Kontaktlærer i grunnskolen (9788245033526)

Heidi HeidiGranberg Granberg

Hva Hvagjør gjøregentlig egentligen enkontaktlærer? kontaktlærer?

Boka Bokaererskrevet skrevetfor forgrunnskolelærerstudenter grunnskolelærerstudenterog og ferske ferskelærere. lærere.

ISBN 978-82-450-3352-6

KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

Heidi HeidiGranberg Granbergererutdannet utdannetlærer lærer fra fraHøgskolen Høgskoleni Vestfold. i Vestfold.Hun Hunhar har tatt tatttilleggsutdanning tilleggsutdanningi samfunnsi samfunnsfag, fag,ogoghøsten høsten2021 2021fullfører fullførerhun hun sin sinmastergrad mastergradi utdanningsledelse i utdanningsledelse ved vedUniversitetet Universiteteti Oslo. i Oslo.Fra Fra2002 2002tiltil 2018 2018jobbet jobbethun hunsom somkontaktlærer kontaktlærer i Østre i ØstreToten Totenkommune. kommune.Siden Siden2018 2018 har harhun hunjobbet jobbetsom somkontaktlærer kontaktlærer ved vedSlemdal Slemdalskole skolei Oslo. i Oslo.Ved Ved siden sidenavavjobben jobbensom somkontaktlærer kontaktlærer har harhun hunetetstort stortengasjement engasjementfor for lærerrollen. lærerrollen.DeDesiste sisteårene årenehar har hun hunskrevet skrevetmange mangekronikker kronikkerogog debattinnlegg debattinnleggom omsin sinarbeidsarbeidshverdag hverdagsamt samtgjestet gjestetflfl ere ereradioradioprogram programi NRK i NRKogogandre andrepodkaster. podkaster.

Forfatteren, Forfatteren,som somselv selvererlærer, lærer,tar taross ossmed medinn inni i hverdagen hverdagensin sinog ogpresenterer presentererog ogforklarer forklareralle allesider sider ved veddet detååvære værekontaktlærer. kontaktlærer.Hun Hungår gårgjennom gjennomplikter plikter og ogforventninger, forventninger,tar taross ossmed medpå påulike ulikemøter møterog og inn inni ialle allerelasjonene, relasjonene,og ogdiskuterer diskutererutfordringer utfordringerog og gleder. gleder.Boka Bokagir giretetvirkelighetsnært virkelighetsnærtbilde bildeavavhvordan hvordan lærerjobben lærerjobbenser serututfra frainnsiden. innsiden.

Heidi Granberg

Mange Mangegrunnskolelærerstudenter grunnskolelærerstudenteropplever oppleveroverovergangen gangenfra fraååvære værestudent studenttiltilååbli blikontaktlærer kontaktlærersom som spennende spennendeog ogutfordrende, utfordrende,men menogså ogsåskummel skummelog og uoversiktlig. uoversiktlig.Målet Måletmed meddenne denneboka bokaereråågjøre gjøredenne denne overgangen overgangenlitt littlettere, lettere,og ogmed meddet detgjøre gjøre«praksis«praksissjokket» sjokket»litt littmindre. mindre.

KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 2

08.11.2021 14:09:53

Heidi Granberg

KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 3

08.11.2021 14:09:53

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2021 / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3352-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Bård Gundersen Omslagsillustrasjon: Postkort fra elev Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 4

08.11.2021 14:09:53

5

FORORD

I februar 2019 hadde jeg kronikken «Snakk om kontaktlæreren» på trykk i Dagsavisen. En måned senere ble jeg kontaktet av Hallvard Aamlid i Fagbokforlaget. Han ønsket at jeg skulle skrive en bok om kontaktlærerrollen.

En drøm skulle endelig gå i oppfyllelse. Jeg skulle bli forfatter. Å skrive en fagbok for lærerstudenter og nyansatte lærere er ikke noe jeg har tatt lett på. Det er så mange dyktige lærere i skolen, lærere jeg ser opp til. Mitt ønske har vært å skrive en bok som gir leseren et innblikk i hva det vil si å være kontaktlærer. Boka Kontaktlærer i grunnskolen gir ikke alle svar på hvordan du blir en god kontaktlærer, men jeg håper likevel det kan være nyttig å lese den. Å skrive en bok er hardt arbeid, mye hardere enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Det har både vært et spennende, tidkrevende og frustrerende arbeid. Kanskje har det vært ekstra krevende fordi jeg også har vært kontaktlærer og masterstudent under skriveprosessen, og fordi pandemien i stor grad har preget min arbeidshverdag det siste året. Når 2021 er historie, har jeg forhåpentligvis en mastergrad i utdanningsledelse og en bok i hånda. Kanskje åpner det noen nye og spennende dører? Tiden vil vise. Inntil jeg vet, skal jeg fortsette å gjøre mitt aller beste for å være en god kontaktlærer for mine elever.

Det er mange som fortjener en takk. Først og fremst må jeg få takke alle elever, foreldre og lærere som har inspirert meg i denne boken. Takk til alle jeg har vært i kontakt med underveis i skriveprosessen. Takk til min aller nærmeste familie, venner og kolleger. Her vil jeg spesielt takke mine foreldre og søsken, nærmeste leder og trinnkolleger de to siste årene, og min medstudent Therese. Deres tålmodighet og evne til å lytte har hatt stor betydning for meg i skriveprosessen. Det har gitt meg motivasjon til å fortsette når jeg har vært frustrert og lei. Takk til konsulentene

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 5

08.11.2021 14:09:54

6 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

som har lest teksten og kommet med innspill som har utfordret meg på innhold og språk. Takk til NFFO, som tildelte meg skrivestipend underveis i skriveprosessen.

Og sist, men ikke minst: Takk til Hallvard, min kjære redaktør av denne boken. Takk for at du leste kronikken min og ga meg denne muligheten. Tusen takk for at du hele veien har vært en viktig tekstleser, samtalepartner, rådgiver og motivator. Spesielt på de dagene jeg har stått fast og vært frustrert. Uten deg, ingen bok!

Denne boken er skrevet med kjærlighet til elevene mine. Elevene er hovedårsaken til at jeg fortsatt går inn i klasserommet hver dag.

Oslo, november 2021 Heidi Granberg

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 6

08.11.2021 14:09:54

7

INNHOLD

INNLEDNING....................................................................................... 11 Fokus og formål.................................................................................. 12 KAPITTEL 1 FRA LÆRERSTUDENT TIL KONTAKTLÆRER ................................................. 13 Innledning ........................................................................................ 13 Lærerstudenten ................................................................................. 14 Praksissjokket .................................................................................... 15 Tre årsaker til at lærere slutter ................................................................ 16 Veiledning i skolen .............................................................................. 17 Møtet med Idun ................................................................................. 19 Etter praksissjokket ............................................................................. 20 En læreridentitet i utvikling ................................................................... 21 Å forberede seg på lærerrollen ............................................................... 21 Gode råd på veien ............................................................................... 22 Oppsummering ................................................................................. 25 Referanseliste .................................................................................... 26

KAPITTEL 2 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN............................................................ 27 Innledning ........................................................................................ 27 Skolens mandat.................................................................................. 28 Hva er en kontaktlærer? ....................................................................... 28 Kontaktlærerens rammevilkår ................................................................ 29 Stillingsbeskrivelsen ............................................................................ 30 Min stillingsbeskrivelse ........................................................................ 32 Mer enn en kontaktlærer ...................................................................... 35 Oppsummering ................................................................................. 36 Referanseliste .................................................................................... 36

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 7

08.11.2021 14:09:54

8 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

KAPITTEL 3 KONTAKTLÆRER I MØTE MED ELEVENE ..................................................... 37 Innledning ........................................................................................ 37 Kontaktlærer på godt og vondt .............................................................. 38 Lærer–elev-relasjon ............................................................................. 40 Hva kjennetegner en god lærer–elev-relasjon? .......................................... 41 Lærerens relasjonskompetanse .............................................................. 43 Lærersamarbeid ................................................................................. 44 Å etablere gode relasjoner i møte med elevene .......................................... 45 Klasseledelse ..................................................................................... 51 Å etablere seg som klasseleder .............................................................. 52 De sårbare elevene.............................................................................. 58 Samtaler med elever............................................................................ 59 Elevsamtaler i undervisningen ............................................................... 60 Oppsummering ................................................................................. 61 Referanseliste .................................................................................... 61

KAPITTEL 4 KONTAKTLÆRER I UNDERVISNINGEN ........................................................ 63 Innledning ........................................................................................ 63 Å undervise ....................................................................................... 64 Å undervise for første gang ................................................................... 65 Skolens styringsdokumenter ................................................................. 66 Tilpasset opplæring ............................................................................ 66 Erfaringer med tilpasset opplæring ......................................................... 67 Fagansvar og årsplanlegging ................................................................. 68 Læreplanen som planleggingsverktøy ..................................................... 69 Didaktikk i lærerarbeidet ...................................................................... 70 Det digitale klasserommet .................................................................... 73 Vurdering for læring ............................................................................ 74 Hva kjennetegner god undervisning? ...................................................... 77 Å skape gode forutsetninger for læring .................................................... 79 Standarder for ledelse av den gode økta ................................................... 80 En god undervisningstime .................................................................... 81 Kommunikasjon i undervisningen .......................................................... 84 Elever som utfordrer i undervisningen ..................................................... 85 Oppsummering ................................................................................. 86 Referanseliste .................................................................................... 87

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 8

08.11.2021 14:09:54

9 INNHOLD

KAPITTEL 5 KONTAKTLÆRER OG ARBEIDET MED ELEVENES SKOLEMILJØ .......................... 89 Innledning ........................................................................................ 89 Lovfestet rett til et godt skolemiljø .......................................................... 90 Elevenes skolemiljø ............................................................................. 90 Mobbing og krenkelser ........................................................................ 92 Når skolemiljøet ikke er trygt og godt ...................................................... 92 Dokumentasjonsplikten ....................................................................... 93 Elevene som aktør i et sosialt system ....................................................... 94 Strategier i arbeidet med elevenes skolemiljø ............................................ 94 Å prioritere klassemiljøet ...................................................................... 96 Fellesskapsbygging gjennom klassens time .............................................. 97 Å kartlegge elevenes trivsel og skolemiljø ............................................... 100 Å løse konflikter ................................................................................ 103 Samarbeid på skolen ......................................................................... 103 Foreldrenes rolle i elevenes skolemiljø ................................................... 104 Oppsummering ............................................................................... 106 Referanseliste .................................................................................. 107

KAPITTEL 6 KONTAKTLÆRER I SAMARBEID MED ANDRE ............................................. 109 Innledning ...................................................................................... 109 Lærernes taushetsplikt....................................................................... 110 Profesjonsfellesskapet på skolen .......................................................... 111 Organisering av lærersamarbeid .......................................................... 112 Å være åpen for endring ..................................................................... 114 Uformelt samarbeid på skolen ............................................................. 116 Når samarbeid er vanskelig ................................................................. 117 Samarbeid med skolens ledelse ........................................................... 118 Samarbeid med andre yrkesgrupper på skolen ........................................ 119 Samarbeid med eksterne støttesystemer ............................................... 120 Oppsummering ............................................................................... 121 Referanseliste .................................................................................. 121

KAPITTEL 7 KONTAKTLÆRER I SAMARBEID MED FORELDRENE ..................................... 123 Innledning ...................................................................................... 123 Foreldresamarbeid på godt og vondt..................................................... 124 Hvem er foreldrene, og hva bidrar de med? ............................................ 125

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 9

08.11.2021 14:09:54

10 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

Hvem har foreldreansvaret? ................................................................ 126 Et felles ansvar for barnets utdanning .................................................... 127 Hva er skole–hjem-samarbeid? ............................................................ 128 Betydningen av skole–hjem-samarbeid ................................................. 129 Hvordan fremmer vi et godt skole–hjem-samarbeid? ................................ 130 Å få en god start ............................................................................... 131 Ulike former for samarbeid.................................................................. 131 Kravstore foreldre ............................................................................. 144 Oppsummering ............................................................................... 146 Referanseliste .................................................................................. 147

KAPITTEL 8 KONTAKTLÆRER I ET SAMFUNNSPERSPEKTIV .......................................... 149 Innledning ...................................................................................... 149 Et samfunnsoppdrag i endring ............................................................. 150 Et krysspress av forventninger ............................................................. 151 En dokumentarserie fra skolen ............................................................. 151 Kontaktlærer i fremtiden .................................................................... 153 Oppsummering ............................................................................... 157 Referanseliste .................................................................................. 157

AVSLUTNING .................................................................................... 159 STIKKORD........................................................................................ 161

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 10

08.11.2021 14:09:54

11

INNLEDNING

I dag er det mange forventninger til skolen og lærerrollen. Elevene er en mangfoldig gruppe som møter på skolen med ulike behov og forutsetninger for læring og sosial utvikling. Læreren har som hovedoppgave å tilpasse og legge til rette for at betingelsene for faglig og sosial utvikling blir så gode som mulig. Det er lærerens samfunnsoppdrag. I dag forventes det også at en profesjonell lærer bidrar faglig og sosialt i skolens profesjonsfellesskap. Læreren vil derfor oppleve et krysspress av forventninger fra elever, foreldre og kolleger i sin arbeidshverdag.

Alle elever har i dag en lovfestet rett til å ha en kontaktlærer. Kontaktlæreren har en viktig funksjon på skolen. En kontaktlærer har hovedansvaret for alle praktiske, administrative og pedagogiske arbeidsoppgaver som knyttes til oppfølgingen av elevene på skolen, og for å samarbeide med foreldrene. Kontaktlæreren har også ansvaret for elevenes skolemiljø.

I skolehverdagen oppstår det mange situasjoner og dilemmaer der ulike hensyn veies opp mot hverandre, og kontaktlæreren må løse varierte arbeidsoppgaver og håndtere komplekse utfordringer i sin arbeidshverdag.

På lærerutdanningen er ikke kontaktlærerrollen et eget emne. Mange nyutdannede lærere opplever derfor at overgangen fra å være lærerstudent til å være kontaktlærer er stor. Den første tiden som kontaktlærer kan være krevende for en fersk lærer, noe jeg selv erfarte da jeg ble kontaktlærer i grunnskolen for 15 år siden. Lærerutdanningen ga meg små innblikk i en kontaktlærers arbeidshverdag, men det var likevel da jeg fikk ansvar for min egen klasse, at jeg fullt og helt forsto hva en kontaktlærer har ansvar for. Det var først da jeg møtte alle arbeidsoppgavene som ikke er knyttet til undervisning i klasserommet.

Det er mange ting jeg skulle ønske jeg var forberedt på før jeg fikk ansvar for min første klasse. Ingen hadde forberedt meg på at kontaktlæreroppgaver

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 11

08.11.2021 14:09:54

12 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

ofte går på bekostning av tiden som er avsatt til faglig for- og ettarbeid, og på betydningen av samarbeidet mellom skole og hjem. Ingen hadde heller lært meg hvordan jeg skulle håndtere utfordrende elevatferd i klasserommet. Samtidig erkjenner jeg også at det kan være vanskelig å forberede seg på alt i kontaktlærerrollen. Den første tiden som nyutdannet lærer handler om å prøve og feile, og om å vokse seg inn i en ny rolle. Å være kontaktlærer gjør arbeidshverdagen variert, spennende og morsom. På skolen får vi følge elevenes faglig og sosiale utvikling over tid. Kontaktlæreren får være ekstra tett på elevene i medgang og motgang, og har en mulighet til å påvirke elevenes liv både på og utenfor skolen.

Det er en meningsfull oppgave som har gitt meg mange gode opplevelser i min yrkeskarriere. Det er også det som holder meg i klasserommet i dag.

FOKUS OG FORMÅL I denne boken tar jeg for meg kontaktlærerens rolle i grunnskolen. Formålet med boken er å gi leseren en forståelse av hva det vil si å være kontaktlærer for en gruppe elever. I første kapittel vil jeg dele min reise fra å være lærerstudent til å være kontaktlærer for min første klasse. I de fem neste kapitlene vil jeg se nærmere på noen av kontaktlærerens kjerneoppgaver. I det siste kapittelet ønsker jeg å se kontaktlærerrollen i et samfunnsperspektiv, for å se nærmere på hva som skal til for å rekruttere gode kontaktlærere i fremtiden.

Mitt ønske har ikke vært å skrive en teoretisk bok, men å fortelle om en viktig rolle i skolen fra et lærerperspektiv. Boken tar utgangspunkt i mine egne erfaringer som kontaktlærer i grunnskolen. Deler av teksten er derfor fortalt med min lærerstemme. Underveis vil jeg ramme inn noen av mine erfaringer med noen aktuelle teoretiske perspektiver. I hvert kapittel refererer jeg til kildene jeg har brukt underveis i teksten og i en referanseliste til slutt i kapittelet.

I min lærerkarriere har jeg kjent på kontrastene mellom å lykkes og mislykkes i relasjonsarbeidet, i undervisningen og i foreldresamarbeidet.

I dag er erfaringene en sentral del av min kompetanse som kontaktlærer og en medvirkende årsak til at jeg er den kontaktlæreren jeg er for mine elever.

Boken er ikke en fasit på hvordan andre skal håndtere rollen som kontaktlærer eller opptre i møte med elever, foreldre og kolleger. Likevel håper jeg at den kan være nyttig å lese, spesielt for lærerstudenter og nyansatte kontaktlærere.

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 12

08.11.2021 14:09:54

13

KAPITTEL 1

FRA LÆRERSTUDENT TIL KONTAKTLÆRER

INNLEDNING Jeg sitter litt urolig på en stol inne på kontoret til min nye leder. Hun blar litt frem og tilbake i papirene sine, og jeg kjenner hvordan nervøsiteten griper mer og mer tak i meg. «Du skal være kontaktlærer for tredje klasse», sier hun plutselig med en tydelig entusiastisk stemme. Jeg stivner til der jeg sitter på stolen. Hjertet dunker hardt, og jeg kjenner en voksende klump i magen. «Kontaktlærer?» sier jeg litt nølende og kikker på henne med et undrende blikk. Hun nikker bekreftende. Det er i dette øyeblikket det går opp for meg at jeg er lærer på ordentlig. Jeg skal få ansvaret for en hel klasse alene.

Lite visste jeg om rollen og ansvaret som lå foran meg.

På skolen møter alle elever mange lærere, på godt og vondt. Elevene møter lærere som inspirerer, bryr seg, overfører kunnskap, veileder, setter grenser og frustrerer. Noen elever møter kanskje også den ene læreren som betyr det lille ekstra. Det er læreren som får en stor betydning for elevens liv.

Erfaringen fra egen skolegang gjør at mange lærerstudenter har dannet seg et inntrykk av lærerrollen og hva slags lærer de ønsker å være for elevene sine. Kanskje har de også skapt seg et lærerideal i møte med egne lærere. Når lærerstudentene er ferdig utdannet, er det deres tur til å tre inn i lærerrollen. På telefon eller e-post kommer jobbtilbudet som har vært målsettingen helt siden de startet å studere. Lærerstudenten har blitt kontaktlærer. Hva nå?

Etter det første møtet med min nye arbeidsplass begynte jeg grue meg til skolestart og møtet med elevene. Det var som om selvtilliten min forsvant. Jeg ble engstelig for å skuffe lærerne jeg skulle samarbeide med. Tanken på det første møtet med foreldregruppen var også

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 13

08.11.2021 14:09:54

14 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

skremmende. Jeg hadde ingen erfaring med skole–hjem-samarbeid. Den dag i dag kan jeg huske den klamme følelsen jeg hadde i hendene, og hvor hardt hjertet slo i brystet i bilen på vei hjem fra mitt første møte på skolen. Tenk om jeg ikke klarte å innfri forventningene fra rektor, lærere, elever og foreldre? Selv om jeg hadde godkjent lærerutdanning, hadde ingen godkjent meg som kontaktlærer. Hvorfor var ikke en så viktig rolle i skolen viet mer plass på lærerutdanningen? Jeg tenkte mye på det. Heldigvis var det en måned igjen til skolestart. Jeg hadde et behov for å finne tilbake til den gode følelsen jeg hadde hatt da jeg fikk utdelt vitnemålet mitt fra lærerhøgskolen. Det var mitt bevis på at jeg var formelt godkjent i lærerrollen. Hvordan forbereder man seg til sin første skolestart? undret jeg litt for meg selv. Det var mange spørsmål jeg trengte å finne svar på.

I dette kapittelet vil jeg ta deg med på min reise fra å være lærerstudent til å være kontaktlærer i grunnskolen. Gjennom mine erfaringer vil jeg se nærmere på hvorfor det første året som lærer ofte omtales som et praksissjokk. Til slutt vil jeg dele noen gode råd som kan være nyttige å ha med seg på vei inn lærerrollen.

LÆRERSTUDENTEN Tidlig i utdanningsløpet gjorde jeg meg noen nyttige erfaringer i lærerrollen. Det var lærerikt å være i praksis på lærerutdanningen. Praksisveilederne jeg fikk tildelt, var dyktige og erfarne kontaktlærere, og det var en stor trygghet i å tre inn i lærerrollen sammen med andre lærerstudenter jeg kjente godt. Det er spesielt to praksisopplevelser som har brent seg fast hos meg. Jeg hadde ansvar for å lede en undervisningstime i matematikk på mellomtrinnet i min første praksisklasse. I forkant av timen hadde jeg ikke forberedt meg godt nok. Der og da tenkte jeg vel at jeg kunne ta det litt på sparket i klasserommet – noe som selvsagt ikke var spesielt lurt. Underveis i undervisningstimen klarte ikke elevene den praktiske oppgaven jeg hadde planlagt at vi skulle gjennomføre, og jeg var ikke i stand til å hjelpe dem. Jeg hadde ikke testet oppgaven selv. Da jeg skulle få veiledning av praksisveilederen min etterpå, husker jeg at jeg var skikkelig flau og hadde mest lyst til å grave meg ned. I stedet for å forsterke den mislykkede følelsen jeg satt med, lot heldigvis praksislæreren meg reflektere over valgene jeg hadde tatt. Matematikktimen

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 14

08.11.2021 14:09:54

15 KAPITTEL 1: FRA LÆRERSTUDENT TIL KONTAKTLÆRER

ble en nyttig erfaring som jeg tok med meg videre. Jeg lærte verdien av å være godt forberedt til en undervisningstime.

Et par år senere fikk jeg kjenne på følelsen av å bety noe for en enkeltelev for aller første gang. På eget initiativ strakte jeg ut en hånd til en elev jeg så trengte det. Med god støtte fra praksisveilederen min fikk jeg ansvaret for å hjelpe eleven videre. I ettertid fikk jeg vite at mitt blikk for eleven hadde ført til en positiv endring i elevens liv. Lærerstudenten Heidi hadde gjort en forskjell. Den dag i dag kan jeg huske hvor jeg var da jeg fikk denne beskjeden. Det var et helt spesielt øyeblikk som bekreftet at jeg hadde valgt rett utdanning.

Selv om ukene i praksis var lærerike og ga meg et innblikk i hva det vil si å være kontaktlærer, var det likevel vanskelig å forstå hva det innebærer å ha ansvar for en klasse alene. Som lærerstudenter fikk vi mye trening i å planlegge og gjennomføre undervisning og i å støtte elevene i klasserommet. Oppfølgingen av den enkelte elev, foreldresamarbeid og administrative oppgaver fikk vi bare se små glimt av. Møtet med lærerrollen var hektisk og intenst, og plutselig var ukene i praksis over.

I auditoriet på lærerhøgskolen var ikke kontaktlærerollen et tema, og det fantes heller ikke litteratur om det på pensumlisten. Det var først som nyutdannet jeg fullt og helt forsto hva en kontaktlærer har ansvar for. Det var først da jeg møtte alt det andre.

PRAKSISSJOKKET Kontaktlæreren har et stort ansvar for å følge opp elevene på skolen. Det er også mange forventninger til hvordan en kontaktlærer skal håndtere arbeidsoppgavene. I min første lærerjobb hadde jeg et ønske om å fremstå som en trygg og kompetent lærer. Elevene skulle like meg. Kommunen og skolens ledelse skulle ikke tvile på at de hadde gjort en god ansettelse, og foreldrene skulle bli fornøyde med den nye kontaktlæreren til barna sine. Begynnelsen av karrieren ble likevel ikke helt slik jeg hadde sett for meg. Det var så mye jeg ikke var forberedt på, og det var vanskelig å få oversikt over et mylder av arbeidsoppgaver.

Ingen hadde forberedt meg på omfanget av pedagogiske og administrative arbeidsoppgaver som må løses hver eneste skoledag gjennom skoleåret. Den første tiden lot jeg meg overraske over at mye av arbeidstiden der jeg skulle forberede min egen undervisning, i stedet måtte

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 15

08.11.2021 14:09:54

16 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

brukes til å løse ulike kontaktlæreroppgaver. Oppfølging av den enkelte elev, skole–hjem-samarbeid og administrative oppgaver er tidkrevende.

I klasserommet møtte jeg også nye situasjoner jeg var usikker på hvordan jeg skulle håndtere. De første møtene med utfordrende elevatferd i undervisningen var spesielt vanskelige, fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle løse det alene i klasserommet. Det var mitt ansvar å sørge for at alle elever opplevde et trygt og godt skolemiljø, men hvordan gjør en kontaktlærer det? Hva innebærer det egentlig at alle elever har krav på tilpasset opplæring i klasserommet? Dette var helt nytt for meg.

Det var også en del praktiske arbeidsoppgaver jeg hadde lite erfaring med. Allerede første arbeidsuke skulle jeg forholde meg til valg av arbeidsbøker og organisering av klasserom. Jeg måtte utarbeide årsplaner i skolefagene jeg var faglærer i, og lekseplan til elevene. Etter kort tid satt jeg med så mange spørsmål. Det var da jeg også forsto hvorfor overgangen fra å være lærerstudent til å bli lærer ofte blir omtalt som et praksissjokk.

De første ukene måtte jeg bruke mye tid på å få oversikt over arbeidsoppgavene og hva som var forventet av meg. Det var som å møte en vegg av gjøremål. Hvordan skulle jeg vite hva som var best for min klasse og mine elever? Hvor skulle jeg starte? Jeg følte meg helt blank. Det var da jeg følte at noen hadde trykket på en knapp og nullstilt all selvtillit.

Jeg begynte å tvile på min egen kompetanse. Rundt meg visste jeg at jeg hadde lærere med lang erfaring og høy kompetanse, men jeg måtte tørre å stille spørsmålene mine høyt.

Til tross for at jeg fikk kjenne på praksissjokket den første tiden som kontaktlærer, ble jeg ikke en del av statistikken over lærere som forlater yrket etter den første tiden som lærer. Jeg navigerte meg gjennom arbeidsoppgavene med god hjelp fra kollegene mine. Det var mange som svarte på spørsmålene jeg til slutt turte å stille høyt, og som var på tilbudssiden de første ukene. Den første tiden med elevene var også helt fantastisk. Endelig fikk jeg undervise og være sammen med elevene i klasserommet hver dag. Kontakten med elevene ga meg hele tiden motivasjon til å fortsette.

TRE ÅRSAKER TIL AT LÆRERE SLUTTER De siste årene har det vært et tilbakevendende tema at mange med lærerutdanning ikke lenger jobber i skolen. Skolen mister også mange dyktige lærere tidlig i karrieren (Gosh & Hulthin, 2019). Det er mange årsaker til

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 16

08.11.2021 14:09:54

17 KAPITTEL 1: FRA LÆRERSTUDENT TIL KONTAKTLÆRER

dette. I en fagartikkel oppgir Hollup og Holm (2015) tre hovedårsaker til at nyutdannede lærere søker seg bort fra læreryrket etter kort tid.

For det første opplever mange nyutdannede lærere at lærerrollen ikke blir som forventet. Lærere må ofte veksle mellom pedagogiske og administrative roller, og de administrative oppgavene oppleves som spesielt tidkrevende og utfordrende i skolehverdagen (Hollup & Holm, 2015).

Arbeidsmengden og tempoet i arbeidshverdagen blir derfor en medvirkende årsak til at mange slutter. Dette kan jeg kjenne meg igjen i fra mitt første år som lærer. Å være kontaktlærer viste seg å være et mye større ansvar enn jeg hadde sett for meg. Omfanget av pedagogiske og administrative oppgaver gjorde at det var vanskelig å finne en god balanse mellom å være kontaktlærer og faglærer. Det var vanskelig å prioritere i arbeidshverdagen.

For det andre opplever mange nyutdannede lærere en mangel på involvering og engasjement fra skolens ledelse den første tiden. Ifølge Hollup og Holm (2015) fører lite kontakt i skolehverdagen til at avstanden mellom skolens ledelse og lærerne blir for stor. Lærerne savner emosjonell og faglig støtte, og det medvirker også til at mange slutter. Den første tiden som lærer er det nødvendig å ha gode støttespillere å lene seg på i arbeidshverdagen. Støtte og involvering fra skolens ledelse har stor betydning for meg i lærerrollen. I en sårbar fase av karrieren er det derfor svært viktig å bli sett av lederen sin. Lærere trenger støtte og tilbakemeldinger for å håndtere ansvaret, forventningene og utfordringene som oppstår i skolehverdagen.

Deres tilrettelegging, engasjement og støtte trengs for at systemet rundt oss lærere skal fungere. Skolens ledelse har også stor betydning or min mestringsfølelse i lærerrollen. Jeg trenger ledere som har nærhet til mitt klasserom, og som gir meg tilbakemelding på jobben jeg gjør.

Den siste årsaken Hollup og Holm (2015) trekker frem, er fraværet av en veiledningsordning som fungerer på skolen. Mangel på faste møtetider og en lite involvert ledelse gjør at veiledningsordningen mislykkes. Jeg ønsker å se nærmere på hva som menes med veiledning i skolen.

VEILEDNING I SKOLEN I dag er det en oppfatning om at veiledning har stor betydning for at nye lærere skal lykkes i lærerrollen. Nasjonale myndigheter hatt en målsetting om en veiledningsordning for nyutdannede lærere i mange år. Årsaken er

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 17

08.11.2021 14:09:54

18 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

at mange nyutdannede lærere opplever den første tiden i lærerrollen som et praksissjokk. Målet med veiledningsordningen er å lette overgangen mellom studier og læreryrket.

I 2019 ble det laget en veileder med ulike prinsipper og forpliktelser for veiledning, og for første gang ble det også bevilget penger over statsbudsjettet til et slikt formål. Selv om det eksisterer lite empirisk forskning som kan si noe om kvaliteten på veiledningen som tilbys i den norske veiledningsordningen (Føinum, 2018), viser en rapport publisert av Kunnskapsdepartementet (2021) at stadig flere nyutdannede lærere får veiledning i skolen. I rapporten kom det også frem at lærerne som får veiledning, er mer positive til sitt første år som lærere, mer motiverte til å bli i yrket og tror selv at de blir i yrket, enn de som ikke får veiledning.

Samtidig viser også rapporten at mange nyutdannede ikke får veiledning, at det er mangel på tid til å gjennomføre veiledningen, og at kun halvparten av veilederne har veilederkompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2021).

Veiledning kan forstås som veilederes og veisøkeres samhandling med profesjonell utvikling for veisøker som mål (Lejonberg & Føinum, 2018).

I skolen er ofte veilederen en erfaren lærer som er i et veiledningsforhold med veisøkeren der målet er å bidra til veisøkerens profesjonelle utvikling.

Veisøkeren er som regel en mindre erfaren lærer enn veilederen (Lejonberg & Føinum, 2018).

Lejonberg og Føinum (2018) viser til syv prinsipper for å gi gode tilbakemeldinger i veiledning av lærerstudenter og nye lærere. Jeg kommer ikke til å gå grundig inn i de syv prinsippene, men nevner dem kort for å avklare hva veilederrollen handler om.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

klargjøre god praksis legge til rette for at veisøkeren evaluerer seg selv gi informative tilbakemeldinger av høy kvalitet initiere og bidra til et samarbeid mellom lærere og kolleger bidra til motivasjon og selvtillit bidra til muligheter for å minske gapet mellom ønsket praksis og den praksisen veisøker driver med i dag 7. bidra til å støtte dem som skal støtte veisøkere Det eksisterte ingen formell veiledningsordning på min skole da jeg var nyutdannet lærer. Likevel var jeg så heldig at jeg fikk en mentor på

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 18

08.11.2021 14:09:54

19 KAPITTEL 1: FRA LÆRERSTUDENT TIL KONTAKTLÆRER

skolen. For meg ble det avgjørende å ha en lærerkollega som kunne svare på spørsmål, og en som delte sine erfaringer og gode råd med meg. Hun hadde erfaring med relasjonsarbeid, utfordrende elevatferd og foreldresamarbeid, og hun visste hvordan de administrative oppgavene kunne løses. Hennes nærvær og støtte gjorde meg trygg. Uavhengig av om det er en formell veiledningsordning på skolen, trenger nyutdannede lærere støtte fra andre lærere på skolen. Det kan være en lærer som sitter på samme arbeidsrom, eller læreren som er i klasserommet vegg i vegg.

Dette kan bidra til å gjøre det første året som lærer til en god opplevelse.

MØTET MED IDUN I min første lærerjobb møtte jeg Idun. Hun var kontaktlærer for en annen klasse på skolen, og vi ble plassert på et lite arbeidsrom sammen. For meg var møtet med Idun som å vinne i Lotto. Hun tok frivillig på seg rollen som min mentor det skoleåret. Den første tiden som kontaktlærer var krevende, og jeg slet med å få oversikt over arbeidsoppgavene og å finne den gode følelsen i klasserommet. Det var også vanskelig å stille spørsmål, fordi jeg ikke helt visste hva jeg skulle spørre om. Selv om Idun ikke sa noe, fikk jeg en følelse av at hun hadde forstått nettopp det. Hun tok seg stadig tid til å vise og forklare meg hvordan jeg kunne løse ulike arbeidsoppgaver. Idun hadde dessuten alltid et undervisningsopplegg eller en god idé hun ville dele med meg. Titt og ofte tok hun ned en perm fra hylla på arbeidsrommet og fant en mal jeg kunne få bruk for.

Om hun skulle dra på tur med klassen sin, ble alltid min klasse invitert med. Idun og de andre lærerne på skolen ble en medvirkende årsak til at jeg opplevde mestring i lærerrollen det første året som lærer. Det medvirket også til at jeg klarte å navigere meg gjennom praksissjokket. For meg var det en trygghet at jeg alltid hadde en jeg kunne snakke med, stille spørsmål og be om hjelp. Kollegene mine lot meg lære av sine erfaringer og sin kompetanse. Jeg fikk lov til å være den uerfarne læreren i profesjonsfellesskapet. Selv om jeg hadde ansvar for klassen min alene, følte jeg meg aldri alene på skolen. Med årene har jeg møtt mange lærere som Idun. Hun er en av mange lærere, ledere og andre ansatte som har hatt stor betydning for meg i lærerrollen. Alle har de bidratt til at jeg er den kontaktlæreren jeg er for mine elever i dag.

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 19

08.11.2021 14:09:54

20 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

ETTER PRAKSISSJOKKET Til tross for at det første året kan oppleves som et krevende år i lærerkarrieren, er likevel håpet at de aller fleste nyutdannede lærere kommer seg gjennom praksissjokket og blir i yrket. Å være kontaktlærer er en utrolig meningsfull jobb. Kontakten med elevene i klasserommet og muligheten til å gjøre en forskjell veier opp for mislykkede undervisningstimer, krevende relasjoner, mangel på tilbakemeldinger og alle timene med papirarbeid på arbeidsrommet. I lærerrollen får vi sjansen til å sette spor i elevenes liv. Det er det som til syvende og sist gjør det verdt det.

I dag føler jeg meg trygg i rollen som kontaktlærer. Jeg vet hva som forventes av meg i klasserommet, og jeg har tilegnet meg kompetanse jeg ikke hadde da jeg var en nyutdannet lærer. Selv om det fortsatt er hektisk og liten tid til kjerneoppgavene, har jeg funnet en bedre balanse mellom pedagogiske og administrative oppgaver. Det har blitt lettere å prioritere i arbeidshverdagen. Det betyr likevel ikke at jeg alltid lykkes i undervisningen eller i møte med elever og foreldre. For meg er det viktig å understreke at jeg fortsatt har dager der jeg føler at jeg ikke mestrer jobben min, selv etter mange år i lærerrollen. I dag kan jeg fortsatt møte situasjoner eller arbeidsoppgaver som får meg til å tvile på meg selv og min kompetanse. Skolehverdagen består av mange vanskelige valg og dilemmaer der ulike hensyn må veies opp mot hverandre.

Vi møter også elever og foreldre som utfordrer oss. Samtidig vet jeg også at jeg ikke er alene om å oppleve dette. I dag vet jeg at det som utgjør den store forskjellen fra mitt første arbeidsår, er at jeg er forberedt på at disse dagene også er en del av lærerrollen. Årene som kontaktlærer har også lært meg at jeg ikke er alene om ansvaret og arbeidsoppgavene som skal løses. På skolen min er jeg en del av et profesjonsfellesskap som samarbeider. Vi håndterer ansvaret og dilemmaene i lærerrollen i fellesskap. I kollegiet er det alltid noen som kan svare på et spørsmål, dele et godt tips eller hjelpe til når én av oss har en vanskelig dag. På skolen har jeg også ledere og andre yrkesgrupper som bidrar med å løse mange og komplekse problemstillinger. Selv om det kan være vanskelig å erkjenne at jeg ikke alltid mestrer jobben min, opplever jeg ikke lenger at det er et nederlag å be om hjelp. 15 år etter at jeg ble kontaktlærer for min første klasse, har jeg også lært meg å senke skuldrene og stole på min egen kompetanse og egne vurderinger. Jeg tør å tenke at jeg er en god kontaktlærer.

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 20

08.11.2021 14:09:54

21 KAPITTEL 1: FRA LÆRERSTUDENT TIL KONTAKTLÆRER

EN LÆRERIDENTITET I UTVIKLING Det kan være vanskelig å forberede seg på lærerrollen og det første møtet med elever, foreldre og kolleger, og mange kjenner også på et stort forventningspress. Elevene er nysgjerrige på kontaktlæreren sin og møter gjerne på skolen med en forventning om hvem han eller hun er, og hva som skal skje i klasserommet. Foreldrene forventer en kompetent og trygg lærer i klasserommet som gir barna deres opplæring ut fra deres forutsetninger og behov. Skolens ledelse forventer at læreren utfører arbeidsoppgavene sine, og at læreren bidrar i utviklingsarbeidet på skolen gjennom å være en aktiv deltaker i profesjonsfellesskapet. Kollegene forventer en lærer som bidrar i fellesskapet, samarbeider og utfører arbeidsoppgavene som avtalt.

Det største presset legger læreren sannsynligvis på seg selv. I lærerrollen vil vi så gjerne vise at vi er dyktige og kompetente. Selv om jeg var uerfaren i lærerrollen, ville jeg være drømmelæreren for elevene mine allerede fra første skoledag. I dag forstår jeg at jeg skapte et urealistisk ideal for meg selv.

Min læreridentitet ble ikke utviklet på Eik lærerhøgskole. En læreridentitet er noe som utvikler seg over tid, og den er aldri helt ferdig utviklet, fordi vi hele tiden tilegner oss ny kunnskap. Höem (2010) definerer identitet og identitetsstrukturer som «enheter av kunnskap». For mennesket er det summen av kunnskap tilegnet gjennom livet (Höem, 2010). På samme måte kan vi se utviklingen av en læreridentitet. Det er en kontinuerlig utviklingsprosess som aldri tar helt slutt. Min læreridentitet er summen av all kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom min utdanning, som deltaker i profesjonsfellesskapet jeg er en del av, og gjennom erfaringene jeg får i lærerrollen. Det er ingen som forventer at en nyutdannet lærer skal mestre lærerrollen på samme måte som en erfaren lærer. Det skulle jeg ønske at noen hadde fortalt meg den gangen jeg satt med høy puls i bilen på vei hjem fra mitt aller første møte med min nye arbeidsplass.

Å FORBEREDE SEG PÅ LÆRERROLLEN Når jeg ser tilbake på det første arbeidsåret mitt i dag, er det noen ting jeg gjerne skulle vært bedre forberedt på. For det første skulle jeg gjerne vært forberedt på omfanget av kontaktlæreroppgaver og at oppfølgingen av klassen og den enkelte elev er svært tidkrevende. Ingen hadde forklart meg at dette ofte går på bekostning av faglig for- og ettarbeid.

For det andre skulle jeg ønske at noen fortalte meg hva det vil si å være

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 21

08.11.2021 14:09:54

22 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

godt forberedt til en undervisningstime. Det er nemlig ikke nok å være forberedt på det faglige. Det er en rekke andre faktorer som påvirker undervisningen. Organisering, ledelse av læring og tilpasset opplæring er helt sentralt for å lykkes i klasserommet. For det tredje skulle jeg gjerne vært bedre forberedt på samarbeidet med foreldregruppen og hvor stor betydning det uformelle samarbeidet har for elevenes læring og trivsel på skolen. Til slutt skulle jeg ønske jeg hadde vært forberedt på hvordan jeg møter utfordrende elevatferd i klasserommet. Å kunne håndtere avbrudd i undervisningen, fastlåste relasjoner eller elever som utagerer, er helt nødvendig kompetanse i lærerrollen. Det er også noe av det jeg opplever som mest krevende i klasserommet den dag i dag.

Samtidig må jeg også erkjenne at det ikke er mulig å forberede seg på alle sider ved lærerrollen og ansvaret en kontaktlærer har. Først og fremst må en lærer bli kjent med elevene sine. Det som fungerer i én klasse, trenger ikke nødvendigvis fungere i den neste.

Det første året som kontaktlærer kan oppleves som krevende for mange.

Samtidig ser jeg tilbake på dette som en av de fineste periodene i lærerkarrieren min. Det første året som kontaktlærer ga meg mange verdifulle erfaringer og opplevelser. Dette var da jeg opplevde de gylne øyeblikkene for første gang. I klasserommet fikk jeg oppleve mestringsglede og å være der når elevene utvikler seg faglig og sosialt. Under min ledelse vokste klassen sammen til et fellesskap. Jeg fikk lov til å trøste, utøve omsorg og ta del i små og store hemmeligheter. Det er disse opplevelsene som gjorde at jeg valgte å bli lærer.

Praksissjokket er utfordrende, men kontakten med elevene gjør det verdt det.

GODE RÅD PÅ VEIEN Jeg savnet tilgang til litteratur om kontaktlærerrollen da jeg hadde signert min første arbeidskontrakt. Sommeren før min første skolestart som kontaktlærer var det ikke lenger tilstrekkelig å lese faglitteratur eller læringsteori. Jeg hadde hatt behov for litteratur fra en lærerstemme som kunne gi meg et innblikk i hva det innebærer å være kontaktlærer. Det er også derfor jeg har skrevet denne boken. Boken baserer seg på mine erfaringer fra klasserommet. Kanskje kan mine erfaringer være nyttige for andre å lese. Her er mine råd til en nyutdannet kontaktlærer.

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 22

08.11.2021 14:09:54

23 KAPITTEL 1: FRA LÆRERSTUDENT TIL KONTAKTLÆRER

Sats på relasjoner den første tiden Lærer–elev-relasjonen har stor betydning for elevenes motivasjon for læring og trivsel i skolehverdagen. Bruk god tid på å bli kjent med både elever og foreldre den første tiden som kontaktlærer. Å etablere gode relasjoner skaper en grunnmur for alt arbeidet i skolen.

Elevens beste i sentrum Alle lærere settes på prøve i skolehverdagen. I lærerrollen møter vi mange valg og dilemmaer der ulike hensyn veies opp mot hverandre. Da må vi huske at det alltid er elevenes beste som skal stå i sentrum for våre valg og beslutninger. I lærerrollen må vi ta den telefonen eller skrive den bekymringsmeldingen selv om det er vanskelig. Vårt mandat er ikke å tilfredsstille foreldrene, kollegene eller oss selv. I lærerrollen skal vi gi elevene et best mulig utgangspunkt for å lære og for å mestre sitt eget liv.

Dette vil føre til at vi også møter situasjoner der vi må gå på akkord med våre egne behov eller overbevisninger. Våre beslutninger må likevel alltid begrunnes og forsvares med hva som setter elevenes læring og elevenes beste i sentrum. Det er en del av det å være en profesjonell lærer.

Gi aldri opp en elev I skolehverdagen må alle lærere kontinuerlig jobbe med sitt eget elevsyn. Hver elev kommer på skolen med ulike behov og forutsetninger og forskjellig bagasje. I klasserommet vil elevene berøre, engasjere, trigge og utfordre lærere og medelever. En lærer må alltid lete etter det positive hos hver eneste elev i klasserommet. Vi har et ansvar for å hente frem det beste i hver elev. Uansett hvor vanskelig skoledagen har vært, eller hvor krevende relasjonen er, må læreren aldri gi opp en elev. Ingen elev er nemlig diagnosen eller handlingene sine. I rollen som kontaktlæreren er elevsynet vårt svært viktig. Vi bør alltid tenke at barn vil hvis de kan.

Vi må lete etter årsakene til det elevene gjør. Vi må lete bak elevenes atferd for å finne ut hva slags ferdigheter de mangler for å mestre faglig og sosialt. Alle elever trenger å bli sett og inkludert og oppleve at læreren bryr seg. Alltid, uansett!

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 23

08.11.2021 14:09:54

24 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

Vær godt forberedt I klasserommet er læreren den viktigste faktoren for elevenes læring. Å lede læringsarbeidet i klasserommet krever at læreren er godt forberedt til undervisningstimen. Læreren kjenner elevene, elevgruppen og faget sitt. Å være forberedt innebærer at læreren har lagt en plan for timen fra begynnelse til slutt. Gode forberedelser skaper gode forutsetninger for læring i klasserommet. Læreren inntar rollen som klasseleder fra første stund og møter elevene med tydelige forventninger. Å være godt forberedt gir en trygg lærer. En faglig trygg lærer vil også motivere elevene i læringsarbeidet.

Det kommer alltid en ny undervisningstime I skolehverdagen er det lett å føle seg mislykket som lærer hvis en undervisningstime ikke går som planlagt, eller fordi vi strever i relasjonsarbeidet.

Alle lærere opplever skoledager eller situasjoner der ting ikke går som planlagt, eller der vi feiler i møte med elevene, foreldre og kolleger. Det er heldigvis noe vi lærer av. Det kommer alltid en ny dag, en ny undervisningstime eller en ny mulighet i møte med elevene. Eller som Prøysen (1966) så fint sang: Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står Med blanke ark og farjestifter tel, Og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går

Lytt til erfarne fjellfolk Nyutdannede lærere kan ha krav på nedslag i undervisningsplikten og veiledning det første arbeidsåret som lærer (her er det lokale variasjoner).

Skolens verneombud eller tillitsvalgte kan bistå med å finne ut hva slags ordninger som finnes på den enkelte skole. Om det ikke eksisterer en formell veiledningsordning på skolen, er det mulig å finne seg en mentor likevel. På skolen er alle lærere en del av et profesjonsfellesskap som samarbeider i skolehverdagen. Det er mange som kan bistå med å svare på spørsmål. Kanskje har læreren på arbeidsrommet erfaring med organisering av klasserom, valg av arbeidsbøker eller å forberede det første foreldremøtet? Still spørsmål og be om hjelp når det er nødvendig. Å benytte seg av kompetansen til erfarne lærere kan være til stor hjelp den første tiden.

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 24

08.11.2021 14:09:54

25 KAPITTEL 1: FRA LÆRERSTUDENT TIL KONTAKTLÆRER

Vær ydmyk og profesjonell I skolehverdagen møter læreren forventninger fra elever, foreldre og kolleger. I dialog og samhandling med andre må vi være konstruktive og møte alle henvendelser med ydmykhet og respekt. Daglig møter vi mennesker med ulike forutsetninger, utgangspunkt og meninger, og det innebærer at vi må være profesjonelle yrkesutøvere. Om foreldrene ringer og er kritiske, er det viktig å svare saklig. Det er ikke nødvendig eller klokt å opptre som en verdensmester i dialog med andre. Alle lærere kan lære av å lytte til andres perspektiver og meninger, enten det er i møte med foreldre eller kolleger. Vi må også være ydmyke nok til å innrømme feil og be om unnskyldning når det er nødvendig.

Å sette grenser Det er ingen som forventer at kontaktlæreren skal være tilgjengelig døgnet rundt, selv om det kan oppleves sånn. Rekken av arbeidsoppgaver kan også virke endeløs den første tiden. Derfor er det nødvendig å sette noen grenser for seg selv. I lærerollen er det nødvendig å verne om sin egen fritid. Det er spesielt viktig det første året som lærer, fordi det kan være ekstra krevende når det er mye å sette seg inn i. Å være kontaktlærer innebærer også at det er nødvendig å sette noen grenser i foreldresamarbeidet. En måte å gjøre dette på er å sette grenser for hvordan og når det er mulig å bli kontaktet, samt å være konsekvent på dette gjennom skoleåret. Trenger foreldrene telefonnummeret til kontaktlæreren allerede første skoleuke? Er det nødvendig å svare på e-posten på kveld eller helg?

Dette er spørsmål det er lurt å tenke gjennom før skoleåret starter. Det kan også være klokt å vurdere hva slags kontakt det er fruktbart å ha med elever og foreldre i sosiale medier.

OPPSUMMERING Å være nyutdannet og på vei inn i lærerrollen er en spennende tid i lærerkarrieren. Det er da kontaktlæreren får oppleve det aller første møtet med elevene i klassen. Det er også en tid der det kan være vanskelig å få oversikt over omfanget av arbeidsoppgaver og hva slags ansvar som følger med rollen. Det er ikke mulig å forberede seg på alt. Trygghet og kompetanse er noe som må opparbeides over tid. Nyutdannede kontaktlærere må

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 25

08.11.2021 14:09:54

26 KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

derfor bruke tid på å bli kjent med elevene, foreldrene og kollegene sine.

Med tiden blir man tryggere i rollen, og det blir enklere å få oversikt over arbeidsoppgaver og hva som forventes av en kontaktlærer. I samarbeid med andre lærere og ansatte på skolen kommer heldigvis de aller fleste seg gjennom praksissjokket, akkurat som jeg gjorde.

REFERANSELISTE Føinum, M. (2018). Veiledningssamtaler med nyutdannede lærere. Hvilke tema prioriteres? Utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/2018/ veiledningssamtaler-med-nyutdannede-larere-hvilke-tema-prioriteres/ Gosh, A. & Hulthin, N. (2019). Lærere går ut av yrket. Utdanningsforbundet. https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2019/larere-gar-ut-av-yrket/ Hollup, K. & Holm, M. (2015). Tre grunner til at lærere slutter.

Utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/tre-grunner-tilat-larere-slutter/ Höem, A. (2010). Sosialisering. Oplandske Bokforlag.

Kunnskapsdepartementet. (2021, 19. mars). Flere nye lærere får veiledning.

Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/flere-nye-larere-farveiledning/id2839381/ Lejonberg, E. & Føinum, M. (2018). Hva er god veiledning? Fagbokforlaget.

_KONTAKTLAERER I GRUNNSKOLEN.indb 26

08.11.2021 14:09:54

Heidi HeidiGranberg Granberg

Hva Hvagjør gjøregentlig egentligen enkontaktlærer? kontaktlærer?

Boka Bokaererskrevet skrevetfor forgrunnskolelærerstudenter grunnskolelærerstudenterog og ferske ferskelærere. lærere.

ISBN 978-82-450-3352-6

KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN

Heidi HeidiGranberg Granbergererutdannet utdannetlærer lærer fra fraHøgskolen Høgskoleni Vestfold. i Vestfold.Hun Hunhar har tatt tatttilleggsutdanning tilleggsutdanningi samfunnsi samfunnsfag, fag,ogoghøsten høsten2021 2021fullfører fullførerhun hun sin sinmastergrad mastergradi utdanningsledelse i utdanningsledelse ved vedUniversitetet Universiteteti Oslo. i Oslo.Fra Fra2002 2002tiltil 2018 2018jobbet jobbethun hunsom somkontaktlærer kontaktlærer i Østre i ØstreToten Totenkommune. kommune.Siden Siden2018 2018 har harhun hunjobbet jobbetsom somkontaktlærer kontaktlærer ved vedSlemdal Slemdalskole skolei Oslo. i Oslo.Ved Ved siden sidenavavjobben jobbensom somkontaktlærer kontaktlærer har harhun hunetetstort stortengasjement engasjementfor for lærerrollen. lærerrollen.DeDesiste sisteårene årenehar har hun hunskrevet skrevetmange mangekronikker kronikkerogog debattinnlegg debattinnleggom omsin sinarbeidsarbeidshverdag hverdagsamt samtgjestet gjestetflflere ere radioradioprogram programi NRK i NRKogogandre andrepodkaster. podkaster.

Forfatteren, Forfatteren,som somselv selvererlærer, lærer,tar taross ossmed medinn inni i hverdagen hverdagensin sinog ogpresenterer presentererog ogforklarer forklareralle allesider sider ved veddet detååvære værekontaktlærer. kontaktlærer.Hun Hungår gårgjennom gjennomplikter plikter og ogforventninger, forventninger,tar taross ossmed medpå påulike ulikemøter møterog og inn inni ialle allerelasjonene, relasjonene,og ogdiskuterer diskutererutfordringer utfordringerog og gleder. gleder.Boka Bokagir giretetvirkelighetsnært virkelighetsnærtbilde bildeavavhvordan hvordan lærerjobben lærerjobbenser serututfra frainnsiden. innsiden.

Heidi Granberg

Mange Mangegrunnskolelærerstudenter grunnskolelærerstudenteropplever oppleveroverovergangen gangenfra fraååvære værestudent studenttiltilååbli blikontaktlærer kontaktlærersom som spennende spennendeog ogutfordrende, utfordrende,men menogså ogsåskummel skummelog og uoversiktlig. uoversiktlig.Målet Måletmed meddenne denneboka bokaereråågjøre gjøredenne denne overgangen overgangenlitt littlettere, lettere,og ogmed meddet detgjøre gjøre«praksis«praksissjokket» sjokket»litt littmindre. mindre.

KONTAKTLÆRER I GRUNNSKOLEN