Lærerens arbeid med tidlig innsats (9788245020540)

Tidlig innsats i skolen handler om å forhindre at problemer oppstår, å oppdage problemer tidlig og å sette i gang tiltak raskt. Dersom en elev strever og ikke har fullt utbytte av undervisningen, er det liten grunn til å vente og se.

Boka henvender seg til lærerstudenter, lærere og skoleledere og skal være en støtte i utvikling av lærerprofesjonalitet.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-2054-0

LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

Jorun Buli-Holmberg er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun har også en stilling som professor 2 ved UiT Norges arktiske universitet. Hennes fagområder er spesialpedagogisk rådgivnings- og innovasjonsarbeid, tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring og psykososiale vansker og lærevansker. Hun har skrevet en rekke forskningsartikler og lærebøker innenfor disse områdene.

Buli-Holmberg er tilknyttet flere forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt.

I denne boka legger forfatteren samtidig vekt på hvordan læreren kan oppdage elever som lærer på ulike måter og til ulik tid, hvordan avdekke elevers forskjellige utfordringer og hvordan tilrettelegge for at alle elever får oppleve mestring og får et godt læringsutbytte. Forfatteren knytter tidlig innsats til tilpasset opplæring.

Jorun Buli-Holmberg

Hva innebærer tidlig innsats? Og hvordan skal læreren jobbe med det?

Jorun Buli-Holmberg

LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 2

18.12.2020 10:21:01

Jorun Buli-Holmberg

LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 3

18.12.2020 10:21:01

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-2054-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Bård Gundersen

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 4

18.12.2020 10:21:01

5

FORORD

Temaet i denne boka er lærerens rolle i tidlig innsats. Men hva er tidlig innsats, og hvor kommer dette begrepet fra? Vi kan slå fast allerede her er at dette er et viktig begrep med stor betydning for barn og unge i skolen. Det er dette du skal få grundig innføring i denne boka. Tidlig innsats innebærer at du som lærer enten forhindrer at problemer oppstår, oppdager problemer tidlig eller setter i gang tilpassede tiltak. Ifølge lov og læreplaner er viktig at lærere og lærerstudenter har satt seg godt inn i hva tidlig innsats innebærer, og hvordan det forventes at det skal arbeides med dette i skolen.

Lærerrollen har endret seg mye de siste 20 årene, det er det liten tvil om. Dette gjelder særlig bruk av kartleggingsverktøy, mer varierte metoder og etablering av vurderingspraksiser. Imidlertid har mange lærere fortsatt en vei å gå når det gjelder tidlig innsats, både for å forhindre at problemer utvikler seg, og med å gi støtte til elever som viser problemutvikling.

Dette påpekes i en rekke meldinger til Stortinget der tidlig innsats er tema, og det viser også forskning. Skolesystemet som helhet har dermed fortsatt behov for å videreutvikle lærernes kompetanse slik at alle elever får en opplæring der de utvikler seg og får en skolesituasjon de trives med.

Målgruppen for denne boka er lærerstudenter, lærere og skoleledere, og boka er tenkt som en støtte til å utvikle deres profesjonalitet. For lærerstudenter er bokas innhold først og fremst en innføring i pedagogiske og spesialpedagogiske problemstillinger knyttet til arbeid med tidlig innsats i et forebyggende perspektiv. For lærere og skoleledere er innholdet velkjent, men kanskje satt inn i en annen ramme og med en annen struktur. Forskning og meldinger til Stortinget dokumenterer at håndteringen av problemutvikling i dag kjennetegnes av en vente-og-seholdning, derfor er det behov for å utvikle systematikk og helhet i skolens arbeid med tidlig innsats. Det er dette jeg redegjør for i denne boka. De

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 5

18.12.2020 10:21:01

6 LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

mange forskningsprosjektene jeg har deltatt i fra 1997 og fram til i dag, har gitt meg mulighet til å følge med på skolers utviklingsarbeid og læreres arbeid med å tilpasse opplæringen til elevmangfoldet innenfor en klasseromskontekst over tid. Dette har gitt meg innsikt i hva som rører seg i skolen, hva lærere er gode til, og hvilke utfordringer de støter på i sitt daglige arbeid.

Det rettes en stor takk til de skoler og lærere som har åpnet dørene for en nysgjerrig forsker med et observerende blikk. Motivasjonen for å skrive denne boka er et ønske om å formidle kunnskaper, erfaringer og forskning fra mange års arbeid med tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering i skolen. Dette er forhåpentlig kunnskaper og erfaringer som kan være nyttig i læreres arbeid med tidlig innsats for å skape gode opplæringsvilkår for alle elever i skolen, særlig for elever som er i risiko for å utvikle vansker, og for elever med særskilte behov.

Oslo, 20. november 2020, Jorun Buli-Holmberg

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 6

18.12.2020 10:21:01

7

INNHOLD

KAPITTEL 1 TIDLIG INNSATS SOM BEGREP OG PRINSIPP ........................................................ 11 Bokas formål ........................................................................................................... 11 Utdanningspolitiske føringer for tidlig innsats ...................................................... 12 Tidlig innsats i møte med elevmangfoldet .................................................... 14 Utvikling av kvalitet på det pedagogiske arbeidet ........................................ 15 Tidlig identifisering av problemer ................................................................. 18 Rask iverksetting av tiltak .............................................................................. 19 Lærerens kompetansebehov i arbeidet med elever med læringsutfordringer .... 20 Kvaliteten på tidlig innsats...................................................................................... 21 Betydningen av og behovet for tidlig innsats ........................................................ 24 Bokas oppbygning og innhold ............................................................................... 24

KAPITTEL 2 TIDLIG INNSATS I ET FOREBYGGENDE PERSPEKTIV .............................................. 27 Forebygging og tidlig innsats – to sider av samme sak?........................................ 27 Forebyggende tiltak på ulike nivåer ....................................................................... 28 Tre steg i forebyggende tiltak ................................................................................. 32 Å forhindre at det oppstår problemer for elever ........................................... 33 Å fange opp elever i risiko for å utvikle problemer ........................................ 34 Å følge opp elever med behov for særskilt tilrettelegging ............................ 35 Oppsummering ...................................................................................................... 36

KAPITTEL 3 LÆRERENS SAMARBEID I TIDLIG INNSATS ........................................................... 39 Hva slags samarbeid er viktig i tidlig innsats, og hvorfor? ..................................... 39 Samarbeidskompetanse......................................................................................... 40 Lærers kommunikasjonsferdigheter ............................................................. 41

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 7

18.12.2020 10:21:01

8 LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

Eleven som lærerens samarbeidspartner .............................................................. 44 Foreldrene som lærerens samarbeidspartnere ...................................................... 45 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid ..................................................................... 48 Tverrfaglig samarbeid innad i skolen ............................................................. 48 Lærerteam på klassetrinn ..................................................................... 49 Spesialpedagogisk ressursteam ........................................................... 50 Tverretatlig samarbeid med instanser og aktører utenfor skolen ................. 51 Sentrale samarbeidspartner utenfor skolen .................................................. 53 Ansvarsgruppe som tverretatlig samarbeidsforum ...................................... 55 Samarbeidssystemer som støtter læreres arbeid med tidlig innsats .................... 55

KAPITTEL 4 LÆRERENS BEHOV FOR KOMPETANSE I TIDLIG INNSATS ...................................... 59 Kompetansebegrepet – definisjon, typer og nivåer .............................................. 59 Kompetanse knyttet til tidlig innsats i et forebyggende perspektiv ...................... 63 Å bygge praksis på teorier om læring............................................................ 64 Lærerkompetanse knyttet til faser i opplæringsprosessen........................... 66 Lærerkompetanse som fremmer tidlig innsats ............................................. 69

KAPITTEL 5 TIDLIG INNSATS GJENNOM PEDAGOGISK ARBEID ................................................. 73 Lærerens arbeid med kvalitetsutvikling av pedagogisk praksis ................... 73 Utvikling av inkluderende læringsmiljøer som støtter elevenes psykososiale utvikling .............................................................................................................. 74 Forskjellighet, selvverd og likeverd ............................................................... 76 Å legge til rette for elevers velvære som deltakere i et læringsfellesskap..... 78 Relasjonsledelse og læringsledelse i utviklingen av et inkluderende læringsmiljø ........................................................................................................ 80 Lærer som relasjonsleder............................................................................... 81 Lærers utvikling av relasjonsferdigheter .............................................. 82 Lærer som læringsleder ................................................................................. 84 Ledelse av inkluderende læringsfellesskap .......................................... 86 Lærerens undervisning og elevens læring som komplementære prosesser ........................................................................................... 88 Oppsummering ...................................................................................................... 90

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 8

18.12.2020 10:21:01

9 INNHOLD

KAPITTEL 6 BETYDNINGEN AV TIDLIG IDENTIFISERING OG RASK INNSATS .............................. 91 Å oppdage elever i risiko for problemutvikling ..................................................... 91 Psykososiale læringsutfordringer........................................................................... 93 Perspektivtaking for tidlig identifisering og rask innsats .............................. 93 Å tilrettelegge for positive samspill ............................................................... 94 Å tilrettelegge for elever med normbrytende læringsutfordringer .............. 95 Kognitive læringsutfordringer................................................................................ 96 Nevropsykologisk tilnærming til kognitive utviklingsforstyrrelser ............... 97 Å oppdage og å møte elever med kognitive utfordringer ........................... 100 Læringsutfordringer hos elever med minoritetsbakgrunn.................................. 102 Å identifisere minoritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk .................... 103 Å igangsette tilpasset innsats tidlig i minoritetselevers norskopplæring ....................................................................................... 104 Oppsummering .................................................................................................... 105

KAPITTEL 7 TILTAK FOR Å FOREBYGGE PROBLEMER HOS ELEVER I RISIKOSONEN .................. 107 Tidlig innsats gjennom å skape et motiverende psykososialt læringsmiljø ........ 107 Tidlig innsats gjennom mestring av grunnleggende ferdigheter ....................... 108 Manglende muntlige ferdigheter som risikofaktor ..................................... 109 Manglende skriftlige ferdigheter som risikofaktor ...................................... 110 Manglende leseferdigheter som risikofaktor .............................................. 110 Tidlig innsats gjennom lærerens arbeid med skolefaglige tekster ...................... 110 Å forstå for ord og innhold i fagtekst ........................................................... 111 Å øke ordforrådet ................................................................................ 111 Å lete etter nøkkelord .......................................................................... 112 Å lete etter faktainformasjon .............................................................. 112 Å forstå oppbygningen av en fagtekst og få oversikt over innholdet ......... 113 BISON – for å få overblikk ................................................................... 113 Tidlig innsats gjennom å utvikle tenkeferdigheter .............................................. 115 Tidlig innsats gjennom å lære elevene læringsstrategier ................................... 117 Å bygge læring på det elevene kan, og å vurdere hva de lærer .................. 118 Å legge til rette for idémyldring som stimulerer til kreativ tenkning .......... 119 Å bringe fram bakgrunnskunnskap gjennom bruk av tankekart ................ 121 Oppsummering ................................................................................................... 123

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 9

18.12.2020 10:21:01

10 LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

KAPITTEL 8 TIDLIG INNSATS GJENNOM SPESIALPEDAGOGISK ARBEID .................................. 125 Betydningen av å oppdage elevers læringsutfordringer og lærevansker tidlig ... 125 Tidlig innsats overfor elever med generelle lærevansker .................................... 128 Generelle lærevansker knyttet til utviklingshemning ................................. 130 Tidlig innsats overfor elever med spesifikke lærevansker ................................... 131 Tidlig identifisering av og innsats ved språkrelaterte læringsutfordringer ......... 132 Tidlig identifisering av og innsats ved læringsutfordringer i lesing og skriving ........................................................................................................ 138 Tidlig identifisering av og innsats ved matematikkrelaterte læringsutfordringer .......................................................................................... 143 Oppsummering .................................................................................................... 147

REFERANSER...................................................................................................... 149

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 10

18.12.2020 10:21:01

27

KAPITTEL 2

TIDLIG INNSATS I ET FOREBYGGENDE PERSPEKTIV

Tidlig innsats henger tett sammen med forebyggende arbeid. Jeg skal i dette kapitlet redegjøre for hva forebygging innebærer, og ulike nivåer og oppgaver i forebygging knyttet til lærerens oppgaver i tidlig innsats. Jeg skal vise hvordan du som lærer kan oppdage problemer tidlig, sette i gang tiltak raskt, følge opp tiltakene og vurdere hvordan de virker. Det trekkes også fram utfordringer lærere kan møte i arbeidet med tidlig innsats. Det redegjøres for de tre forebyggingsnivåene (primær, sekundær og tertiær), og disse danner grunnlag for hvordan kapitlene i boka er strukturert.

FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS – TO SIDER AV SAMME SAK? Tidlig innsats i et forebyggende perspektiv innebærer å legge til rette for å utvikle positive opplæringsbetingelser gjennom holdningsarbeid og konkrete tiltak for å skape trygge opplæringsvilkår og skolelivskvalitet for alle elever. Men hva er nå egentlig forebygging? Forebyggingsbegrepet er flertydig og ble opprinnelig utviklet innenfor helsesektoren, der hensikten er å hindre og begrense en uønsket problemutvikling (Mikkelsen, 2005).

Arbeid med tidlig innsats i et forebyggingsperspektiv forutsetter at lærer starter tidlig og ikke først og fremst er opptatt av å lete etter problemer, men etter elevenes muligheter for mestring. Lærerens oppgave blir å stimulere og fremme elevenes utvikling av problemløsningsstrategier, slik at de kan håndtere utfordringer, konflikter og kriser senere i livet. Det er viktig at du som lærer forholder deg til at alle elever opplever utfordringer i større eller mindre grad som de ikke alltid kan hanskes med uten støtte fra andre, enten på skolen, hjemme eller som deltaker i samfunnslivet.

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 27

18.12.2020 10:21:02

28 LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

Disse utfordringene kan variere fra elev til elev, både med hensyn til omfang og alvorlighetsgrad. Når elever mestrer utfordringer på en slik måte at de håndterer dem og tar kontroll over sin egen situasjon, kan det bidra til personlig modning og vekst (Bronfenbrenner, 1979). I et slikt perspektiv vil arbeid med tidlig innsats handle om å bidra til at elevene får positive erfaringer som åpner opp for nye muligheter og mestring. For elever i skolen som erfarer at de ikke mestrer å håndtere de utfordringer de møter i skolen, blir læreren en viktig støttespiller.

Et forebyggende perspektiv på arbeid med tidlig innsats handler om å sette i gang tiltak som skal forhindre problemutvikling, eller å gripe inn i en mulig problemutviklingsprosess. Dette innebærer at du er oppmerksom på at alle elevene i din klasse utvikler seg i takt med sine læreforutsetninger innenfor en kollektiv ramme. I arbeid med tidlig innsats er det derfor viktig å identifisere mulige problemer før de oppstår, gjennomføre endringer som minimerer problemer, hindre at problemer utvikler seg, og sette i gang tilpassede tiltak for elever som har problemer. Fokus rettes mot både risikofaktorer og beskyttende faktorer, slik at risikofaktorer reduseres og beskyttende faktorer styrkes (Befring, 2019). Det er sentralt at lærer gir støtte og omsorg, slik at eleven opplever å få lærerstøtte i sin utviklingsprosess og blir rustet til å håndtere sitt eget liv. Et eksempel på slike tiltak kan være å utvikle læringsmiljøer der hver enkelt elev trives, men også at lærer ser og anerkjenner elevene og iverksetter tilpassede tiltak som bidrar til å forbedre de skolefaglige prestasjonene hos alle elevene. Et annet eksempel kan være å arbeide med å legge til rette for at elevene utvikler selvstendighet og selvregulering gjennom å gi dem muligheter til å medvirke og bidra til at deres stemme blir hørt. Flere eksempler på slike tiltak blir nærmere omtalt i kapittel 5, som handler om pedagogisk arbeid som tidlig innsats.

FOREBYGGENDE TILTAK PÅ ULIKE NIVÅER Tidlig innsats er tett knyttet til forebygging i form av iverksetting av tiltak på ulike nivåer. Forebygging inndeles vanligvis i tre nivåer: primær, sekundær og tertiær. Denne tredelingen handler om hvilken fase i en problemutviklingsprosess innsatsen settes inn, og i hvilken grad det er mulig å identifisere målgrupper og problemer (Caplan, 1964). Innenfor nyere forskning og praksis skiller vi i dag mellom universelle (for alle), selektive (for grupper) og indiserte (individuelle) tiltak (Befring, 2019).

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 28

18.12.2020 10:21:02

29 KAPITTEL 2: TIDLIG INNSATS I ET FOREBYGGENDE PERSPEKTIV

Din læreroppgave er å gi tilpasset støtte til alle elever og iverksette tilpassede tiltak på alle disse tre forebyggingsnivåer. Tiltakene vil variere avhengig av problemenes karakter og alvorlighetsgrad (se figur 2.1).

Tertiær forebygging gjennom indiserte tiltak Forebyggende innsats for elever med særskilte behov Sekundær forbygging gjennom selektive tiltak Forebyggende innsats for elever i risikosonen for å utvikle særskilte vansker Primær forebygging gjennom universelle tiltak Forebyggende innsats for alle elever med og uten særskilte behov Figur 2.1

Forebyggingsnivåer og tiltak

Primær forebygging innebærer iverksetting av universelle tiltak, som er den pedagogiske innsatsen som lærer gjør overfor alle elever. Tidlig innsats overfor alle elever (både med og uten problemer) er den pedagogiske praksisen som lærer utøver i klassen, der målet er å møte elevenes læreforutsetninger og opplæringsbehov. Fra nasjonalt nivå er det over lang tid satset på utvikling av bedre læringsmiljø. Dette var et nasjonalt prosjekt der skoler kunne søke midler for å forbedre praksis knyttet til å utvikle «bedre læringsmiljø». Alle lærerne ved de skolene som deltok i dette prosjektet, skulle involveres og gjennomføre tiltak som fremmet klassens læringsmiljø. Det har også vært satset på at skoler skal arbeide med å videreutvikle praksiser når det gjelder arbeidet med de grunnleggende ferdighetene – lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Nasjonale programmer for forebygging av mobbing gjennom universelle tiltak knyttet til læringsmiljøutvikling er også et eksempler på primær forebygging. Dette er eksempler på primær forebygging der universelle tiltak iverksettes fra nasjonalt nivå. Som lærer vil du til enhver tid videreutvikle din pedagogiske praksis overfor alle elevene i klassen, og dette arbeidet er primær forebygging. Universelle tiltak

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 29

18.12.2020 10:21:02

30 LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

er primær forebygging rettet mot alle elever. Utvikling av god kvalitet på det pedagogiske arbeidet í klassen er tiltak på universelt nivå. Dette er tema for kapittel 5. Slike tiltak kan for eksempel dreier seg om at du lærer tar i bruk varierte metoder, slik at elevene får anledning til å bruke de læringsstrategier som passer best for dem, og som bidrar til å fremme deres læringsprosess og læringsutbytte.

Sekundær forebygging handler om å iverksette selektive tiltak overfor elever som står i risikosonen for å utvikle vansker. Dette er elever med kjent og/eller forhøyet risiko for å utvikle problemer. Selektive tiltak kan for eksempel være rettet mot elever som viser tegn til språkvansker, lese- og skrivevansker og/eller psykososiale vansker. Å oppdage problemer tidlig og å iverksette tiltak raskt innebærer å undersøke risikofaktorer og beskyttende faktorer for elever som er i faresonen for å utvikle problemer.

De selektive tiltakene lærer iverksetter overfor disse elevene, skal motvirke en negativ utvikling. I dag er finnes det en rekke tiltak som bygger på evidensbasert forskning som konkluderer med at disse virker i praksis.

Dette er blant annet tiltak rettet mot språk og mot lesing og skriving.

Norsk som andrespråk for minoritetsspråklige elever er et eksempel på et selektivt tiltak. Det finnes også en rekke samspillsprogrammer som anvendes både for skoler, klasser og elevgrupper som er i risiko for å utvikle samspillsproblemer eller problematferd. Et slikt program er PALS «Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling», som har som mål å forebygge gjennom utvikling av positiv samhandling og deltakelse mellom elevene, der skoleledelse, lærere og foreldrene er involvert. Programmet inneholder strategier for å bygge et trygt læringsmiljø som kjennetegnes av tydelige forventninger til sosiale og skolefaglige kompetansemål og positiv atferd. Etterutdanning for lærere kan også være et selektivt tiltak for at de blir bedre rustet til å sette i gang tiltak overfor disse elevene.

Selektive tiltak som sekundær forebygging rettet mot elever i risikosonen vil for deg som lærer ofte føre til utfordringer i arbeidet med tidlig innsats, både med å oppdage og sette i gang tiltak. Når du har elever i klassen som ikke er motivert for skolearbeid, presterer dårlig skolefaglig og viser undervisningshemmet atferd, kan det være vanskelig for å finne tiltak og få eleven inn i et positivt læringsspor. Det kan være mange forklaringer på hvorfor elever har kommet inn i et slikt negativt mønster på skolen. For læreren kan elevsamtalen være en inngangsport til å skape åpenhet slik at eleven kan forklare sin situasjon og være med på å finne fram til tiltak

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 30

18.12.2020 10:21:02

31 KAPITTEL 2: TIDLIG INNSATS I ET FOREBYGGENDE PERSPEKTIV

som han eller hun har mulighet for å mestre. Det blir redegjort nærmere for selektive tiltak i kapitlene 6 og 7.

Tertiær forebygging innebærer at lærer/spesialpedagog iverksetter indiserte tiltak overfor elever som har problemer. Det kan være elever som blir mobbet eller som mobber. Når skolen oppdager mobbing, er den forpliktet til å sette i gang indiserte tiltak umiddelbart for å stoppe mobbingen. Det kan også gjelde elever som har behov for eller som får spesialundervisning; enkeltelever som har særskilte opplæringsbehov, og som har fått en juridisk rett til spesialundervisning gjennom enkeltvedtak. Tertiær forebygging kan være rettet mot elever med spesialundervisning som viser klare tegn på en funksjonsvanske og/eller lærevansker, elevgrupper med kognitive, psykososiale, minoritetsrelaterte vansker eller språkvansker, lese- og skrivevansker og matematikkvansker. Spesialundervisning er et eksempel på et indisert tiltak i skolen, der den individuelle opplæringsplanen beskriver mål, tiltak og hvordan måloppnåelse skal evalueres. Innenfor helsefag kalles indiserte tiltak for habilitering eller rehabilitering, der målet er å tilrettelegge for gode livsforhold og tilpasset opplæring av barn, unge og voksne med en varig funksjonshemning. Når lærere og spesialpedagoger iverksetter indiserte tiltak overfor elever med særskilte behov, er det viktig å kartlegge vansken og deretter benytte kartleggingsresultatene til å finne fram til egnede metodiske tilnærminger tilpasset elevens behov.

Dette redegjøres det for i kapittel 8.

Elevene kan få indiserte tiltak både i ordinær undervisning og i spesialundervisning. Målet er at elevene gjennom spesialundervisning skal trenes opp til å mestre den ordinære undervisningen. I noen klasser foregår spesialundervisning som samundervisning, også omtalt som tolærer- eller flersystem, der både klasselæreren og spesiallæreren er i klassen samtidig, og undervisningen er lagt opp til at alle elevene jobber selvstendig med tilpassede oppgaver. Samkjøring av ordinær undervisning og spesialundervisning der det er to lærere i klassen samtidig som veileder de som trenger støtte, er et indisert tiltak som både er tilpasset og som kan bidra til deltakelse i et inkluderende fellesskap. Det gir læreren mulighet til å møte alle elevers forskjellighet og er et forebyggende spesialpedagogisk tiltak. Kapittel 8 omhandler tidlig innsats gjennom spesialpedagogisk arbeid, som er knyttet til tertiært forebyggende nivå og indiserte tiltak.

Det kan være flytende grenser mellom de tre forebyggingsnivåene som det er gitt en kort redegjørelse for i teksten for ovenfor. Din oppgave

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 31

18.12.2020 10:21:02

32 LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

som lærer blir å avklare utfordringene og finne fram til egnede tiltak for elever med og uten problemer og de som er i risiko for å utvikle problemer.

En lærer vil til enhver tid ha elever i klassen som befinner seg på disse tre nivåene. Lærerens oppgave blir å finne fram til egnede framgangsmåter, både når det gjelder primære, sekundære og tertiære forebyggende tiltak.

TRE STEG I FOREBYGGENDE TILTAK Til daglig står læreren overfor utfordringer med å finne tiltak tilpasset elevers forskjellige behov for støtte. Arbeid med tiltak i tidlig innsats i et forebyggende perspektiv foregår gjennom tre steg som vist i figur 2.2.

Det første steget er å forhindre at det oppstår problemer. Det andre er å fange opp elever i risiko for å utvikle problemer, og det tredje er å følge opp elever som har særskilte behov.

Følge opp elever som har særskilte behov Fange opp elever i risiko for å utvikle problemer Forhindre at problemer oppstår for elever

Figur 2.2 Tre steg i tidlig innsats i et forebyggende perspektiv

Å forhindre at problemer oppstår, er en viktig, primær forebyggende oppgave for lærere, der tilrettelegging av undervisningen i klassen, her omtalt som universelt tiltak, skal bidra til at alle elever får et opplæringstilbud som er tilpasset dem, og at de får positiv utvikling. Å fange opp problemer er en tertiær forebyggende oppgave der lærer må komme raskt i gang og sørge for å ikke vente for lenge med å gi ekstra støtte elever som

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 32

18.12.2020 10:21:02

33 KAPITTEL 2: TIDLIG INNSATS I ET FOREBYGGENDE PERSPEKTIV

er i risiko for problemutvikling, her omtalt som selektivt tiltak. For elever som har uønsket undervisningsatferd, finnes det opplegg som lærer kan ta i bruk for å trene eleven til bedre selvregulering. Å følge opp elever som har særskilte behov, er tertiær forebygging og skjer gjennom spesialundervisning, her omtalt som indisert tiltak. I de neste tre avsnittene skal vi gå nærmere inn på disse tre punktene.

Å forhindre at det oppstår problemer for elever Læreren kan forhindre at problemer oppstår gjennom primær forebygging der universelle tiltak som iverksettes i klassen, bidrar til at alle elever får gunstige opplæringsbetingelser i læringsfellesskapet. Slike tiltak kan være skolefaglige opplegg eller læringsmiljøtiltak som bidrar til at alle elevene utvikler motivasjon for læring, forbedrer sine skolefaglige prestasjoner og trives i klassen. I lærerens arbeid vil det å videreutvikle sin egen pedagogiske praksis, slik at elevenes læringsutbytte samsvarer med deres læreforutsetninger, være et viktig bidrag for å forhindre at problemer oppstår. Det handler om å sikre at gapet mellom elevenes læreforutsetninger og læringsmål ikke blir for stort. Lærerens arbeid med systematisk oppfølging av elevene tidlig i opplæringsløpet er viktig for å forhindre problemer, eventuelt å oppdage dem tidlig, og redusere behovet for spesialundervisning senere i skoleløpet.

Alle elever har behov for ekstra hjelp eller støtte fra deg som lærer, derfor er det av betydning at du oppdager og følger opp den enkelte elevens støttebehov. At elevene får muligheter til å utvikle seg i takt med sine forutsetninger og opplever tilhørighet i læringsmiljøet, er grunnleggende i den støtten lærer gir eleven. Det er også viktig å gi eleven utviklingsstøtte til å delta aktivt i samarbeidet med medelever i læringsfellesskapet. Lærerens arbeid med læringsmiljø er viktig for å forhindre at problemer oppstår. Det samme gjelder oppfølging av elevenes støttebehov. I oppfølgingssammenheng blir lærers oppgave å velge organiseringsmåter og metodiske tilnærminger som er hensiktsmessig, og som møter elevenes behov for støtte og hjelper dem videre i deres utviklingsprosess personlig, sosialt og skolefaglig. Det er også viktig å ta hensyn til elevmangfoldets forskjellighet og egenart og å legge til rette for tilpasninger og variasjon i opplæringstilbudet. Tilpasninger og variasjon som universelle tiltak kan bidra til at flest mulig elever i klassen

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 33

18.12.2020 10:21:02

34 LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

ivaretas innenfor den ordinære opplæringen, og at elever med behov for ekstra støtte og hjelp fanges opp og følges opp. Å forhindre at problemer oppstår, innebærer at læreren er oppmerksom på den enkelte elev, identifiserer elevens utviklingsnivå og om læringsstrategiene eleven bruker, er hensiktsmessige, samt får tak i hvilke relasjoner eleven har til medelever. Med bakgrunn i denne kunnskapen om eleven utformer læreren tiltak og framgangsmåter som er tilpasset elevens forutsetninger og behov, og evaluerer elevens læringsutbytte for å vurdere om tiltakene fører til utvikling eller stagnering. Hvis tiltakene ikke fører til utvikling hos eleven, må lærer starte denne prosessen på nytt og finne nye tiltak og framgangsmåter, og prøve ut disse og for å sjekke om de virker. Dette er en prosess læreren må fortsette med inntil det fører til utvikling og mestring hos eleven. I henhold til den spesialpedagogiske veilederen fra Utdanningsdirektoratet er du som lærer forpliktet til å sende en bekymringsmelding til rektor om elever som står i fare for å utvikle problemer. Dette blir omtalt som før-tilmeldingsfasen. Den neste fasen er tilmelding, der saken sendes videre til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Hvis lærer gjør gjentatte forsøk på å iverksette tiltak som ikke virker for eleven, er det altså lærerens oppgave å sende bekymringsmelding til rektor for å vurdere en eventuell tilmelding for videre utredning hos PPT. Dette forutsetter at lærer gir en skriftlig redegjørelse for de pedagogiske tiltakene som er prøvd ut i den ordinære undervisningen, og en vurdering av disse tiltakenes manglede effekt.

Å fange opp elever i risiko for å utvikle problemer Å fange opp elever som er i risiko for å utvikle problemer, er en del av lærerens arbeid med tidlig innsats. Målet er å redusere problemets omfang, motvirke forverring og gjøre opplæringssituasjonen bedre for elever som viser klare tegn på problemer, eller som har et varig problem. Det er viktig at lærer ikke venter for lenge med å fange opp disse elevene, og å tiltakene komme i gang tidlig. For å fange opp elever som står i fare for å utvikle problemer, er lærerens observerende blikk av betydning, samt kunnskaper om hvordan ulike former for problematikk kan komme til uttrykk.

Slike problemer kan både være usynlige og synlige for læreren, og de kan dermed være vanskelig å fange opp. Det kan være psykiske vansker, for eksempel engstelse, stress, spiseforstyrrelser, selvmordsatferd, som ofte er

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 34

18.12.2020 10:21:02

35 KAPITTEL 2: TIDLIG INNSATS I ET FOREBYGGENDE PERSPEKTIV

lite synlig for lærer. Det samme gjelder barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Elever som viser normbrytende atferd, mangler motivasjon for læring og visere svake skolefaglige prestasjoner, er det lettere for lærer å få øye på.

Risikofaktorer som mulige forløpere for problemutvikling kan knyttes til skolen, familien eller eleven selv. Faktorer knyttet til skolen kan være at lærerne ikke er sensitive overfor elevenes individualitet, møter elevene med uegnede forventninger, legger for stor vekt på irettesettelser eller gir for lite belønning for positiv atferd. Faktorer knyttet til eleven selv er biologisk utrustning som for eksempel personlighetstrekk, kognitive, emosjonelle og sosiale forutsetninger. Faktorer knyttet til familien kan være foreldrenes samlivsproblemer, psykiske problemer, alkohol- eller stoffmisbruk, kriminalitet eller manglende omsorgsevne.

At det tar for lang tid å fange opp problemer for å forhindre at de utvikler seg til å bli mer omfattende, framheves i stortingsmeldingen Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (Meld. St. 21 (2016–2017)).

Det vises til at det er færre enkeltvedtak om spesialundervisning tidlig i grunnskoleløpet, og at årsaken er en vente-og-se-holdning. Dette kan føre til at elevers skolefaglige problemer forsterker seg utover i utdanningsløpet, og at læreren ikke i tilstrekkelig grad møter alle elevers læreforutsetninger.

Læreren tillegges en viktig oppgave med å fange opp og følge opp elever som er i risiko for problemutvikling tidlig, jf. opplæringsloven § 1-3 der tidlig innsats fra 1.–4. trinn framheves. Oppmerksomheten til lærer rettes da mot å avdekke og følge opp de elevene som står i faresonen for å utvikle problemer, å iverksette tiltak tilpasset elevens forutsetninger og behov og å vurdere personlig, sosial og skolefaglig utvikling. Tidlig innsats overfor elever i risiko for å utvikle problem er tema for kapittel 6.

Å følge opp elever med behov for særskilt tilrettelegging Lærerens oppgave med å følge opp elever som på grunn av særskilte behov har en juridisk rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak, er tertiær forebygging. Spesialundervisning er et indisert tiltak rettet mot elever med en eller annen form for lærevanske eller funksjonsvanske, og som har utviklet omfattende problemer eller har et varig problem. En viktig oppgave for læreren er å følge opp spesialundervisningstilbudet.

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 35

18.12.2020 10:21:02

36 LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

Oppfølging av tilbudet til elever som har særskilte opplæringsbehov og problemer med skolefaglig innlæring, innebærer å utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) som viser til mål, planer og gjennomføring og vurdering av metodiske tilnærminger som støtter elevens opplæring.

Dette fordrer at lærer samarbeider med alle som er involvert i elevens undervisning og spesialundervisning, og at det blir sammenheng i det elevens totale opplæringstilbud.

Lærere møter elever som av forskjellige grunner kan ha problemer med å lære – elever med lærevansker av mer generell eller spesifikk karakter. De vanligste spesifikke vanskene som kommer til syne i skolen, er lese-, skrive- og regnevansker. Relasjonelle problemer knyttet til elevens psykiske helse eller atferd som hemmer skolefaglig læring, kan også komme til uttrykk som generelle lærevansker. Målet for lærerens oppfølging av elever med særskilte opplæringsbehov er at elevene får erfare best mulig kvalitet på opplæringstilbudet og utvikler seg i tråd med sine læreforutsetninger. Oppfølgingen er av betydning for å hindre at elevens problemer forverrer seg, eller at spesialundervisning ikke virker. Det er ofte sammensatte årsaker som påvirker elevers læring og utvikling, og en rekke faktorer knyttet til opplæringssituasjonen kan føre til at enkelte elever har behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen.

Dette temaet tas opp igjen i kapittel 6 og 8.

OPPSUMMERING Læreren har som oppgave å sikre kvalitet på arbeidet med tidlig innsats i et forebyggende perspektiv. I dette kapitlet er det redegjort for tre forebyggingsperspektiver der læreren har en betydningsfull rolle. Lærerens oppgaver er knyttet til kartlegging, planlegging, iverksetting og evaluering av tiltak for alle elevene i klassen. Dette innebærer at lærerens arbeid er å bli kjent med alle elevene gjennom å kartlegge rammefaktorer for undervisning og enkeltelevens læringsforutsetninger og plass/status/ rolle i klassens fellesskap, og å bruke resultatene som utgangspunkt for å planlegge og gjennomføre undervisningen tilpasset klassens elevmangfold. Dette kan bidra til at du som lærer blir oppmerksom på og oppdager elever som er i risiko for å utvikle problemer. Dette forutsetter at du til enhver tid har et observerende blikk og kontinuerlig følger med på elevenes opplæringssituasjon i skolen. I lærerens oppfølging av elever

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 36

18.12.2020 10:21:02

37 KAPITTEL 2: TIDLIG INNSATS I ET FOREBYGGENDE PERSPEKTIV

som har problemer, vil det å følge opp tiltakene være viktig, samt sørge for at det blir sammenheng mellom tiltakene i spesialundervisning og ordinær undervisning. For å bidra til at elevene medvirker aktivt i sin egen læringsprosess, kan du involvere dem i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen. Å forhindre, fange opp og følge opp kan virke enkelt og innlysende å praktisere for lærere. Likevel viser det seg å være utfordrende omsette dette i praksis. Det kan ha bakgrunn i at en klasse består av elever med et spekter av ulike behov og forutsetninger som det forventes at lærere skal ivareta innenfor den ordinære undervisningen. Elever som er i risiko for problemutvikling, er også en sammensatt gruppe, og når lærere avdekker hva problemene dreier seg om, kan de være mer alvorlige enn først antatt. For å møte disse kreves mer fagekspertise enn det som inngår i lærerutdanningen. Det samme gjelder elever med særskilte behov; det finnes et mangfold av lære- og funksjonsvansker som sorterer under egne fagfelt innenfor spesialpedagogikk, psykiatri, medisin og helse. For at lærere skal ha mulighet til å møte disse utfordringene, er det nødvendig med støtte fra skoleledelsen, lærerkolleger og fagpersoner utenfor skolen. Det er viktig at det utvikles nettverk bestående av fagpersoner der lærere kan drøfte hvordan de kan møte de krav som stilles for at alle elever får et opplæringstilbud, og hvordan de skal møte elevenes støttebehov. I lærerens arbeid med tidlig innsats i et forebyggende perspektiv er tilpasset opplæring et virkemiddel, der læringsmålene møter elevenes ulike læreforutsetninger, og tiltak er individuelt tilpasset. Mål og tiltak som følges opp med evaluering underveis og avslutningsvis, gir et bilde av eleven utvikling, og hva eleven eventuelt sliter med. Å tilpasse opplæringen forutsetter at læreren formulerer konkrete læringsmål som elevene forstår og har muligheter til å mestre, og at læringsmiljøet gir rom for å differensiere opplæringen til elevmangfoldet i klassen (BuliHolmberg, 2015a). Evaluering skal synliggjøre elevenes utvikling i forhold til læringsmål, om arbeidsmåtene fungerte hensiktsmessig og førte til at eleven fikk et forbedret læringsutbytte (Buli-Holmberg & Ekeberg, 2016). Tidlig innsats skal blant annet bidra til å skape lærelyst hos alle elever og styrke de sosiale prosessene som foregår i klassen. Elever som ikke lykkes på skolen, har risiko for å utvikle skolefaglige problemer og kan ofte miste motivasjon for deltakelse i det læringsarbeid som foregår på skolen. Når elevene kommer inn i positive læringsprosesser som

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 37

18.12.2020 10:21:02

38 LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

bidrar til at de mestrer og utvikler seg innenfor rammen av læringsfellesskapet, kan det skape lærelyst og være et tiltak som virker, hindrer problemutvikling eller gir støtte til de elever som har problemer. Tilpasset opplæring vil være et av innsatsområdene i lærerens arbeid med tidlig innsats for å forebygge problemutvikling.

_LAERERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS.indb 38

18.12.2020 10:21:02

Tidlig innsats i skolen handler om å forhindre at problemer oppstår, å oppdage problemer tidlig og å sette i gang tiltak raskt. Dersom en elev strever og ikke har fullt utbytte av undervisningen, er det liten grunn til å vente og se.

Boka henvender seg til lærerstudenter, lærere og skoleledere og skal være en støtte i utvikling av lærerprofesjonalitet.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-2054-0

LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS

Jorun Buli-Holmberg er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun har også en stilling som professor 2 ved UiT Norges arktiske universitet. Hennes fagområder er spesialpedagogisk rådgivnings- og innovasjonsarbeid, tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring og psykososiale vansker og lærevansker. Hun har skrevet en rekke forskningsartikler og lærebøker innenfor disse områdene.

Buli-Holmberg er tilknyttet flere forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt.

I denne boka legger forfatteren samtidig vekt på hvordan læreren kan oppdage elever som lærer på ulike måter og til ulik tid, hvordan avdekke elevers forskjellige utfordringer og hvordan tilrettelegge for at alle elever får oppleve mestring og får et godt læringsutbytte. Forfatteren knytter tidlig innsats til tilpasset opplæring.

Jorun Buli-Holmberg

Hva innebærer tidlig innsats? Og hvordan skal læreren jobbe med det?

Jorun Buli-Holmberg

LÆRERENS ARBEID MED TIDLIG INNSATS