Page 1

Boken viser til at skoleledelse ikke bare er noe hierarkisk og administrativt, men også noe relasjonelt og prosessorientert. Forfatterne drøfter utfordringer som mellomlederne står overfor i møte med rektor og i møte med lærerne de er leder for, og de drøfter også mer eller mindre tydelige forventninger til mellomlederrollen.

Forfatterne er Hedvig Neerland Abrahamsen, førsteamanuensis ved HVL – Høgskulen på Vestlandet, og Marit Aas, professor ved OsloMet – storbyuniversitetet.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-2154-7

,!7II2E5-acbfeh!

MELLOMLEDER i skolen

Boken er skrevet for mellomledere, for rektorer, skoleeiere og for studenter i skoleledelse.

Hedvig Neerland Abrahamsen og Marit Aas

Skoleledelse har blitt en omfattende og kompleks oppgave, og rektor er ikke lenger alene. Antall mellomledere i skolen har økt kraftig. Lederteamet med rektor og mellomledere blir derfor en svært viktig arena for skolens kvalitetsutvikling. Hvilke oppgaver og utfordringer har de nye mellomlederne?

Hedvig Neerland Abrahamsen og Marit Aas

MELLOMLEDER i skolen


_MELLOMLEDER I SKOLEN.indb 2

2019-01-16 16:08:12


Hedvig Abrahamsen, Marit Aas

MELLOMLEDER IÂ SKOLEN

_MELLOMLEDER I SKOLEN.indb 3

2019-01-16 16:08:12


Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-2154-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: iStockphoto/photocheaper

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_MELLOMLEDER I SKOLEN.indb 4

2019-01-16 16:08:12


5

FORORD Denne boken handler om mellomledere i skolen. Men hva er en mellomleder? Det eksisterer mange ulike forståelser av hva en mellomleder er. For eksempel kan rektor bli beskrevet som en mellomleder i sammenhenger der skoleeiernivået blir forstått som skolens egentlige toppledelse. Vi ser også at med økende kompleksitet og mangfold i skolens oppgaver er det i ferd med å vokse frem flere ulike funksjoner og roller blant lærere som også noen ganger kan bli beskrevet som mellomledere, for eksempel teamledere, veiledere og lærerspesialister. I denne boken forstår vi rektor som skolens toppleder, og mellomledere som den gruppen av formelle ledere som hierarkisk er plassert under rektor, som assisterende rektorer og avdelingsledere, og vi har rettet søkelyset spesielt mot avdelingslederne. Derfor vil vi veksle mellom å beskrive denne gruppen som mellomledere og avdelingsledere. Tidligere ble denne gruppen i grunnskolen ofte kalt inspektører, en rolle uten formell lederposisjon, og med hovedsakelig administrative oppgaver delegert fra rektor. De hadde med andre ord ofte en uklar rolle, og var ikke definert som formelle skoleledere. I takt med endrede forventninger til skoleledelse de siste 10–15 årene har mange kommuner endret denne tradisjonelle inspektørrollen til en formell lederrolle med personalansvar og ansvar for å følge opp lærernes læringsarbeid i klasserommet. Disse endrede forventningene til skoleledelse blir i internasjonal litteratur ofte kalt «Instructional Leadership», som vi velger å beskrive som læringssentrert ledelse. Vi sier mer om dette i kapittel 4. En slik læringssentrert skoleledelse utøves på to nivåer, rektors nivå (nivå 1) og avdelingsledernes nivå (nivå 2). Rektor som strategisk leder for mellomlederne i lederteamet, og avdelingslederne som leder for lærerne. I lys av dette blir skolens lederteam, der rektor og mellomledere (avdelingsledere) møtes, en svært viktig arena for utøvelse av ledelse på begge nivåer og sentral for skolens kvalitetsutvikling.

_MELLOMLEDER I SKOLEN.indb 5

2019-01-16 16:08:12


Mellomleder i skolen

6

_MELLOMLEDER I SKOLEN.indb 6

En slik dreining av forventninger som innebærer å koble sammen skoleledelse og elevenes læring gjennom avdelingslederne, har endret avdelingsledernes rolle i videregående skole også, fra en tidligere rolle som bindeledd mellom rektor og avdelingene til forventninger om å være tett på lærernes undervisning og elevenes læring. På mange måter kan det være riktig å si at den nye mellomlederen representerer en nye yrkesgruppe i skolen. Organisasjonskartet må tegnes på ny, og mellomlederrollen skal fylles med innhold. Noe av dette innholdet er gitt, mens noe vil være opp til den enkelte skole og den enkelte rektor å gi. Intensjonen med denne boken er å vise hva slags rolle denne nye mellomlederen kan ha. Vi vil vise at det finnes mange måter å utøve mellomlederrollen på, og ulike faktorer som spiller inn på utformingen av rollen. Dette er derfor en bok om mellomledere for mellomledere. Hovedårsaken til oppmerksomheten knyttet til mellomlederrollen i skolen ligger i forventninger til rollens lederansvar. Vi mener at det er særlig tre viktig forhold som gjør at det er viktig å rette blikket mot lederansvaret: For det første har antall mellomledere i norske skoler økt kraftig. For det andre har forskning på skoleledelse hovedsakelig vært rettet mot rektor som person og rolle, og mindre mot interesse for rollen til mellomlederne og hva mellomlederne i skolene har bidratt med (Harvey, 1994; Muijs & Harris, 2003; Ribbins, 1997; Southworth, 1998; Sun, 2015; Weller & Weller, 2002). Derfor har vi frem til nå visst lite om mellomlederne når det gjelder skoleledelse. Den tredje hovedårsaken vi vil trekke frem, er at i tråd med store endringer og forventninger til skoleledelse generelt internasjonalt og nasjonalt er også forventningene til mellomlederrollen i endring, fra en tradisjonelt stabil administrativ rolle mot en læringsorientert prosessrolle med ansvar for profesjonsutvikling (Abrahamsen, Aas & Hellekjær, 2015; Organisation for Economic, 2013; Pont, Nusche & Moorman, 2008). Disse årsakene har ført til økt interesse for mellomledere i norske skoler, men avdelingslederne er ikke alene om å utøve ledelse. Ledelse utøves i kontekst, og endringer i rolle og forventninger til avdelingslederne innebærer også endring i rektors forventninger og utøvelse av ledelse, og det vil ha konsekvenser for lærernes profesjonsutøvelse. For å forstå mellomlederrollen i et helhetlig perspektiv må vi derfor belyse hvordan endringer i roller, strukturer og forventninger om utøvelse av ledelse i skolens lederteam kan ha betydning for hele skolen som

2019-01-16 16:08:12


organisasjon. Endrede forventninger til assisterende rektorer og avdelingsledere innebærer derfor en endret rektorrolle også, noe som gjør det like viktig å sette søkelys på dette. Men for å kunne forstå handlingsrommet og lederansvaret til avdelingslederne må vi også belyse endringer i nasjonale styringssignaler rettet mot skoleledere, inklusiv rektor og avdelingsledere. Vi må også rette oppmerksomheten mot ulike perspektiver på hva skoleledelse er. Vi mener derfor at boken også er av interesse for langt flere grupper enn mellomledere i skolen. Boken retter seg også mot skoleeiernivået som har utviklet denne nye ledelsesstrukturen, mot rektorer som vår forskning viser blir helt sentrale for hvilket handlingsrom avdelingslederne får, og mot lærere som ønsker å forstå mer av hvordan mellomledere kan bidra til å samspille med deres profesjonsutvikling i skolen. Vi ønsker å vise at alle nivåene i skolen henger sammen med utviklingen av avdelingslederrollen i norsk skole, og at en sentral idé er at rektor må reflektere sammen med avdelingslederne rundt egen lederpraksis dersom han eller hun skal kunne utnytte de mulighetene den nye mellomlederrollen gir. Vår forskning viser at dette kan gi utfordringer for rektors utøvelse av egen ledelse, men kan også bidra til å støtte rektor, og til å styrke lederteamet i skolen som organisasjon. Hovedhensikten med boken er derfor todelt. Vi har som mål å belyse noen av årsakene til interessen for mellomlederne i skolen, internasjonalt og nasjonalt fordi historisk og kulturell kontekstkunnskap er svært viktig for å forstå endringene i forventninger til skoleledelse i dag og for fremtidens skole. Den andre hovedhensikten er å vise forskning på skoleledelse og mellomledere, spesielt egen forskning i norsk skole. Vi undersøker hvordan nasjonale styringsnivåer retter endrede forventninger mot rektor og mellomledere, og, basert på empiriske data, hvordan rektorer og mellomledere erfarer og skaper mening med disse forventningene om egen rolle og praksis når styringssignalene om skoleledelse er i endring. Hvordan har mellomledere det? Hvordan er deres hverdag? Hvordan opplever de sin rolle i lederteamet og som personalledere og som ansvarlige for å følge opp lærernes undervisning og profesjonslæring? Denne forskningen er basert på et doktorgradsarbeid om endring av diskurser om skoleledelse i en tid der skoleledere møter økte krav om læringssentrert ledelse som resultat av økt ansvarliggjøring. Forskningen inkluderer en dokumentanalyse over endringer i nasjonale

_MELLOMLEDER I SKOLEN.indb 7

Forord

7

2019-01-16 16:08:12


Mellomleder i skolen

8

styringssignaler om skoleledelse, og observasjoner og intervjuer med rektorer og avdelingsledere som har opplevd endringene fra inspektør til avdelingsleder med lederansvar. Norsk skole har endret seg mye siden innføringen av reformen Kunnskapsløftet (K06), der et hovedmål var kvalitetsforbedring av norsk skole. Politisk har dette ført til en økt vektlegging av hva som kommer ut av skolen i form av resultater (Mausethagen, 2015). Skolelederne er sett på som viktige for kvalitetsutvikling, og ledelse av lærernes profesjonsutvikling er vektlagt i Meld. St. 21 (2016–2017), Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. I denne meldingen understrekes det videre at rektor ikke er alene om å utøve ledelse i skolen, men at skoleeiernivået har opprettet lederteam i skoler, som sammen leder skolens virksomhet (s. 37). Et lederteam består av rektor som den øverste ansvarlige leder pluss andre skoleledere, for eksempel assisterende rektor eller avdelingsledere, og som sammen har ansvar for å lede skolens totale virksomhet. En vesentlig del av avdelingsledernes ledelsesoppgaver foregår i skolens lederteam, og i denne boken argumenterer vi for at vi ser en dreining når det gjelder forståelsen av skoleledelse fra å tenke rektor-på-topp til skolens lederteam-på-topp (Abrahamsen, 2017). Rektors rolle blir da å være strategisk leder for lederteamet. En slik endring av struktur vil også innebære endring i relasjoner, makt, tillit og autonomi mellom rektor og avdelingsledere i lederteamet og mellom avdelingslederne og lærerne i skolene, noe vi vil utdype i denne boken. Februar 2019 Hedvig Abrahamsen og Marit Aas

_MELLOMLEDER I SKOLEN.indb 8

2019-01-16 16:08:13


9

INNHOLD I INNLEDNING ................................................................................................................................. 11 Hva er skoleledelse? ...................................................................................................................................................... 11 Hva vet vi om mellomlederens plass og funksjon? ................................................................................................ 15 Fra vaktmester til læringsledelse ............................................................................................................................... 15 En utviklingsorientert rolle – mest på papiret? .................................................................................................... 16 Rektor definerer mellomlederrollen ........................................................................................................................... 17 Norsk forskning på mellomledere ............................................................................................................................... 19 Bokens oppbygning ........................................................................................................................................................ 26 2 DEN NYE AVDELINGSLEDERROLLEN – SPENNING MELLOM KONTROLL OG AUTONOMI? .................................................................................................... 29 Avdelingslederne i skolens organisasjon .................................................................................................................. 30 Nye roller og forventninger .......................................................................................................................................... 32 Den nye mellomlederrollen: kombinasjon av kontroll, støtte og påvirkning..................................................... 40 Redistribuering av ledelse mellom avdelingsleder og rektor ............................................................................... 41 Spenninger knyttet til å være leder for lærerne ...................................................................................................... 42 Spenning mellom kontroll og autonomi ..................................................................................................................... 45 3 HVA REKTOR MENER OM MELLOMLEDERROLLEN ........................................................ 49 Rektorer i en ny ledelsesstruktur ............................................................................................................................... 49 Rektors forventninger til avdelingslederne .............................................................................................................. 50 Implikasjoner for rektor ................................................................................................................................................ 53 Hvordan kan vi forstå en ny og mer distribuert lederstruktur? .......................................................................... 55 Utveksling av informasjon – fra kontroll til overblikk? ....................................................................................... 57 Felles diskusjon – fra overblikk til delt ledelse..................................................................................................... 58 4 SKOLELEDELSE, REKTOR OG MELLOMLEDERE I SKOLEN ......................................... 61 Et individualistisk perspektiv på skoleledelse ........................................................................................................ 62 Omformulering av «Instructional» og «Transformational» leadership .............................................................. 64 Ledelse som praksis, et distribuert perspektiv ....................................................................................................... 65

_MELLOMLEDER I SKOLEN.indb 9

2019-01-16 16:08:13


Mellomleder i skolen

10

5 SKOLELEDERE SOM REFORMAKTØRER I EN GLOBALISERT VERDEN .................. 71 Politikkutforming ............................................................................................................................................................ 71 Skoleledelse i et institusjonalisert perspektiv ........................................................................................................ 74 Et distribuert perspektiv på skoleledelse ................................................................................................................. 76 Det profesjonelle fellesskapet som arena for meningsskaping .......................................................................... 77 Ledelse i fremtidens skole er samarbeidsorientert og distribuert ..................................................................... 79 6 POLITISK STYRING AV SKOLELEDELSE – ET SPRÅK OG EN PRAKSIS I ENDRING .......................................................................................................... 81 Hva fant vi i dokumentene? ......................................................................................................................................... 84 Fra heroisk rektor til tilretteleggende skoleledere som distribuerer ledelse .................................................. 92 Tilretteleggende skoleledelse – spenninger og vanskelig å fortolke ............................................................... 94 7 LEDELSE OG MAKT I ENDRING AV LEDELSESSTRUKTURER .................................... 97 Tre perspektiver på makt .............................................................................................................................................. 99 Observerbar endimensjonal makt – rektor og avdelingsledere som koblingsagenter...............................100 Todimensjonal makt: Agenda og informasjon ........................................................................................................104 Tredimensjonal makt ....................................................................................................................................................108 Ledelse av profesjonsfellesskap – den nye store lederoppgaven..................................................................110 Lederteamet – den nye maktfaktoren i skolen? .................................................................................................113 8 MELLOMLEDERENS BETYDNING FOR FREMTIDENS SKOLE ...................................117 Økt interesse for mellomlederen ..............................................................................................................................117 Distribuert ledelsespraksis – kun på papiret? ....................................................................................................119 Mellomlederrollen i endring – fra vaktmester til utviklingsleder ...................................................................122 Rektor definerer mellomlederrollen .........................................................................................................................123 Mellomledere i lederteam – den nye maktarenaen? .........................................................................................125 Er mellomlederen den nye tett-på-lederen? ........................................................................................................127 Kompetansebehov for mellomledere .......................................................................................................................130

LITTERATURLISTE .......................................................................................................................... 133

_MELLOMLEDER I SKOLEN.indb 10

2019-01-16 16:08:13


Boken viser til at skoleledelse ikke bare er noe hierarkisk og administrativt, men også noe relasjonelt og prosessorientert. Forfatterne drøfter utfordringer som mellomlederne står overfor i møte med rektor og i møte med lærerne de er leder for, og de drøfter også mer eller mindre tydelige forventninger til mellomlederrollen.

Forfatterne er Hedvig Neerland Abrahamsen, førsteamanuensis ved HVL – Høgskulen på Vestlandet, og Marit Aas, professor ved OsloMet – storbyuniversitetet.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-2154-7

,!7II2E5-acbfeh!

MELLOMLEDER i skolen

Boken er skrevet for mellomledere, for rektorer, skoleeiere og for studenter i skoleledelse.

Hedvig Neerland Abrahamsen og Marit Aas

Skoleledelse har blitt en omfattende og kompleks oppgave, og rektor er ikke lenger alene. Antall mellomledere i skolen har økt kraftig. Lederteamet med rektor og mellomledere blir derfor en svært viktig arena for skolens kvalitetsutvikling. Hvilke oppgaver og utfordringer har de nye mellomlederne?

Hedvig Neerland Abrahamsen og Marit Aas

MELLOMLEDER i skolen

Profile for Fagbokforlaget

Mellomleder i skolen (9788245021547)  

Mellomleder i skolen (9788245021547)