe de kan bruke hvis de har behov for det. «Jeg synes det var fint at …» eller «Jeg er uenig i at …» er eksempler på slike rammer.

Les og si noe er en lesestrategi vi benytter etter at teksten er lest.

Å skrive leselogg er en måte å bli bevisst egen lesing på. I en leselogg skriver elevene hvordan det var å lese teksten, hva de har lært, hva de har likt godt, og om noen ord var vanskelige. De kan også skrive om assosiasjoner de har fått ved å lese teksten. Dette er en overvåkningsstrategi.

Du som lærer får god hjelp til å modellere lesestrategien i hvert kapittel av lærerveiledningen.

Der gir vi også eksempler på utvidet bruk av strategiene.

ARBEIDSBØKENE Hvert kapittel i arbeidsbøkene starter med en åpningsside for kapittelet. Her får elevene hjelp til å jobbe seg inn i det nye temaet. Forbered deg inspirerer elevene til å studere myldrebildet og samtale med hverandre ut fra det. Ord og begreper gir elevene trening i å forstå og bruke de sentrale ordene for kapittelet. Fordyp deg gir tips til varierende oppgaver og aktiviteter som kan følge med videre i kapittelet. I arbeidsbøkene er hvert kapittel delt inn i fire riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. I disse rikene trener elevene på ulike grunnleggende språklige ferdigheter.

Leseriket Leseriket inneholder oppgavene til leseboktekstene. Oppgavene i Leseriket er delt inn i Ord i teksten, Huske og Tenke. Denne inndelingen gjenspeiler henholdsvis de ulike nivåene av leseforståelse slik de blant annet er beskrevet i Rammeverk for nasjonale prøver (Udtanningsdirektoratet, 2020): • å hente ut informasjon • å sette sammen og å analysere informasjon • å reflektere Ord i teksten er oppgaver som alle handler om ordforståelse og arbeid med begreper. Å bygge et rikt ordforråd er et av de viktigste bidragene til elevenes leseforståelse. I Ordriket er vi særlig opptatt av at elevene skal utvikle begrepsdybde, og oppgavene under denne kategorien er varierte, slik at elevene skal jobbe med ord og begreper på mange forskjellige måter. Mange av Ord i tekstenoppgavene kan arbeides med før tekstlesingen.

Det er mulig å gjøre flere av oppgavene muntlig

hvis læreren ønsker det. Huske-oppgaver er knyttet til å hente ut informasjon fra teksten. Dette er den enkleste formen for leseforståelse og går i sin helhet ut på å huske og å finne tilbake til det man har lest. I Tenke-oppgavene skal elevene reflektere over det de har lest. Denne kategorien gir elevene anledning til å tenke videre og analysere informasjon fra teksten.

Taleriket Å kunne uttrykke seg muntlig i norskfaget innebærer «å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Elevene skal kunne «uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og fremføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Læreplanen slår fast at «norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter» (Utdanningsdirektoratet, 2020).

I Ordriket øves disse muntlige ferdighetene i Taleriket. Her skal elevene øve på ulike sider ved muntlig kommunikasjon. På 4. trinn øver elevene spesielt på å tolke kroppsspråk, være seg bevisst stemmebruk og toneleie, ta ordet etter tur, holde presentasjoner, mestre diskusjonssituasjoner og generelt å ordlegge seg. Elevene får også erfaring med å sette ord på hva det vil si å være en god diskusjonspartner og en god lytter. I tillegg skal elevene øve på å gi tilbakemeldinger til hverandre.

Taleriket har en fast struktur i hvert kapittel.

Først presenteres målene for oppgavene, så følger en kort informasjonstekst som beskriver og forklarer ferdigheten som skal øves. Deretter kommer oppgavene. Noen er individuelle, andre skal gjøres

Velkommen til Ordriket!

13

i grupper. Dette er forklart i oppgaveteksten. Til sammen sikrer oppgavene i Taleriket at muntlighet som grunnleggende ferdighet blir ivaretatt.

Språkriket I Språkriket arbeider elevene med grammatikk, utforsking av språkets systemer i bruk og variasjon på tvers av språk og talemål og rettskriving. Målet er å gi dem kunnskap om hvordan språket er bygget opp, regler for hvordan språket brukes i skrift.

De skal også utforske språklig variasjon i klassen og i nærmiljøet og bli bevisste på forskjeller mellom tale og skrift for å utvikle gode holdninger og aksept for språklig variasjon og endring. Elevene skal lære ord og begreper som gjør dem i stand til å snakke om språket i egne og andres tekster.

Følgende emner blir gjennomgått på 4. trinn: Språkstruktur

• alfabetet • setninger

Ordklasser

• verb • substantiv • adjektiv

Rettskriving

• • • • •

j-lyd a-, å- og o-lyd kj-lyd sj-lyd enkel og dobbel konsonant

Flere av emnene vil bli repetert og utvidet på senere klassetrinn.

Det er en klar progresjon i oppgavene i Språkriket. Hvert rike åpner med enkle oppgaver som skal gjøre elevene kjent med nye begreper og regler.

Etter hvert blir oppgavene mer komplekse. På alle nivå vil oppgavene ha bildestøtte.

Det er ikke slik at alle elever trenger å gjøre alle oppgaver i hvert kapitel, men noen elever trenger mye tid til mengdetrening for å bli trygge på det nye stoffet. Språkøvingen på nett og kopioriginalene gir tilgang til en rekke ulike typer oppgaver som kan gi mengdetrening på ulike nivå. Disse oppgavene vil også sørge for at variasjonen i arbeidet blir større.

Der det passer, vil språkoppgavene være knyttet til tekster i Leseriket. Det vil si at tekstutdrag, formuleringer eller ord fra lesetekstene blir brukt som eksempler eller materiale i språkoppgavene.

På den måten blir språkarbeidet mer konkret og relevant for elevene.

Det er også viktig at elevene jobber videre med grammatikk og rettskriving i sine egne tekster.

Oppgavene i Skriveriket legger opp til en slik

14

Lærerveiledning 4

sammenheng. Læreren må følge opp dette og sørge for at de grammatiske begrepene blir brukt og repetert. Kunnskap om språkets oppbygging og form er sentralt når elevene skal utvikle seg til gode lesere og skrivere, og en slik kunnskap forutsetter at de grammatiske begrepene blir brukt aktivt.

På ordriket.no ligger Språkøvingen, som er en samling digitale grammatikkoppgaver som egner seg fra 3. trinn og oppover. Se mer under presentasjonen av ordriket.no.

Skriveriket Skriveriket dekker den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive. I norskfaget innebærer denne grunnleggende ferdigheten «å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster». Å lage sammensatte tekster inngår også i skriving i norskfaget. Gjennom arbeidet med Ordriket på 4. trinn kommer elevene til å skrive mange forskjellige typer tekster i ulike sjangre, både sakpregede og skjønnlitterære. I introduksjonen til Skriveriket gis en kort beskrivelse av teksttypen elevene skal skrive. I tillegg får elevene hjelp av en skrivestrategi tilpasset kapittelet. En skrivestrategi kan forstås som en arbeidsmåte som kan hjelpe elevene til å komme i gang med, planlegge eller gi støtte til skrivingen. Elevene får også god hjelp av skriverammer som de kan velge å følge hvis de vil.

Mønstertekster viser konkret hva elevene skal øve på, og hvordan de kan skrive tekstene sine. Mønstertekstene fungerer som modeller for skrivingen og er ment å være gode eksempler på hvordan en tekst i den utvalgte sjangeren kan skrives. Tidlig kjennskap til sjangerkjennetegn kan gjøre både svake og sterke skrivere tryggere i egen tekstproduksjon. Særlig vil mønstertekster være gode for svake skrivere som vil få hjelp til å komme i gang med skrivingen. Til oppgavene i Skriveriket er det satt av linjer til skrivingen, og tekstene kan skrives direkte i arbeidsboka. Det er ønskelig at elevene skriver enda flere tekster enn det vi legger opp til, på samme måte som det er naturlig at elevene skriver lengre tekster enn det linjene i Skriveriket legger opp til. Til det trenger elevene en egen skrivebok eller mulighet for å skrive dokumenter digitalt. I hvert skriverike blir elevene introdusert for en ny sjanger. Det er lagt vekt på varierte oppgaver i et bredt spekter av sjangre for å øke elevenes skrivemotivasjon.

DIGITALE BØKER (D-BØKER) D-bøkene er en digital versjon av elevbøkene. De kan brukes i klasseromsundervisning, på lerret og smarte tavler eller av elevene selv på PC og nettbrett. Lesebøkene har innspilt lyd.

D-bøkene kan brukes slik: For læreren: • Læreren kan få boka opp på storskjerm slik at man kan lese tekstene sammen og markere ord i teksten.

• Klassen kan få høre innlest tekst høyt i klasserommet.

• Man kan finne raskt fram til riktig oppslag gjennom søkefunksjonene i innholdsfortegnelsen.

For eleven: • Elever med lesevansker kan få lydstøtte mens de leser.

• Elever som har norsk som andrespråk, kan øve på diksjon og tonefall ved å høre teksten flere ganger.

• Elever som har norsk som andrespråk, kan slå opp ord i integrert ordliste på morsmålet.

• Alle elever kan lage sine egne notater og ordbanker.

ORDRIKET.NO På nettressursen ordriket.no finnes det ressurser til både elever og lærer. Nettressursen er felles for 1.–7. trinn, med én inngang per årstrinn. Nettressursen har den samme strukturen som i bøkene og er delt inn i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Der finner elevene stoff og oppgaver som blant annet øver de digitale ferdighetene og gir mengdetrening, variasjon og differensiering.

Nettressursen er plattformuavhengig og universelt tilrettelagt. Det betyr at den kan brukes på alle typer datamaskiner og nettbrett og er tilpasset elever som trenger særskilte tilpasninger (lyd- og lesestøtte). På ordriket.no ligger også Språkøvingen og Skriveverktøyet.

Ordrikets språkøvingsoppgaver tilbyr oppgaver til alle de språklige emnene som gjennomgås i Ordriket 1–7. Her får elevene mengdetrening på alle nivåer. Språkøvingen passer fra 3. trinn og oppover. Til de mest sentrale emnene finnes det mange oppgaver. Elevene må derfor gjøre noen valg for å komme fram til de oppgavene som passer best for hver enkelt. Hvis emnet er substantiv, kan elevene velge å jobbe med bestemte undertemaer, for eksempel egennavn og fellesnavn eller substantivbøying. Eller de kan velge å jobbe med substantiv på et bestemt nivå. Da er alle oppgavene delt inn i fire nivåer. Nivådelingen er gjort uavhengig av elevenes alder. Oppgavene er altså delt inn etter hvor komplekse de er. Oppgaver på nivå 1 tar opp helt grunnleggende aspekter ved ordklassen

substantiv og er tenkt for dem som starter opp med emnet. På nivåene 2 og 3 inkluderes stadig flere delemner, og på nivå 4 finnes det oppgaver som utfordrer de elevene som har kommet lengst.

Underveis ligger det alltid spesialtilpasset hjelp tilgjengelig.

På ordriket.no finner du også Ordrikets skriveverktøy. Skriveverktøyet hjelper elevene med å skrive tekster i ulike sjangre. Verktøyet passer fra 4. trinn og oppover. I verktøyet får elevene veiledning og støtte i alle faser av skriveprosessen.

I forberedelsesfasen kan elevene velge mellom eksempeltekster på tre forskjellige nivåer. De kan også se nærmere på oppbyggingen til den enkelte sjangeren. Deretter kan elevene velge sin egen oppgave og få tips til hvordan de kan komme i gang med teksten sin. Underveis skriver elevene inn i egne rammer for hver del av teksten. De har også tilgang til en verktøykasse med tips og ideer.

I skriveprosessen kan teksten lastes ned som et html-dokument og lagres på eget område. Deretter kan elevene laste teksten opp i verktøyet igjen for å fullføre den.

På ordriket.no ligger det også en rekke ressurser til læreren. Kopioriginalene ligger som PDF-er som kan lastes ned og skrives ut. Det samme gjør de forenklede tekstene og modelleringstekstene til lesestrategiene. I tillegg finnes det forslag til årsplaner og leseplansjer til begynneropplæringen.

Velkommen til Ordriket!

15

LÆRERVEILEDNINGEN Lærerveiledningen består av tre deler. Ved siden av innledningsdelen du leser nå, er det en detaljert gjennomgang av hvert av de ti kapitlene i Ordriket 4 i tillegg til en samling kopioriginaler.

Kapittelgjennomgang Kapittelgjennomgangen gir læreren en faglig begrunnelse for innhold og arbeidsmåter i Ordriket 4. I tillegg får læreren forslag til konkrete arbeidsmåter og tanker om hvordan arbeidet kan tilpasses, differensieres og utvides. Hvert kapittel i lærerveiledningen inneholder introduksjonssider med kapitteloversikt, og så kommer kommentarer til de enkelte rikene. Til slutt får læreren tips til vurdering. Introduksjonssidene gir læreren en enkel oversikt over kapittelet. Her finnes det oversikt over tilhørende kopioriginaler og digitale ressurser og forslag til flere bøker elevene eller klassen kan lese.

Introduksjonssidene gir også forslag til hvordan man kan arbeide med hvert enkelt kapittel. Videre er det en faksimile av kapittelets åpningsbilde med tilhørende spørsmål. Læreren får konkrete forslag til hvordan åpningsbildet kan brukes, som en introduksjon til kapittelet. Det kan også være forslag til forskjellige måter å arbeide med åpningsbildet på underveis i kapittelet. Omtalen av Leseriket inneholder en oversikt over målformuleringer og har en gjennomgang av lesestrategien med eksempeltekst og modelleringsforslag. Videre kommer det en kommentar til de enkelte tekstene i lesebøkene, med tilhørende oppgaver. Her er det blant annet gitt forslag til hvordan du kan skape førforståelse for teksten, og til hvilke ord og begreper det kan være naturlig å snakke om underveis. Omtalen av Taleriket inneholder oversikt over målformuleringer, gjennomgang av den muntlige ferdigheten som øves, kommentarer til oppgavene og ideer til videre aktiviteter. Omtalen av Språkriket inneholder en oversikt over målformuleringer og en gjennomgang av det grammatiske emnet for kapittelet eller den språklige ferdigheten som øves. Videre kommer det kommentarer til enkeltoppgaver, en gjennomgang av emner som kan være problematiske for andrespråkselevene, og ideer til videre aktiviteter.

Omtalen av Skriveriket inneholder en oversikt over målformuleringer og gjennomgang av sjanger og skrivestrategi. I tillegg inneholder Skriveriket kommentarer til oppgavene, gjerne med forslag til differensiering.

16

Lærerveiledning 4

Vurdering er den siste siden i hver kapittelgjennomgang. Siden inneholder konkrete forslag til hvordan elevene kan vurderes innenfor hvert av rikene. Her blir det også henvist til aktuelle kopioriginaler og aktuelle sider i elevbøkene. Les mer om vurdering på side neste side.

Kopioriginalene Bakerst i lærerveiledningen står det en samling kopioriginaler. En fullstendig liste over kopioriginalene finnes på side 100. Kopioriginalene inneholder blant annet forenklede tekster og flere oppgaver til de enkelte kapitlene. Kopioriginalene finnes også på lærerressursen på ordriket.no som PDF-filer.

Tekst og tanke En av kopioriginalene heter Tekst og tanke. Den er ment å kunne være et fast innslag i hvert kapittel.

Formålet med Tekst og tanke er • å trene elevenes håndskrift • å legge til rette for at elevene skal få reflektere over og grunngi egne tekstvalg Elevene blir bedt om å skrive av en liten tekst eller en del av en tekst de liker godt, fra kapittelet i leseboka. Elevene velger selv tekst, og teksten skal skrives pent på linjer. Ved avskrift slipper elevene å tenke på tekstinnholdet og kan konsentrere seg om å skrive pent og tydelig. Etterpå skal elevene skrive noen setninger om hvorfor de valgte nettopp dette tekstutdraget. Da får de trent på å ytre egne meninger og begrunne tekstvalg. Denne oppgaven kan enkelt tilpasses hver elev. Noen elever kan skrive en setning, mens andre elever kan skrive hele tekststykker. Ytterligere oppgaver finnes i Språkøvingen på ordriket.no.

Grammatikk Til hvert kapittel finnes det kopioriginaler med språkoppgaver. Disse vil være tilknyttet temaet for Språkriket i det aktuelle kapittelet og tilbyr mengdetrening og mer variasjon.

Vurdering Som hjelp til å vurdere om elevene har nådd målene i de enkelte kapitlene og rikene, tilbyr Ordriket 4 følgende ressurser: • Hva har du lært? (kapittelprøver) • vurderingsside i Lærerveiledning 4 • Vurdering av elevens leseferdighet (KO 3) • Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (KO 4) • Vurdering av elevens skriveferdigheter (KO 5) • Skjema for egen tekstvurdering (KO 6) • Kameratvurdering (KO 7) I lærerveiledningen finnes det til hvert kapittel en side som gir oversikt over vurderingsmaterialet og en hjelp til hva man som lærer skal se etter i vurderingen av måloppnåelse.

Det er laget kapittelprøver med tittelen «Hva har du lært?» til alle kapitlene. Disse ligger som kopioriginal til hvert kapittel. Her får elevene mulighet til å vise hva de husker og har lært gjennom arbeidet med kapittelet. Noen oppgaver er repetisjon av kunnskapsstoff, mens andre får fram elevenes refleksjoner og forståelse i faget.

Kopioriginal 3 er et vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes leseferdighet med jevne mellomrom.

Dette skjemaet gir en god oversikt over elevenes lesekompetanse, både med hensyn til ordforståelse, avkoding, bruk av lesestrategi og aktivering av forkunnskaper. Utover denne kartleggingen vil oppgaveløsingen i Leseriket være en god indikator på elevenes leseforståelse.

Kopioriginal 4 er et vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes muntlige ferdigheter. Skjemaet inneholder observasjonsspørsmål knyttet til generelle muntlige ferdigheter (blikkontakt, stemmebruk o.l.) og mer spesifikke observasjonsspørsmål som er avhengige av hvilken type muntlig ferdighet som øves. Vurderingssiden til hvert kapittel i lærerveiledningen gir råd om hvilke kriterier som bør vektlegges spesielt etter arbeidet med det aktuelle Taleriket.

Når det gjelder vurdering av elevenes språklige ferdigheter, er kapittelmålene i Språkriket brutt ned til punkter som indikerer god måloppnåelse.

I vurderingen er det viktig at du som lærer legger merke til hvilke mål elevene mestrer. Mål som dreier seg om forståelse, forklaring og bruk, er mer krevende enn mål som går ut på å gjenkjenne og huske. I tillegg til å vurdere hvordan elevene

løser oppgavene i kapittelet, er det viktig å merke seg hvordan de overfører kunnskapen til andre områder. Følg med på hvordan elevene løser de språklige oppgavene i Leseriket, og i hvilken grad de overfører kunnskap fra Språkriket til arbeid med egne tekster.

Kopioriginal 5 er et generelt vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes skriveferdigheter. Dette må ses i sammenheng med vurderingssiden til hvert enkelt kapittel, der læreren får konkrete råd om vurdering av sjangre og teksttyper. Et viktig poeng er at læreren kommer tidsnok inn og vurderer teksten underveis i prosessen, ikke bare til slutt.

Utgangspunktet for vurderingen er målformuleringene i det enkelte Skriveriket. I tillegg er det naturlig å fokusere på temaene i Språkriket. Hvis temaet der er dobbel konsonant, bør elevene få tilbakemelding på hvordan de mestrer dobbel konsonant i tekstene sine.

Egenvurdering er viktig for å få informasjon om hvor elevene står i læringsprosessen. Da får de reflektere rundt og bli mer bevisst på egen lesing, skriving og framføring og på om de har nådd sine læringsmål. Kopioriginal 6 er et egenvurderingsskjema for tekster. Det kan elevene bruke til å sammenligne sine egne tekster med de kriteriene som er satt opp på forhånd, slik at de kan vurdere om de bør endre strategi, eller om de har valgt en strategi som hjelper dem til å nå målene.

I tillegg til å vurdere seg selv skal elevene læres opp i å gi respons til hverandre, såkalt kameratvurdering. Kopioriginal 7 er et skjema for kameratvurdering av tekst. Dette skjemaet ligner skjemaet for egenvurdering.

Den viktigste og beste måten å danne seg et bilde av elevenes kompetanse på er gjennom den daglige kontakten med dem i klasserommet.

Bruk jevnlig litt tid til å notere elevenes mestring og framskritt og hva de har vanskeligheter med.

Skjemaer og punkter kan gi deg en viss kontroll og oversikt, men det er du som lærer som må sette den informasjonen disse verktøyene gir, inn i en større sammenheng. Snakk med elevene om hva som skal til for å bli bedre, og hjelp dem til å utvikle et metaspråk om vurdering. Gjennom systematisk arbeid med vurderingskriterier vil elevene vite hva som skal læres, hva som forventes av dem, og hva som skal til for at de skal utvikle seg og oppnå gode resultater.

Velkommen til Ordriket!

17

Vurdering av lesing Når læreren skal vurdere elevenes leseforståelse, vurderer læreren hvordan elevene agerer overfor ukjente ord i teksten, tekstens ulike modaliteter og egen bakgrunnskunnskap. Det sier nettopp noe om elevenes evne til å samhandle og utvinne mening i teksten (jf. definisjon leseforståelse). For å vurdere elevenes leseforståelse kan kopioriginal 3 være en hjelp for å strukturere vurderingen: Det er meningen at læreren har ett slikt skjema per elev, og i skjemaet er det rom for tre ulike vurderingssituasjoner. Vurderingen er delt i leseaktiviteter før, under og etter selve lesingen. Det er mest ideelt om lærer vurderer eleven i en én-til-én-situasjon eller i en veiledet lesegruppe med få elever slik at han enklere får tilgang til de ulike elevenes leseferdigheter. Under elevenes lesing kan læreren vurdere om eleven leser nøyaktig, med flyt og med naturlige pauser. Naturlige pauser og innlevelse kan gi en god indikasjon på at eleven føler seg trygg på tekstinnholdet. En god flyt og korrekt uttale kan

avdekke at eleven er sikker på ordene, samtidig som man skal være oppmerksom på at avkodingen kan være innøvd for å kompensere for elevens manglende forståelse. Hvorvidt leseforståelsen blir hindret av ukjente ord i teksten, kan avdekkes hvis eleven nøler og stopper opp ved ord. Manglende førkunnskaper kan komme til syne hvis eleven viser manglende forståelse i samtale før eller like etter tekstlesing. I den sammenheng er det en viktig presisering at det er en sentral læreroppgave å sette elevene på sporet av teksten de skal lese, og i best mulig grad sørge for at eleven får aktivert egne førkunnskaper. Den uformelle vurderingen læreren kan gjøre gjennom observasjon og ved å lytte til elevens lesing, kan best kompletteres med en samtale om teksten. Det er da eleven kan sette ord på det han har lest, og det han har forstått, stille spørsmål og slik være aktiv etter endt tekstlesing.

De fire spørsmålene etter tekstlesing innebærer en samtale mellom lærer og elev eller mellom lærer og en liten gruppe elever.

ELEVER MED NORSK SOM ANDRESPRÅK I norske klasserom er det stadig flere elever som vokser opp med flere språk og har norsk som andrespråk. Mange av disse elevene behersker norsk like godt som jevnaldrende elever som har norsk som førstespråk. Andre trenger tettere oppfølging, og det kan være ekstra hensiktsmessig å stimulere visse sider av språkopplæringen. Men det er viktig å ha et overordnet blikk på elevenes språkferdigheter.

Andrespråkselevene utgjør en svært sammensatt elevgruppe, og de vil møte ulike utfordringer når de tilegner seg norsk språk. Det er viktig å gjøre seg kjent med den enkelte eleven og prøve å kartlegge språkferdighetene hans. Andrespråkselevene utgjør en svært heterogen elevgruppe og vil møte ulike utfordringer i tilegnelsen av norsk språk. Det er viktig å gjøre seg kjent med den enkelte eleven og prøve å kartlegge språkferdighetene til eleven.

Fokusområder De andre språkene eleven kan, fungerer som stillas for elevens norskspråklige utvikling. Det er derfor generelt viktig å legge til rette for at elevene opplever positivitet knyttet til det å være flerspråklig og til de språkene de kan.

18

Lærerveiledning 4

I tillegg kan det i arbeidet med flerspråklige elever være hensiktsmessig å være spesielt oppmerksom på elevens lytte- og leseforståelse og ordforråd. Det kan også være nyttig å være særskilt oppmerksom på bøyingssystem og uttale.

Ordforråd Mange flerspråklige elever kan ha utfordringer med leseforståelsen på grunn av begrensninger i ordforrådet på norsk. Elever lærer mye av hverandre, men ordforrådet 4.-klassinger bruker når de snakker sammen består av frekvente ord og ord som betegner konkrete begreper. Ordforrådet de møter i tekster, består derimot ofte av mer abstrakt og mindre frekvente ord. Det er derfor svært viktig å arbeide systematisk med å utvide andrespråkselevenes ordforråd.

Ta utgangspunkt i tekster elevene leser, temaer klassen arbeider med, og aktiviteter klassen er med på. På den måten oppleves arbeidet som relevant for elevene, og det blir lettere å forstå og huske de nye ordene. Myldrebildene kan være gode utgangspunkter for å gå på ordjakt. Sørg for at nye ord blir repetert og hjelp elevene med å se hvordan ord er bygget opp, og hvordan de kan lage ord selv ved bruk av sammensatte ord.

Aktuelle arbeidsmåter kan være • å være et godt språklig forbilde! Hjelp elevene ved å sette ord på det dere ser i omgivelsene, og det dere gjør.

• å la elevene beskrive bilder, gjenfortelle ut fra tegneserier osv.

• å arbeide med bildestøtte til tekst • å la elevene selv beskrive hva enkle ord betyr • å arbeide med synonymer og antonymer • å arbeide med homonymer • å arbeide med over- og underbegreper • å finne sammensatte ord i tekster • å lage og bruke sammensatte ord • å lage bildeordlister • å arbeide tematisk • å sørge for at elevene leser mye, også hjemme • å være bevisst på at et godt utviklet ordforråd på morsmålet gjør det lettere å utvikle ordforrådet på norsk. Gjør også foreldrene oppmerksomme på dette, og oppmuntre foreldrene til å lese og fortelle for barna på morsmålet.

Muntlige ferdigheter: uttale og lytteferdighet Skriftspråket vårt baserer seg på lydsystemet.

Derfor er det grunnleggende å kjenne det norske lydsystemet godt og mestre både uttale og avkoding. Norsk er et språk med svært mange vokaler, og det krever mye trening å kunne uttale og oppfatte forskjellen mellom for eksempel i og y, y og u, e og ø. I norsk skiller vi dessuten mellom lange og korte vokaler. Det kan være vanskelig å oppfatte både for elever med norsk som andrespråk og som førstespråk.

Norsk er også et språk med mange konsonantkombinasjoner. Vi kan ha opptil tre konsonanter før kjernen i en stavelse (skrive, sprett) og opptil fire etter kjernen (ferskt, falskt). Det er et vanlig trekk ved språktilegnelse å forenkle slike lydstrukturer når barna snakker og skriver. Det vil si at lyder faller bort (el for elv, bloms for blomst), eller at de legger til vokaler (elev for elv, boloms for blomst).

Slike forenklinger fører til skrivefeil. Det kan også tyde på at det er vanskelig for eleven å oppfatte alle lydene og rekkefølgen på lydene.

Når en øver lytte- og uttaletrening, kan det være lurt å ta utgangspunkt i ord som er nokså like. Minimale par er ord som er identiske med unntak av én lyd. Lys – lus, sel – søl, sikle – sykle og pil – bil er eksempler på slike ord, men det kan

også være hjelpsomt å ta utgangspunkt i bøying av ord. Ordene kan man bruke i ulike former som for eksempel diktat eller ordlotto. Når elevene må bruke ord som ligner på hverandre, får disse små, men avgjørende lydene i språket ekstra oppmerksomhet, som kan stimulere til videre språkutvikling.

Det er alltid gunstig å la elevene bygge videre på kunnskaper de allerede har, og andrespråkselevene bør derfor også få arbeide med de andre språkene de kan, og særlig morsmålet sitt / morsmålene sine.

Grammatikkferdigheter og bøyingssystem I norsk bøyer vi som oftest ord ved å legge til lyder i slutten av ordet. Bøyingsendelser inneholder mye viktig informasjon, om for eksempel tid, tilhørighet, tall og grad. For andrespråkselever kan det ta tid å lære seg bruken av og innholdet i de forskjellige endelsene. Det kan også være vanskelig å oppfatte alle disse forskjellige endelsene.

Sørg for å la disse elevene arbeide med ordbøying i gjennomgangen av de ulike ordklassene, og legg gjerne da ekstra trykk på endelsen for å gjøre endelsen enklere å oppfatte. Det kan også hjelpe å jobbe med uttale av bøyde ord for å trene på å høre endelsene.

Konkretiser innholdet i endelsene. Vis forskjellen mellom én gutt og to gutter ved å tegne antallet.

Få fram forskjellen mellom danser og danset ved å bruke tidsuttrykk som i dag og i går osv. Det er også viktig å la elevene jobbe med bøyde ord i skrevne tekster og i muntlige tekster. Elevene kan gjerne jobbe med å gjenfortelle korte fortellinger eller hendelsesforløp i ulike tider. Ta da utgangspunkt i en bildeserie eller lignende, og start med uttrykk som i går, i dag, i morgen.

Referanser Utdanningsdirektoratet (2017). Kjerneelementer – Fag i grunnskolen og gjennomgående fag i vgo. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/ lareplanverket/ fagfornyelsen/kjerneelementer/ [lokalisert 23.8.2021].

Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeverk for nasjonale prøver. https://www.udir.no/eksamenog-prover/prover/rammeverk-for-nasjonaleprover/ [lokalisert 23.8.2021].

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i norsk (NOR1-06). https://www.udir.no/lk20/nor01-06 [lokalisert 23.8.2021].

Velkommen til Ordriket!

19

OVERSIKT OVER INNHOLDET I ORDRIKET 4 Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

1 Oppfinnelser

Lese tekster om oppfinnelser.

Lesestrategi: Overvåk egen lesing.

Forklare ved hjelp av nøkkelord

Alfabetet

Bruksanvisning

4

2 Tall

Lese tekster om tall.

Lesestrategi: Gjenfortell teksten med egne ord.

Opplesing av dikt

J-lyd

Argumentasjon

4

3 Ung - gammel

Lese tekster om unge og gamle.

Lesestrategi: Lag tankekart.

Dialekter

Setninger

Saktekst

3

4 Mat

Lese tekster om mat.

Lesestrategi: Undersøk teksten.

Diskusjon

Substantiv

Oppskrift

3

5 Filosofi

Lese tekster som får deg til å tenke og stille spørsmål.

Lesestrategi: Lag spørsmål til teksten.

Filosofisk samtale

Verb

Plakat

4

6 Kjærlighet

Lese tekster om kjærlighet.

Lesestrategi: Studer en ordsky.

Dialog

Æ-, å- og o-lyd

Skrive dikt – linjedeling

4

7 Musikk

Lese tekster om musikk og tekster det er satt musikk til.

Lesestrategi: Les og si noe.

Sangtekst

Kj-lyd

Sammensatt tekst

4

8 Liv og død

Lese tekster om liv og død.

Lesestrategi: Skriv leselogg.

Samtale

Enkel og dobbel konsonant

Beskrive en gjenstand

4

9 Mot

Lese tekster om å våge noe som egentlig er litt skummelt.

Lesestrategi: Still spørsmål til teksten.

Kroppsspråk

Adjektiv

Fortelling

4

10 Ut på tur

Lese tekster som handler om å være på reise.

Lesestrategi: Gjenfortell teksten med egne ord.

Presentasjon

Sj-lyd

Bokmelding

4

20

Lærerveiledning 4

LITTERATUR FOR LÆREREN Leseforståelse i skolen. Utfordringer og muligheter (Vibeke Grøver og Ivar Bråten (red.), 2021) tar for seg hvordan elever utvikler leseforståelse gjennom grunnskolen. Både leseforståelse i et begynneropplæringsperspektiv, lesemotivasjon, multimodal og kritisk lesing blir behandlet.

Møter med barnelitteratur (Stokke og Tønnessen (red.), 2018) gir en grundig introduksjon i lyrikk, eventyr, sakprosa, fantasylitteratur, bildeboka, krim og spenning og realistiske fortellinger for barn.

Boka har et eget kapittel om litteratur i begynneropplæringen og et kapittel om bærekraftig litteraturundervisning som gir viktige perspektiver på hvordan man kan gjøre elevene oppmerksomme på naturen i barnelitteraturen.

Norskboka 1 (Bjerke & Nygård, (red.), 2021) og Norskboka 2 (Bjerke & Nygård, (red.), 2021) er et samlet basisverk i norskdidaktikk for 1.-7. trinn.

Verket gir forskningsbasert innsikt i sentrale emner i norskfaget.

Ord og begreper i klasserommet (Jensen og Ulland (red.), 2020) gir en allsidig innføring i hvordan du kan arbeide med ord og begreper i klasserommet.

Boka har en rikholdig metodisk del med allsidige tips til hvordan ordarbeidet kan bli variert og stimulerende i en travel lærerhverdag. Boka har egne kapitler om leseforståelse, begynnereleven og andrespråkseleven.

Skriveboka – innføring i skriveopplæring (Breivega og Selås (red.), 2018) gir en god innføring i elevenes kreative, fortellende og argumenterende tekster.

Boka trekker også fram vurdering av skriving og ulike skrivestrategier til bruk i førskrivingsfasen. Å lære å skrive (Iversen og Otnes, 2016) diskuterer hvordan du kan gi gode skriveoppgaver og hvordan elevene kan skrive ulike teksttyper i norskklasserommet.

Velkommen til Ordriket!

21

1

Oppfinnelser

TIL KAPITTELET Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

Oppfinnelser

Lese og lære om oppfinnelser Lesestrategi: Overvåk egen lesing.

Forklare sammenhengende med støtte i nøkkelord og bilder

Sette ord i alfabetisk rekkefølge

Lage bruksanvisning til en oppfinnelse

4

Mål

Tverrfaglige temaer

Målformuleringene står under hvert rike.

De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan.

Kapittelet gir god anledning til å arbeide med bærekraftig utvikling. Teknologi har innvirkning på menneske, miljø og samfunn.

Oppfinnelser kan bidra til å løse problemer, men også skape nye. Kapittelet gir mulighet for å stille økokritiske spørsmål og reflektere rundt hva som er bærekraftig. Framover trenger vi nye oppfinnelser som gir gode løsninger, og da trengs det solid kunnskap kombinert med fantasi og kreativitet.

Kopioriginaler Leseriket: Forenklede tekster av «Patenter» (8), «Jeg er genial!» (9), «En stor begivenhet» (10) og «Gåten» (11) Språkriket: Alfabetet (12) Vurdering: Hva har du lært? (13)

Digitale ressurser På ordriket.no finnes digitale utgaver av elevbøkene og nettressurs med interaktive oppgaver.

Flere fine tekster Ti utrulege oppfinningar av Bår Stenvik forteller historiene til ti oppfinnelser som har forandret verden, og viser hvordan de påvirker livene våre i dag (Samlaget, 2020).

Historien om oppfinnelser: din første bok om verdens viktigste oppdagelser av Catherine Barr forteller om viktige oppfinnelser i verden fra oldtiden og fram til i dag (Figenschou forlag, 2020).

22

Sentrale begreper oppfinner, oppfinnelse, oppfinnsom, bruksanvisning

Forslag til arbeidsgang Bruk god tid på å sette temaet i gang på åpningssidene. Les gjerne de første tekstene før dere starter med de andre rikene. Taleriket kan jobbes med ganske tidlig i perioden, mens Skriveriket kan komme senere når elevene har blitt kjent med noen oppfinnelser. Språkriket er uavhengig av de andre rikene og kan jobbes med i hele perioden.

KAPITTELÅPNING I dette kapittelet spiller oppfinnelser hovedrollen. Blikket går både bakover til tidlige oppfinnelser, innom norske oppfinnelser og fram til behovet for fornybar energi og utfordringer knyttet til dette. Fantasi og kreativitet er nært knyttet til oppfinnelser. I flere av de skjønnlitterære tekstene møter elevene fantasifulle og morsomme ideer. Gjennom arbeidet med tekstene og oppgavene ønsker vi å inspirere elevene til å bruke mye fantasi i deres skolehverdag.

Åpningsspørsmål til elevene

Fordyp deg

• Hva tenker du når du hører ordet oppfinnelse?

• Se på det du har på pulten din eller i sekken din.

Hvilke oppfinnelser finner du der?

Forbedre ting og løsninger som vi møter i dagliglivet: I gruppe. Hver gruppe skriver ned menneskeskapte ting de kommer i kontakt med i løpet av en skoletime. Gruppa vurderer tingene de har funnet fram til: VISUELL FORM: utseende, farge FUNKSJON: Hva hjelper tingen oss med?

BRUKERVENNLIGHET: Er det lett å forstå hvordan tingen skal brukes?

VARIGHET: Er det et slitesterkt produkt, eller går det lett i stykker?

MILJØ: Hvilke materialer er brukt? Finnes det nok av disse materialene i verden?

Gruppa tar så for seg det produktet de liker dårligst, og forsøke å forbedre det eller skape løsninger som kan erstatte det.

Spørsmål til åpningsbildet • Hvilke oppfinnelser kjenner du til?

• Hvilke oppfinnelser ser du på bildet?

• Hva skulle du ønske at noen fant opp nå?

Ord og begreper De tre første ordene, oppfinnelse – oppfinner – oppfinnsom, har samme utgangspunkt (rot), men har ulike avledninger. Hjelp elevene til å se hva som er likt og ulikt med ordene. Vi har mange ord med avledninger, for eksempel hjelpe – hjelper – hjelpsom og venn – vennlig – vennskap. I ordet bruksanvisning vil delene av ordet forklare meningen. Å anvise betyr å vise eller forklare. Ordet bruksanvisning betyr dermed å forklare hvordan en gjenstand skal brukes.

1 – Oppfinnelser

23

LESERIKET MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket

Læreplanen

• lese og lære om oppfinnelser

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk og samtale om hva tekstene betyr for eleven

• overvåke egen lesing ved å notere mens de leser

• lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære • velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter

LESESTRATEGI: OVERVÅK EGEN LESING Som ordlyden sier, er dette en overvåkingsstrategi. Denne lesestrategien gir eleven et aktivt forhold til egen innholdsforståelse. Elevene kan bruke denne strategien mens de leser og etter at de har lest. Kategoriene vi ber dem notere i, er: • når de leser noe de visste fra før • når de lærte noe nytt • når det er noe i teksten de ikke forstår

Modellering av lesestrategien Eksempeltekst Hva er en vannscooter?

En vannscooter er en krysning mellom en motorsykkel og en båt. Motoren driver en pumpe, som igjen driver en vannstråle ut bak vannscooteren slik at den blir presset framover.

Føreren av vannscooteren kan kjøre fort, snu raskt og kjøre til steder hvor vanlige båter ikke kommer til.

Modellering 1 Les eksempelteksten høyt for elevene.

Teksten finnes også digitalt. Du kan godt stoppe for hver setning i teksten. Da viser du hvordan lesestrategien kan brukes mens man leser.

2 Tenk høyt om hvordan det var å lese teksten.

Var det noe du visste fra før, lærte du noe nytt, og var det noen ord du ikke forsto?

3 Notatene dine kan se slik ut: Jeg visste godt at føreren av vannscooteren kan kjøre og snu raskt. Jeg lærte at motoren fungerer som en pumpe, men jeg synes det er litt vanskelig å forstå hvordan motoren virker.

24

1 – Oppfinnelser

Eksempelet i leseboka Etter modelleringen kan elevene se på lesestrategien slik den er formulert på side 9 i leseboka.

LESESTRATEGI Overvåk egen lesing Å overvåke betyr å følge med på. Når du overvåker egen lesing, følger du med på hva du forstår, og hva du ikke forstår. Du følger også med på hva du kan fra før, og hva som er nytt. En måte du kan overvåke lesingen din på, er å notere. Du kan notere når • du leser noe du visste fra før • du lærer noe nytt • noe er vanskelig å forstå Eksempel:

OSTEHØVELEN Oppfunnet av Thor Bjørklund i 1925.

Ostehøvelen gjør det lett å skjære tynne skiver av osten. Noen mener den er en typisk norsk oppfinnelse – i mange andre land vil folk ha mye større og tykkere osteskiver!

Ideer til videre arbeid med lesestrategier En måte å overvåke egen lesing på er å markere i margen mens man leser. Da må elevene ha teksten på et eget ark. Det kan være fint innimellom å kopiere opp tekstene som skal leses, slik at elevene kan arbeide direkte i teksten.

Sett V i margen når du leser noe du visste fra før.

Sett + i margen når du lærte noe nytt.

Sett ? i margen når du leser noe du ikke forstår.

Her er et eksempel på dette fra en av tekstene i kapittelet: BINDERSEN + Oppfunnet av Jon Vaaler i 1899.

V Bindersen lages av bøyd ståltråd eller plast.

V Den brukes til å holde flere papirark sammen. + Under krigen i Norge i 1940–1945 brukte nordmenn den på jakka, som et hemmelig tegn som betydde «Vi holder sammen».

Jeg lærte at ostehøvelen er funnet opp av Thor Bjørklund og at den er typisk norsk. Jeg visste allerede at den skjærer tynne skiver ost, for jeg bruker den selv hver morgen.

9

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET Temaet i dette kapittelet er oppfinnelser og det å være kreativ og bruke fantasien. Her er saktekster som forteller om viktige oppfinnelser i historien, norske oppfinnelser og hvordan man blir en oppfinner. De skjønnlitterære tekstene bringer inn fantasifulle og humoristiske ideer. Rammefortellingen mot slutten av kapittelet introduserer en tidsmaskin der Ina, Sam og onkel Ola får reise i tid og rom. Lesestrategien egner seg godt å øve på under lesing av både saktekstene og de skjønnlitterære tekstene.

Oppfinnelser i hverdagen

Lesebok 4A side 10–11, Arbeidsbok 4A side 6–7

Teksten viser noen vanlige gjenstander vi bruker i hverdagen. Dette er en fortsettelse av det elevene jobbet med på åpningssiden.

▶ ORD Å SNAKKE OM eksistert, å skjerme seg

▶ ETTER LESING

• Se på kniven og knappenålene. Fortell hvordan disse oppfinnelsene har forandret og forbedret seg til slik de er nå.

▶ OPPGAVENE I ARBEIDSBOKA

forklaring, tegning og egen setning for å utvide eget vokabular.

På side 11 i leseboka kan elevene se nåler som ble brukt for lenge siden. Nå har vi både synåler, knappenåler og sikkerhetsnåler.

Oppgave 4: Overvåk egen lesing, og skriv.

Oppgaven øver kapittelets lesestrategi.

Oppgave 1: Lag et ordkart.

Denne oppgavetypen ble elevene kjent med i 3.-trinnsboka. Ordkartet lar elevene bruke både

Leseriket

25

1–7 Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Lærerveiledning 4 Lærerveiledningen består av tre deler: • En generell del med innføring i pedagogikken og metodikken i verket.

• En gjennomgang av kapitlene i elevbøkene, med læringsmål, metodiske tips og veiledning.

• Kopioriginaler med forenklede tekster, flere oppgaver og hjelp til kartlegging og vurdering.

Ordriket 4. trinn: • Ordriket Lesebok 4A og 4B • Ordriket Arbeidsbok 4A og 4B • Digitale utgaver av lesebøkene og arbeidsbøkene • Lærerveiledning 4 • Digital utgave av lærerveiledningen med nedlastbare kopioriginaler • Nettressurs Les mer på fagbokforlaget.no

ISBN 978-82-11-03817-3