1
RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON
I en argumenterende tale er det ikke så vanlig med patosappell i avslutningen. Men man kan gjerne være litt mer subjektiv her enn i hoveddelen, for eksempel uttrykke ønske eller håp eller en annen personlig vurdering. Etter å ha gått gjennom disposisjonen, skal vi se på den tredje retoriske arbeidsfasen, nemlig elocutio.
3 Å formulere – elocutio Denne tredje forarbeidsfasen tar for seg den språklige utformingen. Det er verdt å legge merke til hvor stor vekt retorikken legger på forarbeidet til en tale. Kvaliteten på innholdet og framføringen blir mye høyere hvis du tar deg god tid til forarbeidet. Utfordringen i elocutio er å gi ideene fra inventio og dispositio en hensiktsmessig språkdrakt. Taleren bør ta hensyn til de retoriske idealene: • • • •
hensiktsmessighet
korrekthet klarhet språklig utsmykning
Det er viktig å være oppmerksom på hvilken effekt valgene dine vil få for tekstens aptum. Du kan velge forskjellige språklige stilnivå, for eksempel formelt eller ufor melt språk, presise fagord eller et hverdagslige ord. Det er viktig at stilen er utfor met i forhold til hva du skal for telle, hvem du skal snakke til, og hva du vil oppnå. Kor rekthet oppfylles ved at formelle krav til sjanger og situasjon oppfylles. Uttrykk som «mine damer og herrer» eller «jeg vil gjerne få takke» bør med i talen når det for ventes. En utelatelse vil i alle fall bli lagt merke til. Klarhet er et ideal det er verdt å merke seg spesielt. Det er vanskelig å uttrykke seg klart og med presisjon. Den franske matematikeren og filosofen Blaise Pascal uttrykte det slik: «Dette brevet ble lengre enn vanlig fordi jeg ikke hadde tid til å skrive kor tere.» Den gode talen bruker et nøyaktig språk, presise ord og relevant fagterminologi. Det tar ofte tid, og krever at du har gjort et grundig forarbeid og kjenner temaet du skal snakke om godt.
28