Middelalderen i Norge Flukten_nivå 5, BM (9788211037671)

MIDDELALDEREN I NORGE

Marianne Nielsen & Elin Grøtan

MIDDELALDEREN I NORGE

FLUKTEN

Marianne Nielsen & Elin Grøtan

VISSTE DU AT ...?

Håkon Håkonsson var 13 år da han ble konge i Norge. Han var konge i 46 år. Håkon var den første norske kongen som gikk på skole.

MIDDELALDEREN I NORGE

Borgerkrigene begynner. Forskjellige konger kjemper om makten.

Sverre Sigurdsson, birkebeinernes leder, blir konge.

Håkon Håkonsson blir konge, bare 13 år gammel.

Borgerkrigen tar slutt i 1217. Norge er et sterkt, selvstendig rike, og landet går inn i en storhetstid. Håkonshallen i Bergen og Nidarosdomen i Trondheim bygges.

Vi vil ta deg tilbake til middelalderen i Norge. Året er 1215.

Kampen om makten i landet har ført til en lang og blodig borgerkrig. Baglere og birkebeinere står mot hverandre.

Baglerne er en gruppe krigere som kjemper for kirken og biskopene.

Navnet bagler betyr bispestav.

Birkebeinerne er fattige bønder som protesterer mot kirkens makt.

MIDDELALDEREN I NORGE ca. 1050 til 1537

4000 fvt. 1800 fvt. 0 500 i dag 500 fvt.

Bronsealder Jernalder Yngre steinalder

Middelalder Nyere tid

Svartedauden kommer til Norge. Pesten herjer i to år. Nesten halvparten av Norges befolkning dør.

Norge, Sverige og Danmark går sammen i Kalmarunionen. Dronning Margrete av Danmark leder unionen. I 1397 blir Erik 7. av Pommern unionens første felles konge.

Norge mister selvstyret og Danmark-Norge blir ett land med felles konge, Kristian 3. Reformasjonen blir innført og markerer slutten på middelalderen.

Birkebeinerne har fått navnet sitt fordi de surrer bjørkenever rundt beina for å holde varmen. Sverre Sigurdsson blir leder for birkebeinerne. Sammen vinner de over baglerne og Sverre blir konge. Etter kong Sverres død i 1202 fortsetter kampene om makten i Norge. Før jul i 1205 må Håkon Håkonsson, kongens arving, flykte.

STORFINT BESØK

Håkon Håkonsson har kommet til gården der Audun bor. Her vil han være trygg for fienden. Han skal være her hele sommeren.

– Hei! sier han. – Jeg heter Håkon. Audun bukker dypt. De er elleve somre begge to. Håkon er Norges kommende konge. Faren hans var kong Håkon Sverresson. Han døde før Håkon ble født.

Maten er klar. Kom og sett dere! sier Auduns mor. Det er tid for dugurd, formiddagsmat. Det er første gang Audun sitter til bords med en som skal bli konge. Audun ser sjenert ned i bordet.

– Liker du å ri? spør Håkon plutselig og ser på Audun. Æh, ja. svarer Audun. Han tør nesten ikke se opp. Erlend, Håkons følgesvenn og læremester, smiler.

– Jeg skal fortelle deg en historie, Audun. Den handler om Håkon og familien hans, sier han. – Da vet du litt mer om ham etterpå. Erlend begynner å fortelle.

HÅKON HÅKONSSONS SLEKT

– Håkons farfar, Sverre, vokste opp på Færøyene. Han kom til Norge for å kjempe om kongetronen. Han mente han hadde rett på den fordi faren hans, Sigurd Munn, hadde vært konge av Norge. Sverre ble leder for en liten flokk menn som ble kalt birkebeinerne.

Birkebeinerne var fattige bønder som var lei av kongen og kirken som hele tiden krevde mer skatt fra dem. De ville hjelpe Sverre med å bli konge. Deres største fiende var baglerne, biskopens menn. Birkebeinerne og Sverre klarte å ta makten, og som dere vet ble Sverre konge. Audun nikker. Han venter spent på fortsettelsen.

Da kong Sverre døde, var det Håkons far som overtok makten. Men han fikk bare være konge i to år før han døde. Det ble sagt at han ble forgiftet av sin egen stemor før Håkon ble født. Nå ble det igjen kamp mellom birkebeinere og baglere om hvem som skulle styre Norge.

FLUKTEN

På en gård i Borg midt i «baglerland» ble det født en liten gutt. Det var Håkon. Hvis baglerne fikk vite at han var kongssønn, ville de gjøre alt for å drepe ham. Fødselen din måtte derfor holdes hemmelig, Håkon. Håkon ser ned i fanget sitt. Det er så irriterende at tårene alltid skal presse på når Erlend forteller dette.

Men likevel fikk baglerne vite om den lille kongssønnen, fortsetter Erlend. – Moren til Håkon, Inga fra Varteig, var redd. Håkon hadde ikke fylt to år engang da det ble

bestemt at han måtte bringes i sikkerhet til slektningen kong Inge i Nidaros. Birkebeinere ble kalt inn for å hjelpe. Midt på natten snek de seg bort fra gården. Jeg ble også tilkalt, og jeg husker godt den lille gutten som satt sammen med moren sin i sleden.

Dere var godt pakket inn i skinnfeller begge to. Det er langt fra Borg til Nidaros og været var dårlig. Det blåste en iskald vind, og både Håkon og Inga frøs til tross for skinnfellene. Vi var redde for at de skulle bli alvorlig syke.

Etter en kald og strevsom natt kom vi julaften morgen til en gård utenfor Hamar. Da var det to uker siden Håkon og moren hans dro fra gården i Borg, og fremdeles var det langt igjen til Nidaros. Håkon hostet stygt. Vi ville bli på gården til været ble bedre. Men da måtte vi være forsiktige og passe på at ingen fikk vite at vi var der. Det var nemlig ikke bare baglerne som ønsket å drepe Håkon. Også Skule Bårdsson, kong Inges halvbror, var interessert i å bli kvitt ham. Han ville bli konge selv.

Men med fiender overalt var det umulig å holde oppholdet hemmelig. Biskopen på Hamar fikk snart høre at kongssønnen var kommet til byen. Han inviterte dermed Håkon og moren hjem til seg for å feire jul sammen med ham, som gode venner. Men vi visste at biskopen var en stor fiende av Sverres slekt og av birkebeinerne. Hva som ville skje med Inga og den lille gutten hennes hvis han fikk tak i dem, tok vi ikke sjansen på å finne ut av.

Bonden på gården der vi bodde, sendte svar til biskopen om at Håkon dessverre var syk, men de ville gjerne komme så fort han ble frisk.

Nå hastet det med å dra videre før baglerne kom til gården. Hester ble gjort i stand, og Håkon og moren måtte ut i sleden igjen. På veien videre blåste det opp til stiv kuling. Sikten ble svært dårlig. Meningen var at vi skulle holde oss langs strandkanten, men et eller annet sted på veien forvillet vi oss ut på innsjøen Mjøsa.

Plutselig hørte vi et brak. Den ene hesten tråkket gjennom isen! Den kom seg heldigvis opp igjen, og vi styrte inn mot det vi trodde var land, men så gikk alt galt. Vannet stod som en søyle opp i lufta da isflakene reiste seg på høykant. Begge hestene hadde tråkket gjennom. Sleden fløt på vannet, men hestene kavet så fælt for å komme opp igjen at den holdt på å tippe rundt.

Jeg kastet meg ut i vannet. Det var så kaldt at en lammende følelse tok tak i beina mine. Heldigvis hadde broren min lært meg å svømme da vi var smågutter. Flere birkebeinere kom og hjalp meg. Vi fikk reddet Håkon og Inga opp på isen, men sleden og hestene forsvant i det kalde, mørke vannet.

Jeg glemmer aldri synet av Håkon som satt på isen og ropte etter hestene som forsvant. Vi pakket Håkon og Inga inn i skinnfeller og fikk dem inn mot land. En bonde i nærheten hadde hørt oss. Han ville hjelpe til og gav oss friske hester.

Men sleden var borte, så nå måtte Håkon og Inga opp på hesteryggen. Bonden kunne fortelle at både Skule Bårdsson og baglere var i nærheten. Det hastet med å komme til Nidaros.

Da vi kom til Fåberg, var været så ille at ferden videre var umulig. Erlend gjør en pause i fortellingen og tar en slurk av ølet som står foran ham. Han ser på Audun som sitter med halvåpen munn og grøtskjeen i hånden.

– Putt skjeen i munnen, du Audun! Det kommer mer.

Vi er i Norge i år 1216.

VISSTE DU AT en konge og hans familie levde i konstant fare for å bli drept? Og at den største trusselen faktisk kom fra kirken? Hvilke farer tror du venter Håkon, den lille kongssønnen, som er på vei til slektninger i Nidaros?

HISTORIER I SAMFUNNSFAG gir deg innblikk i hvordan det var å leve i ulike perioder av verdenshistorien. Alle historiene finnes på tre forskjellige nivåer og som digitale bøker med innlest tekst.