Lov- og regelsamling i arbeidsrett 2020-2021 (9788245033977)

Boken er inndelt i 5 deler: 1. Lovgivning 2. Forskrifter 3. EU-/EØS-arbeidsrett 4. Internasjonalt regelverk 5. Tariffavtaler

Bokens redaktører, Kjell Ove Ernes og Tron Løkken Sundet, har bred erfaring fra undervisning i arbeidsrett på universitet og høyskoler.

KJELL OVE ERNES har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han er førstelektor i juss og ledelse ved Høyskolen Kristiania og førstelektor i kontraktsrett ved Universitetet i Tromsø. Ernes holder også kurs og foredrag for fagforeninger og arbeidsgivere.

TRON LØKKEN SUNDET er cand.jur. fra Universitetet i Bergen og nestleder i Arbeidsretten. Han underviser i individuell og kollektiv arbeidsrett blant annet ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Tromsø.

ISBN 978-82-450-3397-7

LOV- OG REGELSAMLING I ARBEIDSRETT 2020-2021

Boken er et uunnværlig hjelpemiddel for alle som studerer arbeidsrettslige fag ved universitet eller høyskole. Den vil også være et praktisk verktøy for enhver som behandler arbeidsrettslige spørsmål.

KJELL OVE ERNES TRON L. SUNDET (RED.)

Arbeidslivet reguleres av en rekke lover, forskrifter og avtaler. I tillegg kommer et omfattende internasjonalt regelverk. Denne boken inneholder et utvalg av det mest sentrale arbeidsrettslige lov- og regelverket.

KJELL OVE ERNES TRON LØKKEN SUNDET (RED.)

LOV- OG REGELSAMLING I ARBEIDSRETT 2020-2021

KJELL OVE ERNES TRON LØKKEN SUNDET (RED.)

LOV- OG REGELSAMLING I ARBEIDSRETT 2020-2021

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3397-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD Denne lov- og regelsamlingen inneholder de mest sentrale lover, forskrifter og annet regelverk som er relevant for faget arbeidsrett. Arbeidsrettslig lovgivning er gjengitt i sin helhet, mens de lover som bare delvis har betydning i arbeidsrettslig sammenheng, er gjengitt i utdrag. Regelverk som bare delvis er gjengitt i samlingen, er i innholdsfortegnelsen markert med *. I gjengivelsen av direktivene er en del formelle passasjer utelatt av plasshensyn.

Det er vårt håp at samlingen kan være et nyttig hjelpemiddel for dem som skal lære seg arbeidsrett. Det er helt nødvendig å bli kjent med og vant til å bruke regeltekster. Denne boken bør derfor brukes aktivt når du leser pensum. I tillegg til å være et nødvendig hjelpemiddel i undervisningen er det også meningen at denne samlingen skal kunne bli godkjent som hjelpemiddel til eksamen. Men vi har også hatt for øye at samlingen skal være nyttig for alle som trenger en oversikt over arbeidsrettslig regelverk.

Vi legger stor vekt på at lov- og regelsamlingen skal være så oppdatert som mulig, og samlingen er à jour per 1. januar 2020. Produksjonsprosessen for lovsamlingen har imidlertid gjort at vi har forskuttert revisjonen av hovedavtalen for KS. Endringene som fremgår av protokoll av 6. desember 2019 fra hovedavtalen, er innarbeidet i avtalen som er inntatt i samlingen, selv om uravstemningen over endringene ennå ikke var avsluttet da det ble satt sluttstrek for manusarbeidet.

Endringer i regelverket må påregnes i tiden frem til neste utgave av samlingen, og den enkelte bør til enhver tid undersøke om det har skjedd endringer i bestemmelser som skal anvendes.

Vi håper du vil ha glede av lov- og regelsamlingen og ønsker deg lykke til med studiene.

Oslo, 20. januar 2020 Kjell Ove Ernes

Tron Løkken Sundet

INNHOLD

I. LOVER Grunnloven av 17. mai 1814* ............................................................................. 13 Kong Christian Den Femtis NorskeLov av 14. april 1688* ................................. 22 Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer av 31. mai 1918 nr. 4 [avtaleloven] ..................................................................... 23 Lov 26. april 1947 om 1 og 17. mai som høgtidsdager ....................................... 32 Lov 5. desember 1947 nr. 1 om boikott [boikottloven] ....................................... 33 Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister [tjenestetvistloven] ............. 34 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)* ............................................................................................. 43 Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven)* ........... 64 Lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeids­ takere [arbeidstakeroppfinnelsesloven] ................................................................ 71 Lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie [ferieloven].................................................... 74 Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven).................................................................................... 82 Lov 16. juni 1989 nr. 66 om yrkesskadeforsikring [yrkesskadeforsikringsloven]* 85 Lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoved­ delen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv.

[EØS­loven]* ....................................................................................................... 89 Lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler mv. (allmenngjøringsloven) ........................................................................................ 98 Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred .......................... 103 Lov 28. februar 1997 nr. 2 om folketrygd (folketrygdloven)* ........................... 106 Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæring [opplæringslova]*............................................................................................... 161 Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) ...................................................................... 169 Lov 15. juli 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) .................................................................................. 196 Lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) ....................................................................................... 310 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) ............................................................................................ 316 Lov 19. juni 2006 nr. 176 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)* .................................................................................. 375

8

Lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven)........................

Lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister .............................

Lov 16. juni 2016 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven) .................

Lov 16. juni 2017 nr. 61 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings­ og diskrimineringsloven) ..............................................................

II. FORSKRIFTER Forskrift til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften) (FOR­2006­12­ 15­1456)* ..........................................................................................................

Forskrift om lønnsplikt under permittering (FOR­2016­06­21­764) ...............

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) (FOR­2011­12­06­1356) ............................................

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (FOR­2011­12­06­1355)* .

Forskrift til lov om statens ansatte mv. (FOR­2017­06­21­838) .......................

Forskrift om arbeidsgivers innsyn i e­postkasse og annet elektronisk lagret materiale (FOR­2018­07­02­1108) ...................................................................

Forskrift om kameraovervåking i virksomhet (FOR­2018­07­02­1107) ...........

385 401 403 417

441 446 447 475 503 508 510

III. EU/EØS-ARBEIDSRETT EUs Charter om grunnleggende rettigheter* .....................................................

Utsendingsdirektivet (direktiv 96/71) ...............................................................

Deltidsarbeidsdirektivet (direktiv 97/81/EC) ....................................................

Masseoppsigelsesdirektivet (direktiv 98/59/EC)................................................

Direktiv om midlertidig ansettelse (direktiv 1999/70) ......................................

Rammedirektivet (direktiv 2000/78) .................................................................

Virksomhetsoverdragelsesdirektivet (direktiv 2001/23).....................................

Direktiv om informasjon og drøftelse (direktiv 2002/14) .................................

Arbeidstidsdirektivet (direktiv 2003/88) ...........................................................

Likebehandlingsdirektivet (direktiv 2006/54) ...................................................

Vikarbyrådirektivet (direktiv 2008/104)............................................................

Utsendingsdirektivet – endringsdirektiv 2019 (direktiv 2018/957) ..................

Direktivet om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår (direktiv 2019/1152).......

515 522 529 537 542 548 558 565 572 584 600 608 619

IV. INTERNASJONAL ARBEIDSRETT ILO­konvensjon nr. 87 (organisasjonsfrihet) .....................................................

ILO­konvensjon nr. 98 (forhandlings­ og organisasjonsfrihet) ...........................

ILO­konvensjon nr. 100 (likelønn) ...................................................................

ILO­konvensjon nr. 111 (diskriminering) .........................................................

ILO­konvensjon nr. 135 (ansattes representanter) ............................................

ILO­konvensjon nr. 154 (kollektive forhandlinger)...........................................

637 640 642 644 646 648

9

Den europeiske sosialpakten av 3. mai 1996 ..................................................... 651

V. TARIFFAVTALER Hovedavtalen LO­NHO (arbeidere) (2018–2012) ............................................

Hovedavtalen KS 2020 ......................................................................................

Hovedavtalen Spekter 2018–2021.....................................................................

Hovedavtalen i staten (2019–2020) ..................................................................

669 724 750 774

I. LOVER

Grunnloven av 17. mai 1814* Kongeriket Noregs grunnlov gjeven i riksforsamlinga på Eidsvoll den 17. mai 1814, slik ho lyder etter seinare endringar, seinast stortingsvedtak av 7. januar 2020 Grunnlovas tittel endra med grunnlovsvedtak 6. mai 2014 kunngjort med res.

9. mai 2014 nr. 613.

A. Om statsforma § 1.

Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike. Regjeringsforma er avgrensa og arveleg monarkisk. § 2.

Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.

B. Om den utøvande makta, om kongen og den kongelege familien og om religionen … § 17.

Kongen kan gje og oppheve provisoriske lover om handel, toll, næringsvegar og offentleg forvaltning og regulering. Dei må ikkje stri mot konstitusjonen eller dei lovene Stortinget har gjeve. Dei gjeld til neste storting. … § 21.

Kongen vel og utnemner alle sivile og militære embetsmenn etter å ha høyrt statsrådet.

Før innsetjinga skal dei sverje eller, om dei ved lov er fritekne frå å gjere eid, høgtidleg love lydnad og truskap til konstitusjonen og kongen. Embetsmenn som ikkje er norske borgarar, kan ved lov få fritak frå denne plikta. Dei kongelege prinsessene og prinsane kan ikkje ha sivile embete. § 22.

Statsministeren, dei andre medlemmene av statsrådet og statssekretærane kan utan dom avsetjast av kongen etter at han har høyrt kva statsrådet meiner om det. Det same gjeld for dei embetsmennene som er tilsette ved statsrådskontora eller i utanrikstenesta, sivile overøvrigheitspersonar, sjefar for regiment og andre militære korps, kommandantar på

14

Grunnloven av 17. mai 1814*

festningar og høgstbefalande på krigsskip. Om embetsmenn som såleis er avsette, skal få pensjon, blir avgjort av det neste stortinget. I mellomtida får dei to tredjedelar av løna dei hadde før.

Andre embetsmenn kan berre suspenderast av kongen og skal då straks stemnast for domstolane. Dei kan ikkje avsetjast utan etter dom eller overflyttast mot sin vilje.

Alle embetsmenn kan gjevast avskil utan dom når dei har nådd ei aldersgrense fastsett i lov. Det kan fastsetjast i lov at visse embetsmenn, men ikkje dommarar, kan utnemnast på åremål. …

C. Om borgarretten og den lovgjevande makta § 49.

Folket utøver den lovgjevande makta gjennom Stortinget. Stortingsrepresentantane blir valde gjennom frie og hemmelege val.

Innbyggjarane har rett til å styre lokale tilhøve gjennom lokale folkevalde organ.

Nærare føresegner om det lokale folkevalde nivået blir fastsette i lov. … § 75.

Det høyrer Stortinget til a) å gje og oppheve lover; å fastsetje skattar, avgifter, toll og andre offentlege bører, som likevel ikkje gjeld etter 31. desember året etter, om dei ikkje blir uttrykkeleg fornya av eit nytt storting; b) å opne lån på rikets kreditt; c) å føre oppsyn med pengestellet i riket; d) å løyve dei pengesummane som trengst til statsutgiftene; e) å fastsetje kor mykje kongen skal få utbetalt til hoffstaten sin kvart år, og fastsetje den kongelege familiens apanasje, som ikkje kan vere i fast eigedom; f ) å få seg førelagt protokollane frå statsrådet og alle offentlege meldingar og papir; g) å få melding om dei folkerettslege avtalene som kongen har gjort med framande makter for staten; h) å kunne gje kven som helst påbod om å møte for seg i statssaker, så nær som kongen og den kongelege familien; likevel kan dei kongelege prinsessene og prinsane kallast inn dersom dei har embete; i) å revidere lister over mellombels løner og pensjonar og gjere dei endringane som Stortinget meiner trengst; k) å utnemne fem revisorar som skal sjå gjennom statsrekneskapane kvart år og kunngjere utdrag av dei på prent; revisorane skal få rekneskapane tilsende innan seks månader etter utgangen av det året som Stortinget har gjeve løyvingar for; og å gje føresegner om ordninga av desisjonsmakta overfor rekneskapstenestemennene til staten;

Grunnloven av 17. mai 1814*

l) å utnemne ein som ikkje er medlem av Stortinget, som etter nærare føresegner fastsette i lov skal føre kontroll med den offentlege forvaltninga og alle som er i offentleg teneste, for å hindre at det blir gjort urett mot den einskilde borgaren; m) å gje innføddsrett. § 76.

Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, anten av ein stortingsrepresentant eller av regjeringa ved ein statsråd.

Etter at framlegget er vedteke der, skal Stortinget ta det opp til ny vurdering og anten godta eller forkaste det. Blir det forkasta, skal framlegget med merknader frå Stortinget takast opp til vurdering endå ein gong av Stortinget, som anten legg framlegget bort eller vedtek det med dei nemnde merknadene.

Mellom kvar slik behandling må det gå minst tre dagar. § 77.

Når Stortinget har gjort same lovvedtaket to gonger på rad, går vedtaket til kongen med oppmoding om sanksjon. § 78.

Godtek kongen lovvedtaket, skriv han under, og dermed blir det til lov.

Godtek han det ikkje, sender han det attende til Stortinget med dei orda at han for tida ikkje meiner det er tenleg å sanksjonere det. I så fall kan ikkje det stortinget som då er samla, leggje dette vedtaket fram for kongen att. § 79.

Når to storting med eitt val og minst to storting imellom har gjort same lovvedtaket uendra utan at Stortinget i mellomtida har gjort avvikande endeleg lovvedtak, og det då blir lagt fram for kongen med dei orda at Hans Majestet ikkje vil nekte å sanksjonere eit lovvedtak som Stortinget etter ei grundig vurdering held for gagnleg, så blir det til lov endå om kongen ikkje gjev sanksjon før Stortinget skilst. § 80.

Stortinget blir verande samla så lenge det sjølv meiner det trengst, og avsluttar forhandlingane når gjeremåla er fullførte.

I samsvar med reglar i den ordenen Stortinget har vedteke, kan forhandlingane takast opp att, men dei blir avslutta seinast siste kvardagen i september.

Innan den tid kunngjer kongen for Stortinget avgjerda si om dei lovvedtaka som ikkje alt er avgjorde (jf. §§ 77–79), med anten å stadfeste eller å forkaste dei. Alle dei han ikkje uttrykkeleg godkjenner, blir rekna som forkasta av kongen. § 81.

Alle lover (så nær som dei etter § 79) blir utferda i namnet til kongen, under Noregs rikssegl og med desse orda: «Vi N.N. gjer kunnig: at Oss er førelagt vedtak frå Stortinget dagsett dato som lyder slik: (her kjem vedtaket). Vi godkjenner og stadfester dette vedtaket som lov, under Vår hand og riksseglet.»

15

16

Grunnloven av 17. mai 1814*

§ 82.

Regjeringa skal gje Stortinget alle dei opplysningane som trengst for behandlinga av dei sakene ho legg fram. Ingen medlemmer av statsrådet må leggje fram urette eller villeiande opplysningar for Stortinget eller eit stortingsorgan. § 83.

Stortinget kan hente inn utgreiing frå Høgsterett om juridiske emne. § 84.

Stortinget blir halde for opne dører, og forhandlingane blir kunngjorde på prent, så nær som i dei tilfella noko anna blir vedteke med røystefleirtal. § 85.

Den som lyder eit påbod som har som føremål å skiple fridommen og tryggleiken til Stortinget, gjer seg skuldig i svik mot fedrelandet.

D. Om den dømmande makta § 86.

Riksretten dømmer i fyrste og siste instans i dei sakene som Stortinget reiser mot medlemmer av statsrådet, Høgsterett eller Stortinget for eit strafflagt eller anna rettsstridig tilhøve når dei har brote sine konstitusjonelle plikter.

Dei nærare reglane om påtale som Stortinget reiser etter denne paragrafen, blir fastsette i lov. Det kan likevel ikkje setjast kortare foreldingsfrist enn 15 år for høvet til å gjere ansvar gjeldande ved tiltale for Riksretten.

Dommarar i Riksretten er 6 medlemmer valde av Stortinget og dei 5 etter embetsalder eldste fast utnemnde medlemmene av Høgsterett, mellom dei leiaren av Høgsterett.

Stortinget vel medlemmene og varamedlemmer for 6 år. Ein medlem av statsrådet eller Stortinget kan ikkje veljast til medlem av Riksretten. I Riksretten har leiaren av Høgsterett forsetet.

Dei som har teke sete i Riksretten som valde av Stortinget, blir sitjande jamvel om tida dei er valde for, går ut før Riksretten har avslutta saka. Like eins blir høgsterettsdommarar sitjande i Riksretten jamvel om dei går av som medlemmer av Høgsterett. § 87.

Dei nærare reglane om samansetjinga av Riksretten og om saksbehandlinga blir fastsette i lov. § 88.

Høgsterett dømmer i siste instans. Grenser for høvet til å få Høgsteretts avgjerd kan fastsetjast i lov.

Høgsterett skal vere samansett av ein leiar og minst fire andre medlemmer. § 89.

I saker som blir reiste for domstolane, har domstolane rett og plikt til å prøve om lover og andre avgjerder tekne av dei statlege styresmaktene strir mot Grunnlova.

Grunnloven av 17. mai 1814*

§ 90.

Ein høgsterettsdom kan ikkje i noko tilfelle ankast. § 91.

Ingen kan utnemnast til medlem av Høgsterett før ho eller han er 30 år gammal.

E. Menneskerettar § 92.

Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg. § 93.

Kvart menneske har rett til liv. Ingen kan dømmast til døden.

Ingen må utsetjast for tortur eller anna umenneskeleg eller nedverdigande behandling eller straff.

Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid.

Dei statlege styresmaktene skal verne retten til liv og stri mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskeleg eller nedverdigande behandling. § 94.

Ingen må fengslast eller bli fråteken fridommen på anna vis utan i dei tilfella og på den måten som lovene fastset. Fridomstapet må vere naudsynt og ikkje utgjere eit mishøveleg inngrep.

Den pågripne skal snarast råd framstillast for ein domstol. Andre som er fråtekne fridommen, kan få fridomstapet prøvd for domstolane utan grunnlaus dryging.

Dei som utan rett har arrestert nokon eller halde nokon ulovleg fengsla, står til ansvar for vedkommande. § 95.

Alle har rett til å få saka si avgjord av ein uavhengig og upartisk domstol innan rimeleg tid. Rettargangen skal vere rettvis og offentleg. Retten kan likevel stengje rettsmøtet dersom omsynet til privatlivet til partane eller tungtvegande allmenne interesser krev det.

Dei statlege styresmaktene skal sikre at domstolane og dommarane er uavhengige og upartiske. § 96.

Ingen kan dømmast utan etter lov eller straffast utan etter dom.

Alle har rett til å bli rekna som uskuldige til skuld er prova etter lova.

Ingen kan dømmast til å avstå fast eigedom eller heile eiga si om ikkje verdiane er nytta til eller er utbyte frå ei strafflagd handling. § 97.

Inga lov må gjevast tilbakeverkande kraft.

17

18

Grunnloven av 17. mai 1814*

§ 98.

Alle er like for lova.

Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling. § 99.

(Oppheva med grunnlovsvedtak 13. mai 2014 kunngjort med res. 14. mai 2014 nr. 628.) § 100.

Ytringsfridom skal det vere.

Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje lèt seg forsvare halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i lov.

Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst. Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen.

Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bilete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk, så nær som i anstaltar.

Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar.

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte. § 101.

Alle har rett til å skipe, melde seg inn i og melde seg ut av foreiningar, medrekna fagforeiningar og politiske parti.

Alle kan møtast i fredelege forsamlingar og demonstrasjonar.

Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt mot innbyggjarane utan etter lov, med mindre ei forsamling skiplar den offentlege roa og ikkje skilst åt så snart den sivile styresmakta tre gonger har lese lovføresegnene om opprør høgt og tydeleg for henne. § 102.

Alle har rett til respekt for privatlivet og familielivet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. Det må ikkje utførast husransakingar, så nær som i kriminelle tilfelle.

Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege integriteten. § 103.

(Oppheva med grunnlovsvedtak 13. mai 2014 kunngjort med res. 14. mai 2014 nr. 628). § 104.

Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.

Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.

Grunnloven av 17. mai 1814*

Born har rett til vern om den personlege integriteten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie. § 105.

Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå seg sin faste eller rørlege eigedom til offentleg bruk, skal ho eller han få fullt vederlag av statskassa. § 106.

Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt ferdast innanfor grensene og velje bustad der.

Ingen kan nektast å forlate riket om det ikkje trengst av omsyn til effektiv rettsforfølging eller fordi dei skal gjere verneplikt. Norske statsborgarar kan ikkje nektast tilgjenge til riket. § 107. § 108.

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. § 109.

Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei behova det har, og fremje respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.

Dei statlege styresmaktene skal sikre tilgjenge til vidaregåande opplæring og likt høve til høgare utdanning på grunnlag av kvalifikasjonar. § 110.

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt eller næringsverksemda si. Den som ikkje sjølv kan forsyte seg, har rett til stønad frå det offentlege.

Nærare føresegner om medråderetten til dei tilsette på arbeidsplassen blir fastsette i lov. § 111. § 112.

Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.

Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet.

Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane. § 113.

Styresmaktene må ha grunnlag i lov for å gripe inn overfor einskildmennesket.

19

20

Grunnloven av 17. mai 1814*

F. Allmenne føresegner § 114.

Til embete i staten kan det berre utnemnast norske borgarar som talar språket i landet og a) anten er fødde i riket av foreldre som då var norske statsborgarar, b) eller er fødde i utlandet av norske foreldre som då ikkje var statsborgarar i noko anna land, c) eller har opphalde seg i riket i 10 år, d) eller får innføddsrett av Stortinget.

Andre kan likevel utnemnast til lærarar ved universitetet og dei lærde skulane, til lækjarar og til konsular på framande stader. § 115.

For å sikre internasjonal fred og tryggleik eller fremje internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels fleirtal gje samtykke til at ein internasjonal samskipnad som Noreg er tilslutta eller sluttar seg til, på eit sakleg avgrensa område får råderett som elles ligg hjå dei statlege styresmaktene etter denne grunnlova, men likevel ikkje rett til å endre denne grunnlova. Når Stortinget skal gje sitt samtykke, skal minst to tredjedelar av medlemmene vere til stades, som ved behandling av grunnlovsframlegg.

Føresegnene i denne paragrafen gjeld ikkje ved deltaking i ein internasjonal samskipnad der avgjerdene berre har reint folkerettsleg verknad for Noreg. § 116.

Kjøpesummar og inntekter av det benefiserte godset til presteskapet skal berre nyttast til gagn for presteskapet og til å fremje opplysinga. Eigedommane til milde stiftingar skal berre nyttast til deira eige gagn. § 117.

Odels- og åsetesretten må ikkje opphevast. Dei nærare vilkåra for korleis han skal stå ved lag til størst mogleg nytte for staten og gagn for landallmugen, blir fastsette av det fyrste eller andre stortinget. § 118.

Heretter kan det ikkje skipast grevskap, baroni, stamhus eller fideikommiss. § 119.

Alle statsborgarane har i regelen den same skyldnaden til å verne fedrelandet ei viss tid, utan omsyn til fødsel eller formue.

Korleis denne grunnsetninga skal gjennomførast, og kva unntak ho skal ha, blir fastsett i lov. § 120.

Forma og fargane på det norske flagget blir fastsette i lov.

Grunnloven av 17. mai 1814*

§ 121.

Viser røynsla at nokon del av denne grunnlova for Kongeriket Noreg bør endrast, skal framlegget om endring leggjast fram på det fyrste, andre eller tredje stortinget etter eit nytt val og kunngjerast på prent. Men det er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget etter neste val som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring må likevel aldri stri mot prinsippa i denne grunnlova, men berre gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må vere samde i ei slik endring.

Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten, skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast til kongen til kunngjering på prent som gjeldande føresegn i Kongeriket Noregs grunnlov.

21

Kong Christian Den Femtis NorskeLov av 14. april 1688* Ved forordning 14. apr. 1688 ble loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29. sep) 1688. …

Første Bog. Om Retten og Rettens Personer. …

Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.

I Cap. Om Contracter og Forpligter.

1 Art. En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.

2 Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere. …

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer av 31. mai 1918 nr. 4 [avtaleloven] 1ste kapitel. Om avslutning av avtaler. § 1. 1 Reglerne i dette kapitel kommer til anvendelse, hvis ikke andet følger av retshandelen eller av handelsbruk eller anden sedvane.

1

Jf. lover 25. mai 2012 nr. 27, 20. juni 2014 nr. 27.

§ 2. Har den, som har tilbudt at slutte en avtale, forlangt svar inden en viss frist (akceptfrist), maa svar, som antar tilbudet (akcept), være kommet frem til ham, før fristen er ute.1 Er tilbudet gjort i brev, regnes fristen fra den dag, brevet er datert. Er tilbudet gjort i telegram, regnes fristen fra det øieblik, det er indlevert til avsendelsesstedets telegrafstation.

1

Jf. § 4.

§ 3. Har tilbyderen ikke fastsat nogen akceptfrist, maa akcepten, hvis tilbudet er gjort i brev eller telegram, være kommet frem til ham inden utløpet av den tid, som han, da han avgav tilbudet, maatte regne paa skulde gaa med. Tiden beregnes, hvis ikke andet fremgaar av forholdet, under forutsætning av, at tilbudet kommer frem uten forsinkelse, at den anden part skal ha rimelig tid til at overveie, før han svarer, og at svaret ikke blir forsinket underveis.1 Er tilbudet gjort i telegram,2 skal akcepten telegraferes, hvis den ikke paa anden maate kommer likesaa tidlig frem.

Er tilbudet gjort mundtlig og akceptfrist ikke indrømmet, maa det straks akcepteres.

1 2

Jf. § 4.

Jf. § 2.

§ 4. Kommer akcepten for sent frem, ansees den for nyt tilbud.

Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den er kommet frem i rette tid, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse1 om det. Ellers ansees avtale for sluttet.

1

Se § 40.

§ 5. Blir tilbudet avslaat, ophører det at være bindende for tilbyderen, selv om akceptfristen1 ikke er ute.

1

Se § 2 og § 3.

24

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer

§ 6. 1 Fremtræder svaret som akcept, men stemmer det ikke med tilbudet, ansees det for avslag i forening med nyt tilbud.

Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den stemmer med tilbudet, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse2 om det. Ellers ansees avtale for sluttet med det indhold, akcepten har.

1 2

Jf. § 32 og lov 19. juni 1992 nr. 56 § 22.

Se § 40.

§ 7. Kaldes tilbud eller svar paa tilbud tilbake, er tilbakekaldelsen virksom, hvis den kommer frem til den anden part før eller samtidig med, at tilbudet eller svaret kommer til hans kundskap.1 1

Jf. § 39 annet punktum.

§ 8. Selv om tilbyderen har erklært, at han vil anse den anden parts taushet for akcept, eller det forøvrig fremgaar av forholdet, at han ikke venter uttrykkelig svar, pligter allikevel den anden part paa forespørsel at gi svar, hvis han vil akceptere tilbudet. Gjør han ikke det, er tilbyderen fri. § 9. Har nogen i en henvendelse, som ellers vilde bli at betragte som tilbud, sat ind ordene «uten forbindtlighet», «uten obligo» eller lignende, er henvendelsen ikke et tilbud, men ansees for en opfordring til at gjøre tilbud av det indhold, henvendelsen har. Indløper et saadant tilbud inden rimelig tid fra nogen, som henvendelsen er rettet til, og maa mottageren gaa ut fra, at det er fremkaldt ved henvendelsen, skal han uten ugrundet ophold gi tilbyderen meddelelse,1 hvis han ikke vil akceptere tilbudet. Ellers ansees det for akceptert.

1 Se § 40. § 9 a. Paragrafene 1 til 9 får ikke anvendelse på inngåelse av kjøpsavtaler som omfattes av kjøpsloven1 kapittel XV. 0 1

Tilføyd ved lov 28. feb. 2014 nr. 2 (ikr. 1. nov. 2014 iflg. res. 29. aug. 2014 nr. 1119).

Lov 13. mai 1988 nr. 27.

2det kapitel. Om fuldmagt.1 1

Jf. lov 30. juni 1916 nr. 1 og lover 27. mai 1932 nr. 2 § 18, 27. mai 1932 nr. 3 § 23, 21. juni 1985 nr. 80, 21. juni 1985 nr. 83 § 2-21, § 2-22 og § 3-13, asl. kap. 6, III og asal. kap. 6, III.

§ 10. Foretar fuldmægtigen en retshandel i fuldmagtsgiverens navn og indenfor fuldmagtens grænse, stifter retshandelen ret og pligt umiddelbart for fuldmagtsgiveren.

Indtar nogen ifølge avtale med en anden en stilling, som efter lov eller sedvane medfører beføielse for ham til indenfor visse grænser at handle paa den andens vegne,1 ansees han at ha fuldmagt til at foreta retshandler, som falder indenfor disse grænser.

1

Jf. § 15, lover 21. juni 1985 nr. 83 § 3-13, sjøl. § 104 og § 137, asl. kap. 6 III og asal. kap. 6 III, lov 15. juni 2018 nr. 40 § 9.

§ 11. Har fuldmægtigen handlet i strid med forskrifter, som fuldmagtsgiveren har git ham, og forstod tredjemand det eller burde han forstaat det,1 blir retshandelen ikke bindende for fuldmagtsgiveren, selv om den ligger indenfor fuldmagten.2

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer

Har fuldmagtsgiveren bare meddelt fuldmagten til fuldmægtigen (§ 18), gjælder det samme,3 selv om tredjemand var i god tro.

1 2 3

Se § 39, § 20 og lov 21. juni 1985 nr. 83 § 2-22 (2), asl. § 6-33 og asal. § 6-33.

Jf. lov 21. juni 1985 nr. 80 § 2.

Jf. § 32 (3).

§ 12. 1 Vil fuldmagtsgiveren tilbakekalde en fuldmagt, som er omhandlet i §§ 13–16, har han, selv om han har underrettet fuldmægtigen om, at fuldmagten ikke længer skal gjælde, at foreta, hvad der i de nævnte paragrafer for hvert enkelt tilfælde er foreskrevet.

Er flere av disse forskrifter anvendelige paa samme fuldmagt, blir de alle at iagtta.

Den tredjemand, overfor hvem en fuldmagt er tilbakekaldt paa den i § 13 omtalte maate, kan dog ikke gjøre gjældende, at den ogsaa skulde være kaldt tilbake paa anden maate.

1

Jf. tvl. § 3-6.

§ 13. Har fuldmagtsgiveren bragt fuldmagten til tredjemands kundskap gjennem en særskilt erklæring til ham, er den kaldt tilbake, naar en særskilt erklæring om, at den ikke længer skal gjælde, er kommet frem til tredjemand.1 1

Jf. § 20.

§ 14. Har fuldmagtsgiveren kundgjort fuldmagten gjennem bladene eller paa anden maate, kaldes den tilbake ved en erklæring, som kundgjøres paa samme vis.1 Lar dette sig ikke gjøre, kundgjøres erklæringen paa anden likesaa virksom maate.

Fuldmagtsgiveren kan forlange, at den myndighet, som er nævnt i § 17, avgjør, hvad han maa foreta.

0 1

Endret ved lov 20. juni 2003 nr. 45 (ikr. 1. juli 2003 iflg. res. 20. juni 2003 nr. 712).

Jf. §§ 12 (2), 19 og 20.

§ 15. 1 Fuldmagt som omhandlet i § 10, 2det led, tilbakekaldes ved, at fuldmægtigen fjernes fra stillingen.

1

Jf. § 13 og § 19.

§ 16. Har fuldmagtsgiveren git fuldmægtigen1 skriftlig fuldmagt, kaldes den tilbake ved, at den paa fuldmagtsgiverens forlangende enten gives tilbake til ham eller tilintetgjøres.2 Fuldmægtigen pligter at gi fuldmagten tilbake, naar fuldmagtsgiveren forlanger det.

1 2

Jf. § 13.

Jf. § 19 og § 20.

§ 17. Gjør fuldmagtsgiveren det sandsynlig, at det ikke er mulig at kalde en skriftlig fuldmagt tilbake paa den maate, som er foreskrevet i § 16, eller at det ikke kan ske i rimelig tid, kan fuldmagten paa fuldmagtsgiverens begjæring erklæres magtesløs.

Begjæringen indgives til den myndighet som fører Foretaksregisteret.1 Finder denne myndighet, at begjæringen bør indvilges, utfærdiger den en erklæring om, at fuldmagten skal være magtesløs, naar erklæringen har været indrykket i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og derefter en bestemt tid, høist fjorten dage, er gaat. Det kan i erklæringen bestemmes, at den ogsaa skal kundgjøres paa anden maate før indrykningen i den elektroniske kunngjøringspublikasjonen.

25

26

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer

Negter registreringsmyndigheten at efterkomme begjæringen, kan fuldmagtsgiveren forlange spørsmaalet forelagt for vedkommende regjeringsdepartement.

0 1

Endret ved lover 9. mars 1962 nr. 1, 21. juni 1985 nr. 78, 5. sep. 2003 nr. 92 (ikr. 1. jan. 2004 iflg. res. 5. sep. 2003 nr. 1119).

Se lov 21. juni 1985 nr. 78.

§ 18. 1 Er fuldmagten bare meddelt gjennem en erklæring fra fuldmagtsgiveren til fuldmægtigen, er den kaldt tilbake, naar en erklæring om, at fuldmagten ikke skal gjælde lenger, er kommet frem til fuldmægtigen.

1

Jf. § 11 (2).

§ 19. Er fuldmagten kaldt tilbake eller erklært magtesløs, men har fuldmagtsgiveren særlig grund til at tro, at fuldmægtigen allikevel vil foreta en retshandel paa hans vegne overfor en bestemt tredjemand, som han maa anta ikke kjender til, at fuldmagten ikke gjælder længer, maa han saa vidt mulig gi ham meddelelse1 om det. Ellers blir retshandelen bindende for fuldmagtsgiveren, hvis tredjemand var i god tro.2 1 2

Se § 40.

Se § 39.

§ 20. Er fuldmagten ikke kaldt tilbake eller erklært magtesløs, men har fuldmagtsgiveren forbudt fuldmægtigen at bruke den, eller har han paa anden maate git tilkjende, at han ikke længer vil, at den skal gjælde, blir en retshandel, som fuldmægtigen foretar, ikke bindende for fuldmagtsgiveren, hvis tredjemand kjendte forholdet eller burde ha kjendt det.1 1

Se § 39. – Jf. § 33.

§ 21. 1 Dør fuldmagtsgiveren, gjælder fuldmagten allikevel, forsaavidt ikke særlige grunde viser, at den skal falde bort. En retshandel, som fuldmægtigen foretar i henhold til fuldmagten, blir i hvert fald bindende for fuldmagtsgiverens bo, hvis tredjemand ikke kjendte eller burde ha kjendt2 dødsfaldet og dets betydning for fuldmagten til at foreta retshandelen. Har fuldmagtsgiveren bare meddelt fuldmagten til fuldmægtigen (§ 18), kræves det dog, forat retshandelen skal være bindende, at heller ikke fuldmægtigen kjendte forholdet eller burde ha kjendt2 det, da han foretok retshandelen.

Fuldmagten ophører fra det tidspunkt, fuldmagtsgiverens dødsbo tages under offentlig skiftebehandling.3 0 1 2 3

Endret ved lov 30. aug 2002 nr. 67 (ikr. 1. jan. 2003 iflg. res. 30. aug. 2002 nr. 938).

Jf. lover 27. mai 1932 nr. 2 § 18 (3), 27. mai 1932 nr. 3 § 23 (3), 21. juni 1985 nr. 80 § 5.

Se § 39.

Se § 24. Jf. lov 21. feb. 1930 tredje del; lov 14. juni 2019 nr. 21 (ikke ikr.).

§ 22. Blir fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ute av stand til å inngå rettslig bindende disposisjoner, får en disposisjon fullmektigen deretter foretar, ikke annen virkning enn den ville ha hatt om fullmaktsgiveren selv hadde foretatt den, med mindre noe annet følger av reglene i vergemålsloven1 kapittel 10.

Boken er inndelt i 5 deler: 1. Lovgivning 2. Forskrifter 3. EU-/EØS-arbeidsrett 4. Internasjonalt regelverk 5. Tariffavtaler

Bokens redaktører, Kjell Ove Ernes og Tron Løkken Sundet, har bred erfaring fra undervisning i arbeidsrett på universitet og høyskoler.

KJELL OVE ERNES har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han er førstelektor i juss og ledelse ved Høyskolen Kristiania og førstelektor i kontraktsrett ved Universitetet i Tromsø. Ernes holder også kurs og foredrag for fagforeninger og arbeidsgivere.

TRON LØKKEN SUNDET er cand.jur. fra Universitetet i Bergen og nestleder i Arbeidsretten. Han underviser i individuell og kollektiv arbeidsrett blant annet ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Tromsø.

ISBN 978-82-450-3397-7

LOV- OG REGELSAMLING I ARBEIDSRETT 2020-2021

Boken er et uunnværlig hjelpemiddel for alle som studerer arbeidsrettslige fag ved universitet eller høyskole. Den vil også være et praktisk verktøy for enhver som behandler arbeidsrettslige spørsmål.

KJELL OVE ERNES TRON L. SUNDET (RED.)

Arbeidslivet reguleres av en rekke lover, forskrifter og avtaler. I tillegg kommer et omfattende internasjonalt regelverk. Denne boken inneholder et utvalg av det mest sentrale arbeidsrettslige lov- og regelverket.

KJELL OVE ERNES TRON LØKKEN SUNDET (RED.)

LOV- OG REGELSAMLING I ARBEIDSRETT 2020-2021