Omsorg i barnehagen, 2. utgave (9788245045864)

Kristin Rydjord Tholin

Omsorg i barnehagen

2.utgave

Kristin Rydjord Tholin

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2013

2. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4586-4

Omslagsdesign ved forlaget

Omslagsbilde: Veien frem © Maud Gjeruldsen Bugge

Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Når manuskriptet til denne boken nå er ferdigstilt, er tiden kommet for å takke dem som har medvirket til gjennomføringen av prosjektet. For det første retter jeg en stor takk til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for tildeling av prosjektstipend. Det bidro til at jeg kunne ta permisjon fra førstelektorstillingen og arbeide konsentrert med boken noen måneder våren 2012. Takk også til Fagbokforlaget, som bidro med skrivestipend slik at permisjonstiden kunne utvides. Høsten 2012 innvilget arbeidsgiveren min, Høgskolen i Vestfold, FoU-ressurser til manuskriptet – takk for det. Og ikke minst tusen takk til førskolelærerstudentene i klassene F3A og F4E høsten 2011, som ga tillatelse til at jeg kunne bruke utdrag fra tekstene deres. Helt til slutt, takk til redaktør Jannike Sunde for konstruktivt samarbeid og ikke minst for hennes faglige, skarpe blikk. Det stimulerer til innsats!

Denne andre utgaven er oppdatert i henhold til endringer i barnehageloven og aktuelle forskrifter og i tillegg forskning om omsorg i tilknytning arbeid i barnehagen.

Åsgårdstrand, 2023

Kristin Rydjord Tholin

Innledning – en personlig og faglig posisjonering

Jeg er barnehagelærer og utdannet meg til dette yrket fordi jeg synes samvær med barn er svært meningsfullt, og fordi jeg hadde et ønske om å være til stede og delta i barns liv i barnehagen. For meg var omsorgssiden ved førskolelæreryrket en viktig begrunnelse for yrkesvalget. Interessen og engasjementet for betydningen som relasjoner og kommunikasjon har i arbeid i barnehagen, har fulgt meg gjennom hele mitt yrkesaktive liv. Med tiden har det stadig vært nye områder ved omsorg som har vekket min interesse. På bakgrunn av dette engasjementet har jeg forsøkt å bidra til å utvikle og styrke flere sider ved omsorgsarbeidet gjennom foredrag, FoU-arbeid og publisering av artikler, kapitler og bøker.1

Da jeg begynte som barnehagelærer, oppfattet jeg omsorg som en selvsagt side ved arbeidet. Gradvis og senere i yrkeskarrieren oppdaget jeg at omsorg kunne være utfordrende og ikke alltid like opplagt. Det var begrunnelsen for å vende interessen mot etiske sider ved utøvelsen av arbeidet og hovedfagsavhandlingen Why care about caring? Perspektiver på etisk omsorg i barnehagen (Tholin, 1997). Jo mer jeg arbeidet og studerte omsorg i barnehagesammenheng, jo mer komplekst og nyansert ble omsorg. Ny kunnskap om de yngste barna, og ikke minst innføringen av lovparagrafen som gir barn rett til medvirkning, har bidratt til større oppmerksomhet på barn som aktører (Tholin, 2007). Det må få konsekvenser for hvordan vi tenker om omsorg og barn. I den senere tid har det blitt maktpåliggende for meg å dele den bekymringen jeg har for at

1 Bak i boken finnes en oversikt over publikasjoner av forfatteren om omsorgstemaet.

internasjonale og politiske strømninger skal føre til redusert oppmerksomhet på omsorgens status som grunnleggende for arbeidet i barnehagen (Tholin, 2023). Arbeidet som barnehagelærerutdanner preger og påvirker meg. Det er fantastisk meningsfullt å få ta del i den «reisen» som utdanningen kan være for mange mennesker. Nærheten til studentene og samarbeidet med partnerbarnehagene bidrar til at jeg stadig får impulser om hva som rører seg i feltet. Det gir meg et bakteppe for undervisningen. En av de gjennomgående, tilbakevendende og permanente problemstillingene som dukker opp, er hvordan personalet utgjør en premissleverandør for barns liv i barnehagen. I den forbindelse utgjør omsorg et kardinalpunkt. Barnehagelivet ledes av personalet, og hvordan barn blir behandlet av dem i barnehagen, kan utgjøre store forskjeller. Derfor er intensjonen å få frem forskning og kunnskap som fremmer gode relasjoner i barnehagene, slik at vi kan benevne dem som omsorgsrelasjoner. Omsorg skjer ikke i et vakuum, menneskene er alltid sammen om noe. Derfor er arbeid med innholdet i barnehagen, som prosjekter, gjennomgående aktiviteter og arbeid med fagområder, sammenhenger som har en viktig forbindelse til omsorg.

Det er flere som er opptatt av omsorg i barnehagesammenheng, og det finnes noen forskningsarbeider om temaet. Jeg har likevel savnet en bok som er avgrenset til omsorg. Min intensjon og ambisjon med boken er derfor å skape større engasjement og mer faglig forankring og interesse for omsorg i barnehagen. Jeg ønsker å påvirke feltet til å være mer opptatt av tematikken, bidra til flere utviklingsarbeider som angår omsorg, skape tydeligere konturer og få frem at omsorgsarbeid fordrer kontinuerlig og avgrenset oppmerksomhet på arbeidet. Omsorg i barnehagen har mye til felles med omsorg i beslektede sektorer, men det er også avgjørende forskjeller mellom pasientrollen på sykehus og den deltakerposisjonen barn er tiltenkt i barnehagen. Intensjonen er å tydeliggjøre det som kan være spesifikt og genuint for arbeid med små barn. På den måten kan man kanskje i fellesskap utvikle en mer avgrenset kontur av begrepets innhold.

Boken har ingen fasit, hverken om hva omsorg kan være, eller hvordan man kan arbeide med omsorg i barnehagen. I stedet er hensikten å representere én av flere stemmer på feltet for å løfte temaet frem i lyset og angi noen innfallsvinkler

å arbeide ut fra. Forhåpentligvis kan boken være et bidrag til å styrke omsorg som fundament for arbeidet i barnehagen.

Leserveiledning

Kapittel 1: Bakgrunn og introduksjon

I dette kapittelet ser vi på bakgrunnen for boken, og leseren introduseres for omsorg i sammenheng med mange aktuelle områder for barnehagelæreren. Det er et kort historisk tilbakeblikk på omsorgens rolle i barnehagesammenheng og som yrkeskompetanse. Forbindelsen mellom omsorg og etikk berøres, og politiske strømninger og språk og makt som kan påvirke omsorg i barnehagen.

Kapittel 2: Barnehagens kjernebegreper – omsorg, lek, læring og danning

I dette kapittelet skal vi se nærmere på det som blir betraktet som et særpreg ved den norske barnehagepedagogikken, nemlig en helhetlig tilnærming til omsorg, lek og læring. Utgangspunktet er hvordan barnehageloven og rammeplanen for barnehagen presenterer og legger vekt på omsorg, lek, læring og danning. Begrepene blir behandlet hver for seg og belyst i forhold til hverandre.

Kapittel 3: Samfunnsmandatet – barnehagepersonalets oppdrag

Utgangspunktet for dette kapittelet er barnehageloven, som er samfunnets kontrakt med barnehagepersonalet. Det lovpålagte oppdraget er nedfelt i barnehageloven og rammeplanen for barnehagen. Omsorgen blir belyst ut fra omtale i lov og forskrift og føringer for personalets arbeid.

Kapittel 4: Omsorg i barnehagen – dimensjoner ved omsorg

I dette kapittelet skal vi undersøke selve omsorgsbegrepet. Videre beskrives kjennetegn ved den profesjonelle omsorgen. Intensjonen er å gjøre oppmerksom på det som kan være særlige kvaliteter ved omsorg i barnehagen. Omsorg blir betraktet fra ulike posisjoner som eksistensielt, relasjonelt ståsted. Kapittelet tar utgangspunkt i ulike teorier og perspektiver og i forskning i den hensikt å spisse innholdet i begrepet omsorg i barnehagen.

Kapittel 5: Profesjonell omsorg i barnehagen – omsorg i praksis

Intensjonen er at selve fundamentet for boken skal bli tydelig ved å synliggjøre profesjonell omsorg som noe særegent for personalet i barnehagen. Målsettingen er å gjøre omsorg mer markert, konsist og avgrenset til arbeidet i barnehagen. Oppmerksomheten rettes mot hvordan man ser barn, bekrefter at man har sett, og vurderer alternative handlinger, for til slutt å undersøke om barnet anerkjenner initiativet.

Kapittel 6: Barn som omsorgsdeltakere og bidragsytere

i omsorgsfellesskapet

Målsettingen er at kapittelet skal bidra til økt kunnskap og refleksjon om barn som omsorgsdeltakere. Teksten poengterer barns deltakelse og rolle vis-à-vis omsorg i barnehagen. Forestillingene om de yngste barna og omsorg har lenge vært begrensende. Nyere forskning rokker ved etablerte oppfatninger. Små barn påvirker omsorgssituasjoner og er medskapere av omsorgsfulle fellesskap.

Kapittel 7: Faglige og etiske utfordringer og profesjonell omsorg

I kapitlene foran er oppmerksomheten i all hovedsak rettet mot grunnlaget for omsorgsrelasjoner preget av likeverd og intersubjektivitet. Det betyr at vi i mindre grad har løftet frem de sidene ved omsorg som kan utfordre og kreve en ekstra innsats. Enkelte ganger kan det være relasjoner eller situasjoner som utfordrer ekstra på grunn av væremåter, språklige utsagn eller lignende. Det er aktuelle sider ved yrket vi retter søkelyset mot i dette kapittelet.

Kapittel 8: Omsorgskultur og omsorgsfellesskap

Intensjonen med dette kapittelet er å rette oppmerksomheten mot samvær, fellesskap og fellesarenaer i barnehagen og knytte dette opp mot fenomenet omsorg. Barnehagens særpreg er nettopp at det er mange barn der, og at det påvirker samvær og fellesskap. Vi skal undersøke samfunnsmandatet i tilknytning til kultur og fellesskap ut fra omsorgsperspektiv og følger for arbeidet i barnehagen.

Kapittel 9: Omsorgskompetanse – om å utvikle sin omsorgspraksis

Utgangspunktet for dette kapittelet er at personalet skal styrke sin egen praksis og væremåte med hensyn til omsorg, og en oppfordring om å innstille seg på å være underveis og utvikle omsorgskompetansen sin. Innholdet er tenkt som bidrag til metoder og strategier som kan anvendes i arbeidet med å styrke omsorgskompetanse til personalet.

Kapittel 10: Avsluttende betraktninger

Avslutningsvis presenteres et tilbakeblikk på innholdet i boken knyttet til hensikten med den. Forhåpentligvis kan boken bidra faglig til å sette omsorg enda tydeligere på barnehagekartet. Samtidig gis det noen oppsummerende refleksjoner om utfordringer ved tematikken og om veien videre.

Fra og med 2013 er barnehagelærer den nye yrkestittelen. Jeg har valgt å bruke barnehagelærer i omtalen av profesjonen i boken, med unntak av redegjørelser om yrket i et retrospektivt perspektiv.

Bakgrunn og introduksjon

«High-on-love» er tittelen på en artikkel skrevet av Claus Holm (2008) ved det som den gangen het Danmarks Pædagogiske Universitetsskole. Artikkelen har undertittelen «professionsetik for en menneskekærlig profession» og er et profilert innlegg om hvordan man kan forstå den pedagogiske relasjonen og det pedagogiske ansvaret. Relasjon og ansvar er to grunnleggende sider ved barnehagelærerprofesjonen. Relasjonen mellom barnehagelæreren og barnet og barna imellom kan være avgjørende for barns liv i barnehagen, og det er barnehagelærerens ansvar at de lykkes. I den forbindelse er omsorg et kjernebegrep, og omsorg er den profesjonelle pedagogs kjærlighets- og kjerneytelser, slår Holm fast (2008).

Å tenke på kjærlighet når det gjelder utøvelse av barnehagelæreryrket, vil jeg anta at mange kan oppleve som svulstig og stort. Filosofen Arne Johan Vetlesen (2001) understreker: «Kjærlighet til en annen innebærer omsorg. Men omsorg kan ikke i ethvert tilfelle, i enhver kontekst, være tuftet på kjærlighet» (s. 28).

Han anvender i stedet menneskekjærlighet som et uttrykk for delaktighet, innlevelse og engasjement for andre mennesker. En annen som setter kjærlighet i berøring med lærerprofesjonen, er Inge Eidsvåg, som er forfatter av bøker om lærerens betydning, rolle og oppgave. I 2000 ga han ut boken med tittelen Læreren: Betraktninger om kjærlighetens gjerninger. Eidsvåg minner oss på den avgjørende betydning læreren har for barna, og han peker på noen idealer ved læreryrket. Det handler om gleden og varmen som lærere må ha for å gjøre en forskjell for barna. Han er spesielt opptatt av gleden som det kan gi å fortelle, vekke barns nysgjerrighet og lytte til og være sammen med barn. Videre fremhever Eidsvåg (2000) at læreren må vise varme for barna og se og fremelske mangfoldet de representerer. Det som er felles for Holm, Vetlesen og Eidsvåg,

er at de viser til et uegennyttig engasjement, noe utenfor dem selv som er rettet mot den andre. Omsorg kan betraktes som den profesjonelle barnehagelærers utøvelse av disse verdiene i barnehagen. Omsorg for andre er bærebjelken og fundamentet for barnehagelærernes yrkesutøvelse.

I 2016 tilførte Teresa Aslanian nye perspektiver på kjærlighet i profesjonsutøvelsen i barnehagen. Hun viser til at nestekjærlighet er en verdi i barnehageloven som er et fundament i småbarnspedagogikken. Begrunnelsen for at hun vil forsterke kjærlighetens plass i barnehagen, er at det skal virke preventivt mot økt vekt på «effektivitet, læringsmål og samfunnets behov» (s. 16).

Også i et internasjonalt perspektiv, utenfor Skandinavia, er det økende interesse for å knytte «care and love» sammen som sentrale elementer i barnehagelæreres arbeid. Lisa Goldstein (1998) fra USA, Carmen Dalli (2006) fra New Zealand og Jean Rockel (2009) har alle løftet frem omsorg og kjærlighet i forbindelse med «early childhood education and care (ECEC)». Rockel (2009, s. 6) siterer Dalli og hennes forslag om »re-visioned notion of love and care as a pedagogical tool. I den nasjonale satsingen på å heve og avklare barnehagelærerprofesjonens status har Dalli vært bekymret for at man skal ende opp med å vurdere «the brain above the heart» (2006, s. 7). En motstrategi som de lanserer, er «pedagogy of care / caring pedagogy» som, slik jeg leser det, er en fremgangsmåte for å knytte omsorg, kjærlighet og etikk sammen.

If we accept the argument of Noddings (1984) and Goldstein (2002) that a carecentred orientation to teaching is not a personality trait (…) but a relation, something that you consciously do from the «unending obligation to meet the other as one-caring», then this can be seen as a pedagogical strategy that can be described and observed and thus also taught in teacher education programmes. (Dalli, 2006, s. 11)

Denne tilnærmingen fungerer som en felles referanseramme som de tre støtter opp om og drøfter ulike sider ved. Det ser ut til å være påfallende stort samsvar mellom elementer som trekkes frem, nemlig omsorg forstått som relasjon og fundert i  kjærlighet og etisk praksis, når man sammenholder oversjøiske stemmer med de nordiske som nettopp ble presentert.

Små barn er fullstendig prisgitt personalet i barnehagen. De trenger personalet som tar vare på dem, beskytter dem og ser hvilke behov de har. Dette store

og alvorlige ansvaret, som må knyttes til faglige og etiske overveielser, ligger hos barnehagelæreren. Men små barn er ikke bare hjelpeløse og avhengige av personalets omsorg. Nyere syn på barn som subjekter, som medborgere av demokratiet og selvstendige deltakere på barnehagearenaen (Bae, 2005), må nedfelles i tanker og praksiser om barn og omsorg i barnehagen. I formålsparagrafen i barnehageloven heter det om barn: «De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger» (Barnehageloven, 2005). Forskriften til loven, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, utdyper pålegget: «Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet» (Udir, 2017, s. 27). Disse formuleringene er sterke og tydelige signaler om at vi skal la barns stemme komme til uttrykk og influere på tanker og praksiser i barnehagen. Som en konsekvens av samfunnsmandatet er det en intensjon å dreie søkelyset bort fra barn som passive mottakere av personalets omsorg, og i stedet rette blikket mot barn som deltakere i omsorgsrelasjoner. La oss begynne med å undersøke selve omsorgsbegrepet.

Omsorgsbegrepet

Det eksisterer mange ulike forståelser av og innfallsvinkler til omsorg, og omsorg er et etablert og tradisjonsbundet begrep som er hyppig i bruk innenfor ulike profesjoner. Ifølge filosofen Nicholas Smith (2000) har omsorg røtter tilbake til den stoiske moralfilosofien med Aristoteles’ etikk, og idealet om å strebe mot «det gode liv» og vise omtanke for medmennesker. Uansett kan det være aktuelt å reflektere over hvilken posisjon omsorg har i samfunnet i dag.

Omfang på internett kan gi en pekepinn om aktualitet og utstrekning av ulike fenomener. Et søk på «omsorg» på google.com gir nesten femten millioner treff Vi kan derfor anta at svært mange mennesker har et forhold til omsorgsbegrepet, og for de fleste gir det positive assosiasjoner. Man kan formelig kjenne det kroppslig når man tenker på omsorg. Kanskje er det gode minner fra fanget til en vennlig bestemor som dukker opp i forestillinger om omsorg. Omsorg kan oppleves gjennom stemninger, berøringer eller varme blikk. Men det er stort sprik mellom synspunkter på omsorg, for andre kan synes at begrepet er sentimentalt og kanskje til og med «klissete». Det er også nærliggende å anta at omsorgsbegrepet gir negative assosiasjoner for dem som har savnet omsorg

eller til og med har opplevd omsorgssvikt. Det er altså et mangfold av følelser og tanker som settes i sving når man snakker eller leser om omsorg. For den enkelte barnehagelærer er det sentralt å være bevisst på egne erfaringer og synspunkter på omsorg som kan influere på arbeidet, og være oppmerksom på at andre kan ha ulike erfaringer og opplevelser med omsorg enn en selv.

Ifølge Oddvar Førland (2010) ved Senter for omsorgsforskning kan det være oppklarende å gå til ordenes opprinnelse for å få forståelse av og innsikt i hva et fenomen kan være. Ordet omsorg er sammensatt av stavelsene «om» og «sorg», og stavelsen «sorg» har forbindelse med det tyske verbet sorgen, som betyr ‘sørge for’ (Førland, 2010). Synonymer for omsorg kan være å sørge for, ta vare på eller vise omtanke for andre mennesker. Man kan se for seg voksne som hjelper barn, syke eller eldre som er avhengige av andres støtte og omtanke. Det eksisterer flere tilnærminger til omsorg i helse- og sosialarbeid og pedagogiske sammenhenger, og selv relatert til barnehagen kan man finne flere perspektiver, for eksempel omsorg ut fra en filosofisk, psykologisk eller pedagogisk tilnærming (NOU 2010: 8, s. 19).

Hvordan kan man så forstå omsorgsbegrepet? Pär Nygren (2004) hevder i en bok om profesjonelt barnevern at omsorgsbegrepet «er hele tiden til stede, men kun som taus og underforstått selvfølgelighet» (s. 57). Kitt Austgards (2011) avhandling om sykepleiefaglige omsorgserfaringer dokumenterer at «selv om ordet ‘omsorg’ er mye brukt, reflekteres det i liten grad over omsorgserfaringens substans og betingelser» (s. 177). Også i tilknytning til arbeid i barnehage blir det fremholdt at omsorgsbegrepet kan ha varierende innhold, og det oppfattes som utfordrende å gi det et avgrenset innhold (Haugen, 1998; Otterstad & Rhedding-Jones, 2011; Tholin, 1997). Også fra internasjonalt hold fremmes dette synspunktet: «The meaning of ‘care’ is rarely gone into with any rigour, leaving it loosely defined by association» (Dahlberg & Moss, 2006, s. 91). Med disse utsagnene får fagpersoner fra ulike fagmiljøer frem det kompliserte og mangefasetterte som omsorgsbegrepet representerer, og som vi skal undersøke nærmere. Spørsmålet er om man i det hele tatt kan definere omsorg. Løvlie (1990) problematiserer dette og skriver at spørsmålet «forutsetter at omsorg er noe fikst og ferdig, noe som kan gis en definisjon eller settes i et resultat: Det her er omsorg!» (s. 35). I stedet oppfordrer han til å belyse hva omsorg kan være i en bestemt kontekst – det er det denne boken skal forsøke å si noe mer presist om. Hensikten er å søke å avgrense omsorg til barnehagekonteksten

for å bidra til mer tydelighet, avgrensning og hva omsorg kan handle om i barnehagesammenheng.

Løvlie betrakter omsorg fra to hovedperspektiver. Fra perspektivet det personlige indre kan omsorg «sies å være en følelse, et motiv eller sinnelag som en person vier overfor andre som trenger støtte, hjelp eller pleie» (Løvlie, 1990, s. 34). Det offentlige ytre knytter han til roller og arbeidsoppgaver relatert til for eksempel omsorgspersonen i en profesjonell sammenheng. Omsorg som allmennmenneskelig fenomen kan være motivert fra eget ønske om å ta vare på og sørge for andre mennesker som vi er knyttet til. Det kan også omfatte ønske om å bry seg om andre vi ikke har bånd til, men som vi tilfeldigvis støter på. Tenk deg for eksempel at du er ute og kjører bil, og plutselig oppdager et barn som har falt av sykkelen sin og står og gråter i veikanten. Folk flest vil intuitivt stoppe opp og ta kontakt med barnet. Motivasjonen bak handlingen kan opplagt omtales som omsorg, eller kanskje vi heller skal kalle det bry seg om. Vi kan tenke på det som indremotivert eller en form for omsorgsimpuls. Den sier ikke noe om hva vi skal gjøre, men mer hva som er motivet bak handlingen. Løvlie fremhever at fra det indre og subjektive perspektivet kjenner man på ønske om å ivareta andres behov for omsorg. «Det er vanlig å tenke seg en grunnleggende menneskelig natur, som instinktivt tenderer mot omsorg for andre» (Løvlie, 1990, s. 36). Denne tilnærmingen til omsorg finner naturlig nok sted i barnehagen som ellers i livet.

Noddings (2013) betrakter omsorg fra innsiden og fra utsiden. Når hun skal konkretisere hvordan to ulike utgangsposisjoner kan gi ulike utfall, spør hun: «How are we to determine whether Mr. Smith cares for his elderly mother, who is confined to a nursing home?» (s. 10). Smith hevder at han viser omsorg fordi han handler omsorgsfullt og betaler for sykehjemsplassen til moren sin. Men han hverken besøker eller tar kontakt med henne. «But we are looking for a qualitatively different sort of action» (Noddings, 2013, s. 10). Det blir vanskelig

å vurdere noe som omsorg hvis man ikke tar med den som omsorgen er rettet mot. I dette tilfellet var det moren som ikke opplevde omsorg fra sønnen sin, til tross for at han betalte for sykehjemsplassen.

I denne boken er omsorg sett i sammenheng med barnehagen og relasjonene der. Omsorg kan fortsatt ikke defineres som et bestemt fenomen, men i barnehagesammenheng er det alltid sentralt å undersøke om involverte parter opplevde utgangspunktet for omsorg som omsorg. «Hva omsorg er, bestemmes

underveis, av deg og meg og de andre som vier seg til omsorgens oppgave», hevder Løvlie (1990, s. 58).

Omsorg kan få et annet innhold når det settes i sammenheng med andre begreper. Fra mitt ståsted er det svært verdifullt hvis man i minst mulig grad kobler omsorg med andre begreper, så fremt ikke kvalitetene ved omsorg som fenomen er til stede. Ideelt sett skulle vi kanskje droppe å snakke om omsorgspersoner, omsorgshandlinger og omsorgsoppgaver og i stedet fokusere på om kvaliteter vi identifiserer som omsorg, kommer til uttrykk. Det norske språket er fattig på distinksjoner og nyanser i dimensjoner ved omsorg og det som omtales som omsorgsarbeid. Omsorg blir begrenset når man på engelsk kan differensiere med care, to care og caring. Uansett kan omsorg også oppfattes som et ideologisk begrep. Det er noe vi skal strekke oss mot, samtidig som det er noe personalet er pålagt å iverksette og realisere i barnehagehverdagen.

til refleksjon

• Tenk etter hva du selv assosierer med omsorgsbegrepet. Utveksle synspunkter med medstudenter eller kollegaer.

• Hvilke ord og uttrykk kan du bruke i stedet for omsorg?

• Hvordan definerer du omsorg i ditt praktiske arbeid?

• Hvordan kommer omsorg til uttrykk på din avdeling eller base?

• I hvilke situasjoner krever omsorg ekstra innsats?

Omsorgsrelasjon

Tradisjonelt sett tenker man gjerne på omsorg i rettlinjet forstand, det vil si en omsorgsgiver som gir omsorg til en omsorgsmottaker. Mottakeren tar imot omsorg, og omsorgen blir fullbyrdet. Relasjonen kan illustreres på følgende vis:

Omsorgsrelasjon: omsorgsgiver gir omsorg til  omsorgsmottaker = fullbyrdet omsorg

En annen innfallsvinkel til omsorg er å tenke at barnet ikke bare mottar omsorg fra personalet, men kan både ta initiativ til og ikke minst bidra med verbal eller kroppslig respons på personalets initiativ. Det er en bekreftelse som barnehagelæreren kan være oppmerksom på eller ignorere. Ut fra en slik tankegang konstituerer omsorgsrelasjoner seg ved at begge parter deltar, en sirkulær og dynamisk

prosess som består av to subjekter. Omsorgsrelasjonen er ikke fullbyrdet før barnet har gitt respons til barnehagelæreren, eller vice versa.

Omsorgsrelasjon

Tankekonstruksjonen er et forsøk på å skape et brudd med gamle fordommer og avgrensede tanker om barn og omsorg. I stedet oppfordres det til å fokusere på dialogiske, gjensidige og dynamiske dimensjoner i relasjonen. Med inspirasjon fra Noddings (2013) er det overskridende perspektivet på omsorgssituasjonen at omsorg på en eller annen måte blir besvart. Omsorgsrelasjonen fullbyrdes ved at barnet som omsorgen er rettet mot, opplever og aksepterer den som omsorg. I situasjoner bestående av for eksempel to barn kan begge barna inngå som deltakere. Den ene viser omtanke for den andre, men det andre barnet må anerkjenne initiativet for at det skal kunne omtales som en omsorgsrelasjon. Et bærende prinsipp for hvordan omsorgsrelasjon betraktes i denne boken, tar utgangspunkt i forholdet mellom to deltakere, først og fremst mellom en voksen (personale) og ett eller flere barn. Med det utgangspunktet defineres omsorgsrelasjon slik:

En omsorgsrelasjon består av deltakere der begge bidrar og er aktive parter, og hvor forholdet mellom dem kjennetegnes av særlige kvaliteter som begge anerkjenner som omsorg.

Det faglige tilfanget i boken er valgt ut fra en eklektisk tilnærming. Innholdet er preget av en pragmatisk innstilling til utvelgelse av det faglige fundamentet. Når for eksempel deler av et teorigrunnlag gir gjenklang til prosjektet om å utforme

DELTAKER (Barnehagelærer)

DELTAKER (Barn)

en mer tydelig profil av omsorg, er det trukket ut elementer i den hensikt at det kan være fruktbart som støtte og utvikling av omsorg i barnehagen.

Barnehagelærerstudenter får gjennom utdanningen sin tilgang på avgrensede og ulike teorier, blant annet om lek og læring. Dette er det oversiktlig å forholde seg til og ta stilling til. Omsorg, derimot, synes mange er viktig, men vanskelig å sette ord på (Otterstad & Rhedding-Jones, 2011; Ulla, 2008; Winger, 2008). Bokens bidrag er et forsøk på å artikulere tydeligere konturer og substans om omsorg slik at både barnehagelærere og det øvrige personalet har noe mer eksplisitt å tenke og handle ut fra i sin barnehagepraksis.

I dette kapittelet introduseres leseren for omsorg på flere aktuelle områder. Det gir et kort historisk tilbakeblikk på omsorgens rolle i barnehagesammenheng og som del av barnehagelærernes yrkeskompetanse. Forbindelsen mellom omsorg og etikk er sentral, og politiske strømninger påvirker også omsorgens plass i fagfeltet. Hensikten med boken er å forsterke omsorgens rolle og plass, og da er språk og begreper sentrale elementer. Målet med oppmerksomhet på omsorg er at det skal gagne barnet – som er hovedpersonen i barnehagen.

Barnehagelærer og barnehagelærerutdanning

Barnehagen har hatt ulike benevnelser, og det samme kan sies om profesjonens yrkestittel. Før det ble etablert norske utdanningsinstitusjoner for arbeid med barn, dro man til Berlin for å utdanne seg til barnehagelærerinne. Det var først og fremst unge kvinner fra relativt velstående hjem som utdannet seg til barnehagelærerinner (Korsvold, 2005). Utdanningen kostet penger, og det ble stilt krav om realskoleeksamen, som var forbeholdt kvinner fra middelklassen. Disse kvinnene var imidlertid idealister som var opptatt av barns beste, så etter endt utdanning etablerte de selv barnehager i Norge for lav eller ingen inntekt for arbeidet de utførte.

I begynnelsen av 1900-tallet ble den første utdanningsinstitusjonen for barnehagelærerinner etablert i Norge, Barnevernsakademiet i Oslo. Utdanningen var toårig og skulle kvalifisere for arbeid i ulike typer institusjoner for barn, slik som barnekrybber, daghjem, barnehager, barnehjem eller internatskoler. Fra og med 1970 ble yrkestittelen barnehagelærerinne erstattet med førskolelærer (Greve, 1995), og heretter var det kun utdannede førskolelærere som fikk være ansvarlige i virksomhetene. Samme år ble enda en milepæl nådd da den første

felles rammeplanen for førskolelærerutdanning ble vedtatt. Fra 1975 ble ulike typer barneinstitusjoner samlet under betegnelsen barnehage. Dette korte og summariske risset viser at profesjonen har vært gjennom mange omstillinger i løpet av ganske få år, og det samme karakteriserer barnehagen som institusjon. Skiftende politiske, ideologiske og samfunnsmessige bevegelser har satt sitt preg på utviklingen. Fra å være en forholdsvis privatisert virksomhet forbeholdt noen utvalgte grupper barn, er barnehagen nå blitt en pedagogisk, offentlig virksomhet som rommer flertallet av barn under skolealder i Norge. I tillegg betraktes barnehagen som en samfunnsinstitusjon som tillegges stor verdi, og barnehagelærerne anerkjennes for å utføre et viktig oppdrag (se f.eks. NOU 2012: 1, s. 18). Med ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen (2012) ble det en fellesbenevnelse på institusjon, profesjon og utdanning, der barnehage er fellesnevneren: barnehage, barnehagelærer og barnehagelærerutdanning.

Omsorg har lang tradisjon i barnehagen

Omsorg er et sentralt og aktuelt begrep i helse- og sosialrelatert arbeid så vel som i pedagogisk arbeid i barnehagen. Harald Rørvik (1991, s. 195) hevder at det var sosialtjenesten som først tok omsorgsbegrepet i bruk. Der har det vært innarbeidet i lovtekster og relatert til arbeidet i lang tid. Allerede i 1964 omtales omsorgsbegrepet i  lov om sosial omsorg. På 2000-tallet har helsesektoren til og med fått etablert et eget helse- og omsorgsdepartement. Man kan nesten få inntrykk av at sektoren med en slik posisjonering har fått monopol på omsorg. Barnehagepersonalet har imidlertid mange felles problemstillinger med helsearbeidere og kan hente inspirasjon fra deres fagfelt, og motsatt. Her i boken vil vi tydeliggjøre at omsorg er minst like grunnleggende i det pedagogiske arbeidet, og vise konturer av omsorg som er eksplisitt innrettet mot pedagogisk arbeid med barn.

Hvor tidlig dukket så omsorgstankegangen opp i barnehagefaglige sammenhenger? De første barneasylene og barnekrybbene ble etablert som sosiale hjelpetiltak for barn av industriarbeidere som levde under dårlige kår. Det er derfor sannsynlig at det først og fremst var behovet for omsorg som førte til opprettelse av asylene i Norge. Ifølge Eva Balke (1995) ble det første barneasylet grunnlagt i Trondheim i 1837. Målsettingen var klart formulert i vedtektene for barneasylene i Trondheim i 1848: De skulle gi barn tilsyn, omsorg og oppdragelse.

Omsorg, lek, læring og danning er kjernebegreper i barnehagepedagogikken, men har omsorg havnet i skyggen av læring i barnehagen? I politiske dokumenter er begrepet omsorg lite vektlagt, og selv i forskning og faglitteratur er det lite utforsket. På bakgrunn av den grunnleggende, men selvfølgelige, rollen som omsorg har, kan dette være problematisk. Derfor er det nødvendig med et forsterket engasjement for omsorg i barnehagen. Intensjonen med boken er konsentrert oppmerksomhet på omsorg som fenomen, og særlig omsorgsrelasjoner med vekt på dialogiske, gjensidige og dynamiske sider ved forholdet. Barn er aktive omsorgsdeltakere, og ambisjonen er å utvikle et kunnskapsgrunnlag som skiller seg fra den hverdagslige og amatørmessige kunnskapen om omsorg. Boken inneholder relevant teori og forskning omkring temaet, og det er også lagt vekt på metoder og strategier som studenter og barnehagelærere kan anvende for å utvikle sin egen omsorgskompetanse.

Denne andre utgaven er oppdatert med nyere forskning og føringer i barnehageloven og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Kristin Rydjord Tholin er dosent i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

ISBN 978-82-450-4586-4