Lesenøkler (9788245049305)

Page 1

Lesenøkler

FOR LÆRERE I VOKSENOPPLÆRINGEN

Britt Rødal Vikhagen

Lesenøkler

Forord

For noen år siden havnet jeg i en diskusjon med noen lærere rundt det å drive med leseopplæring. Noen mente bestemt at de ikke drev med leseopplæring, fordi deres deltakere hadde knekt lesekoden og kunne lese, mens andre mente at de fremdeles jobbet med leseopplæring gjennom hele opplæringsløpet til deltakerne. Og hva er det egentlig som er riktig her? Det er noe av det denne boka forsøker å svare på. Finnes det egentlig en start og en slutt på leseopplæringen i voksenopplæringen, og er vi alle leselærere? Svarene er nei og ja.

Leseopplæring er ikke et prosjekt man jobber med i en tidsbestemt periode for så å krysse av på lista. Det er et pågående prosjekt gjennom hele opplæringen som fører til at vi alle er leselærere – uavhengig av hvilket nivå, hvilken retning eller hvilken læreplan vi jobber etter. Det betyr at du trenger noen verktøy i lærerkassa som hjelper deltakerne på de ulike stadiene i leseopplæringen – noen lesenøkler.

Innhold

Kapittel 1

Leseopplæring for voksne 6

Hva er lesing? 7

Hva er formålet med leseopplæring i voksenopplæringen? 8

Hva sier læreplanene om lesing? 9

Læreplan i norsk for voksne innvandrere 10

Læreplan i Norsk kort botid (VGO) 13

Forberedende opplæring for voksne (FOV) 13

FOV forsøkslæreplan – grunnmodul 14

Men hva med Norskprøven? 14

Kapittel 2

Lesekompetanse 16

Lesekompetanse for voksne med norsk som andrespråk 17

Læringsstrategier 18

Hva betyr dette for deg som er lærer i klasserommet? 19

Leseferdigheter 19

Ordforråd og begrepslæring 19

Lesestrategier 20

Motivasjon og mål 21

Kapittel 3

Den første leseopplæringen 22

Å lære å lese som voksen 23

Trygghet som grunnmur 24

Flerspråklig støtte 24

Det muntlige som utgangspunkt 26

Bokstavinnlæring 26

Alfabetisering eller latinisering? 27

Læreverk 27

Bokstavlyd og bokstavnavn 28

Virkemidler og støtte 28

Voksnes behov for opplevd nytte 30

Hva innebærer dette i klasserommet rent praktisk? 31

Leseaktiviteter i den første leseopplæringen 32

Ekkolesing 33

Lese i kor 33

Hentediktat 34

Klappe stavelser i ord 34

Øregym 35

Manipulering av ord 35

Kapittel 4

Den videre leseopplæringen 38

Å lese for å lære som voksen 39

Å lese for å lære 40

Å bygge ordforråd på et andrespråk 41

Lesestrategier i voksenopplæringen 42

Hvilke tekster skal deltakerne lære noe av? 43

Eksamensrelaterte tekster 44

Tekster til Norskprøven 44

Fagtekster 45

Arbeidsrelaterte tekster 45

Virkelighetstekster 46

Så hvor finner du disse virkelighetstekstene? 46

Kapittel 5

Tilpasset leseundervisning 48

Ulike behov og forutsetninger 49

Ulik leselengde 50

Bildestøtte 50

Høytlesing 50

Stasjoner og lesing i grupper 51

Jobb lenge med samme tekst 52

Lesing som gir mening – tekster fra virkeligheten 53

Nøkler til lesing på alle nivåer 54

Når lesing er vanskelig 55

Hovedsymptomer ved dysleksi 56

Kapittel 6

Lesenøkler som metode 58

Systematisk arbeid med lesing i voksenopplæringen 59

Så hvordan fungerer det? 60

Introduksjon til Lesenøkler i klasserommet 62

Kapittel 7

De tre stegene i Lesenøkkel-metoden 64

Leseopplæring satt i system 65

Rød fase 66

Gul fase 72

Grønn fase 77

15 måter å lese en tekst på 81

Gylne regler for høytlesing til deg som er lærer 81

Jobb med leseroller 82

Gjenfortelling 84

Kapittel 8

Lesenøkler og planlegging av undervisning 86

Oversiktlig planlegging 87

Lesenøkler som en økt eller en dag 88

Lesenøkkel-metoden som ramme for planlegging 91

Litteraturliste 93

Forfatteromtale 95

5 Innhold

1

Leseopplæring for voksne

Hva er lesing?

La oss starte med å se nærmere på hvorfor leseopplæring ikke bare er den første innlæringen av lyder og knekking av koden, men også opplæring i lesekompetanse langt utover dette. Lesing er sammensatt, men det er vanlig å forklare lesing ved å bruke denne formelen (Gough og Tunmer, 1986):

Lesing = avkoding x forståelse

Allerede her får vi en tydelig pekepinn på at lesing og leseopplæring innebærer mye mer enn bare den første leseopplæringen i tradisjonell forstand – lesing er også tett knyttet opp til forståelse. Det er jo egentlig ganske selvsagt.

For hvor meningsfylt er det egentlig å kunne dra lyder sammen til ord, lære et alfabet og kjenne igjen bokstaver hvis ikke det gir noen mening å dra lydene sammen? Det må i så fall være for spesielt interesserte. Jeg kan jo for eksempel sette meg ned og «lese» en italiensk tekst rent teknisk, men det vil ikke gi meg noe særlig utbytte når jeg ikke vil forstå noe særlig av innholdet. Det betyr at selv om dine deltakere har knekt koden og leser på norsk, vil du ha et til enhver tid pågående arbeid med leseforståelse på ulike nivåer.

Vi kan egentlig sammenligne lesing med det å være lærer. Når du tar lærerutdanningen, lærer du mye om pedagogikk og teorier rundt hvordan læring foregår på ulike måter rent teknisk, men i klasserommet er ikke det nok. Du trenger i tillegg erfaringer og en forståelse av hvordan læringen foregår i en klasseromssetting, hvilke faktorer som spiller inn, det relasjonelle og så videre.

Det samme gjelder for lesing. Derfor skal vi nå starte med å se på hvilke formål som finnes for leseopplæring i voksenopplæringen, og hvilke føringer læreplanene legger for innholdet du skal jobbe med i klasserommet. Så kommer vi tilbake til både avkoding og forståelse i kapittel 2 og 3.

Hva er formålet med leseopplæring i voksenopplæringen?

Nå har vi avklart at alle lærere i voksenopplæringen jobber med leseopplæring på ulike vis, men hva er egentlig formålet med denne jobbingen? Det er flere ulike mål og retninger med leseopplæring for deltakerne i voksenopplæringen, men totalt sett kan vi oppsummere alle disse formålene med to ord: tilgang og deltakelse.

Dette dreier seg om at Norge er et tekstlig land, hvor det er tekster i ulike formater som gir tilgang til ulike deler av samfunnet. Det kan handle om å få tilgang til støttemidler og lån via det å kunne lese og skrive ulike søknader og skjemaer, det kan være tilgang til å møte opp og ta bussen i tide fordi man kan lese busstabellen, eller tilgang til jobb eller videre utdanning fordi man kan skrive og lese tekster som kreves for å få en jobb eller fullføre en utdanningsgrad.

Det betyr at vi som samfunn setter grensene for hvilken tilgang deltakerne får til ulike deler av samfunnet, og i hvilken grad de får rom til å delta i disse (Carlsen og Moe, 2019).

Kapittel 1 8

Det er et ansvar som kan føles overveldende og kanskje også tungt å bære, når man som lærer i klasserommet i voksenopplæringen står med mye av ansvaret alene for å drive med nettopp denne leseopplæringen. Men for å gjøre det mer konkret og håndfast for deg som lærer handler det egentlig om å rette blikket mot nytteverdi i leseundervisningen og bruke autentiske situasjoner og tekster der man kan. Hvilke tekster trenger deltakerne å lese for å få tilgang til ulike deler i det norske samfunnet? Hvilke leseferdigheter trenger de i sin hverdag? Da er det kanskje mindre snakk om å vekke leseglede og mer snakk om å hjelpe deltakerne med å bli selvstendige lesere i ulike situasjoner de står i som voksne i Norge (selv om leseglede også har en verdi i seg selv – også som voksen).

Dette er også spørsmål som ligger til grunn for mange av målene i læreplanene, så nå skal vi ta en nærmere titt på hva ulike læreplaner vektlegger i leseopplæringen i voksenopplæringen.

Hva sier læreplanene om lesing?

Lærere i voksenopplæringen forholder seg til flere ulike læreplaner ut fra hvilken retning i opplæringen de underviser i, og hvilket lovverk deltakerne i klassen forholder seg til. Europarådets medlemsland gjør vanligvis dette med referanse til rammeverket, som de finerer ferdigheter på seks nivåer i stigende rekkefølge. Nivåene er igjen inndelt i tre grupper (A1 og A2; B1 og B2; C1 og C2) og relatert til tre ulike språkaktiviteter: reseptive ferdigheter (lytting og lesing), produktive ferdigheter (muntlig og skriftlig produksjon) og språklig samhandling (muntlig og skriftlig kommunikasjon).

Det kan føles overveldende og uoversiktlig å ha kjennskap til alle mål og planer, så her skal du få en oversikt som hjelp på veien. Det er ikke nødvendigvis meningen at du skal lese fra a til å alle målene du finner her, men at du har et oppslagsverk å forholde deg til når du ønsker innspill til områder å jobbe med i leseundervisningen, eller når du bytter arbeidsoppgaver på jobben. Det er også verdt å nevne at det de siste årene har blitt fremmet et tydeligere ønske om at de ulike læreplanene skal ha en større sammenheng enn tidligere, slik at deltakerne vil møte mer av det samme uavhengig av hvor i opplæringsløpet de befinner seg. Det kan derfor være nyttig å sette seg inn i hva lesing innebærer i ulike deler av opplæringen.

Leseopplæring for voksne 9

Læreplan i norsk for voksne innvandrere

Grunnleggende lesing

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne lese og forstå enkle ord og svært enkle fraser og setninger når innholdet er kjent, og når konteksten kan brukes som støtte for leseforståelse.

Deltakeren skal kunne

• lese lydrette ord og noen frekvente ikke-lydrette ord

• gjenkjenne noen kjente symboler og ord i svært enkle, autentiske tekster i dagliglivet, for eksempel skilt, reklamer og animasjoner

• lese og forstå kjente ord og fraser i korte og svært enkle rutinemessige meldinger

• lese og forstå tall i dagliglivet, for eksempel priser og tider

• lese og forstå svært enkle setninger og tekster med støtte i kontekst og der innholdet er kjent

• gjenkjenne ikoner og gjøre relevante valg i apper, på automater og på enkle nettsider det er behov for i dagliglivet, eventuelt med støtte

• bruke noen enkle lesestrategier for å lese og forstå ord og korte tekster

• lese og videreformidle muntlig svært enkel og relevant skriftlig eller visuell informasjon i for eksempel reklame, animasjoner eller plansjer ved hjelp av sitt flerspråklige repertoar

(Kunnskapsdepartementet, 2021)

A1

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne lese og forstå ord, setninger og korte, svært enkle tekster om kjente dagligdagse emner. Deltakeren kan ha behov for kontekstuell støtte.

Deltakeren skal kunne

• gjenkjenne kjente navn, kjente ord og svært enkle fraser i enkle autentiske tekster, for eksempel skilt, oppslag, informasjonstavler, nettsider, tabeller og reklamer

• lese og forstå svært enkle setninger i korte, enkle meldinger og beskjeder

• lese og forstå korte, illustrerte instruksjoner som er svært enkelt formulert

Kapittel 1 10

• få et inntrykk av innhold som er formidlet i et enkelt språk i svært enkle autentiske informative tekster, spesielt dersom det er støtte i illustrasjoner

• lese og forstå svært enkle, tilrettelagte informative og skjønnlitterære tekster, spesielt dersom det er støtte i illustrasjoner

• bruke noen enkle lesestrategier, som å utlede betydningen av konkrete, dagligdagse ord ut fra en svært enkel kontekst eller med bakgrunn i likheter med andre språk deltakeren kjenner

A2

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne lese og forstå korte, enkle tekster om kjente emner knyttet til egen person, nære omgivelser, opplæring og arbeids- og samfunnsliv.

Deltakeren skal kunne

• søke etter, finne og forstå spesifikk, forutsigbar informasjon i enkle, autentiske tekster, for eksempel nettsider, brosjyrer, annonser, skilt og oppslag

• lese og forstå enkle meldinger, brev, e-poster og innlegg på sosiale medier

• lese og forstå korte instruksjoner som er enkelt formulert og gjerne illustrert

• lese og forstå hovedpunkter i korte, enkle nyhetsmeldinger og enkle, tilrettelagte faglige tekster

• lese og forstå hovedtrekk i enkle, sammensatte tekster som inneholder svært enkle diagrammer og tabeller

• lese og forstå svært enkle skjønnlitterære tekster

• bruke noen enkle lesestrategier, som å utlede betydningen av konkrete, dagligdagse ord ut fra en enkel kontekst

B1

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne lese relativt enkle tekster med tilfredsstillende forståelse om emner knyttet til egen livssituasjon, opplæring, arbeids- og samfunnsliv og emner av personlig interesse.

Leseopplæring for voksne 11

Deltakeren skal kunne

• søke etter, finne og forstå relevant informasjon i ulike hverdagslige informative tekster, for eksempel korte offentlige brev og dokumenter, nettsider og brosjyrer

• lese og forstå hverdagslige tekster som brev, e-poster og innlegg på sosiale medier

• lese og forstå klare og greie instruksjoner

• lese og forstå hovedpoeng i enkle nyhetsartikler og relativt enkle tekster innen eget fag- og interessefelt og vurdere tekstens relevans

• lese og forstå hovedtrekk i sammensatte tekster som inneholder enkle grafiske framstillinger, for eksempel diagrammer

• lese og forstå enkle skjønnlitterære tekster

• bruke lesestrategier som å forstå ord ut fra konteksten når temaet er kjent, og å gjette seg til betydningen av ord ut fra de ulike delene ordet er bygd opp av

B2

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne lese med stor grad av selvstendighet og forstå komplekse tekster i ulike sjangre innenfor et vidt spekter av allmenne emner og emner knyttet til eget fag- og interessefelt.

Deltakeren skal kunne

• lese og forstå det vesentligste innholdet i informasjonsutveksling, for eksempel i formelle brev, e-poster og sosiale medier

• lese og forstå komplekse instruksjoner og bruksanvisninger knyttet til eget fagfelt

• følge argumentasjonsrekker i ulike tekster om samfunnsaktuelle temaer og fra eget fagfelt

• lese og forstå sammensatte tekster som inneholder gra fiske framstillinger, for eksempel ulike typer diagrammer

• lese og forstå et utvalg av skjønnlitterære tekster

• skumlese lange og komplekse tekster og vurdere relevansen av innholdet

• søkelese lange tekster og finne relevante detaljer

• bruke hensiktsmessige søketeknikker og lesemåter for å finne relevant informasjon fra ulike nettsteder

Kapittel 1 12

• bruke en rekke lesestrategier for å oppnå forståelse, blant annet prøve å få tak i hovedpunkter og sjekke om han/hun har forstått budskapet riktig, ved hjelp av signaler i konteksten

• bruke ulike lesestrategier for å oppfatte hovedtrekk i en tekst på den målformen han/hun har minst kjennskap til

(Kunnskapsdepartementet, 2021)

Læreplan i Norsk kort botid (VGO)

Å kunne lese i faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge er å skape mening i et bredt utvalg av egnede tekster fra nåtid og fortid. Lesing i norsk innebærer også å lese sammenhengende tekster på papir og digitalt, som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese på norsk. Utviklingen av det å kunne lese i faget går fra å forstå enkle tekster til å lese, tolke og re flektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Forberedende opplæring for voksne (FOV)

Læreplanen for FOV er ute på høring og vil ferdigstilles og tas i bruk høsten 2024. Vi tar derfor forbehold om endringer.

FOV forsøkslæreplan i norsk

Modul 1 og 2 – A1/A2 og A2/B1

• lese og samtale om arbeidsinstrukser fra ulike arbeidsområder

Modul 3 – B1+

• lese tekster som omhandler utdanning og arbeidsliv

Modul 4 – B2

• presentere og diskutere tema og budskap i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk og oversatt litteratur

• lese stillingsannonser og skrive cv og jobbsøknad (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2020a)

Leseopplæring for voksne 13

FOV forsøkslæreplan – grunnmodul

Å kunne lese i grunnmodulen innebærer å identi fisere lyder, avkode og forstå lydrette ord, fraser, enkle setninger og noen høyfrekvente ikke-lydrette ord. Å kunne lese er videre å kunne hente mening ut av ord og enkle tekster på norsk. I grunnmodulen skal deltakeren få erfaring med å lese og forstå ulike typer enkle tekster. Å kunne lese innebærer også å kunne hente informasjon fra illustrasjoner, symboler og bilder, gjenkjenne noen høyfrekvente ord som ordbilder og forstå hovedinnholdet i illustrasjoner, symboler og bilder.

Deltakerne skal øve på å

• gjenkjenne og skille mellom språklyder og stavelser i ulike posisjoner

• høre om ord er lange eller korte

• identifisere bokstavene i alfabetet både i tekst og på tastatur

• koble bokstavlyd og bokstavbilde

• forstå og bruke begreper som er nyttige for lese- og skriveopplæringen

• trekke lyder sammen til ord

• lese stavelser og bokstavkombinasjoner

• kjenne lese- og skriveretningen på norsk

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne

• forstå noen frekvente skilt og ikoner

• lese og forstå noen ord som ordbilder

• lese og forstå korte setninger med lydrette og kjente ikke-lydrette ord

• lese og forstå varierte, tilrettelagte tekster som lister, beskjeder, SMS og korte prosatekster

• lese og forstå noen enkle, aktuelle autentiske tekster

(Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2020a)

Men hva med Norskprøven?

Hvilke krav stilles til lesing i gjennomføring og øving til Norskprøven i lesing? Her er beskrivelsene fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2020b):

Vi ønsker ikke at Norskprøven skal måle hvor flink man er til å ta Norskprøven. Vi lager oppgavene basert på autentiske tekster fordi vi mener at det viktige er å vite om man klarer seg i dagliglivet utenfor klasserommet.

Kapittel 1 14

Derfor anbefaler vi alle kandidater å lese og lytte til så mye «ekte» norsk som mulig, framfor å øve for mye på eksempeloppgavene til prøven. Bruk gjerne eksempeloppgavene til å være godt forberedt på hvordan oppgaveformatene ser ut, og for å bli kjent med den tekniske løsningen for å svare på oppgavene, men bruk mest tid på autentisk norsk.

Dette bør deltakerne lese for å gjøre det godt på lesedelen av Norskprøven:

• avisartikler

• kronikker

• chattemeldinger/SMS-er

• brev/e-post (både personlige brev og of fisielle brev, som den typen man får fra for eksempel kommunen)

• lapper med informasjon eller instruksjoner (for eksempel på jobben eller i borettslaget)

• innlegg i sosiale medier

• bøker

Her finner du mer informasjon og oppgaver du kan bruke med klassen i øving til Norskprøven: https://www.kompetansenorge.no/prover/norskprove/ ove-til-proven/

Ut fra læreplanenes mål, Norskprøven, eksamen i grunnskolen, videregående opplæring og behov i hverdagslivet i Norge kan vi si at leseundervisningen i voksenopplæringen må inneholde to elementer: å lære å lese og lese for å lære. Det skal vi se nærmere på i de neste kapitlene.

Finn veien til målene

Les gjennom målene som gjelder for den/de klassene du har nå, og tenk igjennom disse spørsmålene:

1 Hvor er det deltakerne skal? Hva er målet med leseundervisningen?

2 Hvor er deltakerne dine nå? Tenk gjerne både på enkeltdeltakere og grupperinger innad i klassen her.

3 Hvordan kan de ulike grupperingene komme seg nærmere målet? Hvilke tilpasninger trenger de, og hva må dere jobbe med framover for å nærme dere målet?

Leseopplæring for voksne 15

Det er flere ulike mål og retninger med leseopplæring for deltakerne i voksenopplæringen, men totalt sett kan vi oppsummere alle disse formålene med to ord: Tilgang og deltakelse. Dette dreier seg om at Norge er et tekstlig land, hvor det er tekster i ulike formater som gir tilgang til ulike deler av samfunnet for deltakerne. Det betyr at lesing er en ferdighet som hjelper deltakeren med å mestre livet sitt som voksen i Norge.

I denne boka skal vi se nærmere på lesing i voksenopplæringen. Vi skal se på hva vi må tenke på når vi skal legge opp leseundervisningen i et klasserom med voksne som skal lære å lese på norsk, og hvordan vi kan jobbe med Lesenøkkel-metoden for å hjelpe deltakerne med å bli selvstendige lesere på norsk.

ISBN

978-82-450-4930-5
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.