Hvordan vet du det (9788245039948)

Velibor Bobo Kovac

Hvordan vet du det?

Vitenskapelig tenkning og forskningsmetoder

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-3994-8

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsideillustrasjon: © shutterstock / MJgraphics

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Bokens formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Forholdet til annen metodelitteratur 12

Bokens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

DEL I

Vitenskapsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

1 Hva er sentrale «byggesteiner» i vitenskapelig tenkning og praksis? . . . . . . . . . . . 17

2 Hva betyr begrepet teori i vitenskap? 22

3 Hva er vitenskapsteori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

4 Nevn noen prosesser som ikke er vitenskapelig tenkning, og forklar hvorfor 25

5 Hva er epistemologi, og hva er dens rolle i vitenskapelige metoder? . . . . . . . . . . . 28

6 Hva er ontologi, og hva er dens rolle i vitenskapelige metoder? 29

7 Gjør rede for rollen ontologi og epistemologi kan ha innen forskningsuenighet 30

8 Hva er korrespondanseteori, og hva er koherensteori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

9 Gjør rede for begrepene holisme og partikularisme i vitenskap 33

10 Gjør rede for deskriptiv og normativ posisjon i vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

11 Hva er induktiv, deduktiv og abduktiv måte å tenke på? 36

12 Gjør rede for sentrale elementer i hypotetisk-deduktiv metode . . . . . . . . . . . . . . . . 39

13 Hva er paradigmeskiftet innen vitenskap i lys av diskusjonen mellom Kuhn og Popper? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

14 Gjør rede for det positivistiske perspektivet på vitenskap 42

hvordan vet du det?

15 Gjør rede for vitenskapelige perspektiver som kan forstås som reaksjon på positivistisk tenkning 44

16 Gjør rede for begrepet kausalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

17 Gjør rede for nødvendige og tilstrekkelige betingelser med tanke på kausalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

18 Gjør rede for hovedkjenntegn ved kvantitative og kvalitative tilnærminger i forskningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

19 Hva slags epistemologisk og ontologisk kunnskapsgrunnlag ligger bak kvantitative og kvalitative forskningstilnærminger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

20 Gjør rede for hovedprinsippene for etikk i forskningen, og nevn noen mulige etiske utfordringer/fallgruver som kan dukke opp underveis i prosessen i kvantitativ og kvalitativ forskning 52

21 Hvilke forskningsetiske råd fins det i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

DEL II

Kvantitative metoder 57

22 Hva er variabel, enhet og verdi? 57 23 Hva betyr begrepet operasjonalisering i forskning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 24 Hva er avhengig og uavhengig variabel? 60 25 Gjør rede for ulike målenivåer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 26 Gjør rede for begrepene populasjon og utvalg 64 27 Gjør rede for noen utvalgsstrategier i kvantitativ forskning med tanke på generalisering av resultater 66 28 Hva er en hypotese, nullhypotese og alternativ hypotese i forskningen? . . . . . . . 71 29 Gjør rede for spørreskjemaundersøkelser 73 30 Gjør rede for fordeler og utfordringer knyttet til spørreundersøkelser . . . . . . . . . 75 31 Gjør rede for eksperimentelt forskningsdesign 77 32 Gjør rede for 3 kjente eksperimenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 33 Gjør rede for prosesser som kan kontaminere eller negativt påvirke påliteligheten til eksperimentelle prosedyrer (gjelder kvantitativ forskning generelt) 80

34 Hva er Type I- og Type II-feil i forskningen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

35 Gjør rede for sentrale tendenser i analysen av datasett 85 36 Hva betyr begrepet variabilitet i datasettet, og hvilke mål på variabilitet fins? . . 86 37 Gjør rede for begrepet korrelasjon 90 38 Hvordan kan man uttrykke korrelasjon grafisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 39 Hva er en skala, og hva er en indeks i spørreskjemaundersøkelser? 95

40 Gjør rede for begrepene reliabilitet og validitet i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

41 Gjør rede for begrepet normalfordeling 102 42 Forklar begrepet skjevhet og kurtose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

43 Gjør rede for begrepet signifikans i forskning 108

44 Gjør rede for begrepet deskriptiv statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 45 Hva er parametriske og ikke-parametriske tester? 111

46 Gjør rede for t-test og F-test . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

47 Gjør rede for grunntenkningen bak multippel regresjonsanalyse (gi gjerne eget eksempel) 114

48 Gjør rede for begrepene mediering (medierende variabler) og moderering (modererende variabler) 117

49 Gjør rede for logikken i begrepet faktoranalyse (gi gjerne eget eksempel) . . . . . . 121

50 Gjør rede for noen aspekter ved kvantitative analyser som en skal være forsiktig med. I forbindelse med spørsmålet; gjør rede for Simpsons paradoks 122 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125

DEL III

Kvalitative metoder 127

51

Gjør rede for skillet mellom kvantitative og kvalitative metoder med tanke på anvendelse og status i dagens vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

52 Gjør rede for hermeneutikk som bakgrunn for vitenskapelige metoder 128 53 Gjør rede for begrepet fenomenologi i vitenskapelige metoder . . . . . . . . . . . . . . . . 130 54 Gjør rede for hovedtrekk i grounded theory 133 55 Gjør rede for casestudier i vitenskapelig forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136

56 Gjør rede for narrative metoder i vitenskapelig forskning 138

hvordan vet du det?

57 Gjør rede for diskursanalyse med tanke på vitenskapelig forskning . . . . . . . . . . . . 140

58 Gjør rede for dokumentanalyse i vitenskapelig forskning 142

59 Gjør rede for systematiske litteraturoversikter som vitenskapelig metode . . . . . 144

60 Gjør rede for teoretiske analyser med tanke på vitenskapelige metoder 145

61 Gjør rede for hovedtrekk ved aksjonsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

62 Gjør rede for etnografi som vitenskapelig metode 150

63 Gjør rede for hovedtrekk ved observasjon som vitenskapelig metode . . . . . . . . . . 153

64 Gjør rede for ulike tilnærminger til observasjon 154

65 Gjør rede for ulike utfordringer og fordeler ved observasjon som vitenskapelig metode 156

66 Gjør rede for ulike strategier som øker kvaliteten på observasjonen . . . . . . . . . . . 158

67 Gjør rede for ulike aspekter av analyseprosessen i observasjonen 161

68 Gjør rede for etiske spørsmål ved bruk av observasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162

69 Gi et praktisk eksempel på observasjon i en gitt kontekst, og spesifiser hva det er som skal observeres, i form av en observasjonsguide 164

70 Gjør rede for noen generelle hovedtrekk ved forskningsintervju som vitenskapelig metode 165

71 Gjør rede for forskjellige typer kvalitativt intervju. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167

72 Gjør rede for to forskjellige metaforer for gjennomføring av intervju (Kvale & Brinkman, 2015) i lys av begrepene epistemologi og ontologi . . . . . . . . . 169

73 Gjør rede for hovedtrekk ved intervjubasert kunnskap ifølge Kvale og Brinkman (2015) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171

74 Gjør rede for intervjuundersøkelsens stadier ifølge Kvale og Brinkman (2015) 173

75 Gjør rede for betydningen av ikke-verbale prosesser i kvalitative intervjuer. . . . 178

76 Gjør rede for praktiske aspekter ved gjennomføringen av kvalitative intervjuer 180

77 Gjør rede for viktige aspekter knyttet til intervjuer med forskjellige deltakergrupper 181

78 Gjør rede for aspekter som øker kvaliteten av kvalitative intervjuer . . . . . . . . . . . . 183

79 Gjør rede for aspekter som er viktige for registrering og transkribering av intervjuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185

80 Gjør rede for aspekter knyttet til analyse av data i kvalitative intervjuer 187

81 Gjør rede for begrepene meningskonsentrasjon og meningsfortetning i forbindelse med kvalitative intervjuer 191

82 Gjør rede for begrepet meningsfortolkning i forbindelse med kvalitative intervjuer 193

83 Gjør rede for sentrale punkter knyttet til rapportering av data fra kvalitative intervjuer 195

84 Gjør rede for aspekter knyttet til reliabilitet, validitet og generalisering i kvalitative intervjuer 197

85 Gjør rede for hovedtrekk ved fokusintervjuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202

86 Gjør rede for etiske dilemmaer og utfordringer knyttet til gjennomføring av kvalitative intervjuer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

87 Gjør rede for kombinerte metoder eller multimetoder (mixed methods) 206 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208

DEL IV

Akademisk skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211

88 Hva er akademisk skriving? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 89 Hva er akademisk lesning? 212 90 Hva er rollen til kilder i akademisk skriving? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 91 Hva er skillet mellom forskjellige eksamensordninger med tanke på akademisk skriving? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 92 Hva er trinnene i forskningsprosessen frem til ferdig oppgave? 217 93 Hva er IMRaD-struktur i akademisk skriving? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 94 Hva bør oppgavens innledning inneholde? 220 95 Hva er kjernen i akademisk skriving?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 96 Kan jeg bruke «jeg» i oppgaven? 224 97 Hvordan gir jeg oppgaven min tittel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 98 Hva burde jeg unngå? 226 99 Hva anbefales i akademisk skriving? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228

100 Hvorfor er det så strenge krav når det gjelder akademisk skriving? 231 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232

Sluttord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233

Innledning

Bokens formål

Studieemner med vekt på vitenskapelig tenkning og forskningsmetoder finnes i nesten alle fag ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Dette er logisk – innsikt i hvordan vi skaper ny og sikker kunnskap er selve kjernen i vitenskapelige metoder, og universiteter og høgskoler er steder hvor denne kunnskapen stadig utvikles. Samtidig er det min erfaring som foreleser at mange studenter opplever metodeemnene som krevende, og de synes også at det er vanskelig å forstå hensikten med dem. På bakgrunn av dette bestemte jeg meg for å skrive boken du nå holder i hånden, for å imøtekomme det behovet jeg har opplevd at studenter har: De trenger en bok som kan gjøre det lettere å forstå hva vitenskapelig tenkemåte og forskningsmetoder er, og hvorfor det er viktig. Jeg ønsker å formidle kunnskap om vitenskap og vitenskapelige metoder på en oversiktlig måte som gir mening for deg som student, og som hjelper deg til å klare deg bra på eksamen. Nerden i meg håper at du kan få noen aha-opplevelser under lesningen, og at du innimellom til og med kan ha det litt gøy.

Forholdet til annen metodelitteratur

Det finnes mange gode metodebøker på norsk som gir grundige innføringer i ulike metoder. Mange av dem er relativt omfattende, og mange av dem legger også vekt på å vise hvordan en selv kan gjennomføre et forskningsprosjekt, fra bachelornivå og oppover. Jeg har villet skrive en annen type bok hvor jeg legger vekt på det helt grunnleggende ved vitenskapelig tenkning og aktivitet som går forut for det å selv gjennomføre en forskningsoppgave. Mens metodebøker vanligvis presenterer sentrale navn innenfor de ulike metodiske retningene, vil denne boken være konsentrert om grunnleggende tenkemåter og essensen i metodene. Dette er altså et bevisst valg, og jeg understreker dette siden det gjerne forventes mange referanser til navn og litteratur fortløpende i en tekst om ulike metoder.

Selv om jeg har lagt vekt på å gjøre teksten så lett tilgjengelig som mulig, er den noen steder krevende – det følger nødvendigvis av tematikken. Jeg anbefaler derfor at du leser noen partier flere ganger.

Bokens oppbygning

Boken har fire hoveddeler: vitenskapsteori, kvantitative metoder, kvalitative metoder og akademisk skriving. I alle delene er det innslag av forskningsetikk.

I Del I om vitenskapsteori presenterer jeg en rekke sentrale begreper som danner grunnlaget for vitenskapelig aktivitet. Delen inneholder flere spørsmål til refleksjon. Dette er et grep som jeg tror gjør teksten mer tilgjengelig, og det utfordrer evnen til selvstendig tenkning og gir bedre forståelse. Spørsmålene kan en drøfte under veiledning fra faglærer, i et reflekterende kvarter i løpet av forelesninger eller i egne kollokviegrupper. En lærer ved å tenke selv. Som universitetslærer er jeg veldig opptatt av å legge til rette for at du tenker selv, at du skal føle på kroppen og hjernen at verden ikke består av faste, gitte sannheter. Tittelen på boken – Hvordan vet du det? – er valgt av den grunn; den synliggjør at vi stadig må stille oss spørsmålet om hva som er sikker kunnskap.

Del II om kvantitative metoder tar for seg grunnbegrepene og tenkemåtene i forskning som bruker tall og direkte målinger som grunnlag for vitenskapelige konklusjoner. Illustrasjonene i denne delen er viktig for å hjelpe på forståelsen.

Del III om kvalitative metoder starter med å beskrive den historiske bakgrunnen for utviklingen av en kvalitativ tilnærming til forskning. Så beskrives kvalitative metoder, som observasjon, intervju, diskursanalyse, dokumentanalyse, casestudier, narrative analyser, systematiske litteraturoversikter og kombinerte metoder. I Del II har jeg med vilje latt teksten være gjentagende noen steder for å understreke sammenhengen mellom forskjellige temaer. Delen avsluttes med noen punkter knyttet til kombinerte metoder, eller multimetoder, som fremstiller logikken for kombinert bruk av kvantitative og kvalitative tilnærminger.

Forskningshistorien har vært preget av ulike vitenskapsteoretiske og metodiske retningers kamp om dominans hvor motsetninger mellom kvalitative og kvantitative metoder tidligere har stått sentralt. Jeg presenterer kvantitative og kvalitative tilnærminger som likeverdige og legger vekt på å få frem at de har mange fellestrekk på tross av det som skiller dem. Valget av den ene eller den andre metoden bør kun være knyttet til spørsmål om praktiske aspekter, forskningshensikter, formuleringen av forskningsspørsmålet og ikke minst forskerens kompetanse. Kvaliteten og troverdigheten til forskningsprosessen er det sentrale, uavhengig av hvilken metode en velger. For å tydeliggjøre dette bruker jeg som eksempel en problemstilling eller et forskningsspørsmål som kan besvares ved hjelp av både kvalitative og kvantitative metoder: «Hvorfor kommer / kommer ikke studentene på forelesninger?». Denne problemstillingen vender jeg tilbake til mange steder i boken, og jeg bruker den til å få frem et nyansert bilde av sentrale begreper innenfor kvantitativ og kvalitativ forskning.

I Del IV om akademisk skriving gir jeg konkrete råd om søk og utvalg av litteratur og om utforming av en troverdig akademisk tekst. Hva er gode strategier og uttrykksmåter, og hva bør du unngå?

Jeg er opptatt av å synliggjøre hva du bør vite på slutten av semesteret. Derfor har jeg valgt å strukturere mesteparten av boken ved hjelp av

eksamensspørsmål. Boken har 100 korte kapitler, hvor 87 av kapitteltitlene er formulert som eksamensoppgaver. Hvert kapittel besvarer spørsmålet som reises. Selv om innholdet noen steder er vanskelig, kan du alltid finne en eller flere setninger i teksten som svarer direkte på det innledende spørsmålet.

Du vil også merke at de 87 eksamensspørsmålene inneholder begreper som ikke er intuitive (dvs. innholdet krever spesifikk kunnskap). Dette er ikke tilfeldig. Spørsmålene på eksamen i vitenskapelige metoder skal være formulert slik at de ikke gir rom for gjetninger eller intuitive antagelser.

Det er også viktig å påpeke at selv om svarene er tett knyttet til spesifikke spørsmål, henger mange av dem sammen tematisk. Det betyr at i en typisk A-besvarelse har en klart å koble sammen flere spørsmål og laget en syntese av mange forskjellige svar fra ulike kapitler. Mitt mål er å bidra til at du oppnår dypere læring ved at du tilnærmer deg stoffet på en helhetlig måte og klarer å kombinere kunnskap fra de forskjellige temaområdene. For å få dette til, anbefaler jeg at du stadig går tilbake til tidligere spørsmål og leser disse en gang til i lys av svarene på senere spørsmål. Forståelsen oppnås med tålmodighet og systematikk og ved gjentatt frem-og-tilbake-lesning, hvor du leser teksten på nytt med nye briller.

*

Mitt håp er at du kommer langt med boken min, men du kommer enda lenger hvis du beveger deg videre fra mine beskrivelser og søker svar fra andre kilder. Da blir du i stand til å nyansere mine generaliseringer og gå dypere inn i de grunnleggende vitenskapsteoretiske spørsmålene. Moderne studier krever aktive studenter som er i stand til å skaffe seg kunnskap selv. Husk at det alltid er en fordel med flere kilder enn forelesere og pensumlitteratur.

Og husk på at enighet om «riktig og galt» svar vanligvis bare eksisterer på et lavere kunnskapsnivå. Når kunnskapsnivået blir høyere, viskes skillet mellom helt riktig og helt galt svar delvis ut. Da er det kvaliteten på argumentasjonen, rasjonaliteten og ikke minst mengden av kunnskap som viser veien til riktig svar. I en eksamenssituasjon betyr det for meg som sensor at jeg vurderer

logikken i besvarelsen, kvaliteten på argumentasjonen, kunnskapsnivået og resonnementene.

Hvordan vet du det? Vis hvordan du har kommet frem til svarene – og kunnskapen. Mitt mål med boken er å hjelpe deg som student til et godt eksamensresultat i et krevende emne.

Lykke til!

Velibor Bobo Kovac

Kristiansand, november 2022

Vitenskapsteori

1 Hva er sentrale «byggesteiner» i vitenskapelig tenkning og praksis?

Spørsmålet om vi kan ha troverdig kunnskap uten vitenskapelige metoder, er gyldig og åpent for diskusjon. Studenter kan drøfte dette spørsmålet i kollokviegrupper og seminarer. Men i denne boken tar vi utgangspunkt i en etablert tanke om at pålitelig og valid kunnskap henger tett sammen med vitenskapelige metoder. Vitenskap handler om kunnskapsbaserte tolkninger av systematisk innsamlet datamateriale. Følgende utvalgte prosesser representerer byggesteiner i vitenskapelig tilnærming: systematikk/presisjon, akkumulasjon av tidligere kunnskap, kritisk tenkning, transparens/fagfellevurdering, troverdighet, rasjonalitet og logikk, evne til selvkritikk og uavhengighet/frihet. Systematisk tilnærming til temaet som undersøkes, er sentralt for alt vitenskapelig arbeid. Dette kan gjelde innsamling av egne data, tolkning av andres data eller analyse av begreper på et teoretisk plan. Systematikk fører til presisjon, og det er nettopp det som er et viktig kriterium for vurdering av kvaliteten på vitenskapelig virksomhet. Vi kan alltid, basert på våre meninger, tanker, selektive erfaringer og vår intuisjon, komme med en tolkning eller fasit som er mer eller mindre riktig. Noen ganger – med litt flaks – treffer vi, og mange ganger bommer vi. Noen ganger bommer vi med uheldige konsekvenser, særlig hvis våre avgjørelser har påvirkning på andre mennesker. En systematisk tilnærming til temaet som undersøkes, øker presisjonen og kunnskapen. Paradokset er at økt kunnskap ofte avslører hvor lite vi egentlig

hvordan vet du det?

vet om akkurat det vi undersøker, eller om temaet vi ønsker å vite noe mer om. Denne nedslående tanken – at bevissthet om egen uvitenhet avsløres gjennom mer kunnskap – fører til et paradoks som utfordrer sunn fornuft. En person som har fem klokker, er usikker på hva klokka er, fordi det er sannsynlig at disse fem klokkene viser forskjellige tider. En annen person som har bare én klokke, vet nøyaktig hva klokka er. Likevel er sivilisasjonsfremskritt avhengig av folk som opererer med flere klokker, og foretrekker vitenskapelig forsiktighet og usikkerhet fremfor bastante påstander basert på én suspekt kilde – eller klokke. Dette er lett å forstå, respektere og etterlyse i dagliglivet. Når vi sitter i stolen hos tannlegen eller på flyet på vei til syden, vil vi gjerne at tannlegen/kapteinen utøver en systematisk tilnærming som innebærer presisjon og fokus på detaljer. Vi vil ikke ha trukket feil tann eller være i luften når værforholdene tilsier at flygningen ikke er trygg, på tross av at kapteinen mener at hen har fløyet mange ganger før under slike værforhold. Vi må derfor kreve samme tilnærming fra fagfolk som kaller seg eksperter innenfor samfunnsvitenskap. Dette øker respekten for faget, og ikke minst selvrespekten, med tanke på utførelse av praktisk arbeid i arbeidslivet. Vitenskapelig presisjon kan illustreres med en kort historie:

Eksempel 1: Svarte sauer i Trøndelag Tre venner som liker å være uenige med hverandre, reiser med toget gjennom Trøndelag og ser en svart sau gjennom vinduet.

«Aha», sier den første og smiler fornøyd: «Jeg ser at sauene i Trøndelag er svarte» (han mener sannsynligvis i hele Norge).

«Hmm», sier den andre betenksomt. «Du mener vel at bare noen sauer i Trøndelag er svarte.»

«Nei», sier den tredje bestemt, men dystert. «Alt vi vet akkurat nå ved å se gjennom vinduet, er at det fins minst én svart sau i Trøndelag, og at minst én side av denne sauen er svart.»

Merk at stemningen som følger disse konklusjonene, faller fra entusiastisk skråsikkerhet (aha), via forsiktig tankevirksomhet (hmm), til dyster bevissthet om at vi vet veldig lite om farger på sauer i Trøndelag, basert på kun én sau. Uenigheter, blant venner også, kan noen ganger være basert på synet på kunnskap og forsiktighet når det gjelder konklusjoner.

I tillegg til presisjon og systematikk er også kunnskap kumulativ. Dette betyr at vi sjelden kan gjøre vitenskapelige fremskritt uten å ha i bagasjen kunnskapen fra fortiden, som er innsamlet og systematisert over mange år. Når vi forsker på et tema, eller når studenter vil skrive bacheloroppgave om noe som helst, er et rimelig utgangspunkt spørsmålet: Hvem har undersøkt dette før meg? Dette betyr ikke at vi ukritisk må akseptere all tidligere kunnskap og stole blindt på noen av «klokkene» som vi har innsamlet over tid. Når dere studenter opplever at det er frustrerende at forelesere ikke kan gi dere et klart og entydig svar som dere kan skrive på eksamen, må dere huske at drivkraften i vitenskap er uenighet, og ikke enighet. Mennesker med kritisk tenkning (skill denne fra kverulerende tenkning) er de som har ført tenkningen og kunnskapen videre på høyere og høyere nivåer. Enighet er bra når det gjelder konflikter, siden enighet ofte fører til at konflikter minker. Kunnskapsenighet er også komfortabel, og noen ganger ønskelig, men representerer i grunnen en bremsekloss for utvikling. Kunnskapsenighet må forstås bare som et mellomtrinn på veien videre til enda mer nyansert kunnskap. Med andre ord: Med kunnskapsenighet slutter vi å tenke, eller vi er i alle fall ikke innstilt på å tenke alternativt. Så hvis det bor et vitenskapelig vesen inni deg, blir du nok litt irritert når alle rundt deg er fornøyde med resultatene, og du sitter med følelsen at saken likevel ikke er så enkel eller avsluttet.

Vitenskap er ikke en hemmelig virksomhet med magikere som ikke avslører sine triks. Derimot er transparens (gjennomsiktighet) et viktig aspekt av det å drive vitenskapelig arbeid. Transparens refererer til åpenhet når det gjelder tankegang, metoder, analyser og resultater. Leseren må vite alle sentrale detaljer om hvordan man har kommet frem til konklusjoner. Dette danner grunnlag for replikasjoner, dvs. rapporteringen må være så detaljert at andre mennesker, hvor som helst på planeten, kan gjøre akkurat det samme og se om de får samme resultater, og om de kan trekke de samme konklusjonene. Prinsippet om transparens henger sammen med kvalitetssikringssystemet som kalles fagfellevurdering (peer review). Vitenskapelig arbeid blir ikke publisert i vitenskapelige tidsskrifter ved at man sender en tekst til redaktøren og forventer jubel og skryt. Enkelt sagt foregår prosessen i følgende trinn: (1) manuskriptet sendes til tidsskriftet, og (2) redaksjonen,

hvordan vet du det?

som består av flere fagpersoner, vurderer om arbeidet tilfredsstiller kvalitetskriteriene for å bli vurdert i det hele tatt. Hvis manuskriptet blir vurdert som godt nok, sendes det til 2–3 internasjonale eksperter (3). Etter noen måneder (vanligvis 2–5) kommer kommentarene fra fagfellene, etterfulgt av avgjørelsen som ansvarlig redaktør treffer basert på disse kommentarene (4). Kommentarene er vanligvis et slag mot selvtilliten fordi de ofte er svært omfattende og inneholder mange forslag til forbedringer av teksten. Hvis du er heldig og får lov til å revidere, må du (5) på en ydmyk, men selvstendig, måte respondere på rådene og prøve å forbedre teksten. Etter at du har revidert manuskriptet, sender du det til ny vurdering (6). Denne «runddansen» på trinn 6 kan foregå i 2–4 runder, men hvis du er så heldig å «overleve» alle innvendingene, får du endelig, etter 4–10 måneder, beskjed om at manuskriptet blir til en artikkel som skal publiseres (trinn 7). Dette er selvsagt en forenklet versjon av denne prosessen, men det er viktig at dere studenter forstår at vitenskap ikke handler om fri ytring av egne tanker, men om en metodisk, streng prosess hvor hvert ord du har skrevet, er sjekket og dobbeltsjekket av forskjellige fagfolk, før teksten du har skrevet, får status som godkjent kunnskap.

Alt dette øker troverdigheten av kunnskapen som produseres. Noen funn kan være spektakulære, men det er først og fremst viktig at konklusjoner er basert på en troverdig prosess fra begynnelse (f.eks. innsamling av data) til slutt (ferdig skrevet manuskript).

Rasjonalitet og logikk er ikke identiske begreper, men de er nær beslektet som prinsipper for vitenskapelig arbeid. Disse begrepene er en «silketråd» som forbinder alle deler av en vitenskapelig prosess, fra idéskapning og bakgrunnen for ideen, til problemstillingen, metodisk gjennomføring, resultater, implikasjoner og konklusjonen. Dette kan knyttes til uttrykket «mind the gap». Uttrykket er kjent fra T-baner rundt omkring i verden. Stemmen i høyttaleren advarer de reisende om at det fins et – riktignok minimalt – gap mellom toget som stopper, og plattformen vi står på. Er det virkelig nødvendig å rope gjennom høyttaleren om dette gapet, siden det vanligvis er så lite at ikke engang et barn kan falle ned i det? I tillegg; kan de ikke bare tette gapet så vi slipper å høre den samme kjedelige beskjeden hvert 5. minutt? Dette bildet

kan overføres til vitenskapelig virksomhet. Det fins ting vi vet, eller tror vi vet med sikkerhet. Vanligvis er disse «sannhetene» isolert informasjon som ikke er nyttig i seg selv. I metaforen vår om «mind the gap» er sannheten plattformen vi står trygt på. Men hvis vi skal bevege oss noe sted, må disse «sannhetene» kombineres med andre tanker for å skape større mening. Ved å kombinere alle disse tankene i en større idé øker usikkerheten, eller for å bli i metaforen: Gapet mellom plattformen (det vi vet) og spranget vi skal ta for å komme på toget (det vi antar), øker. Vitenskapelig arbeid befinner seg per definisjon mellom disse trygge stedene (det vi vet) og de potensielt utrygge landingsstedene (det vi antar, utleder eller konkluderer med). Ved hjelp av akkumulert kunnskap bygger mennesker broer, fly, raketter, biler og mange andre ting, men vi har ikke garantier for at de vil virke. Vitenskap har med andre ord som mål å holde størrelsen på gapet minst mulig, men det er allment akseptert at gapet er umulig å tette. De fleste vitenskapsbaserte kalkulasjoner og prediksjoner stemmer, men det fins ingen 100 %-garantier. Det er det den nedstemte personen i historien om de svarte sauene ovenfor prøver å si til sine venner. Det er nettopp det som er skillet mellom gjetning eller overtro og vitenskap: Gapet er betraktelig mindre innen vitenskapen. Basert på gjetning eller overtro går vi fort fra noen enkle observasjoner eller erfaringer til forklaringer som synes å ha med rasjonalitet og logikk å gjøre. Kjernen i vitenskapelig arbeid er at vi beveger oss sakte fremover ved å holde gapet så lite som mulig mellom det vi tror vi vet, og det vi konkluderer med, basert på tidligere kunnskap eller nye undersøkelser. Men det er viktig å huske at gapet ikke blir eliminert. All kunnskap som presenteres i denne boken, bidrar til at gapet holdes minst mulig ved hjelp av rasjonalitet, logikk og midlertidig etablert kunnskap (dvs. någjeldende kunnskap som kan endres hvis det fremsettes sterke argumenter for det). Dette gjelder forskere, men også mennesker i en nesten hvilken som helst jobb i arbeidslivet. Rasjonalitet og logikk henger også sammen med tanke på at kunnskap er foreløpig og under stadig utvikling. Dette betyr at mennesker som arbeider med kunnskap, burde rette kritisk tenkning mot seg selv og utvikle en evne til selvkritikk. Man streber for å lage et kunnskapsprodukt og presentere det for verden. Men i det øyeblikk produktet er delt med verden, burde forskeren

hvordan vet du det?

være den første til å lete etter forbedringer, eller til og med direkte feil i egen forskning. Man kan forsvare sine resultater med argumenter, men man trenger ikke forsvare seg selv.

Og det siste vitenskapelige prinsippet som nevnes her, er tanken om uavhengighet/frihet, som igjen er et grunnleggende etisk spørsmål. Prinsippet er i grunnen svært enkelt og kan forklares med motivasjons- eller attribusjonsteori. Vi kan stille spørsmålet: Hvorfor påstår forskeren det hen påstår? Hvis svaret utelukkende er knyttet til tolkninger og overbevisninger basert på rasjonalitet og logikk, er dette noe å respektere uten nødvendigvis å være enig med forskerens verk. Men hvis tolkninger eller resultater av forskningen kan attribueres til private gevinster eller andre typer eksternt utbytte, blir det vanskelig å stole på forskeren. Det kan faktisk også være slik at resultatene er riktige og tolkningene forsvarlige, men at det faktum at det fins private motiver i bildet, gjør at forskningen må møtes med skepsis.

Spørsmål til refleksjon

Har jeg glemt å nevne noe som kan være et viktig prinsipp for vitenskapelig arbeid? Er det noe her som ikke burde listes opp som grunnleggende prinsipp?

Velg individuelt 2–3 prinsipper som dere synes er viktige, og drøft og sammenlign svarene etterpå.

2 Hva betyr begrepet teori i vitenskap?

Mye av svaret på dette spørsmålet ligger i hovedprinsippene som nettopp er beskrevet. En teori er en grundig, gjennomtenkt idé som gir en forklaring på, beskriver eller øker vår forståelse av «noe». Teori består vanligvis av begreper som konseptuelt henger sammen, og utgjør en begrunnet antagelse om «noe» (Brottveit, 2018). «Noe» kan være et fysisk fenomen, en sosial prosess, en fysisk virkelighet, en teoretisk konstruksjon – og egentlig hva som helst som er verd å ha kunnskap om. «Noe» er med andre ord det vi ønsker å forklare eller forstå. Teori kan bestå av begreper som er tankemessige konstruksjoner, dvs. at disse ikke kan ses eller sanses direkte, men

må utledes ut fra våre erfaringer. Dette betyr at vi kan gi navn til noe som vi observerer, og avgrense denne prosessen med definisjoner. Det er mange begreper innenfor samfunnsvitenskap som er teoretiske konstruksjoner: inkludering, mestringstro, kommunikasjon, holdninger, danning, identitet, mobbing og en rekke andre. Siden et begrep ikke kan sanses direkte, vil ikke alle alltid være enige om eksakt hvor det begynner og slutter. Teoretisk rammeverk kan også være basert på tidligere etablert kunnskap, men også på innsamlede data, tidligere direkte eller indirekte observasjoner eller egen erfaring. Teori kan være spesifikk med henblikk på prediksjoner og testbare hypoteser, men også bred med henblikk på å omfatte forståelse av ikke direkte observerbare fenomener. Uansett bredde har hver teori sine grunnleggende premisser og sin samling av begreper som sikter mot å hjelpe oss til å forstå egne handlinger eller verden rundt oss.

Spørsmål til refleksjon

Finn et utvalg teorier eller teoretiske rammer fra pensum og (1) drøft likheter/ forskjeller, (2) identifiser grunnprinsippene og (3) identifiser grunnbegreper. Hovedmålet med øvelsen er å belyse ytterligere eksamensspørsmålet ovenfor: Hva betyr begrepet teori i vitenskap?

3 Hva er vitenskapsteori?

De første to spørsmålene var: «hva er vitenskap?» og «hva er teori?». Basert på svarene kan vi likevel ikke helt besvare spørsmålet «hva er vitenskapsteori?». Vi kan begynne med å si at vitenskap representerer en gradvis økende aktivitet gjennom historien hvor vektlegging på systematikk, logikk, rasjonalitet og alle andre tidligere nevnte byggesteiner ble skjerpet over tid. Vitenskapsteori representerer da en uorganisert, tverrfaglig bevegelse eller aktivitet hvor forskjellige grunntanker eller hovedprinsipper om vitenskap og aktivitetene rundt vitenskap er debattert. Det fins noen andre lignende begreper som beskriver denne aktiviteten, som for eksempel vitenskapshistorie og vitenskapsfilosofi (Strand, 2019). Husk igjen at drivkraften i kunnskap

og dermed vitenskap er uenighet og ikke enighet. Vitenskapsteori består derfor av mange forskjellige perspektiver på hvordan mennesker tenker og burde tenke om kunnskap og det å forstå verden i sin helhet. Hver forsker, på en mer systematisk måte, og hvert menneske, på en mindre systematisk måte, har sitt ståsted når det gjelder forskjellige spørsmål og meninger om kunnskap (epistemologi) og essensen av verden rundt oss (ontologi).

For eksempel har en realist stor tro på en direkte observerbar verden og eksperimentelle prosedyrer som grunnlag for kunnskap. En konstruktivist, på den andre siden, har stor tro på at mennesker konstruerer et bilde av verden gjennom begreper eller språk som gir mening i tilværelsen. Det vitenskapsteoretiske ståstedet brukes som utgangspunkt for valg av vitenskapelige metoder til å undersøke et eller annet. Med andre ord, forskerens vitenskapsteoretiske ståsted påvirker i høy grad hvordan data blir innsamlet, teorier utviklet og brukt, og hele den vitenskapelige aktiviteten tolket og presentert. Basert på dette er det lett å se hvordan disse menneskene kan komme i heftige diskusjoner, siden spørsmålene om hva verden er, og hva verdifull kunnskap er, oppleves på ganske forskjellige måter, akkurat som hos de tre vennene på toget (eksempel 1). Forenklet sagt, og kanskje satt på spissen, opplever disse kloke menneskene verden på helt forskjellige måter, verdsetter ulik kunnskap og basert på dette snakker de forbi hverandre. Ulikt vitenskapsteoretisk ståsted kan også illustreres med en ny, kort historie.

Eksempel 2: Tre personer diskuterer hva regn er

Den første definerer regn som dråper av vann som faller fra himmelen, åpner vinduet og måler kvantiteten av regnet som faller.

Den andre forstår dette, men rister likevel litt på hodet og mener at vi må kjenne regnet i ansiktet og bli våte for virkelig å vite hva regnet er (spørsmålet er om vi kan vite hva et eple er, uten å smake på det).

Den tredje forstår at disse to er på sporet av noe, men tenker at disse tilnærmingene er altfor enkle. Vi må prøve å forstå meningen med regnet og betydningen regnet har hatt for menneskene gjennom historien. Med andre ord; kan vi forstå regnet uten å forstå hva det betyr for menneskelige drømmer, religion, jordbruk og lignende (spørsmålet er om noe lager lyd hvis ingen hører det)?

Hovedpoenget med denne historien, som egentlig er kjernen i vitenskapsteori, er følgende: det er liten tvil om at disse tre menneskene er dyktige, intelligente og i stand å forstå regnet. Problemet er at de har vanskeligheter med, og noen gang motvilje mot, å forstå hverandre.

4 Nevn noen prosesser som ikke er vitenskapelig tenkning, og forklar hvorfor

I likhet med nesten alle andre spørsmål i denne boken har heller ikke dette et klart og entydig svar. Kriteriet for utvelgelse av prosessene i dette kapitlet, er at mange av de tidligere nevnte vitenskapelige premissene ofte er fraværende i aktivitetene som jeg her definerer som ikke- vitenskap. Riktignok har mange av disse metodene vært viktige kilder til kunnskap gjennom historien, men deres betydning og styrke tapte i konkurranse med vitenskapen. Noen av de ikke-vitenskapelige fremgangsmåtene som presenteres her, er sunn fornuft, direkte observasjon, egen erfaring, religiøs tro og introspeksjon.

På tross av at sunn fornuft er begrepsmessig knyttet til rasjonaliteten, er denne koblingen likevel ikke sterk nok til at vi kan betrakte disse to begrepene som synonymer, eller til at vi kan akseptere sunn fornuft som en definerende del av vitenskapen (Ray, 2011). Sunn fornuft-forklaringer er ofte basert på et verdensbilde og store og små ideologier hvert menneske tilegner seg gjennom livet, uten kritisk tenkning. Det var sunn fornuft for et par tusen år siden å hevde at jorden er flat og at den har en ende hvor vi burde bygge et stort gjerde for å ikke falle utenfor. Sunn fornuft tilsa at jorden ikke kunne være rund, for da vil menneskene bare falle ned i avgrunnen, akkurat som gjenstander man prøver å legge på en ball, faller ned. For å rette opp feilene i disse og mange andre forestillinger trengte vi systematisk kunnskap og presisjon som er basert på vitenskapelige metoder.

Direkte observasjon er beslektet med sunn fornuft, men historien har lært oss at vi ikke alltid kan stole på det vi ser, og at kunnskapen vi får gjennom våre sanser, må bearbeides og tolkes. Vi trenger ikke flere avanserte

hvordan vet du det?

eksempler her enn det å observere solen som beveger seg rundt jorden. Denne feilforestillingen er til og med innebygd i vårt vokabular hvor vi ofte kan si at «solen går …», «solen har snudd», osv. Som sagt er dette knyttet til sunn fornuft. Tanken om at det er jorden som går rundt solen, og i tillegg at jorden samtidig går rundt seg selv, er vanskelig å fordøye hvis du ikke tilnærmer deg problemet på en systematisk, vitenskapelig måte som krever presisjon. Stakkars de som gjennom tidene har prøvd å overbevise massene om at dette stemmer. De ble sannsynligvis latterliggjort, de var ensomme og kanskje tvilte de på egen fornuft.

Egen erfaring er en viktig del av hvem vi er, og en grunnleggende byggestein i vår identitet. Men hvis målet er å finne ut noe om statusen for mobbing på skoler i Norge, er forskerens individuelle erfaring som mobbeoffer delvis irrelevant. På tross av at det er mulig at en gitt forsker har vært mobbet gjennom hele skoletiden, er det mulig at situasjonen i Norge, sammenlignet med andre land, er tilfredsstillende når det gjelder tiltak mot mobbing og grader av alvorlige hendelser som kan knyttes til mobbing. Med andre ord, forskerens individuelle, egne erfaring kan stride mot kunnskapen som stiger frem gjennom systematiske og presise datainnsamlinger i stor skala. Igjen må jeg understreke at personlige erfaringer om mobbing er viktige og burde synliggjøres og presenteres for allmennheten på en eller annen måte. Personlige erfaringer kan også analyseres på en vitenskapelig måte, men ikke med sikte på å komme frem til generalisert kunnskap om statusen som gjelder allmennheten. Husk at jeg her refererer til situasjoner hvor en forsker, student eller privat person bruker sin egen erfaring til å trekke brede konklusjoner. Med andre ord skiller jeg her mellom forskerens egne erfaringer som en ikke uten videre burde betrakte som kunnskap, og erfaringer fra deltakere i studien som kan representere vitenskapelig kunnskap. Forskerens egen erfaring er nyttig, men må ikke blandes med hvordan vi innsamler eller tolker data fra andre mennesker.

Religiøs tro er på mange måter et eksempel på det helt motsatte av det vitenskapelige premisser står for. Det er sikkert mange som er uenig i dette, og noen kan kanskje få et mildt anfall av raseri når de leser det. Religiøse tanker er i veldig stor grad og hyppighet knyttet til påstander og kausale

forklaringer som gjelder fysiske lover, biologiske og kjemiske forklaringer om utvikling av livet på jorden generelt, om mennesket spesielt. Det er disse aspektene av religion jeg sikter til, når jeg lager en motsetning mellom religion og vitenskap. Sagt på en annen måte er gapet mellom det vi tror vi vet, og det vi konkluderer med, altfor stort når det gjelder religiøse påstander. Igjen; det er størrelsen på gapet som gjør at jeg plasserer vitenskapelige tilnærminger og religiøse tanker i motsatte ender av skalaen når det gjelder kunnskap. Men det er klart at religionens rolle i menneskelig handling og tilværelse er udiskutabel, både når det gjelder individuelle behov, men også behov som eksisterer på et større samfunnsmessig plan. Så jeg håper en oppmerksom leser er i stand å skille mellom religiøse tanker som forsøk på å forklare verden rundt oss og den individuelle og kollektive spirituelle følelsen som religion gir mennesker og samfunn. Introspeksjon er eksaminering av egne følelser og tanker med den hensikt å oppnå dypere forståelse og kunnskap om noe. På tross av at det ikke er full enighet om hvorvidt introspeksjonsmetoden er vitenskapelig eller ikke, er det mulig å argumentere for at mange vitenskapelige premisser ikke oppfylles med denne tilnærmingen (f.eks. systematikk, presisjon, transparens, akkumulert kunnskap osv.). Introspeksjon kan også neppe bli akseptert som allmenn vitenskapelig metode siden den er avhengig av forskerens subjektive verden, hens evner til å verbalisere indre opplevelser, slik at kunnskapen som skapes, varierer fra case til case. På den andre siden vil noen forskere innenfor kvalitative metoder hevde at det er nettopp denne variasjonen i subjektive opplevelser som er poenget og verdifull å få frem.

Spørsmål til refleksjon

Hva tenker dere studenter? Les litt mer om introspeksjonen som metode, og drøft om denne, eller noen andre av disse «suspekte» tilnærmingene som jeg lister opp her, kan være akseptert vitenskapelig måte å oppnå kunnskap på. Er disse forenelige med de vitenskapelige premissene som jeg nevnte i begynnelsen av boken? Lag gjerne en god argumentasjon som er i strid mine påstander.

Mange studenter opplever metodeemner som krevende. Denne boken skal gjøre det lettere å forstå hva vitenskapelige tenkemåter og forskningsmetoder er.

Boken har 100 korte kapitler, de fleste formulert som eksamensspørsmål, som synliggjør hva du bør kunne svare på ved semesterslutt.

Forfatteren bruker et forskningsspørsmål som gjennomgående eksempel: «Hvorfor kommer / kommer ikke studentene på forelesninger?» Han viser hvordan dette kan besvares ved hjelp av både kvalitative, kvantitative og kombinerte metoder. Forskningsprosessens kvalitet og troverdighet er det sentrale, uavhengig av hvilken metode en velger.

Boken inneholder også en rekke refleksjonsspørsmål som trener evnen til selvstendig tenkning. Verden består ikke av faste, gitte sannheter, og forfatteren understreker at vi stadig må stille oss spørsmålet om hva som er sikker kunnskap.

ISBN 978-82-450-3994-8