Menneskesinnet 1 BM (9788211043245)

på studieforberedende Vg2.

MENNESKESINNET 1 er oppdatert på psykologisk forskning. Når du har lest hele boken, er du godt forberedt på å studere psykologifaget videre på universitet eller høgskole. Men boken er også lagt til rette for deg som bare vil ha en innføring i hva psykologi er.

Begynn med å lese ingressene i begynnelsen av hvert kapittel, se på bildene og lese bildetekstene. Da får du en rask innføring i de enkelte kapitlene. Du kan også lese gjennom ingresser og bildetekster når du

Erlend Haugland • Ståle Pallesen

MENNESKESINNET 1 er et læreverk for programfaget psykologi 1

senere vil repetere lærestoffet.

bedre kjent med kapittelet. Du finner svar på alle spørsmålene i boken.

Legg merke til at alle viktige begreper er uthevet i teksten. Hvis du trenger hjelp til å finne et ord eller et navn, kan du slå opp helt bakerst i boken. Der står det en alfabetisk liste over ord og navn og hvilke sider de er omtalt på.

Verket er utviklet til fagfornyelsen, i tråd med den nye læreplanen fra 2021. Du som er lærer, kan finne en oversikt etter kapittel 10 som viser hvilke kapitler som dekker hvilke læreplanmål.

MENNESKESINNET 1

Bakerst i hvert kapittel finner du spørsmål som hjelper deg med å bli

MENNESKESINNET 1 Erlend Haugland • Ståle Pallesen

bokmål

ISBN 978-82-11-04324-5

Psykologi Vg2 studieforberedende

bokmål

bokmål

MENNESKESINNET 1 Erlend Haugland • Ståle Pallesen Psykologi Vg2 studieforberedende

INNHOLD KAPITTEL 1 - PSYKOLOGIENS HISTORIE

7

Psykologi blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Ulike skoler blir etablert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Strukturalismen (1898–1920) . . . . . . . . . . . . . . . 10 Funksjonalismen (1896–1960) . . . . . . . . . . . . . . 11 Behaviorismen (1913–1960) . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Gestaltpsykologi (1910–1960) . . . . . . . . . . . . . . . 12 Psykoanalysen (1895–1960) . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kognitiv psykologi (1956–) . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Humanistisk psykologi (1961–) . . . . . . . . . . . . . 15 Psykologi i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Faglige kilder i psykologien . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 KAPITTEL 2 - ANVENDT PSYKOLOGI

21

Klinisk psykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Miljøpsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Å registrere at det er et problem . . . . . . . . . . . . 24 Å oppfatte problemet som en trussel . . . . . . . . 25 Ta ansvar for situasjonen og handle . . . . . . . . . 25 Bærekraftig atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Trafikkpsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Samfunnspsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Idrettspsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Rettspsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Arbeids- og organisasjonspsykologi . . . . . . . . . 34 Militærpsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Skole- og opplæringspsykologi . . . . . . . . . . . . . . 36 KAPITTEL 3 - BIOLOGISK PSYKOLOGI

39

Nervecellens struktur og funksjon . . . . . . . . . . . 39 Struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Nevrotransmittere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Nervesystemets oppbygging og funksjon . . . . . 43 Det perifere nervesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Det sentrale nervesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Lateralisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Paul MacLean – tredelt modell . . . . . . . . . . . . . 50 Kartlegging av hjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Hormoner og atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

4

KAPITTEL 4 - GENER, ARV OG EVOLUSJON

Arvematerialet vårt . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Genetiske forskjeller mellom mennesker Atferdsgenetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arv og miljø-interaksjon . . . . . . . . . . . . . . .

Evolusjonspsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adaptive problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

59 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 5 - SANSING OG PERSEPSJON

Absolutt terskel og subliminal persepsjon .

Sansesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Form, dybde og bevegelse . . . . . . . . . . . . . . .

Perseptuell konstans . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kultur og persepsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arv og persepsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Erfaring og persepsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppmerksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 6 - UTVIKLING OG PERSONLIGHET

59 60 62 64 66 67 77

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77 78 80 83 84 85 86 87 91

Den psykososiale utviklingsmodellen . . . . . . . . 91 Tillit versus mistillit (0–18 måneder) . . . . . . . . . 91 Autonomi versus skam (1,5–3 år) . . . . . . . . . . . 92 Initiativ versus skyldfølelse (3–6 år) . . . . . . . . . 92 Produktivitet versus mindreverdighetsfølelse (6–12 år) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Identitet versus identitetsforvirring (ungdomstiden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Intimitet versus isolasjon (20–40 år) . . . . . . . . . 93 Utvikling eller stagnasjon (40–65 år) . . . . . . . . . 93 Integritet eller fortvilelse (alderdom) . . . . . . . . 93 Identitetsteorien til Marcia . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Identitetsdiffusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Forlukking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Moratorium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Oppnåelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Tilknytningsteorien til Bowlby . . . . . . . . . . . . . . 95 Førtilknytning (0–2 måneder) . . . . . . . . . . . . . . 96 Begynnende tilknytning (2–7 måneder) . . . . . . 96 Selektiv tilknytning (7–24 måneder) . . . . . . . . . 97 Fremmedsituasjonstesten til Ainsworth . . . . . . 97 Amming og tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Personlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Det psykodynamiske perspektivet . . . . . . . . . . 100 Neopsykodynamiske teorier . . . . . . . . . . . . . . . 102

Individpsykologi – Alfred Adler . . . . . . . . . . . . . 102 Tofaktormodell – Carl Gustav Jung . . . . . . . . . 103 Humanistisk psykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Personlig konstruksjonsteori – George H . Kelly . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Selvoppfattelsesteorien – Carl Rogers . . . . . . 105 Trekkteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Faktoranalyse – Raymond B . Cattell . . . . . . . . 105 Biologiske trekk-modellen – Hans J . Eysenck . 106 Femfaktormodellen – Paul Costa jr . og Robert R . McCrae . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Sosialkognitive teorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Julian B . Rotters forventningsteori . . . . . . . . . 108 Albert Banduras sosialkognitive teori . . . . . . . 109 Walter Mischels person–situasjons-teori . . . . 110 KAPITTEL 7 - LÆRING

113

Habituering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Sensitisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Klassisk betinging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Operant betinging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Observasjonslæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Innsiktslæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Læring i skolesammenheng . . . . . . . . . . . . . . . 122 Motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Målsettinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Attribusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Mestringsforventning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Teknikker for å fremme egen læring . . . . . . . 124 Intelligens og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 KAPITTEL 8 - HUKOMMELSE

129

Hva er hukommelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Ulike hukommelseslagre . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Sensorisk minne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Arbeidshukommelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Langtidsminnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134

Stegene i hukommelsesprosessen . . . . . . . . . 137 Innkoding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Lagring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Gjenhenting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Glemsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Hukommelse som en konstruksjon . . . . . . . . . 143 KAPITTEL 9 - KRISER OG STRESS

149

Betydning for å studere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Hva kan utløse kriser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Fortolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Mestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Stressreaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Fysiologiske stressresponser . . . . . . . . . . . . . 160 Psykiske stressresponser . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Kognitive stressreaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . 163 Atferdsmessige stressreaksjoner . . . . . . . . . . 163 Stressmestringsteknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 KAPITTEL 10 - RUSMIDLER OG HJERNE

Rusmidler og hjerne . . . . . . . . . . . . . . .

Rusmidler etterlikner naturlige nevrotransmittere . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teorier om avhengighet . . . . . . . . . . . .

Hjernens belønningssenter . . . . . . . . . Årsaker til avhengighet . . . . . . . . . . . .

Ulike rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atferdsavhengigheter / ikke-kjemisk avhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvilket kapittel behandler de enkelte læreplanmålene? . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvilke læreplanmål behandles i de enkelte kapitlene? . . . . . . . . . . . . . . . .

Finn navn og ord i boka

169 . . . . . . .

171

. . . . . . .

. . . . . . .

172 173 173 175 176 179

. . . . . . .

182

. . . . . . .

184

. . . . . . .

185 186

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

KAPITTEL 6 1

Psykologiens historie Psykologi er læren om hva vi gjør, og hvordan vi tenker . Filosofer har skilt mellom kropp og sjel siden antikken . Ulike retninger innen psykologien har hatt ulike syn på hvordan kroppen og sjelen henger sammen . Psykofysikken, funksjonalismen og behaviorismen er retninger som handler om fenomen som kan måles eller observeres direkte . Strukturalisme, gestaltpsykologi og psykoanalyse er retninger som handler om fenomen som ikke kan måles direkte .

Kognitiv og humanistisk psykologi oppstod omkring 1960 som motreaksjoner til de andre retningene .

Ordet psykologi er avledet fra det greske språket og kan oversettes til «læren om sjelen». De tidligste kildene vi har på at noen diskuterte forholdet mellom kropp og sjel, finner vi i antikkens Hellas. Platon (427–347 fvt.) og hans elev Aristoteles (385–323 fvt.) hadde to ulike syn på forholdet. Platon mente at sjelen var udødelig og ville leve etter menneskets fysiske død, mens Aristoteles mente at sjelen styrte alle våre funksjoner, og at det var meningsløst å snakke om kropp og sjel som to atskilte elementer. Platon var derfor det en kan kalle for en dualist, mens Aristoteles var det en kan kaller for en monoist.

I middelalderens Europa brydde en seg ikke så mye om antikkens tanker og ideer. Kirken blandet filosofiske ideer med bibelhistorie slik at det skulle passe det kristne budskap.

Under renessansen (1500- og 1600-tallet) kan en igjen finne diskusjoner som likner på dem Aristoteles og Platon hadde. René Descartes (1596–1630) er berømt for sitatet «Jeg tenker, altså er jeg». Han mente at sjelen og kroppen var to adskilte elementer som påvirket hverandre, og var en dualist på linje med Platon. John Locke (1632–1704) var en annen filosof. Hans ideer ble spesielt betydningsfulle i opplysningstiden (1700-tallet). Han var en empirist som mente at mennesket var født uten tanker i hodet, som en «tom tavle» (tabula rasa), og at erfaringer gjennom sansing utgjorde sjelen vår. Empirister skilte ikke mellom kropp og sjel, de mente at psykologiske prosesser som tenkning og følelser skjedde innenfor vår hjerne og nervesystem. De var altså monoister.

Kapittel 1 Psykologiens historie

7

2##

ERNST HEINRICH WEBER (1795–1878) var en av de

første i psykologifaget som ble anerkjent som vitenskapsmann. Han formulerte en lov om sanseinntrykk.

Psykologi blir til

GUSTAV THEODOR FECHNER (1801–1887) var inspirert

av Weber og grunnla en eksperimentell retning som kalles psykofysikken.

Fechner var spesielt opptatt av terskel og skalering: Hvor sterkt må et sanseinntrykk være for at du merker det, og hvordan skiller du mellom stimuli med ulik intensitet eller styrke?

8

Innenfor psykologifaget var Ernst Heinrich Weber (1795–1878) en av de første som fikk annerkjennelse som vitenskapsmann. Han forsket blant annet på avstand og likhet mellom sanseinntrykk, hvor ulike eller hvor langt fra hverandre to sansestimuli måtte være for å oppfattes som to ulike. To fingres berøring på en rygg kan eksempelvis oppfattes som én berøring hvis fingrene som trykker, er nær hverandre. Weber formulerte en lov, kalt Webers lov, som sa noe om dette forholdet.

Gustav Theodor Fechner (1801–1887) videreutviklet Weber sine teorier og grunnla det en refererer til som psykofysikken. Psykofysikken hadde stor påvirkning på 1800-tallets psykologiforskere. Den handlet om sammenhengen mellom de fysiske egenskapene ved en påvirkning (stimulus) og hvordan den ble opplevd av individet.

Kapittel 1 Psykologiens historie

Wilhelm Wundt (1832–1920) etablerte i 1879 i Leipzig det første psykologiske laboratoriet. Wundt sitt mål var å benytte seg av vitenskapelige metoder for å studere bevisstheten vår. Ett av hans eksperimenter var å forsøke å måle farten til en tanke. Dette gjorde han gjennom at en person måtte slippe en bryter han hadde presset ned, når han så et lys, og han skulle igjen trykke på knappen når han kunne bestemme hvilken farge lyset hadde. Tiden det tok mellom handlingene, mente Wundt var tilsvarende tiden en slik mental prosess tok. Wundt utførte tusenvis av tilsvarende eksperimenter og hadde mange elever som senere fikk stor betydning for psykologifaget. Wundt klarte å etablere psykologi som en akademisk vitenskap og regnes av mange som den moderne psykologiens grunnlegger.

WILHELM WUNDT (1832– 1920) etablerte i Leipzig i

1879 det som regnes som verdens første psykologiske laboratorium. Han prøvde å måle farten på en tanke.

Hermann Ebbinghaus (1850–1902) gjorde vitenskapelige eksperimenter innenfor hukommelse og fikk stor annerkjennelse for disse. Hans teori om glemselskurven fikk særlig stor betydning. Denne kurven viste hvor mye en, når tiden gikk, klarte å gjengi av noe en hadde lært, og hvilke faktorer som påvirket dette.

HVORFOR VAR 1800-tallets psykologiforskere så opptatt av å bli kalt «vitenskapelige»?

Ulike skoler blir etablert

Historisk har det innen psykologien vært ulike måter å analysere og forstå menneskelig atferd på. Disse forskjellene kan en gruppere i det som kalles skoleretninger eller skoler. De ulike skoleretningene representerte ulike syn på hvilke tema psykologien burde beskjeftige seg med, og hvilke metoder en burde benytte i psykologisk forskning. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble mange slike skoler etablert. Noen av dem er viktige den dag i dag, mens noen døde ut. De fleste ble imidlertid tatt inn i nye retninger utover 1900-tallet.

Kapittel 1 Psykologiens historie

HERMANN EBBINGHAUS (1850–1902) gjorde

eksperimenter på hukommelse og er kjent for glemselskurven.

9

Strukturalismen (1898–1920) Edward B. Titchener (1867–1927) var en elev av Wilhelm Wundt som grunnla en retning som ble kalt strukturalismen. Strukturalismen handlet om å finne ut hvilke elementer vår bevissthet bestod av. Titchener brukte i likhet med sin læremester Wundt en metode som het introspeksjon. Dette gikk ut på at forsøkspersoner selv rapporterte hva de så, og hva de følte. Denne metoden ble av Wundt og Titchener vurdert som like god som naturvitenskapens objektive observasjoner.

STRUKTURALISME, FUNKSJONALISME OG PSYKOANALYSE Deltakerne ved den 20. psykologikonferansen ved Clarkuniversitetet i Massachusetts i USA, i september 1909. I forreste rekke står fra venstre Edward Titchener (1867– 1927) som grunnla strukturalismen og i samarbeid med Wundt utviklet introspeksjon som metode. Introspeksjon innebærer at personer selv rapporterer deres sanseinntrykk. Ved siden av Titchener står William James (1842–1910) med hatt og frakk. Han grunnla funksjonalismen. James mente psykologene bare skulle studere atferd og andre uttrykk for bevisstheten. Ved siden av universitetspresidenten Stanley Hall med hatten i midten står Sigmund Freud (1856–1939), også med hatt i hånden, og Carl Jung (1875–1969) med barten. Freud grunnla psykoanalysen. Jung, som også var psykoanalytiker, tok etter hvert avstand fra Freuds vektlegging av seksualdriften.

10

Kapittel 1 Psykologiens historie

Titchener lærte opp sine forsøkspersoner grundig, og han var nøye med å understreke at hans forsøkspersoner gjennom introspeksjon skulle beskrive egenskaper et objekt hadde, fremfor å navngi det. For eksempel kunne en person se på et eple, men skulle ikke si at det var et «eple». Hun eller han skulle beskrive form, farge og andre karakteristiske egenskaper ved eplet.

Titchener justerte lysstyrke, avstand til objektet og andre forhold underveis.

Målet var å finne ut hvor mange og hvilke egenskaper som til sammen gjør at vi faktisk oppfatter et eple som et eple. Strukturalismen var svært populær i sin samtid, men ble etter hvert overskygget av andre retninger og forsvant som egen skole innenfor psykologien utover 1900-tallet.

Funksjonalismen (1896–1960) William James (1842–1910) var en annen forsker som fikk stor betydning for psykologi på slutten av 1800-tallet. Han regnes som grunnleggeren av funksjonalismen. Funksjonalismen skilte seg fra strukturalismen fordi de ikke mente det var verdt å prøve å kartlegge alle funksjonene i bevisstheten.

Det var etter James sitt syn ikke mulig å studere de ulike strukturene i bevisstheten uavhengig av hverandre. James mente vår bevissthet var en slags konstant strøm av sanseinntrykk hvor hjernen sin oppgave var å skille det unyttige fra det nyttige.

James var inspirert av Charles Darwin (1809–1882) som argumenterte for at en arts overlevelse på jorden var avhengig av evnen til å tilpasse seg omgivelsene.

Psykologiens oppgave var å studere forhold i bevisstheten vår som var observerbare og nyttige for vår funksjon. Hvorfor er det for eksempel slik at du husker bedre det som skjedde nettopp, fremfor det som skjedde for lenge siden? James kunne argumentere for at det som skjedde nettopp, hadde en funksjon for din atferd i dag, mens det som skjedde for lenge siden, normalt ikke hadde noe, eller bare lite, å si for din atferd i dag. Funksjonalismen døde ikke ut, men ble tatt opp i andre nye retninger, som evolusjonspsykologien.

Kapittel 1 Psykologiens historie

11

Behaviorismen (1913–1960) Behaviorismen ble etablert av John B. Watson (1878–1958). Han mente som funksjonalistene at psykologi skulle handle om observerbare forhold, men han var både uenig i bruken av introspeksjon som metode og vektleggingen av bevisstheten. Watson mente at bare forholdet mellom stimuli (påvirkning) og respons (handling) var interessant for psykologien. Watson mente at gjennom å assosiere en hendelse og en handling ville en kunne lære mennesker (og dyr) det meste.

JOHN B WATSON (1878–1958) etablerte

behaviorismen. Han mente som funksjonalistene at psykologi skulle studere det som kunne observeres, og særlig respons på stimuli.

Han er kjent for å ha lært babyen Albert å være redd for en rotte.

Watson sitt mest berømte eksperiment handlet om en baby ved navn Albert og en hvit rotte. Albert viste først ikke noen frykt for å ha rotten i nærheten, men da han flere ganger hadde fått møte rotten samtidig som Watson laget en voldsomt høy bjellelyd, begynte Albert å vise frykt hver gang rotten kom i nærheten.

Denne frykten viste Albert selv om rotten ble presentert uten følge av bråk. Hva hadde skjedd? Jo, Watson mente at han hadde koplet en stimulus som Albert ikke fryktet (rotten), med noe han fryktet (høy lyd). Når Albert responderte med frykt uten at den høye lyden var til stede, hadde Albert lært seg å frykte noe nytt.

Dette eksperimentet dannet grunnlaget for Watson sin behaviorisme: Alt kan læres gjennom assosiering. Behaviorismen ble svært populær i sin samtid og overskygget de tidligere retningene som strukturalismen og funksjonalismen.

Burrhus Frederic Skinner (1904–1990) og andre behaviorister videreutviklet skolen som fortsatt har sin plass innenfor psykologiforskning.

TROR DU Albert og rotta-eksperimentet kunne vært utført i dag?

Senere gikk behaviorismen over til også å interessere seg for fenomener som ikke direkte kunne observeres, som motivasjon. Motivasjon ble antatt å påvirke sammenhengen mellom stimulus og respons. En kan si at behaviorismen gikk fra en ren S–R-psykologi og over til en mer S–O–Rpsykologi – der O står for mellomliggende variabler, som motivasjon og vaner.

Gestaltpsykologi (1910–1960) Gestaltpsykologene var kritiske til både introspeksjon og til behaviorismen.

De mente at aper og høyerestående dyr hadde en form for innsikt og analytisk evne som ikke laverestående dyr hadde. Wolfgang Köhler (1887–1967) viste dette gjennom sine eksperimenter med sjimpanser.

En oppgave under forsøkene var at en sjimpanse skulle få tak i en banan som lå bak et gitter. Helt ved egen hjelp begynte sjimpansen å lete etter en pinne som var lang nok til at han kunne dra til seg bananen. Han klarte det, og dette mente Köhler viste at aper (og mennesker) hadde en evne til problemløsning som var annerledes enn hos andre dyr.

12

Kapittel 1 Psykologiens historie

Gestaltpsykologien var et motstykke til strukturalismen og behaviorismen, som begge fokuserte på elementene i bevisstheten eller den enkelte stimulus og respons. Gestaltpsykologien var opptatt av hvordan vi ut fra enkeltelementer oppfatter et hele eller gestalt som de kalte det. Denne tilbøyeligheten til å oppfatte et hele mente de viste seg tydelig ved persepsjon (oppfatning ved hjelp av sansene) og problemløsning.

Når et menneske for eksempel blir presentert for ti prikker – fire nederst, tre prikker symmetrisk på raden over, to prikker symmetrisk på raden over der igjen og én prikk på toppen – ble ikke dette oppfattet som ti separate prikker, men som en trekant. Gestaltpsykologien banet på mange måter vei for den kognitive skolen som fikk sitt store gjennombrudd på 1960-tallet.

Psykoanalysen (1895–1960) Den kanskje mest berømte psykologiske skolen ble grunnlagt av Sigmund Freud (1856–1939). Hans utgangspunkt var behandling av kvinner som led av en psykisk sykdom en den gangen kalte for hysteri (i dag konversjonslidelse – ved at psykiske problemer konverteres til et fysisk symptom). Han mente at deres tilstand var et resultat av minner som var fortrengt ned til underbevisstheten deres. Gjennom å få disse minnene opp i bevisstheten ville pasienten kunne bli frisk. Først prøvde Freud å nå disse minnene gjennom hypnose, men etter hvert utviklet han metoder hvor han gjennom samtale klarte å få pasientene til å assosiere på en måte som gjorde at vonde minner dukket opp i bevisstheten.

Freud sin vektlegging av seksualdriften (libido) som en sentral del av menneskets personlighet og utvikling gjorde at berømte psykoanalytikere som Alfred Adler (1870–1937) og Carl Gustav Jung (1875–1961) etter hvert tok avstand fra mange av hans standpunkt. Likevel var psykoanalysen en svært viktig retning, og metodene Freud utviklet, praktiseres av enkelte fremdeles.

WOLFGANG KÖHLER (1887–1967) etablerte

gestaltpsykologien og er kjent for å vise at aper (og mennesker) kunne løse mer intrikate problemer enn andre dyr. Introspeksjon kunne naturligvis ikke brukes på aper, og Köhler var også kritisk til stimulus–responsstudier.

Selv om psykoanalysen i seg selv ikke er en sterk drivkraft i psykologien i dag, har den inspirert mye av tenkningen i moderne psykologi. Forskning omkring barnets tilknytning til omsorgsgiver og objektrelasjonsteori har vært sterkt influert av psykoanalysen. Objektrelasjonsteori handler om hvordan vi danner oss indre mentale modeller av tidligere relasjoner, og hvordan dette påvirker relasjoner i senere alder.

Kapittel 1 Psykologiens historie

13

Kognitiv psykologi (1956–) På slutten av 1950-årene oppstod kognitiv psykologi som en retning som hadde hovedvekt på mentale prosesser og i mindre grad på ytre observerbar atferd. De kognitive psykologene var opptatt av hvordan mennesker behandlet informasjon, enkelt sagt tenkning. Tema som hvordan vi oppfatter andre, hvordan vår tenkning utvikles og endres med alder, og hvordan vi tilegner oss språk, stod sentralt.

Ny kunnskap inspirerte denne retningen sterkt: kunnskap om hjernen og dens spesialiserte områder for behandling av visse typer informasjon og kunnskap om datamaskiner og hvordan informasjon ble behandlet der. Andre tema som de kognitive psykologene var opptatt av, var hukommelse og hvordan følelser blir påvirket av hvordan vi fortolker og forstår informasjon.

ULRIC NEISSER. Selv om Piaget hadde publisert teorier om kognitiv utvikling allerede i 1920-årene, var det Ulric Neisser (1928– 2012) som definerte kognitiv psykologi som en skole.

Neisser ble mest berømt for sine studier av falske minner.

GEORGE A MILLER (1920–2012) var opptatt

av hukommelse og mente at et menneske ikke hadde kognitiv kapasitet til å huske mer enn syv informasjonsenheter samtidig, det magiske tallet.

14

Det er først i 1967 da Ulric Neisser (1928–2012) gav ut sin bok Kognitiv psykologi at kognitiv psykologi ble regnet som en egen skole. Neisser, som senere ble berømt for sine studier av falske minner, definerte kognitiv psykologi, og dette gjorde at den kunne sees på som en egen retning. Kognitiv psykologi hadde likevel vært en del av faget så lenge det hadde eksistert, og med unntak av de radikale behavioristene kan en hevde at alle psykologiske teorier er tuftet på det kognitive. Problemet var at behavioristene fikk så stor betydning innenfor fagmiljøet at de overskygget tidlige retninger som gestaltpsykologien.

HVORFOR TROR du behavioristene lenge var mye mer populære innenfor psykologien enn den kognitive retningen?

Da George A. Miller (1920–2012) i 1950-årene fikk en sterk posisjon i det amerikanske fagmiljøet, talte han imot behavioristene og trakk stadig frem teoretikere som Jean Piaget (1896–1980). Piaget gav ut artikler om kognitiv utvikling allerede i 1926 og laget en modell som delte barns utvikling inn i fire faser fra de ble født, til de ble tenåringer. Piaget var også innflytelsesrik innenfor læringspsykologien, hvor han etablerte ideen om barnet som organiserer sine erfaringer i kognitive skjema eller forestillinger om hvordan ting i verden fungerer og henger sammen (se kapittel 8).

Kapittel 1 Psykologiens historie

George A. Miller selv var opptatt av hukommelse og ble berømt for sin teori om «The magical number seven». Miller hevdet at et menneske ikke hadde kognitiv kapasitet til å huske mer enn syv tall, begreper eller tanker samtidig.

Det finnes et utall forskere som har vært viktige innenfor kognitiv psykologi, og hvis en regner skolen for å ha blitt etablert på 1960-tallet, kan en si at det har vært den raskest voksende skolen frem til nåtid. Samtidig kan en hevde at skolen har vært der hele tiden, og at den er en integrert del allerede fra psykologiens begynnelse.

Humanistisk psykologi (1961–) Humanistisk psykologi ble omtalt som den tredje kraften i psykologien.

Humanistiske psykologer tok avstand fra det behavioristiske synet på mennesket som prisgitt miljøet og det psykoanalytiske synet på hvordan vi er styrt av ubevisste krefter og behov. I stedet vektla de menneskets vekst- og utviklingspotensial. Humanistiske psykologer var opptatt av hele mennesket og ikke av enkelte responser. De fokuserte også på opplevelse og bevissthet og ikke på atferd og det ubevisste. I tillegg var de opptatt av fenomener som de mente var unike for mennesker, som verdier, kreativitet, vilje, valg, frihet og mening.

JEAN PIAGET (1896–1980)

er kjent for å ha delt barns kognitive utvikling fra fødsel til tenåring i fire faser.

Carl Rogers (1902–1987) innførte begrepet «klient» som betegnelse på dem som var under behandling. Psykoanalysen brukte begrepet «pasient», men Rogers mente dette begrenset terapi til å handle om sykdom. Terapi kunne like godt handle om vekst og muligheter, mente han.

Kapittel 1 Psykologiens historie

15

#

Abraham Maslow (1908–1970) var også opptatt av vekst og muligheter. Han mente at alle mennesker søkte selvaktualisering, men at svært få klarte det. Bare et lite fåtall av mennesker klarte å fri seg fra samfunnets krav og følge egne drømmer. Hans berømte behovspyramide forteller hvilke behov mennesket må ha tilfredsstilt før de kan oppnå selvaktualisering.

TENK OVER hva som er selvaktualisering for deg .

ABRAHAM MASLOW (1908–1970) var en av

frontfigurene innenfor humanistisk psykologi.

Retningen la vekt på å forstå enkeltmennesker på deres egne premisser.

Maslow er kjent for behovspyramiden, et hierarki over behovene mennesker må ha tilfredsstilt for å oppnå selvaktualisering.

Humanistisk psykologi ble av mange sett på som en motstander av tidligere etablerte skoler, men de humanistiske psykologene avviste ikke psykoanalysen eller behaviorismen, de supplerte. Dyreforsøk og diagnostisering kunne ikke alene forklare menneskers atferd. En trengte et bredere perspektiv.

Psykologi i dag

Frem til 1800-tallet var det filosofene som skrev om psykologiske problemstillinger. Tyske forskere klarte på 1800-tallet å etablere psykologi som et eget akademisk fag med en vitenskapelig tilnærming. Senere har det blitt mer søkelys på anvendt psykologi og på hvilke metoder som er best egnet for å kurere psykisk sykdom.

Frem til 1970-årene var psykologi et delt fag der psykologer tilhørte ulike skoler og brukte metodene som var utviklet innenfor sin skole. I dag er det ikke slik. Skillelinjene er stort sett borte, og de fleste psykologer benytter seg av metoder hentet fra ulike skoler. For eksempel kan en terapeut være opptatt av fortrengte minner fra barndommen (psykoanalysen) samtidig som hun gir en annen klient et belønningsskjema (behaviorismen) som klienten skal bruke for å bekjempe for eksempel en fobi.

I dagens psykologiforskning kan en dessuten benytte seg av teknologi som kan frembringe bilder av biologiske strukturer. Det er dermed mulig å stadig utvikle nye metoder innenfor behandling og forskning.

Faglige kilder i psykologien

Du kan i dag hente informasjon om ulike psykologiske tema fra internett. Et mulig problem med dette er at det er få begrensninger på hvem som kan legge ut informasjon, og hva de kan skrive om. Det samme gjelder i prinsippet også for bøker. Forfattere kan for eksempel velge å gi ut bøker på egne forlag, uten at et profesjonelt forlag er involvert. Mye av informasjonen som ligger åpent på nett, og som finnes i bøker, kan likevel være korrekt, men den er ikke alltid tilstrekkelig kvalitetssikret.

16

Kapittel 1 Psykologiens historie

THE STANFORD PRISON EXPERIMENT er et meget

De fleste vitenskaper har i dag en egen prosess for kvalitetssikring av det som blir publisert. Denne prosessen er knyttet opp til vitenskapelige tidsskrift og forlag, der eksperter eller fagfeller leser kritisk gjennom fagstoffet og gjør en skriftlig vurdering av det. På grunnlag av vurderingen blir fagstoffet enten avvist eller publisert. Publisering skjer oftest etter at det har blitt korrigert og forbedret på grunnlag av tilbakemeldingene. Denne prosessen kalles fagfellevurdering.

kjent forsøk som fant sted i 1971. 18 studenter ble tilfeldig fordelt til enten å være fange eller fangevokter i et liksomfengsel. Forsøket har blitt brukt til å vise at spesielle situasjoner kan få det verste frem i ellers normale mennesker.

Kan grusomme overgrep unnskyldes? Resultatene fra forsøket har imidlertid ikke vært mulig å replikere, altså å gjenta det med noenlunde samme resultat.

Et liknende forsøk i England i 2001 fant ikke støtte for at fangevokterne opptrådte brutalt overfor fangene. Resultatene fra det opprinnelige forsøket ble dessuten publisert i et tidsskrift som ikke var fagfellevurdert. Det betyr at teksten ikke var vurdert og kvalitetssikret av andre forskere før publisering.

Bildet er fra filmen om forsøket.

Tidligere ble de fleste vitenskapelige tidsskriftene kun gitt ut på papir, men i dag er så å si alle tilgjengelige i elektronisk form på internett. Mange tidsskrift er det veldig dyrt å abonnere på. Det er flere som mener dette er uetisk, fordi land, universiteter eller forskere med lite penger dermed ikke får tilgang til de nyeste forskningsresultatene. Myndighetene i flere land, deriblant Norge, har derfor anbefalt forskere å publisere i «open access tidsskrift». Disse er gratis for alle å lese og ligger åpent på nett, for eksempel Frontiers in Psychology. Men forfatterne må betale en engangsavgift til slike tidsskrift for hver artikkel de får godkjent der.

De fleste søkemotorer som brukes til søk etter vitenskapelig litteratur, er abonnementsbaserte. Det finnes imidlertid noen frie databaser. En slik er Google Scholar. En utfordring er som nevnt at ikke alle artiklene som kommer opp i søket, er fritt tilgjengelige. En annen åpen søkedatabase er PubMed. Denne søkemotoren gir også muligheter for såkalt avansert søk, der du kan spesifisere hvilke felt du vil søke i: artikkeltittel, forfatternavn eller annet. Utfallet fra søkene i denne søkedatabasen kommer så opp i en liste med tittel på artiklene og navnet på tidsskriftet. Hvis du klikker på den enkelte artikkelen, får du opp et «abstract». Dette er et kort sammendrag av

Kapittel 1 Psykologiens historie

17

artikkelen. Sammendragene er fritt tilgjengelige selv om tilgangen til selve artikkelen er forbeholdt dem som har betalt for abonnement.

Når du skal vurdere kvaliteten til en tekst, er det flere faktorer du kan vurdere.

• Er teksten publisert i et tidsskrift med fagfellevurdering?

• Har forfatterne kompetanse på det temaet de skriver om? Har de for eksempel spesialisering som doktorgrad innen feltet?

• Dersom en artikkel presenterer nye forskningsfunn, er metoden som er benyttet, beskrevet så grundig og detaljert at andre kan replikere (gjenta) undersøkelsen? Hvis undersøkelsen kan replikeres, kan du og andre sjekke om du kommer frem til tilsvarende resultat.

• Er det kildehenvisninger i teksten som du kan sjekke, for å kontrollere at det som står i kildene, stemmer med påstandene i fagteksten?

• Er teksten publisert relativt nylig, slik at den er oppdatert med de siste og nyeste forskningsresultatene?

• Er fagstoffet anerkjent av andre forskere, slik at du ikke finner sterk kritikk eller tilbakevisning fra andre forskere og eksperter?

Er svaret på de fleste av disse spørsmålene ja, tyder dette på at teksten har en høy faglig kvalitet.

I 2015 ble det publisert en rapport forfattet av en rekke forskere innen psykologi. De hadde replikert eller gjentatt 100 undersøkelser som hadde vært publisert. Effektene i replikasjonsstudiene var bare halvparten av effektene som opprinnelig var rapportert: I alt 97 prosent av de originale undersøkelsene viste signifikante eller troverdige effekter, men bare 36 prosent viste signifikante effekter når undersøkelsene ble replikert. Dette fenomenet har blitt omtalt som en replikasjonskrise i psykologien, og det har blitt hevdet at en dermed ikke kan stole tilstrekkelig på funn fra tidligere undersøkelser. Andre har imidlertid pekt på at det ofte vil kunne være ulike funn når en undersøkelse gjentas, og understreker at mer sikker kunnskap nås når mange undersøkelser samlet gir resultater som peker i en entydig retning.

18

Kapittel 1 Psykologiens historie

Bli bedre kjent med kapittelet 1)

Hva er forskjellen mellom en monoist og en dualist?

2)

Finn noen eksempler på ideer og tanker fra renessansen og opplysningstiden.

3)

Hvilke psykologiske forskere var det som fikk sitt gjennombrudd på 1800-tallet? Fortell kort om hva de forsket på.

4)

Hva er strukturalismen, og hvilken metode brukte de?

5)

Forklar forskjellen på strukturalismen og funksjonalismen.

6)

Bruk Albert og rotta-eksperimentet til å forklare sammenhengen mellom stimuli og respons.

7)

Forklar hvorfor gestaltspsykologene utførte eksperimenter med aper i stedet for andre dyr.

8)

Forklar hvordan Freud prøvde å kurere sine pasienter som led av det de kalte hysteri.

9)

Forklar med egne ord hva kognitive psykologer er opptatt av. Gi eksempler.

10) Forklar kort med egne ord hvordan humanistiske psykologer skilte seg fra andre retninger innenfor faget.

11) Hva menes med begrepet selvaktualisering? Prøv å lage et eget eksempel.

12) Hvilke skoler dominerer dagens psykologiforskning?

13) Finn PubMed-siden på nett, og søk med ordene «school», «bullying» og «Norway». Hvor mange publikasjoner kom opp? Les gjennom oppsummeringen til tre av undersøkelsene, og forklar kort hva som ble funnet eller konkludert med.

14) Finn tidsskriftet Frontiers in Psychology på nett, og søk på engelsk etter et fenomen du er interessert i. Les en av artiklene, og oppsummer hva som ble gjort, hva funnene var, og hva det ble konkludert med.

Kapittel 1 Psykologiens historie

19

Hvilket kapittel behandler de enkelte læreplanmålene?

Læreplanmål

Kapittel

finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

KAPITTEL 1 - s 7 Psykologiens historie

sammenligne, anvende og vurdere ulike vitenskapelige tilnærminger, teorier, perspektiver og metoder, og vurdere forskjellige forklaringer på psykologiske problemstillinger

KAPITTEL 1 - s 7 Psykologiens historie

utforske ulike temaer innenfor anvendt psykologi, og vurdere hvordan psykologi kan anvendes i ulike yrker

KAPITTEL 2 - s 21 Anvendt psykologi

gjøre rede for hukommelse og reflektere over hva som kan påvirke hukommelsesprosessen

KAPITTEL 8 - s 129 Hukommelse

beskrive ulike perspektiver på læring, reflektere over hva som hemmer og fremmer læring, og vurdere egne læringsstrategier

KAPITTEL 7 - s 113 Læring

drøfte sammenhengen mellom motivasjon, mestring og læring

KAPITTEL 7 - s 113 Læring

drøfte hvordan samspillet mellom arv og miljø har betydning for utvikling av personlighet, identitet og tilknytning

KAPITTEL 6 - s 91 Utvikling og personlighet

utforske og gjøre rede for hvordan persepsjon og kognisjon virker inn på menneskets forståelse av seg selv og omverdenen

KAPITTEL 5 - s 77 Sansing og persepsjon

utforske og vurdere hvordan individuelle, sosiale og psykologiske faktorer påvirker mennesket til å ta, og unnlate å ta, bærekraftige valg

KAPITTEL 2 - s 21 Anvendt psykologi

gjøre rede for psykiske kriser og drøfte mulige utfall av disse KAPITTEL 9 - s 149 Kriser og stress

184

beskrive hovedtrekk i sansesystemets, nervesystemets og hormonsystemets oppbygning og funksjon, og utforske hvordan disse systemene sammen utgjør grunnlaget for tanker, emosjoner og atferd

KAPITTEL 3 - s 39 Biologisk psykologi og 5 Sansing og persepsjon

utforske og gjøre rede for hvordan evolusjonspsykologi forklarer menneskets tanker, emosjoner og atferd

KAPITTEL 4 - s 59 Gener, arv og evolusjon

beskrive hvordan bruk av rusmidler hos ungdom og unge voksne påvirker hjernens funksjon og reflektere over hvordan bruk av rusmidler kan påvirke psykisk helse og livskvalitet

KAPITTEL 10 - s 169 Rusmidler og hjerne

drøfte konsekvenser av stress, vurdere betydningen av sårbarhet og resiliens og reflektere over hvordan man kan forebygge negative stressreaksjoner

KAPITTEL 9 - s 149 Kriser og stress

Hvilke læreplanmål behandles i de enkelte kapitlene?

KAPITTEL 1 Psykologiens historie

KAPITTEL 6 Utvikling og personlighet

finne og vurdere informasjon for

drøfte hvordan samspillet mellom arv

å analysere faglige spørsmål og

og miljø har betydning for utvikling av

problemstillinger

personlighet, identitet og tilknytning

sammenligne, anvende og vurdere ulike

KAPITTEL 7 Læring

vitenskapelige tilnærminger, teorier,

beskrive ulike perspektiver på læring,

perspektiver og metoder, og vurdere

reflektere over hva som hemmer og

forskjellige forklaringer på psykologiske

fremmer læring, og vurdere egne

problemstillinger

læringsstrategier

KAPITTEL 2 Anvendt psykologi

drøfte sammenhengen mellom

utforske ulike temaer innenfor anvendt

motivasjon, mestring og læring

psykologi, og vurdere hvordan psykologi kan anvendes i ulike yrker

KAPITTEL 8 Hukommelse gjøre rede for hukommelse og

utforske og vurdere hvordan individuelle,

reflektere over hva som kan påvirke

sosiale og psykologiske faktorer påvirker

hukommelsesprosessen

mennesket til å ta, og unnlate å ta, bærekraftige valg KAPITTEL 3 Biologisk psykologi beskrive hovedtrekk i sansesystemets, nervesystemets og hormonsystemets oppbygning og funksjon, og utforske hvordan disse systemene sammen utgjør grunnlaget for tanker, emosjoner og atferd KAPITTEL 4 Gener, arv og evolusjon utforske og gjøre rede for hvordan evolusjonspsykologi forklarer menneskets tanker, emosjoner og atferd

KAPITTEL 9 Kriser og stress

gjøre rede for psykiske kriser og drøfte mulige utfall av disse drøfte konsekvenser av stress, vurdere betydningen av sårbarhet og resiliens og reflektere over hvordan man kan forebygge negative stressreaksjoner KAPITTEL 10 Rusmidler og hjerne beskrive hvordan bruk av rusmidler hos ungdom og unge voksne påvirker hjernens funksjon og reflektere over hvordan bruk av rusmidler kan påvirke psykisk helse og livskvalitet

KAPITTEL 5 Sansing og persepsjon utforske og gjøre rede for hvordan persepsjon og kognisjon virker inn på menneskets forståelse av seg selv og omverdenen beskrive hovedtrekk i sansesystemets, nervesystemets og hormonsystemets oppbygning og funksjon, og utforske hvordan disse systemene sammen utgjør grunnlaget for tanker, emosjoner og atferd

185

Finn navn og ord i boka A

absolutt terskel 77, 89 abstinenssymptomer 171, 174, 179, 180, 183 adaptere 113 adaptive problem 67, 68, 71, 73 adenin (A) 59 Adler, Alfred 13, 102, 103 adopsjonsstudier 63 adrenalin 43, 55, 160, 161, 167 adrenokortiotrofisk hormon (ACTH) 161 affektive lidelser 21 aggresjon 33, 46, 100, 101, 163 Ainsworth, Mary 97, 98, 111 akronymer 138, 146 aksjonspotensial 41, 50, 140 akson 39, 40 aksonterminaler 40 alarmfasen 160 alkohol 169, 171, 177, 179, 183 Alzheimers sykdom 50, 142 ambolten 78, 79 amfetamin 169, 171, 179, 180 amnesi 129, 142, 143, 147 amygdala 46, 69, 160 anabole steroider 55, 57, 181, 183 angstlidelser 21 anterograd amnesi 142 arbeidsminne 129, 131, 147 arbeids- og organisasjonspsykologi 34, 37 Aristoteles 7, 129 askepott-effekten 70, 75 assosiasjonsbark 48 Atkinson, Richard 131 attribusjon 32, 123 attribusjonstvetydighet 25 autonome nervesystemet 43, 44, 158 autonomi 92

B

Bahrick, Harry 143 bakhodelappen 48, 79 Bandura, Albert 108, 120, 121, 155 behaviorisme 12, 104 bekymring 21, 60 belønning 27, 113, 117, 120, 121, 123, 176, 178

186

benzodiazepiner 179 besparelse 26, 129 betinget aksept 105 betinget respons 116 betinget stimulus 116 binokulær retinal forskjell 83 binokulært 82, 83 binyrebarken 160 binyremargen 160 biologisk forberedt 116 biologisk psykologi 39 biologisk trekk-modell 106 Blake, Robert 34 Bobodukke-eksperimentet 120, 127 Bowlby, John 95, 96 bufferhypotesen 166

C

cannabis 180, 183 Cattell, Raymond B. 105 cellekjerne 39 cellekropp 39, 40, 41 cellemembran 40 cellepumpe 40 Chase, William 138 Chomsky, Noam 70 chuncking 133, 147 Collins, Allan 140 Costa jr., Paul 106 crack 171, 179, 180 Craik, Fergus 137 cytosin (C) 59

D

dagligdags bryderi 149 Darwin, Charles 11, 70 deklarativt minne 135 delt miljø 63 demens 52, 135, 142, 179 dendritter 39, 40, 57 deoksyribonukleinsyre 59 Descartes, René 7 diagnostisering 16 Diclemente, Carlo 28 direkte positiv effekt 166 dishabituering 114, 115 diskriminativt stimulus 119 dissosiering 158 distinkthetseffekten 137, 147 distribuert praksis 125

Finn navn og ord i boka

DMT 181 DNA (deoksyribonukleinsyre) 39, 59, 60, 62, 75 dobbelheliks 59 dominant genvariant 61, 62, 75 dualist 7, 19 dypere prosessering 124

E

Ebbinghaus, Hermann 9, 129 EEG 51 ego 100, 101 eklektisk tilnærming 22, 37 ekstern personlighetstype 108, 111, 156 ekstinksjon 117, 119, 120 ekstroversjon 104, 106, 107, 111, 138, 163, 177 elaborativ gjentakelse 137 elektroencefalografi (EEG) 51 emosjonell hjerne 46, 47, 49 empirisk validert behandling 23 empirist 7 endokrine kjertler 53, 54 endorfiner 80, 180 enkoderingsspesifisitetsprinsippet 141, 147 epigenetikk 75 episodisk buffer 133 episodisk minne 135 Erikson, Erik 91 ERP 51 Evans, Dylan 68 evolusjonspsykologi 69, 75 Eysenck, Hans J. 106

F

faktoranalyse 105 falske minner 14, 145 familieterapi 22 Fechner, Gustav Theodor 8 feilinformasjonseffekten 144 femfaktormodellen 106, 111, 138 fenomenologisk psykologi 104 fenotype 61 Folkman, Susan 154 forebygging 31 foreldremonitorering 177 forlukking 93 forsvarsmekanismer 101, 102, 111 forvitringsteorien 142, 147 fotoreseptorer 78 fremmere 41, 42 Freud, Anna 101 Freud, Sigmund 10, 13, 91, 99, 100, 142 frivillig seleksjon 87

frontallappen 47, 48, 50, 57, 79, 178, 179, 180, 181 funksjonell magnetisk resonans bildeteknikk (fMRI) 52 funksjonsfikserthet 163 fysisk avhengighets-teorien 173, 174, 183 følelsesfokusert mestring 154, 155, 157, 167

G

generaliserte forsterkere 118 generelt tilpasningssyndrom 160, 167 genotype 61, 65 geografisk distanse 25 gestaltpsykologi 12, 121 g-faktorer i psykoterapi 22 Gibson, Eleanor J. 85 gjenhenting 131, 137, 139, 141, 143 gjenkalling 130, 141, 144, 146, 147 gjenkjenning 130, 141, 147 glemselskurven 9, 129, 130, 141 gliacelle 41 gruppeterapi 22, 23 guanin (G) 59 gyrus cinguli 46

H

habituering 113, 114, 115, 127 hallusinogener 169, 181, 183 hammeren 78, 79 handlingseffekten 138 haptisk minne 132 hardførhet 156, 167 Harlow, Harry 99 hemisfære 47, 48, 49 hemisfære, høyre og venstre 47 hemmere 41, 42 hemokromatose 61 hendelsesrelaterte potensialer 51 heterozygot 61 heuristikker 24 hippocampus 46, 134, 136, 142, 180 Hippokrates 106 hjernebarken 46, 47, 49, 50 hjernebjelken 47, 48 hjernelapp 47 hjernens belønningssystem 175, 177, 178, 179, 180, 182 hjernestammen 44, 46, 47, 49, 57 Holmes, Thomas 153 homeostase 116, 165, 174 homozygot 61, 177 horisontal relativ likhet 28 hormoner 39, 46, 53, 54, 56, 57, 59

Finn navn og ord i boka

187

hornhinnen 78 House, John 33 HPA-aksen 160 hudsansen 89 hukommelsesholdepunkt 138 Human Genome Project 60 humanistisk psykologi 7, 16, 22 humør-kongruent hukommelse 141 hypofysen 46, 53, 54, 55, 160 hypothalamus 46, 53, 55, 56, 57, 160

I

id 91, 92, 94, 95, 100, 101 identitet 91, 92, 94, 95 identitetsdiffusjon 93 identitetsmoratorium 93 identitetsoppnåelse 93, 95 idrettspsykologi 37 incentiv-sensitiseringsteorien 175 indre attribusjon 32 indre motivasjon 122, 123 inn-grupper 24, 25 innkoding 131, 137, 138, 139, 141, 143, 146, 147 innkodingsfeil 142 innsiktslæring 121 integritet 93, 162 intelligens 36, 62, 64, 123, 126, 127 intelligenstesting 35 interferensteorien 147 intermittent forsterkning 119, 120 internalisering 100 internetterapi 23 internevron 44 intern personlighetstype 108, 111, 156 interseksuell seleksjon 70, 74 intraseksuell seleksjon 70, 72, 74 introspeksjon 10, 11, 12 introversjon 104, 111 ionepumper 40, 41 isselappen 48

J

James, William 10, 11 Jung, Carl Gustav 13, 103

K

katastrofer 149 Kelly, George H. 104 kildeforvirring 145 kinetisk sans 80 kjønnshormoner 53 klassisk betinging 115 klinisk psykologi 21, 26 Kobasa, Suzanne 156, 167

188

kognitive forventninger 108 kognitiv psykologi 14, 15 kokain 171, 179, 180 kompaniskap 165 konflikt 94 konform 94 konsekvenslæring 117, 119 kontekstavhengig hukommelse 141 kontinuerlig forsterkning 119 kontralateral kontroll 47, 48 konvergering 82 kortikotropinfrigjørende hormon (CRH) 160, 161 kortisol 55, 160, 161, 163, 167 korttidsminne 129 kunnskapsmangelmodellen 26 Köhler, Wolfgang 12, 122

L

lagring 131, 136, 137, 139, 140, 142 langtidsminne 135, 147 langtidspotentiering 140, 146 latent læring 113, 120, 127 lateralisering 49, 57 Lazarus, Richard 154 libido 13, 100, 103 likevektsans 80 lillehjernen 44, 46, 47 limbisk system 46, 47, 50, 57, 106, 160 loci-metoden 138, 146, 147 Locke, John 7 Lockhart, Robert 137 Loftus, Elizabeth 140, 144 Lorenz, Konrad 95 LSD 169, 180, 181 lydlager 133 læring 113 lærte forventninger 109 lært hjelpeløshet 156, 158, 167 løsningsaversjon 25

M

MacLean, Paul 49 magnetisk resonans bildeteknikk (MRI) 52 Marcia, James 93 Maslow, Abraham 16 mataversjon 116, 127 McCanse, Anne Adams 34 McCrae, Robert R. 106 MDMA (metylendioksymetamfetamin) 180 medmenneskelighet 106, 107, 138 mellomhjernen 46, 47 meskalin 181

Finn navn og ord i boka

mesolimbisk dopaminerg bane 175 mestringsforventning 109 mestringsmål 123 miljømessig rettferdighet 28 Miller, George A. 14, 15, 132 mindreverdighetsfølelse 92 mindreverdighetskompleks 103, 111 Mischel, Walter 109 mnemonikker (mnemoteknikker) 138, 146 modeller 26, 120 modellæring 120, 121, 177 monogenetisk 62, 75 monoist 7, 19 monokulært 82 moratoriumfasen 95 Moser, Edvard 80, 135 Moser, May-Britt 80, 135 motivasjon 122 motivert glemsel 142 motorisk nervesystem 43 motstandsdyktighet 25, 152, 155 motstandsstadiet 160 multitasking 125 mutasjoner 59, 62, 66 myelin 39, 40

N

naturlig seleksjon 66, 75 negativ forsterker 117, 127 Neisser, Ulric 14 neocortex 49 nervebaner 32, 44, 50, 160, 179 nervecelle, se nevron 39, 40, 41, 42, 43, 140, 172 nervefibre 44, 47, 79 nervesystemet 43 netthinnen 78, 83, 84, 130 nevrale nettverksmodeller 140, 147 nevron 39, 40 nevrotisisme 60, 106, 107, 138, 177 nevrotransmittere 39, 40, 41, 42, 43, 53, 54, 57, 59, 140, 172, 174, 179, 183 nitrogenbaser 59, 60 noder 140, 141 non-normative stressorer 152 normative stressorer 152 normativ informasjon 37 nucleus accumbens 175 nylighetseffekten 135, 136

O

observasjonslæring 113, 120, 121, 127 occipitallappen 48, 79 O’Keefe, John 135

operant betinging 117 opiater 183 oppnåelsesfasen 95 opponentprosessteori 116 opprettholdende gjentakelse 137 optisk nerve 78

P

Paivio, Allan 137 Palmer, John 144 parallell distribuert prosesseringsmodell 140 parasympatisk nervesystem 43, 57 parietallappen 48, 50 Pavlov, Ivan 115, 117 penetrans 61 perifere nervesystemet 43, 57 persepsjon 13, 77, 84, 85, 86, 87, 89, 95, 171 perseptuell konstans 83, 89 personlige konstruksjoner 104 personlighetsforstyrrelse 22 Peterson, Jean Margaret 133, 134 Peterson, Lloyd 133 Piaget, Jean 14 planleggingsevne 109 planmessighet 106, 107, 126, 138 Platon 7, 129 polygenetisk 75 polymorfisme 60, 75 Ponzo-figur 84 positiv belønnings-teorien 175 positiv forsterker 117, 118 positiv mestringsforventning 124, 127, 155, 167 posttraumatisk stresslidelse 162 posttraumatisk vekst 162, 167 prestasjonsmål 123, 127 primær fortolkning 154 problemfokusert mestring 154, 155, 167 problemløsning 13, 129, 158, 167 Prochaska, James 28 profilering 33 proseduralt minne 135, 147 prosesseringsnivåmodellen 147 psilocin 181 psykiske lidelser 21, 22, 31, 33, 37, 107, 179 psykodynamikk 104, 111 psykologisk distanse 25 psykologisk krigføring 35, 37 psykologisk krise 149 psykologisk reaktans 24, 27, 37 psykose 171, 179, 180 psykososial utviklingsmodell 91 pupillene 43, 78

Finn navn og ord i boka

189

R

Rahe, Richard 153 ranvierske innsnevringer 39 rasjonalisering 102 recessiv genvariant 61, 75 reflekslæring 117 regnbuehinne 78 relativ sammenlikning 37 repeteringssystem 133 reptilhjernen 49, 50 reseptorer 39, 41, 53, 79, 80, 140, 172, 174, 181 resiliens 155, 156 resiprok altruisme 69, 70, 73, 75 respons 15, 52, 113 retikulærsubstansen 46 retrograd amnesi 142 rettspsykologi 33 Rogers, Carl 15, 105 rosenrød skjevhet 143, 147 Ross, Dorothea 120 Ross, Sheila 120 Rotter, Julian B. 108, 156 ruminering 163 ryggmargen 39, 43, 44, 46, 47 ryggmargsreflekser 44, 46

S

samfunnspsykologi 31 sedativer 179, 183 seksuell seleksjon 70, 75 sekundær fortolkning 154, 167 Seligman, Martin 156 selvaktualisering 16, 19, 111 selvhevdelse 92 selvoppfattelse 105, 111 selvrealisering 105 selvregulering 178 Selye, Hans 160, 167 semantisk minne 135 semantisk nettverksmodell 140 senile plakk 142 sensitisering 113, 115, 127 sensorisk minne 129, 130, 131, 132, 147 sensorisk nervesystem 43 sentral eksekutiv 133 sentrale nervesystemet 44 separasjonsangst 96 serieposisjonseffekten 134 sexy sønn-hypotesen 72 Shiffrin, Richard 131 signalstoff 79 Simon, Herbert 138 Skinnerboks 117 Skinner, Burrhus Frederic 12, 117, 119

190

skisseblokk 133 skjema 14, 138, 139, 143, 144 skole- og opplæringspsykologi 37 skoler 9, 16, 19 smakssans 69, 77, 79, 89, 116, 132 sneglehuset 78, 79 SNP (single nucleotid polymorphism) 60, 75 somatisk nervesystem 43 somatisk sans 79 sosial distanse 25 sosialkognitive teorier 107, 108 sosial norm 24, 27, 28 sosial tilbakemelding 27 Sperling, George 131, 132 SQ3R 125 stagnasjon 93 stigbøylen 78, 79 stimulantia 179, 180, 183 stimuli 8, 12, 19, 21, 22, 47, 52, 77, 78, 79, 113, 116, 117, 119, 120, 121, 127, 130, 162, 174, 175, 176, 181, 182 storhjernen 44, 46, 47 straff type I 118, 119 straff type II 118 stressorer 149, 152, 153, 154, 155, 158, 161, 162, 163, 166 strukturmodellen 100 størrelseskonstans 84 subliminal persepsjon 77 superego 100, 101 sympatisk nervesystem 43, 160 synapse 40, 53

T

tau 142 temporal distanse 25 temporallappen 48, 52, 79, 134 terapimanualer 23 testosteron 55, 57, 106, 181 thalamus 46, 57, 78 thymin (T) 59 tidlig-effekten 135, 136 tilbakefall 29, 33, 173, 183 tilgjengelighetsheuristikk 37 tilstandsspesifikk hukommelse 141 tinninglappen 48, 52, 79, 134 Titchener, Edward B. 10 tokodeteorien 137, 147 toleranse 116, 173, 174, 180 toleranseutvikling 173 topdown-prosessering 86, 89 transteoretisk modell 28 traumer 162 trommehinne 78, 79

Finn navn og ord i boka

Tulving, Endel 135 tvillingstudier 63, 75 tyroksin 53

visualisering 32 vitnepsykologi 144

U

Walk, Richard D. 85 Watson, John B. 12 Weber, Ernst Heinrich 8 Wundt, Wilhelm 9, 10

W

ubetinget aksept 105 ubetinget respons 116 ubetinget stimulus 116 udelt miljø 63 ufrivillig seleksjon 87, 89 unngåelsesmål 123 utfordring 17, 25, 113, 122, 156, 160 ut-grupper 24, 25, 37 utmattelsesstadiet 160 utslokking 117

V

valensmodellen 49 ventrale tegmentale område 175 vesikler 40

Y

ytre attribusjon 32, 123, 127 ytre kontrollplassering 156, 167 ytre motivasjon 122, 123, 127

Z

Zarate, Oscar 68

Å

åpenhet 106, 138, 163

Finn navn og ord i boka

191

på studieforberedende Vg2.

MENNESKESINNET 1 er oppdatert på psykologisk forskning. Når du har lest hele boken, er du godt forberedt på å studere psykologifaget videre på universitet eller høgskole. Men boken er også lagt til rette for deg som bare vil ha en innføring i hva psykologi er.

Begynn med å lese ingressene i begynnelsen av hvert kapittel, se på bildene og lese bildetekstene. Da får du en rask innføring i de enkelte kapitlene. Du kan også lese gjennom ingresser og bildetekster når du

Erlend Haugland • Ståle Pallesen

MENNESKESINNET 1 er et læreverk for programfaget psykologi 1

senere vil repetere lærestoffet.

bedre kjent med kapittelet. Du finner svar på alle spørsmålene i boken.

Legg merke til at alle viktige begreper er uthevet i teksten. Hvis du trenger hjelp til å finne et ord eller et navn, kan du slå opp helt bakerst i boken. Der står det en alfabetisk liste over ord og navn og hvilke sider de er omtalt på.

Verket er utviklet til fagfornyelsen, i tråd med den nye læreplanen fra 2021. Du som er lærer, kan finne en oversikt etter kapittel 10 som viser hvilke kapitler som dekker hvilke læreplanmål.

MENNESKESINNET 1

Bakerst i hvert kapittel finner du spørsmål som hjelper deg med å bli

MENNESKESINNET 1 Erlend Haugland • Ståle Pallesen

bokmål

ISBN 978-82-11-04324-5

Psykologi Vg2 studieforberedende

bokmål