Kritisk og begeistret utdrag

Page 20

«alt er godt som det utgår fra naturens ophavs hænder, alt udarter under mennes­ kets hænder.» (rousseau, slik dette er gjengitt hos von oettingen, 2004)

18 KapIttel 1

Rousseaus ideer vakte stor debatt, og hans bøker om Émile ble offentlig fordømt og brent. Fordi han tok avstand fra både monarkiet og kirkens dogmer og fra opplysningstidens rasjonalister og ensidige tro på fornuft og vitenskap (Kampmann, 1990), ble han kritisert av både Kirken og monarkiet for å være kjettersk. Samtidig mente vitenskapsmenn at han var for opptatt av følelser og naturen. Men når Rousseau snakket om naturen, var det ikke den ytre naturen han var opptatt av, snarere den indre naturen, det vil si barnets iboende evner, nysgjerrighet og følelsesliv. Han mente at denne indre naturen skulle få utvik le seg fritt uten at oppdrageren skulle gripe unødig inn. Alle former for tvang, disiplinering og irettesettelser ville ødelegge for barnets naturlige utvikling. Oppdragerens rolle skulle være å tilrettelegge for situasjoner der barnet fikk erfaringer det kunne ha nytte av. Hans tre oppdragelsesinstanser, barnet, saken og oppdrageren, og vekselvirkningen mellom disse, gir assosiasjoner til vekselvirkningen og interaksjonen mellom selvet og verden og til danningens anliggende innenfor pedagogikken. Selv om Rousseau ikke diskuterte institusjoner for små barn, gjør hans tenkning seg gjeldende også i barnehagens ideologi (Röthle, 2001). Han reiste spørsmål og paradokser vi kjenner igjen i den pedagogiske debatten i vår tid, spørsmål som omhandler barns utsatte posisjon og den asymmetriske relasjonen mellom barn og barnehagelærer i barnehagen. Han kritiserte den instrumentelle fornuften, et middel til å oppnå makt og penger, på bekostning av menneskelige relasjoner (Kampmann, 1990). Reformpedagogiske og antiautoritære bevegelser knyttet den barnesentrerte eller den naturlige barneoppdragelsen til ideene fra Rousseau. Ifølge Lars Løvlie (Solli og Kaurel, 2011, s. 18) er det barnehagen som i Norge representerer fortsettelsen av den tradisjonen som slo igjennom med Rousseau og hans verk Émile , som var en ny måte å tenke barndom på og en ny type pedagogikk. Synet på barnets rett til egen barndom og barndommens egenverdi kan spores tilbake til Rousseau. Johann Heinrich Pestalozzi (1746–1827) var også en sveitsisk filosof. Han så det som sin livsoppgave å hjelpe og oppdra fattige barn. Lesingen av Rousseaus bok Émile i ungdomstiden påvirket ham sterkt og bidro sammen med radikale synspunkter til at han ville bli bonde, opprette et mønsterjordbruk og hjelpe de fattige bøndene. I lange perioder levde han selv sammen med hjemløse og foreldreløse barn på gården (Simmons-Christenson, 1979). Han kjempet for innføring av flere radikale politiske og sosiale reformer.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.
Kritisk og begeistret utdrag by Fagbokforlaget - Issuu