Oppgavebok i rettslære for økonomistudenter (9788245033229

og lærerikt å løse juridiske oppgaver. Oppgaveløsning bidrar til at studentene både får bedre forståelse av faget og trening i å løse juridiske problemstillinger ved bruk av

Anne Marit Vigdal

I et innføringskurs i rettslære er det nyttig

juridisk metode.

juridisk metode og i oppbygging av juridiske eksamensoppgaver.

Bokas hoveddel inneholder et rikholdig utvalg av oppgaver innenfor sentrale temaer som avtalerett, kjøpsrett, selskapsrett, garanti- og panterett, gjeldsforhandling og konkurs, penge- og kredittrett. Deretter presenteres utfyllende løsningsforslag til alle oppgavene.

ISBN 978-82-450-3322-9

,!7II2E5-addccj!

OPPGAVEBOK I RETTSLÆRE

er jurist og har i tillegg en master i skatte- og avgiftsrett. Hun er ansatt ved NTNU Handelshøyskolen og underviser i juridiske fag

OPPGAVEBOK I RETTSLÆRE FOR INNFØRINGSKURS PÅ UNIVERSITETER OG HØYSKOLER

Innledningskapitlet gir en innføring i bruk av

Anne Marit Vigdal

Anne Marit Vigdal

Anne Marit Vigdal

OPPGAVEBOK I RETTSLÆRE

FOR INNFØRINGSKURS PÅ UNIVERSITETER OG HØYSKOLER

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3322-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©shutterstock/hvostik Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Oppgavene er i utgangspunktet utarbeidet for et innføringskurs i rettslære for økonomistudenter, men oppgavene er også egnet for studenter som har et innføringskurs i rettslære i andre studieretninger.

Jeg har undervist i rettslære for bachelorstudenter i økonomi- og administrasjon ved Nord universitet og ved Handelshøyskolen NTNU. Etter mine erfaringer bidrar bruk av oppgaver/case i undervisningen til å øke forståelsen av rettslærefaget. Bruk av praktiske problemstillinger gjør faget mer interessant for studentene. I tillegg bidrar praktisk problemløsning til øving i bruk av juridisk metode og gir dermed også god trening i å skrive juss til eksamen.

Oppgaveboka har en innledning om bruk av juridisk metode og oppgaveteknikk. Boka inneholder oppgaver innen sentrale tema som avtalerett, kjøpsrett, selskapsrett, gjeldsforhandlings- og konkursrett og penge- og kredittrett.

Oppgavene i boka er dels basert på tidligere eksamensoppgaver ved høyskoler og universitet og dels på egne oppgaver brukt i undervisning og ved eksamen.

Jeg har valgt å utarbeide detaljerte løsningsforslag til oppgavene. Løsningsforslagene gir eksempler på hvordan juridiske oppgaver kan disponeres og skrives. Det er imidlertid flere måter å fremstille juridiske problemstillinger på. Jeg har valgt en fremstilling som er tilpasset et innføringskurs i rettslære. Det er også viktig å huske på at i juridiske fag er det ikke alltid konklusjonen som er avgjørende, men drøftingene eller vurderingene som fører fram til konklusjonen.

Jeg håper denne boka kan være et godt bidrag til det videre arbeidet med rettslærefaget for både studenter og faglærere.

Innhold

Kapittel 1

Juridisk metode og oppgaveteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 Kapittel 2

Avtalerett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 3

Kjøpsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Kapittel 4

Selskapsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Kapittel 5

Garanti- og panterett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Kapittel 6

Gjeldsforhandling og konkurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Kapittel 7

Penge- og kredittrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Løsningsforslag til oppgavene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Løsningsforslag til oppgavene i kapittel 2 «Avtalerett» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Løsningsforslag til oppgavene i kapittel 3 «Kjøpsrett» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Løsningsforslag til oppgavene i kapittel 4 «Selskapsrett» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

8

OppgavebOk i rettslære

Løsningsforslag til oppgavene i kapittel 5 «Garanti- og panterett» . . . . . . . . . . . . 243 Løsningsforslag til oppgavene i kapittel 6 «Gjeldsforhandling og konkurs» . . . 261 Løsningsforslag til oppgavene i kapittel 7 «Penge- og kredittrett» . . . . . . . . . . . . 301

Kapittel 1

Juridisk metode og oppgaveteknikk

1.1

Hva er juridisk metode?

Juridisk metode er en metodikk eller et verktøy som brukes av jurister for å løse juridiske problemstillinger. I et innføringskurs i rettslære forutsettes det at studentene får en innføring i juridisk metode, og at de bruker juridisk metode ved skriving av oppgaver og i eksamensbesvarelser.

Et eksempel fra kjøpsretten kan belyse nærmere hva juridisk metode er. Petra har kjøpt en ny vaskemaskin fra en forhandler av elektriske artikler. Etter at hun har koblet til vaskemaskina og brukt den i to måneder, oppdager hun at det er en innvendig rift i trommelen som fører til at klærne hennes blir ødelagt ved vask.

Petra ønsker å reklamere overfor selger og krever å få pengene sine tilbake mot å returnere vaskemaskina til selger. Dette betegnes som et krav om heving av kjøpet.

Bruk av juridisk metode forutsetter at det formuleres en juridisk problemstilling.

Brukt på denne problemstillingen kan den juridiske problemstillingen formuleres slik: Har Petra krav på å få hevet kjøpet av vaskemaskina pga. av mangler? Det er viktig med en god formulering av den juridiske problemstillingen, da det er denne problemstillingen som danner grunnlaget for rettsanvendelsen, og dermed også har avgjørende betydning for hva en kommer fram til i rettsanvendelsesprosessen.

Etter at problemstillingen er formulert, må en finne fram de relevante rettskildene som skal brukes til å løse problemet. Petra finner reglene om kjøpers krav overfor selger ved mangler/feil på salgsgjenstanden i forbrukerkjøpsloven. Finnes det noen rettsregler i forbrukerkjøpsloven som gir kjøper rett til å fremme krav overfor selger når den leverte varen (vaskemaskina) har en mangel?

Petra tar dermed utgangspunkt i forbrukerkjøpsloven og relevante rettskilder i kjøpsretten. I tillegg til lovteksten vil også andre rettskilder kunne ha betydning,

10

OppgavebOk i rettslære

som for eksempel forarbeidene til loven, rettspraksis, administrativ praksis mv., se nedenfor under punkt 1.3.

Juridisk metode er dermed en metodikk eller et verktøy som viser hvordan du skal gå fram for å løse juridiske problemstillinger. Etter at den juridiske problemstillingen er formulert og klarlagt, må en finne de rettskildene som er relevant for å løse problemstillingen. Etter at de relevante rettskildene er funnet, må en bruke juridisk metode for å finne ut hvilke rettsregler som fremgår av de ulike rettskildene (tolke rettskildene). Dersom gjennomgangen av de ulike rettskildene viser at disse har ulike løsninger på problemstillingen, brukes juridisk metode for å harmonisere rettskildene. Harmoniseringsreglene i juridisk metode er regler om trinnhøyde mellom ulike rettskilder som gir regler for hvilken betydning og vekt de skal tillegges.

1.2

Rettsanvendelse

Rettsanvendelse, eller bruk av rettsregler, på en juridisk problemstilling består av tre stadier (se figur 1).

Klarlegging av faktum

Klarlegging av rettsregel

Bruk av rettsregel på faktum (subsumsjon)

Figur 1 Rettsanvendelsens tre stadier

Klarlegging av faktum er ofte en krevende prosess som består av å avdekke det faktiske grunnlaget for en problemstilling. I juridiske oppgaver er faktum beskrevet i oppgavene, og det er derfor ofte mindre krevende å få oversikt over faktum enn det vil være i en problemstilling i det virkelige liv.

Klarlegging av rettsreglene skjer ved bruk av juridisk metode og består av å finne de relevante rettskildene, tolke og undersøke disse og eventuelt foreta en harmonisering av relevante rettskilder når disse ikke gir en ensartet løsning på problemstillingen. Tolkningen av rettsreglene er knyttet til en avklaring av blant annet hva rettsregelen betyr, når rettsregelen kommer til anvendelse, og tolkning av ord og uttrykk i skrevne rettsregler.

Når faktum og innholdet i rettsregelen er klarlagt, kan rettsregelen brukes på faktum i problemstillingen. Dette kalles også for subsumsjon.

Dersom vi knytter stadiene i rettsanvendelsesprosessen til eksemplet om Petras vaskemaskin, vil klarlegging av faktum innebære å avdekke de faktiske forhold,

kapittel 1: Juridisk metOde Og Oppgaveteknikk 11

som hva som er feil ved vaskemaskina, herunder vurdere hva som faktisk fører til at klærne blir ødelagt under vask. Vi må også klarlegge når Petra oppdaget feilen på vaskemaskina, og når hun meldte fra om dette til selger.

Når det gjelder klarlegging av rettsreglene, bør vi først ta stilling til hvilken av kjøpslovene som kommer til anvendelse. I og med at Petra er en forbruker, og selgeren opptrer i næringsvirksomhet, kan vi legge til grunn at forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse, se nærmere forbrukerkjøpsloven § 1. Forbrukerkjøpsloven er dermed en relevant rettskilde ved løsning av denne problemstillingen. Vi må så se nærmere på forbrukerkjøpslovens bestemmelser om når en ting har en mangel, hvilke krav kjøper kan rette mot selger når en ting har en mangel, og hvilke frister kjøper må forholde seg til når han reklamerer overfor selger.

Her kan vi ta utgangspunkt i lovteksten, men vi bør også undersøke andre rettskilder, som forarbeidene til forbrukerkjøpsloven, relevant rettspraksis og andre rettskildefaktorer som for eksempel praksis eller sedvane i forretningslivet. I et innføringskurs i juss vil de fleste problemstillingene bli løst ved en tolkning av lovteksten, men det er viktig å huske på at bruk av juridisk metode omfatter en kartlegging av alle relevante rettskilder.

Etter at vi har klarlagt rettsregelen, må vi anvende rettsregelen på faktum. I det siste stadiet kommer vi fram til en konklusjon. I vårt eksempel vil vi ta stilling til om Petra har krav på å få hevet kjøpet av vaskemaskina.

1.3

Rettskildefaktorer

Følgende rettskildefaktorer eller argumenter brukes i juridisk metode:

• • • • • • • •

Grunnloven Lovtekst Lovforarbeider Rettspraksis Forvaltningspraksis (annen praksis) Juridisk teori (rettsoppfatninger) Reelle hensyn Internasjonal rett

I henhold til lex superior-prinsippet i juridisk metode skal rettsregler med grunnlovs rang gå foran rettsregler med lavere formell rang, som for eksempel andre lover, dersom det oppstår motstrid mellom rettsreglene.

12

OppgavebOk i rettslære

Dersom det finnes en skriftlig lovtekst som gjelder for problemstillingen vår, tar vi alltid utgangspunkt i denne. Lovteksten er derfor en svært viktig rettskilde. Dette fremgår også av legalitetsprinsippet i norsk rett. Prinsippet innebærer at inngrep overfor borgerne skal være hjemlet i formell lov. Legalitetsprinsippet fremgår av Grunnloven § 96 som gjelder kravet til lovhjemmel for straff, og av Grunnloven § 113 for forvaltningsvedtak, der det fremgår at myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha hjemmel i lov.

Lovteksten er en relevant og sentral rettskilde. Det er imidlertid nødvendig å tolke ord og uttrykk i lovteksten. Ved utvidende tolkning gis loven et større anvendelsesområde enn det en språklig slutning tilsier. Et eksempel på utvidende tolkning er Høyesteretts avgjørelse i passbåtsaken, der en straffebestemmelse som gjaldt promillekjøring med skip ble tolket utvidende til å gjelde promillekjøring med en 17 fots passbåt (Rt. 1973-04-07). Ved innskrenkende tolkning gis lovteksten et mindre anvendelsesområde enn språket i lovteksten tilsier. Gir lovteksten grunnlag for flere språklige slutninger, og vi velger en av disse slutningene, foretar vi en presiserende tolkning av lovteksten. Når vi snakker om analogisk tolkning, foretar vi en tolkning av lovteksten utenfor lovtekstens ordlyd. Vi gir lovteksten anvendelse på et forhold som ikke fremgår ved en språklig tolkning av ordlyden. Et eksempel på analogisk tolkning er re integra-regelen som gir en analogisk tolkning av avtaleloven § 39 andre punkt. Se nærmere om denne bestemmelsen i pensum om avtalerett.

For å belyse eller klarlegge hva lovteksten går ut på, er det ofte nyttig å se på forarbeidene til loven. Forarbeidene er dokumentene som utarbeides ved behandlingen av et lovforslag i Stortinget. Dokumentene har betegnelsene NOU, Prop. L eller LS og Innstilling L eller LS. Forarbeidene kaster lys over lovgivers hensikt og formål med loven. Dette gir nyttig informasjon når lovteksten skal klarlegges eller tolkes.

Tidligere rettsavgjørelser eller rettspraksis er også viktige rettskilder. En rettsavgjørelse er en bindende avgjørelse med rettsvirkning for de partene som avgjørelsen gjelder. Rettsavgjørelser har imidlertid også betydning for andre saker med tilsvarende problemstilling. Domstolene tar standpunkt til rettsspørsmål der mer enn én løsning er tenkelig eller mulig, og gjennom sine avgjørelser driver domstolene en rettsavklarende virksomhet. Vi betegner dette som rettsavgjørelsens rettskraftvirkning. I den grad en dom tillegges vekt ved løsning av tilsvarende rettsspørsmål i fremtiden, betegnes dommen som et prejudikat, og vi sier at dommen har prejudikatsvirkninger. Det er først og fremst høyesterettsdommer som har en slik betydning som rettskildefaktor. Betydningen av en rettsavgjørelse som rettskilde avhenger av hvilken domstol som har avgitt rettsavgjørelsen. Domstolene er delt

kapittel 1: Juridisk metOde Og Oppgaveteknikk 13

inn i tre instanser: tingrett, lagmannsrett og Høyesterett, og en rettsavgjørelse i Høyesterett vil ha vesentlig større vekt som rettskilde enn en rettsavgjørelse i en tingrett eller lagmannsrett. Dersom vi befinner oss på et rettsområde der det ikke finnes høyesterettsdommer, vil en rettsavgjørelse i en av lagmannsrettene imidlertid ha større betydning som rettskilde.

Høyesterett

Lagmannsrett

Tingrett

Figur 2 Domstolenes hierarki – med Høyesterett på toppen av pyramiden

Forvaltningspraksis (annen praksis) er enten praksis fra myndighetene i form av stats- eller forvaltningspraksis eller praksis fra private, også ofte kalt sedvaner.

Betydningen av forvaltningspraksis og privat praksis avhenger av hvilket rettsområde problemstillingen er knyttet til. I skatteretten har for eksempel administrativ praksis fra Skatteetaten som er utgitt i håndboka Skatte-ABC, forholdvis stor betydning. Både i avtaleretten og i kjøpsretten har privat praksis eller sedvane i forretningslivet relevans som rettskilde, jf. for eksempel avtaleloven § 1 og kjøpsloven § 3 som direkte henviser til sedvane eller praksis mellom private parter.

Juridisk teori kommer ofte til uttrykk i lærebøker eller i fagartikler. Et standpunkt som fremkommer i juridisk teori, er en rettskildefaktor. For at juridisk teori skal være en relevant rettskildefaktor, må det vurderes om teorien er faglig anerkjent, og om eventuelt teorien støttes av andre forfattere.

Vurderinger av hva som er et rimelig og godt resultat, eller reelle hensyn, er også en rettskildefaktor. Denne rettskildefaktoren kommer imidlertid først til anvendelse når ingen av de andre rettskildefaktorene gir en løsning på problemstillingen.

14

OppgavebOk i rettslære

Internasjonal rett har i de senere årene fått større betydning som rettskildefaktor ved tolkning av norske rettsregler. Norsk rett og internasjonal rett regnes som to ulike rettssystemer. Internasjonale regler må derfor vedtas som en del av norsk rett for at de skal anses som gjeldende rettsregler i Norge. Internasjonale avtaler som Norge har undertegnet, som for eksempel EØS-avtalen og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, er inkorporert i norsk rett ved egne lover. I tillegg er det et presumsjonsprinsipp i norsk rett der det forutsettes at norsk rett er i overensstemmelse med internasjonale forpliktelser.

1.4

Rettskildefaktorer – trinnhøyde

I juridisk metode har de ulike rettskildefaktorene ulik trinnhøyde eller vekt. Den rettskildefaktoren som har høyest trinnhøyde eller vekt, er Grunnloven, så kommer lover vedtatt av Stortinget. Gir lovteksten ikke en klar løsning på problemstillingen, må en undersøke rettskildefaktorer av lavere vekt. Først ser en på forarbeidene til lovteksten. Forarbeidene gir informasjon om bakgrunnen for og hensikten med reglene og gir uttrykk for hva lovgiver har ment når loven ble vedtatt.

Gir heller ikke forarbeidene en løsning på problemstillingen, må en undersøke rettskildefaktorer med lavere trinnhøyde og vekt, som for eksempel rettspraksis, annen praksis og juridisk teori.

Gir en rettskildefaktor høyt oppe på lista én løsning på problemstillingen og en annen rettskildefaktor lenger ned på liste en annen løsning, skal det legges mest vekt på rettskildefaktoren med størst trinnhøyde. Gir for eksempel lovteksten og forarbeidene til loven er klar løsning på problemstillingen, kan det ikke legges vekt på andre løsninger som for eksempel fremgår av juridisk teori og administrativ praksis.

Pilen på skissen peker nedover og angir at rettskildefaktorer nedover på lista har lavere verdi enn rettskildefaktorer høyere på lista.

Rettskildefaktorer – trinnhøyde:

• Lovtekst uklar – – – – – –

Forarbeider?

Rettspraksis?

Forvaltningspraksis?

Juridisk teori?

Reelle hensyn?

Internasjonal rett?

kapittel 1: Juridisk metOde Og Oppgaveteknikk 15

Når det gjelder internasjonal rett, vil det ha betydning om de internasjonale reglene er inkorporert eller gjennomført i norsk rett. Internasjonale regler som er vedtatt som norsk lov, vil ha trinnhøyde som norsk lov, mens betydningen av andre internasjonale regler ved anvendelse i det norske rettssystemet er mer uklart etter gjeldende rett.

1.5 Rettskildefaktorer – regler for løsning ved motstrid mellom rettskildefaktorer Når ulike rettskildefaktorer gir grunnlag for ulike tolkninger, gir juridisk metode noen prinsipper som skal bidra til å løse disse konfliktene.

Disse prinsippene omtales i det følgende.

Lex specialis-prinsippet Prinsippet innebærer at spesialregler går foran mer generelle regler. Et eksempel som viser anvendelsen av dette prinsippet, er at reglene i forbrukerkjøpsloven går foran de generelle reglene i kjøpsloven, og at selv om kjøp er en avtale, vil bestemmelser i kjøpslovene gå foran de generelle reglene i avtaleloven.

Lex superior-prinsippet Prinsippet stadfester at en rettsregel med høyere trinnhøyde går foran en regel med lavere trinnhøyde – for eksempel at rettsreglene i Grunnloven går foran bestemmelser i annen lovgivning.

Lex posterior-prinsippet Ved motstrid skal, etter dette prinsippet, nyere rettsregler gå foran eldre rettsregler.

1.6

Juridisk metode – oppsummering

Juridisk metode er en metode eller et verktøy som brukes for å løse juridiske problemstillinger. Juridisk metode består av følgende handlinger som kort kan oppsummeres slik: 1.

2.

3.

4.

Kartlegg og formuler den juridiske problemstillingen.

Finn fram relevante rettskilder som skal brukes til å løse problemstillingen.

Hvilke rettsregler kommer du fram til ved tolkning av disse rettskildene?

Finner du motstrid mellom to eller flere av rettskildene? Da må du foreta en harmonisering av rettskildene.

16

OppgavebOk i rettslære

5. Rettsregelen er klarlagt.

6. Bruk rettsregelen på faktum (subsumsjon).

1.7

Eksempel på bruk av juridisk metode

Vi tar utgangspunkt i en dom fra Høyesterett (2006-02-17). Inntatt i Rt. 2006, side 179. Du finner dommen ved søk i rettsdatabaser som for eksempel Lovdata Pro og Gyldendal Rettsdata.

Saken gjaldt en forbrukers rett til omlevering etter forbrukerkjøpsloven § 29. Av bestemmelsens første ledd fremgår det at forbrukeren har en valgadgang ved mangler. Han kan kreve at selger sørger for retting av mangelen, eller kreve omlevering.

Kjøperen kan imidlertid ikke kreve omlevering dersom kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. Av bestemmelsens andre ledd fremgår følgende: Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige etter første ledd annet punktum, skal det særlig legge vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren.

Saken gjaldt kjøp av et par høyhælte støvletter. Seks uker etter kjøpet falt hælen på den ene støvletten av. Spørsmålet som Høyesterett skulle ta stilling til, var om kjøper hadde krav på omlevering, dvs. krav på å få ett nytt par støvletter, eller om forskjellen mellom selgers gjenanskaffelsesomkostninger på ca. 1450 kroner og reparasjonskostnadene på ca. 65 kroner innebar at omlevering ville volde selgeren «urimelige kostnader» og dermed ga adgang til en retting av mangelen ved reparasjon.

I dommen tar førstvoterende dommer utgangspunkt i ordlyden i forbrukerkjøpsloven § 29. Bestemmelsens andre ledd nevner tre ulike forhold som det særlig skal legges vekt på når retten skal ta stilling til spørsmålet om selgerens kostnader er urimelige.

Det fremgår videre av dommen (avsnitt 27): Partene har på dette punkt gitt uttrykk for ulike standpunkter. Selgeren gjør gjeldende at kostnadene ved henholdsvis omlevering og retten skal sammenlignes. Kostnadene ved omlevering vil være urimelige dersom de er flere ganger høyere enn hva det koster å rette, og dette må også gjelde der beløpene er lave. Kjøperen gjør på sin side gjeldende at det er den beløpsmessige forskjell mellom disse to utgiftene som er avgjørende, og at den differanse på noen få hundre kroner man finner i vår sak, ikke oppfyller lovens urimelighetskrav.

Dette er det sentrale spørsmål i saken.

kapittel 1: Juridisk metOde Og Oppgaveteknikk 17

Ordlyden i forbrukerkjøpsloven § 29 andre ledd gir ikke en løsning på dette spørsmålet. Dommeren går derfor inn i forarbeidene til forbrukerkjøpsloven. Under forberedelsen av loven ble EUs forbrukerkjøpsdirektiv vedtatt. Dommeren går derfor også inn på bestemmelser i forbrukerkjøpsdirektivet. Der brukes begrepet «uforholdsmessig», og direktivet peker i denne sammenheng på forholdet mellom kostnadene ved henholdsvis omlevering og retting. Forbrukerkjøpsdirektivet trekker i retning av at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering og ikke en vurdering av de nominelle merkostnadene ved valg av den ene fremgangsmåten fremfor en annen.

Dommeren ser videre på forarbeidene til bestemmelsen og merknadene i komiteene ved behandlingen av lovforslaget. Gjennomgangen av forarbeidene til bestemmelsen skal bidra til å avdekke lovgivers hensikt og formål når loven ble vedtatt.

Etter denne gjennomgangen kommer dommeren fram til at kjøperen ikke kunne kreve omlevering, men måtte nøye seg med en retting av mangelen.

Denne problemstillingen var ikke tidligere behandlet av domstolen, og dommeren kunne derfor ikke henvise til tidligere rettsavgjørelser. Det var også få andre rettskilder å ta utgangspunkt i, som for eksempel juridisk litteratur, og det forelå ingen karlegging av praksis blant næringsdrivende. Dommen viser likevel hvordan dommeren anvender juridisk metode ved bruk av rettskildene lovtekst og forarbeider.

1.8

Skriving av juridiske oppgaver

I jussfaget brukes det både praktikumsoppgaver og teorioppgaver. Dette avsnittet omhandler praktikumsoppgaver, dvs. oppgaver som inneholder et praktisk eksempel som skal løse ved bruk av juridisk metode. Oppgavene betegnes også som «case».

Det er flere måter å skrive praktikumsoppgaver på. Jeg vil derfor understreke at dette avsnittet kun inneholder et forslag til hvordan slike oppgaver kan skrives.

Jeg har i min undervisning lagt stor vekt på at studentene skal lære å avdekke de juridiske problemstillingene som en oppgave eller case reiser. For å kunne avdekke de sentrale problemstillingene er det en forutsetning at studentene har kjennskap til rettsreglene på det aktuelle rettsområdet. Dette innebærer at studentene må ha lest pensum.

Forslag til oppbygging av en juridisk oppgave: 1.

2.

3.

4.

Presentasjon av den juridiske problemstillingen Redegjørelse for det rettslige grunnlaget Drøfting Konklusjon

18

OppgavebOk i rettslære

1. Presentasjon av den juridiske problemstillingen Ved skriving av juridiske oppgaver er det viktig å starte med å presentere den juridiske problemstillingen som oppgaven reiser. Ofte kan oppgaven reise flere juridiske problemstillinger, og en presentasjon av problemstillingene og en redegjørelse for den videre disponeringen av oppgaven gir god oversikt over den videre fremstillingen. Svært ofte får studentene ikke full uttelling til eksamen fordi de ikke har avdekket de juridiske problemstillingene som oppgavene reiser.

En god og presis formulering av den eller de juridiske problemstillingene er en svært viktig forutsetning for å få til gode og relevante drøftinger av oppgavene. En god formulering av problemstillingen gir en ramme for drøftingen som ender opp med en konklusjon knyttet til den presiserte problemstillingen.

En god innledning med presisering av problemstillingen gjør det også enklere å gi en logisk oppbygging av besvarelsen, herunder en logisk oppbygging av argumentasjonen i drøftingen.

Etter min vurdering er det viktig at studentene øver på å presisere de rettslige problemstillingene som en oppgave reiser. En øvingsmetode er å skrive ned de problemstillingene gruppen har diskutert på oppgaveseminaret, og å presentere dette for de andre gruppene.

2. Redegjørelse for det rettslige grunnlaget Besvarelsen bør også inneholde en kort redegjørelse for det rettslige grunnlaget eller rettsreglene som skal brukes for å løse problemstillingen. Du må her finne fram de rettskildene som er relevante for løsning av problemstillingen. Ved bruk av juridisk metode må du tolke de relevante rettskildene og finne fram til hva rettsregelen betyr. Dersom det er motstrid mellom to eller flere av rettskildene, må du foreta en harmonisering av rettskildene ved bruk av regler i juridisk metode (se ovenfor under punkt 1.4 og 1.5).

I et innføringskurs i rettslære vil det ofte være tilstrekkelig å finne fram rettskilden lovtekst og å tolke denne. Noen ganger bør du se på forarbeidene til loven for å se hva lovgiver har ment å regulere med denne loven. Noen ganger vil det være aktuelt å trekke inn relevante rettsavgjørelser, særlig når du skal klargjøre rettsregler som følger av ulovfestet rett. Når det rettslige grunnlaget er ulovfestet rett, må du redegjøre for hovedtrekkene i rettspraksis som danner utgangspunkt for rettsregelen.

Redegjørelsen for rettsregelen må også omfatte å redegjøre for vilkårene som må være oppfylt for at rettsregelen skal komme til anvendelse.

kapittel 1: Juridisk metOde Og Oppgaveteknikk 19

Dersom problemstillingen for eksempel gjelder heving av et kjøp, bør det gis en kort redegjørelse for hvilken av kjøpslovene som kommer til anvendelse, samt hvilke lovbestemmelser som gjelder ved et hevingskrav.

Er rettsreglene uklare, bør redegjørelsen for rettsreglene være mer omfattende, for eksempel ved å redegjøre for tolkningen av sentrale ord og uttrykk i lovteksten.

Redegjørelsen for rettsregelen skal ende opp med en klargjøring av rettsregelen som skal brukes til å løse den juridiske problemstillingen.

3. Drøfting I denne delen av fremstillingen skal du bruke rettsregelen på faktum i oppgaven.

Ofte er faktum presentert i oppgaveteksten. Dersom oppgaveteksten mangler sentrale opplysninger som er nødvendige for å løse oppgaven, kan du forutsette et bestemt faktum. Det er viktig at dette faktumet fremgår av besvarelsen.

Selv om du kan ta egne forutsetninger når sentrale faktiske opplysninger mangler i oppgaveteksten, bør du ikke spekulere i faktum. Du bør derfor ikke trekke inn andre faktiske forhold enn de som fremgår av oppgaveteksten.

Drøftingen er den viktigste delen av besvarelsen. Her skal du med utgangspunkt i den aktuelle rettsregelen vurdere hvilke faktiske forhold som taler for og imot en bestemt løsning. Drøft vilkårene i rettsreglene opp mot de faktiske opplysningene i oppgaveteksten. Gjelder problemstillingen heving av et kjøp, må det vurderes om vilkårene for heving er oppfylt, ut fra de faktiske opplysningene i oppgaveteksten.

Alle vilkårene i rettsregelen må drøftes.

Det er viktig at drøftingen fremstår som objektiv, nøytral og balansert. Det er viktig å drøfte begge parters anførsler eller synspunkter.

4. Konklusjon Ved besvarelse av juridiske oppgaver er det viktig å avslutte drøftingen med en konklusjon. Konklusjonen bør fremgå klart, gjerne i et eget avsnitt. Dersom du har vært i tvil om hvordan problemstillingen skal løses, kan du godt skrive at konklusjonen fremkommer under en viss tvil.

I konklusjonen skal du vurdere vilkårene i rettsreglene ut fra gjeldende rett, og dette er ikke en redegjørelse for hva du synes er en god løsning på problemstillingen.

Løsningsforslagene til oppgavene i denne boka er eksempler på hvordan juridiske oppgaver kan skrives. Det anbefales at studentene jobber selvstendig med oppgaven først, før de leser forslaget til løsning.

Kapittel 2

Avtalerett

Oppgave 2.1 Kjell Holm eier ei ubebygd tomt. Han har lenge vurdert om han skal selge den, da han per i dag ikke bruker den til noe fornuftig. Kjell Holm har ikke undersøkt nærmere hvilken verdi tomta kan ha, eller hvilken bruk av eiendommen han eventuelt kan få godkjent i kommunen.

Kjell Holm møter Per Larsen i et festlig lag. Larsen er profesjonell eiendomsutvikler. Holm forteller om tomta han eier, og at han har lurt på om han skal selge den.

Per Larsen kjenner godt til hvilke reguleringsbestemmelser som gjelder for det området tomta ligger i, og at den per i dag ikke er godkjent for utbygging av boliger, næringsbygg eller annet. Gjennom bekjente i teknisk etat i kommunen har Per Larsen imidlertid fått vite at området med stor sannsynlighet blir omregulert til bolig- eller næringsformål i løpet av forholdsvis kort tid. Disse opplysningene er imidlertid ikke offentliggjort ennå.

Per Larsen tror det er stor sannsynlighet for at tomta vil øke kraftig i verdi så snart den blir omregulert. Han tar kontakt med Kjell Holm og spør om han er interessert i å selge tomta. De blir enige om en pris på 1 000 000 kroner, en pris Kjell Holm er godt fornøyd med. Avtalen blir gjennomført, og skjøte blir tinglyst.

Før Per Larsen inngår avtalen med Kjell Holm, kontakter han utbyggingsselskapet Utbygging AS og innleder forhandlinger om videresalg av tomta. De blir etter hvert enige om en pris på 6 000 000 kroner. Også denne avtalen blir gjennomført, og skjøte blir tinglyst. Kort tid etterpå vedtar kommunen at området skal omreguleres til næringsformål.

Etter at eiendommen er overført ved kjøpekontrakt og ved tinglysing av skjøte til Utbygging AS, får Kjell Holm kjennskap til at Per Larsen har solgt tomta videre, og

22

OppgavebOk i rettslære

det med stor gevinst. Han tar kontakt med Per Larsen og sier han mener avtalen de inngikk, er ugyldig. Han begrunner det med at han ikke visste at det ville bli mulig å bygge næringsbygg på tomta. Per Larsen avviser dette og sier at en avtale er en avtale. Uansett kan han ikke gjøre noe nå siden han har solgt tomta videre.

SpørSmål 1 Kan Kjell Holm vinne fram med at avtalen er ugyldig?

SpørSmål 2 Hvilke konsekvenser har det for Kjell Holm, Per Larsen og Utbygging AS at avtalen blir kjent ugyldig?

Oppgave 2.2 Ventilproduksjon AS (VEP) driver med produksjon av teknisk utstyr til oljeindustrien. Selskapet har også utviklet en ventil som er svært populær, og som selskapet selger med stor fortjeneste. Selskapet har et styre på tre eksterne styremedlemmer i tillegg til daglig leder, Jan Johansen.

VEP opplevde stor etterspørsel etter den omtalte ventilen, og produksjonskapasiteten måtte økes. VEP trengte derfor å kjøpe inn ytterligere en maskin til brukt i produksjon av ventiler. Denne maskina måtte leveres av verksteder som hadde spesialisert seg på å tilvirke forskjellig spesialutstyr. VEP hadde tidligere gode erfaringer med to verksteder (Produksjon AS – også kalt PAS, og Utstyr AS – også kalt UAS) som begge tidligere hadde levert samme type maskin til VEP. 1. juni sendte Jan på vegne av VEP følgende forespørsel per e-post til PAS og UAS: Vi ønsker tilbud på maskin for produksjon av ventiler, jf. tidligere tilsvarende leveringer til vårt firma. Tilbudet ønskes innen 15. juni, og vi er innstilt på en rask avklaring. Maskina må leveres senest innen 15. november d.å.

14. juni mottok VEP tilbud fra PAS. I tilbudet bekreftet PAS at maskina kunne leveres innen 15. november, og om pris og betaling ble det i tilbudet uttalt følgende: Prisen for maskina er 150 000 kroner, og betaling senest ved levering 15. november.

Jan var fornøyd med tilbudet og beskrivelsen av maskina, men ikke med prisen.

Han mente at den var for høy. Per telefon drøftet han om tilbudet skulle aksepteres

kapittel 2: avtalerett 23

eller ikke, med styret i VEP. Styret mente at – tross prisen – var det viktig å akseptere tilbudet siden VEP hadde så vidt mange bestillinger som skulle effektueres i løpet av høsten og våren. To av styremedlemmene ga uttrykk for at «du kan jo prøve å forhandle ned prisen på utstyret».

Om morgenen den 16. juni sendte Jan følgende e-post til PAS: På vegne av VEP aksepterer jeg tilbudet, men vi må ha en nærmere samtale om prisen.

Samme dag mottok VEP følgende svar fra PAS: Vi takker for ordren, men prisen ligger fast.

17. juni mottok VEP følgende e-post fra UAS: Vi kan levere produksjonsenheten til ønsket tid for 100 000 kroner. Betaling ved levering.

På grunn av prisen ville Jan heller akseptere dette tilbudet. Samme dag – 17. juni – sendte han ny e-post til PAS med følgende innhold: VEP trekker herved tilbake den foreløpige bestillingen av produksjonsenheten, jf. vår e-post den 16. juni.

PAS svarte umiddelbart at bestillingen ikke kunne trekkes tilbake, og selskapet mente at det var inngått rettslig bindende avtale med VEP om levering av produksjonsenheten for 150 000 kroner.

Dette bestred VEP. For det første mente selskapet at rettslig bindende avtale ikke var kommet i stand siden VEP hadde tatt forbehold om prisen. Dernest mente de at om avtale var kommet i stand, hadde VEP likevel rett til å gå fra avtalen siden det kun hadde gått én dag siden aksepten ble gitt.

SpørSmål 1 Er avtalen med Produksjon AS rettslig bindende?

Hvis vi legger til grunn at det er inngått en rettslig bindende avtale mellom VEP og Produksjon AS.

24

OppgavebOk i rettslære

SpørSmål 2 Har VEP rett til å gå fra avtalen?

Oppgave 2.3 Hans, som var ferdig på gartnerskolen i juni, ble ansatt hos Ås fra 1. juli. Han skulle først og fremst stelle plantene, men også arbeide i butikken når det var nødvendig.

I slutten av juli, mens de andre ansatte hadde fellesferie, fant Ås ut han også ville ha en ukes velfortjent ferie. Hans hadde vist seg flink og lærevillig, og Ås hadde ingen betenkeligheter med å la ham være alene i gartneriet i en stille sommeruke.

For å være sikker på at alt gikk bra, laget Ås en skriftlig huskeliste til Hans. Ett av punktene lød: Du må få ordnet med clutchen på varebilen.

Ås hadde merket at det var noe galt med clutchen noen dager før han reiste, men hadde ikke rukket å gjøre noe med det selv. Han regnet med at det bare var et spørsmål om en justering. Dette hadde han fortalt Hans.

Mens Ås var på ferie, kjørte Hans varebilen til Ole Volds Bilverksted for å få clutchen justert. Dette var en enkel reparasjon som ville koste ca. 700–800 kroner, sa Vold. Han ville utføre reparasjonen dagen etter. Neste dag ringte imidlertid Vold til Hans. Han fortalte at hoveddelene i clutchen var utslitt, at hele clutchen måtte skiftes, og at dette ville koste 6000 kroner. Hans sa at det fikk han bare gjøre.

Vold, som hadde de nødvendige delene på lager, foretok utskiftingen i løpet av dagen.

Da Ås kom tilbake fra ferie, fant han regningen fra Vold og fikk høre hva som hadde skjedd. Han tok med en gang kontakt med Vold og ga beskjed om at han ikke ville betale. Bilen var 15 år gammel og svært rusten, og ikke så mye verd at han ville koste på den ny clutch, sa han. Vold fastholdt sitt krav.

SpørSmål 1 a) b) c) d)

Hvilken type fullmakt foreligger det i dette tilfellet?

Hva kjennetegner denne typen fullmakt?

Er Ås bundet til å betale fakturaen på 6000 kroner?

Er Hans erstatningsansvarlig for fakturabeløpet?

og lærerikt å løse juridiske oppgaver. Oppgaveløsning bidrar til at studentene både får bedre forståelse av faget og trening i å løse juridiske problemstillinger ved bruk av

Anne Marit Vigdal

I et innføringskurs i rettslære er det nyttig

juridisk metode.

juridisk metode og i oppbygging av juridiske eksamensoppgaver.

Bokas hoveddel inneholder et rikholdig utvalg av oppgaver innenfor sentrale temaer som avtalerett, kjøpsrett, selskapsrett, garanti- og panterett, gjeldsforhandling og konkurs, penge- og kredittrett. Deretter presenteres utfyllende løsningsforslag til alle oppgavene.

ISBN 978-82-450-3322-9

,!7II2E5-addccj!

OPPGAVEBOK I RETTSLÆRE

er jurist og har i tillegg en master i skatte- og avgiftsrett. Hun er ansatt ved NTNU Handelshøyskolen og underviser i juridiske fag

OPPGAVEBOK I RETTSLÆRE FOR INNFØRINGSKURS PÅ UNIVERSITETER OG HØYSKOLER

Innledningskapitlet gir en innføring i bruk av

Anne Marit Vigdal

Anne Marit Vigdal