Idrett, kjønn og ledelse (9788245035353) by Fagbokforlaget

Idrett, kjønn og ledelse Denne samlingen artikler er en hyllest til professor Jorid Hovden.

Jorid Hovden var også den første lederen av Forening for kjønnsforskning i Norge. Hun har selv vært aktiv i norsk idrett, både som landslagsspiller i volleyball på 70-tallet og som styremedlem i Norges Volleyballforbund. Artiklene i dette festskriftet er viet til hennes primære forskningsfelt: kjønn og ledelse i idretten.

Anne Tjønndal er førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet i Bodø. Hun er leder for faggruppen for ledelse og innovasjon ved fakultetet og forskningsgruppen for idrett og samfunn ved universitetet.

ISBN 978-82-450-3535-3

Idrett, kjønn og ledelse

Festskriftets 18 artikler er organisert i fire tematiske deler: trenere og dommere, idrettspolitikk, sosial ulikhet, kjønnsbalanse og ledelse og internasjonale perspektiver på likestilling i ledelsen av idrettsorganisasjoner. Temaene er mangfoldige, fra kjønnsbalanse i idrettens lederverv, til likestilling i e-sport og kjønnstesting av kvinnelige toppidrettsutøvere.

Anne Tjønndal (red.)

I over 30 år har hun forsket, skrevet bøker og artikler, forelest og veiledet idrettssosiologi i Norge og i utlandet. Hennes akademiske arbeid har bidratt til å belyse hvordan kvinner diskrimineres og marginaliseres i idretten.

Idrett, kjønn og ledelse Festskrift til Jorid Hovden Anne Tjønndal (red.)

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 2

23.04.2021 12:40

Anne Tjønndal (red.)

IDRETT, KJØNN OG LEDELSE FESTSKRIFT TIL JORID HOVDEN

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 3

23.04.2021 12:40

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 4

23.04.2021 12:40

FORORD Første gangen jeg møtte Jorid Hovden var i 2009 på en forelesningssal på NTNU Dragvoll i Trondheim. Jeg var fersk bachelorstudent i idrettsvitenskap, og Jorid foreleste i idrettssosiologi om temaet «idrett og kjønn». For meg var Jorids forelesninger fantastiske. Jeg kjente meg igjen personlig i forelesningene hennes om sosial ulikhet, makt og kjønn i idretten. Det var i hennes undervisningstimer jeg fant mitt faglige hjem, og hun oppmuntret meg til å sikte på en karriere i akademia. Som forsker er hun kvalitetsbevisst, inspirerende og raus. Hvis jeg ikke hadde møtt Jorid, hadde jeg nok ikke blitt idrettssosiolog. Jeg er heldig som kan kalle henne «min akademiske mamma». Hun har vært min veileder og mentor gjennom hele min universitetsutdannelse, fra bachelorgraden i 2009 til disputas og doktorgrad i 2018. Dette festskriftet er derfor et arbeid av kjærlighet, fordi jeg ikke hadde vært den jeg er i dag uten Jorid. Festskriftet er blitt til etter mitt initiativ, med støtte og samarbeid fra medlemmene i Forskningsgruppa for idrett og samfunn ved Nord universitet. Bidragsyterne i boken representerer flere akademiske generasjoner av Jorids studenter, gode kolleger Jorid har samarbeidet med over flere år og unge forskere på feltet som er inspirert av Jorid. Jeg inviterte bidragsyterne til å skrive om egen forskning relatert til de to stikkordene som har preget Jorids arbeid innen forskningsfeltet idrett og kjønn: ledelse og politikk. Noe av det beste med denne boken er at den tar opp etablerte problemstillinger og fremtidsrettede tematikker innen forskning på idrett, kjønn og ledelse. Boken har et stort spenn i temaer, fra kjønnsbalanse i trenerrollen til likestilling i e-sport og kjønnstesting av kvinnelige idrettsutøvere i internasjonal toppidrett. Kapitlene i boken er organisert tematisk, i fire deler: 1) trenere og dommere, 2) idrettspolitikk, 3) ledelse, kjønnsbalanse og sosial ulikhet, og 4) internasjonale perspektiver på likestilling i idrettsorganisasjoner. Jeg har fått inn 18 artikler av idrettsforskere fra sju universiteter. I tillegg har 38 andre idrettsforskere bidratt som anonyme fagfeller i flere runder, for å sikre den høye akademiske kvaliteten som professor Hovden fortjener. Jeg vil takke alle forfatterne og alle de anonyme fagfellene for innsatsen og det gode arbeidet. Takk til Fagbokforlaget ved Heidi Nordli for godt samarbeid og til Robin og Rudi Gundersen (The Gundersons) for design av bokens omslag. Bodø, februar 2021

Anne Tjønndal

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 5

23.04.2021 12:40

INNHOLD MED KJØNNSBLIKK PÅ IDRETTENS ORGANISASJONER...........................

Fra fotballjente til kjønnsforsker ........................................................................................... Mangfold i teoretiske perspektiver ........................................................................................ Temaer og problemstillinger ................................................................................................. Referanser ..............................................................................................................................

11 12 14 17

INNLEDNING OM JORID HOVDEN ELIN KVANDE

KAPITTEL 1

VARIABEL, RELASJON, DISKURS ...........................................................................

Litteratursøket ....................................................................................................................... Presentasjon av funnene: Hvilken type kunnskap er generert om kjønn og idrettsledelse? ... Diskusjon ............................................................................................................................... Avsluttende kommentarer ..................................................................................................... Referanser ..............................................................................................................................

21 28 32 37 38

HVILKE VITENSKAPELIGE PERSPEKTIVER UNDERBYGGER KUNNSKAP OM KJØNN OG LEDELSE I NORSK IDRETT? FIONA DOWLING

KAPITTEL 2

HVA SKAL TIL FOR Å FÅ FLERE KVINNER SOM TRENERE I TOPPIDRETTEN?.........................................................................

KARI FASTING, MARI KRISTIN SISJORD OG TROND SVELA SAND

Innledning ............................................................................................................................. Metode ................................................................................................................................... Resultater ............................................................................................................................... Sosiokulturelt nivå: Kjønnsdimensjon .................................................................................. Organisatorisk/strukturelt nivå ............................................................................................. Interpersonelt/organisatorisk nivå......................................................................................... Individuelt nivå...................................................................................................................... Avslutning .............................................................................................................................. Referanser ..............................................................................................................................

40 42 44 45 47 50 51 52 53

KAPITTEL 3

҈JEG SKAL VÆRE DEN SOM ORDNER KAFFE TIL DE ORDENTLIGE TRENERNE҉.......................................................................... KVINNELIGE TRENERES ERFARINGER MED TRENERROLLEN I BOKSING ANNE TJØNNDAL

Norway Female Box .............................................................................................................. Teoretisk rammeverk: «å gjøre kjønn» i idrettsorganisasjoner.............................................. Metode ................................................................................................................................... Glede og mestring i trenerrollen ........................................................................................... Kjønnede dilemmaer og utfordringer i trenerrollen ............................................................. Norway Female Box: en enkjønnet treningskontekst for støtte, erfaringsutveksling og kompetanseutvikling......................................................................... Avslutning .............................................................................................................................. Referanser ..............................................................................................................................

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 6

56 57 58 61 63 66 69 73 73

23.04.2021 12:40

KAPITTEL 4

OMSORG SOM BARRIERE, SOM KOMPETANSE OG SOM PRESTASJONSRESSURS ..........................................................................

AV PÅL AUGESTAD, LIV HEMMESTAD, BIEKE GILS OG TRINE THORESEN

Hvorfor er det så få kvinnelige topptrenere? ........................................................................ Empirisk kontekst: Å gjøre kvinners erfaringer eksemplariske ............................................ Teoretisk kontekst: Fokus på «kjønn» og «omsorg».............................................................. Prioritering av omsorg ........................................................................................................... Den umettelige toppidretten................................................................................................. Omsorgskompetanse og arbeidsdeling i treneryrket ............................................................ Omsorg som prestasjonsressurs ............................................................................................. Et pedagogisk brudd og hysteresis-effekten .......................................................................... Grenser for omsorg i toppidretten ........................................................................................ Sluttord om kjønn og omsorg ............................................................................................... Referanser ..............................................................................................................................

INNHOLD

76 77 78 80 82 83 85 87 89 91 92

KAPITTEL 5

LAGKULTUR OG PRESTASJON I TOPPFOTBALL FOR KVINNER .............

Analytisk rammeverk: et idrettspsykologisk perspektiv på lagkultur ................................... Metode ................................................................................................................................... Resultater og diskusjon.......................................................................................................... Trenerrollen i kvinnelig lagkultur ......................................................................................... Til slutt................................................................................................................................... Referanser ..............................................................................................................................

96 97 100 104 108 109

ET TRENERPERSPEKTIV LINE DVERSETH DANIELSEN

KAPITTEL 6

҈JEG SKJØNNER IKKE HVORFOR VI MÅ PÅ EGNE KVINNEKURS҉........ 113 KVINNELIGE TOPPDOMMERES ERFARINGER MED LIKESTILLINGSTILTAK I HÅNDBALL MALENE ROSVOLD OG ANNE TJØNNDAL

Tidligere forskning på kjønn i dommerrollen ...................................................................... Kvinneprosjekter som kjønnspolitisk strategi i idrettsorganisasjoner .................................. Teoretisk rammeverk: andregjøring av kvinner .................................................................... Metode ................................................................................................................................... Analyse ................................................................................................................................... Hva kan idrettsorganisasjoner lære av de kvinnelige toppdommernes erfaringer? .............. Referanser ..............................................................................................................................

114 115 117 119 122 129 130

KAPITTEL 7

ENDRINGER OG KJØNNEDE BETYDNINGER ................................................. 133 EN TIDSSTUDIE AV AKTIVITETSNIVÅ, AKTIVITETER, ORGANISERING OG MOTIVER I DEN NORSKE BEFOLKNING 1985҄2017 KOLBJØRN RAFOSS

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 7

133 136 138 150 153 154

23.04.2021 12:40

IDRETT, KJØNN OG LEDELSE

8 KAPITTEL 8

MAKT, KJØNN OG POLITIKK ................................................................................... 156 INNEBÆRER KVINNELIGE IDRETTSPRESIDENTER ENDREDE IDRETTSPOLITISKE PRIORITERINGER? CHRISTIAN TOLSTRUP JENSEN OG NILS ASLE BERGSGARD

Innledning ............................................................................................................................. Teoretiske innganger.............................................................................................................. Analytisk og metodisk framgangsmåte ................................................................................. Analyse ................................................................................................................................... Drøfting ................................................................................................................................. Avslutning .............................................................................................................................. Referanser ..............................................................................................................................

156 157 159 162 171 173 173

KAPITTEL 9

REGULERINGEN AV KVINNEKATEGORIEN I INTERNASJONAL TOPPIDRETT .......................................................................... 175 ET BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE? ANNA ADLWARTH

Introduksjon .......................................................................................................................... Kjønnstestingens historie i toppidrett................................................................................... Teori, metodisk fremgangsmåte og forfatterens posisjon ..................................................... Den norske fremgangsmåten................................................................................................. Interseksualitet, toppidrett og menneskerettigheter ............................................................. Ulike vitenskapelige standpunkter og fremgangsmåter ........................................................ Muligheter for handling og tiltak i en norsk kontekst ......................................................... Konklusjon ............................................................................................................................ Referanser ..............................................................................................................................

175 177 180 181 182 185 187 189 190

KAPITTEL 10

FRA ҈KVINNEFOTBALL҃VM҉ TIL ҈FOTBALL҃VM҉ .......................................... 194 UTVIKLINGEN AV FOTBALL FOR KVINNER FRA 1919 TIL 2021 BENTE OVEDIE SKOGVANG

Innledning ............................................................................................................................. Kjønn og fotball – tidligere forskning .................................................................................. Metode ................................................................................................................................... Utviklingen av fotball for kvinner i Norge ........................................................................... Avslutning .............................................................................................................................. Referanser ..............................................................................................................................

194 195 196 198 207 208

KAPITTEL 11

HVEM INKLUDERES? ET KJØNNSPERSPEKTIV PÅ IOCS STRATEGI FOR E҃SPORT I OL ................................................................ 211 EGIL ROGSTAD, BJØRNAR BLAALID OG ANNE TJØNNDAL

E-sport: definisjoner og historiske utviklingslinjer ............................................................... Kjønn, e-sport og sportsspill ................................................................................................. IOC, likestilling og strategier for kjønnsbalanse i e-sport.................................................... Avsluttende refleksjoner ........................................................................................................ Referanser ..............................................................................................................................

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 8

213 214 218 223 224

23.04.2021 12:40

KAPITTEL 12

DEN VANSKELIGE HIJABEN? ................................................................................... 229 IDRETTSBEKLEDNING, UTSTYRSREGLER OG ULIKHET I BOKSING ANNE TJØNNDAL OG MAJA NILSSEN

Hijab, idrettsbekledning og muslimske kvinnelige idrettsutøvere ....................................... Teori: stiavhengighet i styringspraksiser og responser på styring ......................................... Metode: livshistorieintervjuer ............................................................................................... Analyse ................................................................................................................................... Konklusjon ............................................................................................................................ Referanser ..............................................................................................................................

INNHOLD

230 232 235 236 241 242

KAPITTEL 13

YTRE PRESS, INDRE DRIV? ...................................................................................... 245 EN ANALYSE AV NORGES IDRETTSFORBUNDS ARBEID MED Å ENDRE KJØNNSBALANSEN I ORGANISASJONEN Ґ1971 TIL 2020ґ HANNE SOGN, BERIT SKIRSTAD OG ÅSE STRANDBU

Introduksjon .......................................................................................................................... Teorigrunnlag ........................................................................................................................ Indre kontekst: En kjønnet idrettsorganisasjon .................................................................... Ytre kontekst: Likestilling og andre kontekstuelle betingelser ............................................. Datamaterialet ....................................................................................................................... Arbeid med å endre kjønnsbalansen fra 1971 til 2010 ........................................................ Ytre press ................................................................................................................................ Arbeidet med kjønnsubalanse i ledersjiktet fra 2011 til 2020 ............................................. Ytre press og/eller indre driv? ................................................................................................ Avslutning .............................................................................................................................. Referanseliste .........................................................................................................................

245 246 248 249 250 251 254 254 257 259 261

KAPITTEL 14

TIL TOPPS PÅ BEKOSTNING AV KJØNNSBALANSE? ................................... 264 REKRUTTERINGSMEKANISMER OG UNDERREPRESENTASJON AV KVINNELIGE VEILEDERE I ET TOPPIDRETTSTRENINGSPROGRAM BIEKE GILS, LIV HEMMESTAD, TRINE THORESEN OG PÅL AUGESTAD

Innledning ............................................................................................................................. Bakgrunn for Trenerløftet og programmets veiledere ............................................................ Institusjonell logikk som en analytisk ramme ...................................................................... Metode ................................................................................................................................... «Det blir veldig fort sånt nettverk, da» ................................................................................. «Jeg går mye på magefølelsen»: om kompetanse og tillit ..................................................... «Målet vårt er jo ikke å skape kjønnsbalanse …» ................................................................. Drøfting: Til topps på bekostning av kjønnsbalanse? .......................................................... Oppsummering: Ingens feil, alles ansvar .............................................................................. Referanser ..............................................................................................................................

264 266 267 268 271 272 274 277 279 280

KAPITTEL 15

ALTERNATIVE FORKLARINGER PÅ SOSIOØKONOMISK ULIKHET I UNGDOMSIDRETTEN ........................................................................... 283 MADS SKAUGE OG ARVE HJELSETH

Introduksjon .......................................................................................................................... 283 Idrettssosiologisk forståelse av ulikhet og ekskludering: Collins, Spaaij og Hovden........... 285

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 9

23.04.2021 12:40

IDRETT, KJØNN OG LEDELSE

10 Idrettshabitus og sosial kapital for idrett............................................................................... Metode ................................................................................................................................... Resultater ............................................................................................................................... Diskusjon ............................................................................................................................... Avslutning .............................................................................................................................. Referanser ..............................................................................................................................

287 289 293 296 302 303

KAPITTEL 16

DØRVAKTER TIL SÆRFORBUNDSSTYRER ........................................................ 306 VALGKOMITÉREPRESENTANTERS SYN PÅ SELEKSJONSKRITERIER OG KJØNNSBALANSE EIVIND Å. SKILLE, JOSEF FAHLÉN, CECILIA STENLING, ANNAҁMARIA STRITTMATTER

Introduksjon .......................................................................................................................... Teori ....................................................................................................................................... Metode ................................................................................................................................... Resultater ............................................................................................................................... Diskusjon ............................................................................................................................... Konklusjon ............................................................................................................................ Referanser ..............................................................................................................................

306 308 309 310 316 319 320

KAPITTEL 17

GENDER POLICY IN SPORT GOVERNANCE ...................................................... 323 A COMPARISON OF NORWAY AND ENGLAND LUCY V. PIGGOTT

Conceptual Framework: Gender Justice in Sport Governance ............................................ Methods ................................................................................................................................. Gender Policy in the Public and Private Sectors .................................................................. Sport Governance Models ..................................................................................................... Gender policy in sport governance ....................................................................................... Discussion: A Comparison of Norwegian and English Gender Policy in Sport Governance.............................................................................................................. Concluding remarks .............................................................................................................. References ..............................................................................................................................

324 325 325 328 330 336 338 339

KAPITTEL 18

IS IT WORTH THE PRAISE? ...................................................................................... 343 A COMPARISON OF NORWEGIAN AND FINNISH GENDER EQUALITY POLICY DISCOURSES IN SPORT SAARA ISOSOMPPI

Context: some key numbers in Norwegian and Finnish sport ............................................ Methods ................................................................................................................................. Discussion: Contradictions in the equality policy discourses of Norway and Finland ....... Conclusions ........................................................................................................................... References ..............................................................................................................................

344 345 348 354 356

OM FORFATTERNE ....................................................................................................... 359

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 10

23.04.2021 12:40

MED KJØNNSBLIKK PÅ IDRETTENS ORGANISASJONER INNLEDNING OM JORID HOVDEN Elin Kvande

Denne boken er tilegnet Jorid Hovden og hennes innsats for å utvikle kunnskap om kjønn og idrett i en akademisk kontekst. Gjennom de siste 30 årene har dette vært et faglig hovedprosjekt for henne. Idrettsorganisasjoner spiller en stadig viktigere politisk rolle i samfunnet og berører spørsmål knyttet til kjønn, lokal, regional og nasjonal identitet, politiske ideologier, sosial klasse, etnisitet, økonomi og helse. Jorid har hele tiden vært opptatt av samspillet mellom idrett og politikk. Idrettsorganisasjoner er blant de mest mannsdominerte i samfunnet, og hennes kritiske perspektiv viser tydelig hvordan disse organisasjonene også har stor betydning for hvordan kjønn forstås og praktiseres i samfunnet. FRA FOTBALLJENTE TIL KJØNNSFORSKER Jorid vokste opp i Hovdebygda på Sunnmøre på 1950- og 60-tallet. Foreldrene var religiøse og så på deltakelse i sport som forbeholdt menn og den verdslige verden. Deltakelse i organisert idrett var heller ikke mulig, fordi de lokale idrettsklubbene ikke hadde idrettstilbud for jenter. Den eneste muligheten til å være med i sport var derfor å spille fotball med guttene. Hun ble derfor en fotballjente som lurte på hvorfor det ikke ble forventet at jenter skulle delta og være glad i idrett. Jorid sier selv at det var mot alle odds at hun skulle ende opp som kjønnsforsker på idrettsfeltet. På samme tid mener hun at motivasjon og valg kan springe ut av trass, motstand og opprør. I et bokkapittel (Hovden, 2021, s. 3) forteller hun: «Jeg elsket å spille fotball og ønsket å bli anerkjent som en god fotballspiller, selv om denne sportslige identiteten ikke var for jenter». Hennes fotballambisjoner ble ansett som latterlige og provoserende, og hun ba derfor de mannlige lagkameratene glemme at hun var jente, men det hjalp ikke. Hun opplevde at kvinnekroppen hennes sto i veien for at hennes evner som fotballspiller skulle bli verdsatt. Hun forteller: «Jenter som, i likhet med meg, var raske, aggressive og hadde gode

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 11

23.04.2021 12:40

IDRETT, KJØNN OG LEDELSE

12 fotballferdigheter, ble sett på som ‘problembarn’ i stedet for fotballtalenter». Da hun ble tretten år, ga hun derfor opp fotballdrømmene sine, og sammen med en jente fra skoleklassen bestemte hun seg for å starte en håndballklubb, fordi dette var den eneste lagidretten som var tilgjengelig for jenter. Hun forteller hvordan hun som håndballspiller endelig fant et legitimt rom for å vise sine idrettsevner og ta “time out” fra de feminine forventningene hun var omgitt av (Hovden, 2021, s. 4). Opplevelsene som gutte-jente på fotballbanen i Hovdebygda var nok viktig for hennes fremtidige engasjement i feminisme og idrettspolitikk. Mange år senere da Jorid ble student ved Norges Idrettshøgskole, deltok hun samtidig aktivt i studentopprøret og i kvinnebevegelsen. Hun var gjennom flere år også involvert i kampen for kvinners rett til å spille organisert fotball. Da hun var 18 år begynte hun å spille volleyball, og der kunne hun kombinere sin interesse for ballspill med politikk. Dette ble en livslang pasjon for henne. Hun fortsatte med volleyball som student og var med i åtte NM for ulike lag. Fra 1972 til 1976 spilte hun på landslaget. Dette kombinerte hun med å være med på å ta initiativet til å få dannet en egen kvinnekomité i Norges Volleyballforbund, som også ble det første forbundet som fikk innført kjønnskvotering i sine styrer. Hun ble også den første kvinnen som var leder for landslagskomiteen for volleyball for herrer. Før hun begynte på hovedfagsstudiet på Norges Idrettshøyskole tok Jorid lærerutdanning ved Sagene Lærerskole. Hun begynte deretter å studere religion ved Menighetsfakultetet og ved Universitet i Bergen. Da hun begynte på hovedfagsstudiet på Norges Idrettshøgskole, bestemte hun seg tidlig for å skrive hovedoppgave innenfor idrettspolitikk. Dette var på slutten av 1970-tallet og hun var påvirket av tidsånden, og interessert i marxisme, nymarxisme og positivismekritikk. Dette tok hun med seg inn i hovedoppgaven, som var en analyse av helsepolitikken til Norges idrettsforbund (Hovden, 1980). I 2001 fikk hun stilling som førsteamanuensis ved Høgskolen i Finnmark, og i 2007 ble hun professor i sosiologi ved NTNU. Hun har også en stilling som professor 2 ved UiT Norges Arktiske Universitetet i Alta. MANGFOLD I TEORETISKE PERSPEKTIVER I sin forskning har Jorid anvendt et stort mangfold av teoretiske perspektiver og kvalitative forskningsdesign. De fleste av hennes studier av kjønn og politikk i idrettsorganisasjoner plasserer seg i opposisjon til forskning som befinner seg innenfor et funksjonalistisk paradigme. Hovedfokus har vært på hvordan institusjonelle beslutningsprosesser påvirker kjønnspraksiser i idrettsorganisasjoner (f.eks. Hovden, 1999b, 2001, 2006, 2010, 2012a, 2013, 2014, 2016). De teoretiske linsene som har fungert som analytiske verktøy for å identifisere

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 12

23.04.2021 12:40

og forstå diskurser og praksiser i idrettsorganisasjoner, kan deles inn i tre kategorier: (1) politisk teori, (2) kjønnsteori og (3) feministiske studier av organisasjoners sosiologi. I hennes første studier, som tematisk belyste kjønnsfordelingen i forhold til ressurser i norske idrettsklubber (Hovden 1989), var hun inspirert av Gudmund Hernes og hans utforsking av ulike forståelser av likhet og rettferdighet som brukes i politikken (Hernes 1974). Det eneste prinsippet som innebærer omfordeling og som har potensial til å skape like muligheter og rettferdighet for enkeltpersoner og grupper, er resultatlikhet. Fra politisk teori har hun også brukt forskningen til den australske statsviteren Carol Bacchi (1999, 2009) for å undersøke underliggende og kjønnspolitiske forutsetninger som blir tatt for gitt i organisasjonsbeslutninger (f.eks. Hovden, 2006, 2010, 2013, 2014, 2016). Fra kjønnsteorien har Jorid vært spesielt inspirert av Hanne Haavinds teorier om kjønn som kulturell kode (Haavind, 1989, 1994) og som et grunnleggende organiseringsprinsipp for sosial praksis. Kjønn konstrueres som binært, der maskulinitet er definert som det motsatte av femininitet. I de fleste tilfeller og samfunn blir maskulinitet rangert som relativt overlegen femininitet, ifølge Haavind (1989, 1994). Hun argumenterer imidlertid for at maskulinitet ikke kan oppfattes som noe gitt og stabilt, men som noe som er kontekstuelt skapt og derfor foranderlig. Jorid har brukt dette analyseverktøyet for å utforske kjønnsrelasjoner, kjønnede samhandlingsmønstre og maktforhold i idrettsorganisasjoner (f.eks. Hovden, 1999b, 2001, 2013, 2014). Hun har også benyttet Bourdieus (2000) teorier om kjønn som en form for symbolsk kapital, for å utforske hvordan kjønn som makt ofte skjules i en kjønnsnøytral forkledning, og hvordan maskulin dominans fungerer som et dypt strukturert maktforhold. I Jorids forskning brukes Bourdieus teorier for å analysere kjønnede interaksjonsmønstre (f.eks. Hovden, 1999a, 2001, 2012b, 2014; Tjønndal & Hovden 2016). Den tredje forskningstradisjonen som Jorid har vært inspirert av, er det hun har kalt feministiske studier av organisasjoners sosiologi. Innenfor denne tradisjonen studeres organisasjoner og organisasjonsstrukturer som kjønnede (f.eks. Acker, 1990, 1992; Calas & Smircich, 1996; Kvande & Rasmussen, 1990; Kvande, 2007). Hennes tidlige forskning (f.eks. Hovden, 1999a, 1999b, 2000, 2001, 2010) støttet seg på Joan Ackers (1990, 1992) studier av kjønnede arbeidsorganisasjoner. En del av forskningen hennes har spesielt fokusert på kjønningen av lederdiskurser og praksiser i idrettsorganisasjoner (f.eks. Hovden 2000, 2006, 2010; Tjønndal & Hovden, 2016). Etter hvert som idrettsorganisasjoner har blitt stadig mer markedsorienterte, har hennes teoretiske tilnærming til ledelse hovedsakelig vært forankret i den feministiske kritikken av nyliberale ledelsesdiskurser (f.eks. Brandser, 1996; Johannessen, 1994; Staunes & Söndergaard, 2006) som

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 13

MED KJØNNSBLIKK PÅ IDRETTENS ORGANISASJONER

23.04.2021 12:40

IDRETT, KJØNN OG LEDELSE

14 setter spørsmålstegn ved den implisitte forståelsen av ledelse og maskulinitet i disse diskursene. Studiene hennes undersøker hvordan slike bilder av ledere kan påvirke menn og kvinners muligheter til å ha lederstillinger i nasjonale idrettsorganisasjoner (Hovden, 2000, 2010). I sin forskningsreise er hun også blitt inspirert av sine europeiske kolleger innen feministisk idrettssosiologi. Boken som hun nylig har redigert sammen med Agnes Elling og Annelies Knoppers (Elling et al., 2019), med tittelen Gender Diversity in European Governance, kan illustrere dette. TEMAER OG PROBLEMSTILLINGER Det er spesielt fire temaer som har stått sentralt i hennes forskning av kjønn og idrett: (1) den kjønnede fordelingen av organisatoriske ressurser, (2) kjønnsperspektiv på fordelingen av formelle og uformelle beslutningspraksiser, (3) kjønnede forestillinger om ledelse og (4) kjønnspolitiske diskurser og strategier i idrettsorganisasjoner. Den kjønnede fordelingen av organisatoriske ressurser Hennes første bidrag til utviklingen av kunnskap om betydninger av kjønn i idrettsorganisasjoner kom i en artikkel i Nytt om kvinneforskning (Hovden, 1989) og hadde tittelen «Ei framtid for kvinner i organisert idrett». Der utforsket hun fordelingen av menneskelige, materielle og økonomiske ressurser i norske idrettsklubber for å rette søkelyset mot kvinners manglende deltakelse i organisasjonsbeslutninger. Studien viste at kvinner hadde en liten andel av de totale ressursene. Kvinners marginale posisjoner ble ikke anerkjent som et politisk problem, og fordelingen av ressurser var hovedsakelig basert på ulike former for konkurranselikhet. Resultatet av denne politikken var at mannlige idrettsutøvere og mannlige idretter, som allerede hadde mest, fikk mest. Hovedargumentet var at de beste utøverne hadde et større behov for kvalifiserte trenere, utstyr og økonomiske ressurser enn de på lavere prestasjonsnivåer. Siden de fleste kvinnelige idrettsutøverne ikke tilhørte denne gruppen, ble resultatet at kvinnelige idrettsutøvere ble tildelt mindre kvalifiserte trenere, hadde mindre tilgang til fasiliteter og mye mindre økonomisk støtte enn sine mannlige kolleger. Analysene hennes konkluderte med at en omfordeling av ressurser til fordel for kvinnelige idrettsutøvere sannsynligvis ikke ville skje før kvinner hadde like muligheter som menn til å delta i organisasjonenes beslutninger, og at prinsippet om at likhet i resultater ikke bør diktere fordelingen av ressurser. Selv om denne studien ble utført for mer enn tretti år siden, kan vi fremdeles se lignende mønstre i dag (f.eks. Hellborg, 2019).

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 14

23.04.2021 12:40

Kjønnsperspekঞv på fordelingen av formelle og uformelle beslutningspraksiser Denne forskningen er basert på feltarbeid i nasjonale styremøter, som hun gjennomførte etter at det ble vedtatt å innføre kjønnskvotering i norsk idrett som innebar at 33 prosent av hvert kjønn skulle være representert i alle organisatoriske beslutningsorganer. Hovedmålet med studien var å undersøke om og hvordan økt kvinnelig representasjon påvirket beslutningsprosessene. Denne studien dannet grunnlaget for Jorids doktorgrad: Makt, motstand og ambivalens. Betydningar av kjønn i idretten (Hovden, 2001). Resultatet viste at utvelgelsesprosessene med sikte på å nominere kandidater til nasjonale styrer og komiteer i norske idrettsforbund (Hovden, 2000) viste at de som ble sett på som mest egnet, var menn karakterisert som «tungvektige» kandidater. «Tungvektig» var sterkt relatert til bilder av heroisk maskulinitet og ledelsesevner. Ingen av de kvinnelige kandidatene ble ansett som «tungvektig». Samlet sett førte utvelgelsesprosedyrene til at målsettingen om å innføre kvoteregulering for å øke kvinners innflytelse i organisasjonsbeslutninger stort sett ble ignorert. Ettersom kvotereguleringene krevde at en tredjedel av de nominerte kandidatene skulle være kvinner, ble valgkomiteer «tvunget» til å forhandle om hvilke kvalifikasjoner som var ønskelige for kvinnelige kandidater. Forhandlingene viste at kvinner var assosiert med kjønnsforskjell og forventet å gjøre en forskjell i sine organisasjoner. De ble samtidig tillagt samme kvalifikasjoner som sine mannlige kolleger. En oppfølgingsstudie av kvinners vilkår for innflytelse og makt i styremøter (Hovden, 1999a, 1999b) viste at kvinnelige styremedlemmer som møtte slike motstridende forventninger, følte at de kontinuerlig ble satt på prøve. Til tross for at de arbeidet hardt, opplevde de at deres innsats ble undervurdert og ofte satt spørsmålstegn ved. Som et resultat stilte mange av dem ikke til gjenvalg fordi de følte at det ikke var «verdt prisen» (Hovden, 1999a). En annen problemstilling som ble analysert i denne studien av møter i styrerom (Hovden, 1999b, 2001) var hvordan kvinner som en «kritisk masse» fikk mulighet til å påvirke beslutningstaking. Hennes utforskning viste at når kvinner fikk nye saker inn på dagsordenen, satte spørsmålstegn ved den dominerende arbeidsstilen eller argumenterte for alternative beslutninger, så ble deres forslag ofte sett på som umodne forstyrrelser eller som «sand i maskineriet» (Hovden, 1999b). Den konkurrerende oppfatningen, som for det meste ble båret fram av kvinner og yngre menn, forklarte lederstrukturen som en konsekvens av mannlig dominans og som en stille maktstruktur. Kvinnene opplevde også at det mest forbudte temaet var å snakke om menns organisasjonsmaktbase. Derfor ble deres forsøk på å konstruere menn som en kjønnskategori på samme måte som kvinner som regel oversett (Hovden, 2006).

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 15

MED KJØNNSBLIKK PÅ IDRETTENS ORGANISASJONER

23.04.2021 12:40

IDRETT, KJØNN OG LEDELSE

16 Hun viser hvordan visse former for maskulinitet og stereotype forestillinger om kjønn er integrerte aspekter av dominerende lederdiskurser i idrettsorganisasjoner. «Kvinneproblemet» ville løse seg med tiden og var ikke et spørsmål som var idrettsorganisasjoners ansvar, men heller et individuelt problem for kvinner. Hun viser her hvordan menn og ledelse ikke forstås i et kjønnsperspektiv. De dominerende ledelsesdiskursene blir enten kjønnsblinde, eller så gjøres kvinner til «fanger» av sitt kjønn. For å skape mer demokratiske ledelsesdiskurser/forståelser i idrettsorganisasjoner konkluderer hun med at organisasjonenes forståelse av kjønn må settes på dagsordenen og at både menn og kvinner må forstås i et kjønnsperspektiv. Kjønnspoliঞske diskurser og strategier i idre sorganisasjoner Et viktig gjennomgangstema i Jorids forskning (Hovden, 2012a; Hovden et al., 2019) er at kjønnspolitikk i norsk idrett har blitt sterkt påvirket av offentlig politikk og kvinnebevegelsen. På 1970-tallet lignet de politiske kravene fra kvinner i idrettsorganisasjoner på de kravene som ble stilt til samfunnet generelt. Kravet var formell likhet og formell lik tilgang til alle idretter og idrettsarenaer som kvinner tidligere hadde blitt ekskludert fra. På 1980-tallet viste kvinners lave representasjon i beslutningsorganer og ledelse at formell likhet ikke var tilstrekkelig til å endre forankrede mannsdominerte maktstrukturer. Dette medførte et skifte basert på rettferdighetsorienterte diskurser med likestilling som målsetting, som igjen inkluderte utdanningstiltak kun for kvinner for å motivere og kvalifisere kvinner til å påta seg lederstillinger i mannsdominert miljøer. Forslag om å gjennomføre mer strukturelt orienterte strategier, som kjønnskvotering, møtte sterk motstand. Etter mange år med forhandlinger og stor innsats fra kvinner, ble imidlertid den første kjønnskvoteringsbestemmelsen vedtatt i 1987 i norske idrettsorganisasjoner. Bestemmelsen var basert på en erkjennelse av at ulikheter i menns og kvinners muligheter er organisatoriske og strukturelle problemer som organisasjonene må ta ansvaret for. Kvoteringsbestemmelsen ble en del av organisasjonsloven i 1990 og var den første kjønnskvoteringsbestemmelsen som ble innført i idrettsorganisasjoner i verden. Jorid peker på at i dag virker det åpenbart at 30 år med strukturelle ordninger, som kjønnskvotering, har vært avgjørende for at Norge nå har den høyeste representasjonen av kvinner i idrettsorganisasjoners beslutningsorganer globalt (Hovden, 2016). Regler som kjønnskvotering blir sett på som effektive tiltak for å oppnå likestilling, fordi de bidrar til rekruttering og integrering av det underrepresenterte kjønn i organisatorisk beslutningstaking. I Norge er det derfor grunnlag for å hevde at kjønnskvoteringsloven har endret kvinners

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 16

23.04.2021 12:40

organisatoriske posisjoner i beslutningsprosessen i idretten fra «tokenism» til å bli en større minoritetsgruppe (Hovden, 2012a). Jeg startet denne innledningen med å vise til Jorids innsats for å utvikle kunnskap om kjønn og idrett og at dette har vært et faglig hovedprosjekt for henne gjennom de siste 30 årene. Jeg er ikke i tvil om at denne gjennomgangen av hennes innsats både i forskning og organisasjonspolitikk kvalifiserer til å kalle henne en faglig nestor på dette feltet. REFERANSER Acker, J. (1990). Hierarchies, jobs, bodies: A theory of gendered organizations. Gender and Society, 4(2), 139–158. Acker, J. (1992). Gendering organizational theory. I: A. Mills & P. Tancred (red)., Gendering Organizational analyses (s. 248–260). Sage Publications. Bacchi, C. (1999). Women, Policy and Politics. The Construction of Policy Problems. Sage. Bacchi, C. (2009). Analyzing Policy: What is the Problem Represented to be? Pearson. Bourdieu, P. (1978). Sport and social class. Social Science Information, 17(6), 819–840. Bourdieu, P. (2000). Den maskuline dominans. Pax. Calas, M. & Smircich, L. (1996). From the woman’s point of view: feminist approaches to organization studies. I: S. Clegg & W. Nord (red)., Handbook of Organization Studies (s. 218–259). Sage Publications. Hellborg, A. (2019). Godispengar’ eller overdådig lyx. Om eliteidrott, ekonomi og jamstäldhet. Malmø Bok Forlaget. Hernes, G. (1974). Om ulikhetens reproduksjon. I: Forskningens lys NAVF 25 år. Norges almennvitenskaplige forskningsråd. Hovden, J. (1980). Idrett og helse [Sport and Health], (Hovedoppgave). Norges Idrettshøgskole. Hovden, J. (1989). Ei framtid for kvinner i organisert idrett. Nytt om kvinneforskning, 13(4), 34–45. Hovden, J. (1999a). Is it worth the price? Women’s involvement in leadership and coaching in sport organizations in Norway. Women in Sport and Physical Education Journal, 8(1), 23–45. Hovden, J. (1999b). Når kvinner blir sand i maskineriet. Kjønn, interaksjon og makt i idrettspolitiske beslutningsprosessar. Sosiologisk Tidsskrift, 3(7), 209–233. Hovden, J. (2000). «Heavyweight» men and younger women. The gendering of selection processes in Norwegian sport organizations. NORA (Nordic Journal of Women’s Studies), 8(1), 17–32. Hovden, J. (2001). Makt, motstand og ambivalens. Betydningar av kjønn i idretten [Power, resistance and ambivalence. Meanings of gender in sport], (Unpublished Doctoral Thesis). Universitet i Tromsø. Hovden, J. (2006). The gender order as a policy issue in sport: A study of Norwegian sports organizations. NORA (Nordic Journal of Women’s Studies), 14(1), 41–53. Hovden, J. (2010). Female top leaders – prisoners of gender? The gendering of leadership discourses in Norwegian sports organizations’, International Journal of Sport Politics, 2(2), 198–203.

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 17

MED KJØNNSBLIKK PÅ IDRETTENS ORGANISASJONER

23.04.2021 12:40

IDRETT, KJØNN OG LEDELSE

Hovden, J. (2012a). Discourses and strategies for the inclusion of women in sport: the case of Norway. Sport in Society, 15(3), 287–302. Hovden, J. (2012b). Demokrati eller hegemoni. I: J. Hvenmark (red.), Är idrott nyttigt? (s. 164–194). SISU Idrottsbøcker. Hovden, J. (2013). Women as agents of change in male dominated sports cultures. I: G. Pfister & M. Sisjord (red.), Gender and Sport. Changes and Challenges (s. 33–49). Waxmann. Hovden, J. (2014). Kjønn og maktpraksisar i topptrenarverksemda. I: G. v.d. Lippe & H. Hognestad (red.), Kjønnsmakt i idrett of friluftsliv (s. 195–215). Novus. Hovden, J. (2016). The «fast track» as a future strategy for achieving gender equality and democracy in sport organizations. I: Y. Auweele, E. Cook & J. Parry (red.), Ethics and Governance in Sport. The Future of Sport Imagined (s. 35–43). Routledge. Hovden, J., Elling, A. & Knoppers, A. (2019). Meta-analysis: policies and strategies. I: A. Elling, J. Hovden & A. Knoppers (red.), Gender Diversity in European Sport Governance (s. 192–205). Routledge. Hovden, J., Knoppers, A. & Elling, A. (2019). Conclusions: progress, stability and future possibilities. I: A. Elling, J. Hovden & A. Knoppers (red.), Gender Diversity in European Sport Governance (s. 218–227). New York: Routledge. Haavind, H. (1989). Makt, følelser og rasjonalitet. Nytt norsk tidsskrift, 6(3), 248–262. Haavind, H. (1994). Kjønn i forandring – som fenomen og forståelsesmåte. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 31(9), 737–783. Kvande, E. (2007). Doing Gender in Flexible Organizations. Fagbokforlaget. Kvande, E. & Rasmussen, B. (1990), Nye kvinneliv. Kvinner i menns organisasjoner. Ad Notam. Tjønndal, A. & Hovden, J. (2016). Kjønn som sparringspartner. Ledelsesformer og betydninger av kjønn blant norske, Tidsskrift for kjønnsforskning, 40(3–4), 186–203.

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 18

23.04.2021 12:40

KAPITTEL ƈ

VARIABEL, RELASJON, DISKURS HVILKE VITENSKAPELIGE PERSPEKTIVER UNDERBYGGER KUNNSKAP OM KJØNN OG LEDELSE I NORSK IDRETT? Fiona Dowling

I en antologi som hyller en viktig bidragsyter til kunnskap om kjønn og ledelse i norsk idrett, er det en passende anledning til både å se på status og å reflektere over hvilke typer kunnskap som har blitt generert de siste førti årene. Forskningsresultater om kjønn, ledelse og idrett spenner bredt, alt fra tall om kvinnelig deltakelse i topplederstillinger til historiske skildringer om de idrettspolitiske kampene som har spilt seg ut både i frontlinjen og i kulissene. I dette kapitlet vil jeg dvele ved hvordan noen av disse kunnskapene har blitt til. I løpet av Jorid Hovdens karriere har forskning om kjønn generelt, og særlig feministisk vitenskapsteori og metodologi, gjennomgått betydelige endringer. I hvilken grad gjenspeiler idrettsforskning om ledelse i Norge disse utviklingstrekkene? Hva slags kunnskap er blitt generert? Hvordan defineres kvalitet i forskningen om kjønn, ledelse og norsk idrett? Kapitlet tar utgangspunkt i erkjennelsen av at kunnskap hviler på ulike oppfatninger om den sosiale idrettsverdenen, og hvordan vi best kan forstå sosiale relasjoner i organisasjonen. Gitt kompleksitetene knyttet til kjønn, ledelse og idrett, mener jeg at samfunnet ville være best tjent med et mangfold av vitenskapelige tilnærminger. Hensikten min er dermed ikke å argumentere for eller imot visse foretrukne grunnsyn og metodologier. Målet er heller å vise til et mangfold, og styrkene og svakhetene ulike fremgangsmåter kan innebære, og å peke på mulige fremtidige forskningsprosjekter. Hvordan problemstillinger knyttet til kjønn, ledelse og idrett konstrueres og granskes, avhenger av det sosiokulturelle forskningsmiljøet der det finner sted; det som Bondevik & Rustad (2006) kaller for «oppdagelseskonteksten». Hvilke typer «problemer» som identifiseres, hvordan de best kan undersøkes,

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 19

23.04.2021 12:40

IDRETT, KJØNN OG LEDELSE

20 og hvilke typer kunnskaper som verdsettes, preges av slike miljøer. Alle forskningsmiljøer gjennomsyres av maktforhold: noen former for kunnskap og visse forskningsmiljøer tildeles mer status og legitimitet enn andre. Kunnskapsproduksjon er ikke nøytral, men heller en verdipreget og politisk prosess (Markussen & Lotherington, 2000; Ramazanoğlu & Holland, 2002). Problemstillinger knyttet til kjønn, ledelse og idrett er ikke nødvendigvis forankret i feministisk forskningsteori. På den annen side er idrettsforskning om kjønn ofte drevet av et ønske om å forklare undertrykkende forhold mellom kjønnene og spørsmål knyttet til likestilling og likeverd. Det er derfor ikke uvanlig at forskere ser til kvinneforskning og feministisk teori for å belyse sine problemstillinger. Med tanke på det sistnevnte, er det viktig å erkjenne at det finnes mange ulike retninger (f.eks. standpunktteori, liberal feminisme, radikal feminisme, «svart»/«black» feminisme, marxistisk feministisk teori, poststrukturell feminisme). Disse perspektivene er flytende og dynamiske, slik at ideer fra ulike feministiske retninger glir over i hverandre, og forskere kan bevisst og/eller ubevisst trekke på flere av dem. Diskusjonen i dette kapitlet bygger på et litteratursøk og en analyse av kildene som ble identifisert, samt autobiografiske refleksjoner. Jeg posisjonerer meg som en kritisk, feministisk idrettsforsker og kan dermed ikke skrive meg ut av teksten (Richardson, 1997). Min forskning forankres innenfor feministisk, kritisk sosial konstruktivisme, påvirket av ideer fra poststrukturalisme om språkets betydning i kunnskapsproduksjon. Jeg har vandret dithen via en positivistisk sosialisering i min grunnutdanning, et lykkelig tilfeldig møte med det fortolkende paradigmet i min masterutdanning som jeg bygget videre på i min doktorgrad, og deretter inspirert av det feministiske og kritiske forskningsparadigmet, foruten poststrukturalisme. Jeg meddeler denne reisen for å fremheve kunnskapens uunngåelig filosofiske fundament fremfor noe som er «gitt», og hvordan den enkelte forsker og hennes/hans kunnskapsproduksjon påvirkes av ulike forskermiljøer og deres verdier (Bondevik & Rustad, 2006). Min faglige analyse av forskning om idrett, kjønn og ledelse filtreres gjennom disse linsene. Med dette som bakteppe, er kapitlet strukturert slik: Først beskriver jeg litteratursøket; deretter presenteres funnene om hvilke grunnideer og vitenskapelige perspektiver som preger dagens forskningsbaserte kunnskap om kjønn, ledelse og norsk idrett; og avslutningsvis reflekterer jeg over mulige forklaringer for bildet jeg skisserer.

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 20

23.04.2021 12:40

LITTERATURSØKET Ved hjelp av en rekke inklusjons- og eksklusjonskriterier ble søkemotorene ORIA, Web of Science og SPORTDiscus anvendt for å finne frem til relevant publisert forskning (Templin & Pearce, 2012). Inklusjonskriteriene besto av: fagfellevurderte forskningsartikler eller bokkapitler som presenterer originale studier utgitt på engelsk eller norsk; og artikler/bokkapitler med følgende søkerord: norsk idrett, kjønn, kvinne(r), menn, ledelse (lederskap), Norwegian sports organisation, sport, gender, women, men, management, leadership. Eksklusjonskriteriene som ble anvendt var: artikler/bokkapitler/rapporter uten fagfellevurdering; artikler/bokkapitler/rapporter som omtaler andres forskning; artikler som omhandler trenervirksomhet som ledelse; masteroppgaver. Til sammen ble 25 arbeider identifisert, men det var kun åtte forskningspublikasjoner som oppfylte inklusjonskriteriene. Jeg presenterer funnene fra litteratursøket i tabell 1.1: Fagfellevurderte publikasjoner om kjønn og ledelse i norsk idrett (se nedenfor). Tabellen gir en oversikt over følgende: hva er problemstillingen(-er); hvilken vitenskapsteoretisk forankring har studiet som omtales; hvilke(-n) teoretisk(-e) perspektiv(-er) er anvendt; hva er forskningsdesignet og hvilke metoder er benyttet; og hva er hovedfunnene. Publikasjonene ble gitt ut i tidsrommet 1999–2019 av til sammen fem forskere. Det er ett bokkapittel gitt ut på engelsk i en bok om europeiske forhold knyttet til kjønn og idrettsledelse, mens de resterende publikasjonene er gitt ut på engelsk (n= 6) eller norsk (n=1) i internasjonale, nordiske og norske tidsskrifter i fagdisiplinene sosiologi, kvinneforskning, idrettspolitikk og Sport Management. Jorid Hovden har skrevet fem bidrag, Mari Kristin Sisjord har én publikasjon som eneforfatter og én sammen med sine forskningskolleger Kari Fasting og Trond Svela Sand, og Berit Skirstad har gitt ut én artikkel.

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 21

VARIABEL, RELASJON, DISKURS

23.04.2021 12:40

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 22

Hovden, J.

Forfa er(-e)

Publikasjonskilde

1999a Women in Sport & Physical Activity Journal

Dato

Hva motiverer kvinner til å ha verv som ledere og trenere i norsk idrett? Hvilke erfaringer har de med slike verv? Hvilke problemer og utfordringer har de?

Problemsঞlling(-er) Fremgår ikke eksplisitt (muligens konstruktivist strukturalist etter Bourdieu; muligens kritisk feministisk realisme)

Vitenskapsteoreঞsk forankring Feministisk organisasjonsteori (Acker, Haavind). Bourdieus konsepter av felt og symbolsk makt.

Teoreঞsk(-e) perspekঞv(-er)

TABELL 1.1: Fagfellevurderte publikasjoner om kjønn og ledelse i norsk idre .

Todelt metode: a) Spørreskjemaundersøkelse av kvinnelige ledere/trenere i Volleyballforbundet (1982–1990); n=71 b) Kvalitativt gruppeintervju (Search conference) med nøkkelaktører med utgangspunkt i datanalyse fra spørreskjemaet

Metode(-r)

Idrett er et felt dominert av menn (med symbolsk makt), kvinner marginaliseres. Menn gjennomfører kjerneoppgaver, kvinner (i minoriteten) gjør «resten/dagligdagse» formål, tross besittelse av høyere utdanning og arbeidserfaring. Kvinner opplever følelser av å ikke strekke til, klarer ikke å frigjøre seg eller andre kvinner fra den dominerende maskuline kulturen, ofte faller fra fordi de synes det er for utfordrende og særlig for tidkrevende. Frafallet lar de dominante maktforholdene å reprodusere seg.

Hovedfunn

IDRETT, KJØNN OG LEDELSE

23.04.2021 12:40

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 23

Hovden, J.

Forfa er(-e)

Publikasjonskilde

1999b Sosiologisk tidsskrift

Dato

Å belyse hvordan kjønnede former for interaksjon i organisasjoner (beslutningsprosesser) skaper og gjenskaper ulike former for kjønnsdeling, kjønnsbilder og kjønnsmakt.

Problemsঞlling(-er)

Teoreঞsk(-e) perspekঞv(-er) Feministisk organisasjonsteori (Acker, Holter, Collinsen & Hearn) Feministisk teori (Haavind) – kjønn som kulturell kode og maktrelasjon Bourdieu om kjønnsdimensjon: «kjønnsnøytralisering» av mannsdominans

Vitenskapsteoreঞsk forankring Fremgår ikke eksplisitt

Når kvinner inntar styrerom og er formelt likestilte, oppstår uformelle former for kjønnssegregering. Makten «flyttes ut» bl. de mektige menn «på korridoren». Lite tyder på likeverd, likestilt innflytelse og kjønnsintegrering av kvinnelige medlemmer. «Maskuline» væremåter foretrekkes bl. de med definisjonsmakt; feminine væremåter marginaliseres. Kjønnspolitikk som har ført kvinner frem til styreverv og formell likestilling, bidrar paradoksalt til gjenskapning av tradisjonelle undertrykkende kjønnsforskjeller, dog i nye uformelle former. To «case»: 1 hovedcase og 1 perspektiv case (strategisk oppfølgings case) Deltakende observasjon, samtaler og intervju i 2 nasjonale idrettsstyrer i NIF i 2 års periode

VARIABEL, RELASJON, DISKURS

Hovedfunn

Metode(-r)

23.04.2021 12:40

Dato

2000

2006

Forfa er(-e)

Hovden, J.

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 24

Hovden, J.

Nordic Journal of Women’s Studies

Nora: Nordic Journal of Women’s Studies

Publikasjonskilde

Hvordan er gjeldende kjønnsrelasjoner representert i idrettspolitikk blant sentrale idrettsledere? Hvordan er ideer knyttet til kjønn og likestilling oppfattet, definert og legitimert? Hvilke tiltak anbefales?

Å belyse hvordan de ansvarlige i valgkomité for idrettsledere konseptualiserer, konstruerer og reproduserer kjønn gjennom sin praksis

Problemsঞlling(-er)

Fremgår ikke eksplisitt.

Fremgår ikke eksplisitt (muligens forankret i det fortolkende paradigmet eller kritisk realisme)

Vitenskapsteoreঞsk forankring

Bacchis rammetilnærming – hva er problemet? (analyse av hvordan problemer skapes) Bourdieus mikroteori av makt – idrettspolitikk som felt, der deltakere kjemper om makt (symbolsk maktspill); doxa og heterodoxy.

Kjønnsteori som fremmer at alle sosiale relasjoner gjennomsyres av kjønn (Haavind), og organisasjonsteori som kritiserer ideen at organisasjoner er kjønnsnøytrale) (Acker).

Teoreঞsk(-e) perspekঞv(-er)

Kvalitativt intervju med mannlige (n=8) og kvinnelige medlemmer (n=8) i styrer (ikke presidenter) til nasjonale idrettsforbund (de største eller de som vokser raskest for tiden).

Etnografisk feltarbeid (3 år) i tre norske idrettsforbund, inkludert gruppeintervju med nøkkeldeltakere (n=14)

Metode(-r)

Kvinners underrepresentasjon kobles til ideer om kvinners manglende motivasjon, ambisjoner og kompetanse slik at de ikke oppfattes som «konkurransedyktige» blant de dominerende eldre menn i idrett som har definisjonsmakten. Det finnes tegn til motstand, bl. kvinner og yngre menn som besitter minst symbolsk «maskulin» makt, men uten kollektiv handling forblir slik motstand for individuelt og ad hoc.

Idealer knyttet til gode idrettsledere er hentet fra næringslivet som oppfattes som kjønnsnøytrale (les= tradisjonelle «heroiske» maskuline verdier), og individuelle egenskaper. Private nettverk og sponsorer / økonomiske hensyn spiller en større rolle i arbeidet til valgkomiteer enn gjeldende likestillingspolitikk. Kvinner diskrimineres fordi de «mangler» den «rette» kompetansen.

Hovedfunn

IDRETT, KJØNN OG LEDELSE

23.04.2021 12:40

Publikasjonskilde

Sport Management Review

Dato

Skirstad, B. 2009

Forfa er(-e)

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 25

Å undersøke kjønnsubalansen mellom mannlige og kvinnelige styremedlemmer i idrettsorganisasjoner i et organisasjonsutviklingsperspektiv. 3 delmål: Når begynte kjønnspolitikk i norsk idrett? Hvordan gjorde man endringer i kjønnspolitikk? I hvilken grad har kjønnspolitikk påvirket kjønnsbalansen i idrettsstyret?

Problemsঞlling(-er) Fremgår ikke eksplisitt (tolkes som forankret i realisme jf. ideer knyttet til triangulering, reliabilitet, troverdighet).

Vitenskapsteoreঞsk forankring Pettigrews kontekstuelle teori om organisasjonsutvikling

Teoreঞsk(-e) perspekঞv(-er) En longitudinell casestudie (1980–2007) basert på en rekke metoder: observasjon, spørreskjema, intervju, dokumentanalyse

Metode(-r)

VARIABEL, RELASJON, DISKURS

Økt kvinneandel i styret (8–37 %). Trinnvis endringer fremfor radikale strategier. Konservative holdninger bl. kvinner og menn har forhindret noen tiltak underveis – f.eks. 40 % kjønnskvotering i 2007 ble oppfattet som for radikal. Kvinner bygger ikke nok nettverk, særlig ift. mektige menn i idrettsorganisasjonen. Idrettsforbund utgjør en stille motstand mot kjønn og likestilling.

Hovedfunn

23.04.2021 12:40

Dato

2010

Forfa er(-e)

Hovden, J.

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 26

International Journal of Sport Policy

Publikasjonskilde Hvilke dominerende diskurser om lederskap finnes i norsk idrett med et særlig blikk på diskurser om kvinnelig lederskap? Hvilke konsekvenser får slike diskurser?

Problemsঞlling(-er) Fremgår ikke eksplisitt (muligens feministisk) kritisk konstruktivistisk – jf. Fairclough, Baachi; poststrukturalist jf. Foucault?)

Vitenskapsteoreঞsk forankring Feministisk organisasjonsteori (Acker; Kvande); kritiske perspektiver på neoliberale, «nøytrale» (maskuline) lederskapsidealer (androcentric leadership) (Sørhaug) Konseptet av «gynocentric» (kvinnesentrert) lederskap. Kritisk diskursanalyse (Fairclough; Foucault).

Teoreঞsk(-e) perspekঞv(-er) Kvalitativt intervju med mannlige (n=8) og kvinnelige medlemmer (n=8) av styrer (ikke presidenter) til nasjonale idrettsforbund (gjennomført i 2004).

Metode(-r)

Den dominerende diskurs om idrettslederskap posisjonerer kvinnelige ledere med visse essensielle trekk som på den ene siden oppfattes som negativt ift. lederskap (les= de mangler tradisjonelle maskuline verdier) men på den andre siden, de samme trekkene kan oppfattes som positive så lenge de forblir underordnet og/eller komplimenterende (les= tradisjonelle feminine verdier). Menn oppfattes ikke som kjønn i den dominerende diskursen, heller som ambisiøse, dyktige ledere. Frem til menn oppnevnes som kategori (kjønn og politisk kategori) vil ulikheter blant mannlige og kvinnelige ledere fortsette å prege norsk idrettsorganisasjoner.

Hovedfunn

IDRETT, KJØNN OG LEDELSE

23.04.2021 12:40

Idrett_kjoenn_og_ledelse.indd 27

International Journal of Sport Policy and Politics

I: A. Elling, J. Hovden & A. Knoppers (red) Gender Diversity in European Sport Governance

Sisjord, 2017 M.K., Fasting, K. & Sand, T.S.

Sisjord, M.K.

2019

Publikasjonskilde

Dato

Forfa er(-e)

Vitenskapsteoreঞsk forankring

Å utforske kvinners muligheter for påvirkning (maktutøvelse) i Norges Snowboardforbunds ledelse Fremgår ikke eksplisitt (muligens feminist konstruktivist/fortolkende).

Å evaluere virkFremgår ningen av kjønnsikke eksplikvotering i forhold sitt. til lederskap i norsk idrett. 3 delmål: Er ledere kjent med kvoteringsregelen? Påvirker kvoteringsregelen styrets sammensetninger? Finnes det initiativ/ prosjekt som sikter på å øke det underrepresenterte kjønnet i styrer?

Problemsঞlling(-er)

West & Zimmermans «doing gender». Kvandes «doing gender in flexible organsiations».

Konsepter knyttet til kvotering (f.eks. Dahlerup) og likestilling og demokrati.

Teoreঞsk(-e) perspekঞv(-er)

2 case: a) intervju med 6 kvinner i PPGirls (2012) b) intervju med 4 kvinner fra GoB (2016).

Semistrukturerte intervjuer med ledere på ulike nivåer i organisasjon (nasjonal/ regional idrettsforbund og idrettslag).

Metode(-r)

VARIABEL, RELASJON, DISKURS

Kvinner på grasrot demonstrerer muligheten for påvirkning i en ung idrettsorganisasjon gjennom systematisk nettverk, så vel som uformelle relasjoner. Kvinnelige ledere fikk verv i styret, til og med som president. Ad hoc prosesser gjør påvirkningskraften sårbar på sikt, og kvinnesaker kan nedprioriteres i fraværet av vedtatte politikk og langtidsstrategier.

Høy grad av kjennskap til kvoteringsregelen. Høyest påvirkning på nasjonalt nivå, svak påvirkning regionalt, og ikke minst lokalt, grunnet manglende effektive sanksjoner og frivillighet. Kjønnskvotering fører ikke til likestilt kjønnsbalanse, og ubalansen undergraver demokrati.

Hovedfunn

23.04.2021 12:40

Idrett, kjønn og ledelse Denne samlingen artikler er en hyllest til professor Jorid Hovden.

ISBN 978-82-450-3535-3

Idrett, kjønn og ledelse

Anne Tjønndal (red.)

Idrett, kjønn og ledelse Festskrift til Jorid Hovden Anne Tjønndal (red.)