Helsefremmende samhandling utdrag by Fagbokforlaget

,!7II2E5-abgjgd!

Foto: Nina Djærff

ISBN 978-82-450-1696-3

NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE

Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv.

HELSEFREMMENDE

SAMHANDLING NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE

Foto: Nina Djærff

De ulike kapittelforfatterne viser hvordan den salutogene tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandlingen som tilbys i dagens helsevesen og NAV. Helsefremmende naturog kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten at det krever så store utgifter og er ikke så ressurskrevende som det øvrige helsevesenet. Aktivitetene bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle innbyggerne, også innvandrere.

HELSEFREMMENDE SAMHANDLING

Senteret i Asker ligger idyllisk til ved Semsvannet og Skaugumsåsen. Stiftelsen NaKuHel Asker ble etablert i 1994. Formålet er å bidra til helhetstenkning og kreativitet omkring natur, kultur og helse, for å fremme helse, miljø og livskvalitet for alle. Det er naturlig å samarbeide med offentlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner, ildsjeler og andre for å nå dette felles målet. Gjennom deltakelse i aktivitetene ved NaKuHel-senteret på Sem, kan en i fellesskap med andre utfolde seg i et stimulerende og mangfoldig miljø. Felles grunnlag for aktivitetene er samspillet mellom natur, kultur og helse. Frivillighet og deltakelse er NaKuHel-senterets største aktivum. NaKuHel-senteret er en frivillighetssentral og mottar støtte fra Kulturdepartementet og Asker kommune, men må selv sørge for ytterlige midler for å drifte senteret. NaKuHel-senteret har en synlig posisjon i folkehelsearbeidet i kommunen og i det lokale frilufts- og kulturlivet i Asker (www.nakuhel.no).

G. TELLNES (red.)

NaKuHel Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse

Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta.

GUNNAR TELLNES (red.)

GUNNAR TELLNES er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Han var initiativtaker til og senere styreleder i NaKuHel Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse i Asker og har hatt ulike verv i norske og utenlandske foreninger innen folkehelsearbeid. Tellnes har blant annet skrevet flere bøker om folkehelse, trygdemedisin, sykmelding og NAV, og mange hundre fagartikler.

Helsefremmende samhandling

Gunnar Tellnes, red.

Helsefremmende samhandling Natur og kultur som folkehelse

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1696-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: Merethe Lynghaug Fotograf: Gunnar Tellnes side 12, 36, 76, 124; Annette Sett Gjessing side 156; Tone Ranheim side 187; Kristin Bredal Berge side 192 og sideklaff bakside; Nina Djærff sideklaff forside. Redaktøren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Dette er en bok som handler om helse fremfor sykdom. Leseren får innføring i et helsefremmende perspektiv (salutogenese) i større grad enn en sykdomsorientert (patologisk) tilnærming. Hensikten er å gi individ, samfunn og miljø økt sjanse for styrket folkehelse, trivsel og velferd. Helsefremmende naturog kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten store kostnader. Utprøving i snart 30 år, blant annet ved Senter for Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) i Asker, viser at helsefremmende naturog kulturaktiviteter er til nytte og glede for mange. Som allmennlege, samfunnsmedisiner og sykmeldingsforsker har jeg opplevd at mange er plaget av kroniske sykdommer som dagens helsevesen ikke har effektive metoder for å behandle – blant annet mentale lidelser, kroniske smertetilstander og uklare sykdomstilstander. Disse helseplagene er årsak til halvparten av alle sykefraværsdager i arbeidslivet. Piller, kirurgi og psykoterapi kan til en viss grad hjelpe noen, men altfor mange blir langtidssykmeldt og uføretrygdet. Denne boken viser hvordan helsefremmende arbeid kan supplere den behandlingen og den patologiske tilnærmingen som tilbys i dagens helsevesen og av NAV. Helsefremmende naturog kulturaktiviteter krever ikke store kostnader. De bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling og til å forebygge helseplager blant innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid, som for eksempel folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Boken er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. Det er mitt håp at boken kan bidra til helsefremmende samhandling som skaper sunne og trygge lokalsamfunn i en globalisert verden. Takk til alle som har gitt innspill og støtte underveis slik at boken har blitt en realitet. Oslo, februar 2017 Gunnar Tellnes

Innhold Del I Innledning 1. Hvorfor helsefremmende samhandling? ..............................................

Gunnar Tellnes

Innledning ............................................................................................. Folkehelsearbeidets historie ....................................................................... Vår tids utfordringer: mentale lidelser og sosiale forskjeller................................ Samhandlingsreformen og helsefremming .................................................... Helsefremmende arbeid og bærekraftig utvikling............................................ Natur og kultur som folkehelse ................................................................... Avslutning .............................................................................................

14 15 16 18 19 19 22

2. Natur, kultur og evolusjon ..................................................................

Om helsens opprinnelse Werner Christie

Hvor står vi i kunnskapsutviklingen? ............................................................ Hva skjer? Ny kunnskap og endrete tenkemåter.............................................. Hva bør vi gjøre for å utvikle folkehelsen og forebygge sykdom? ......................... «Velferds-dannelse» som helsens opprinnelse ................................................

26 29 31 33

Del II Metoder ved helsefremming 3. Salutogenese og tilhørighet ...............................................................

Eva Langeland

Teorien om salutogenese ........................................................................... Salutogen tilnærming og praktiske eksempler ................................................ Avslutning .............................................................................................

38 41 45

helsefremmende samhandling

4. Empowerment og samfunnshelse .......................................................

Sidsel Tveiten

Tanker og teori ........................................................................................ Noen utfordringer knyttet til praktisering av empowerment-prinsippene.............. Forskning .............................................................................................. Praktiske eksempler ................................................................................. Empowerment, samhandling, rehabilitering og selvhjelpsgrupper......................

47 49 50 52 53

5. Helsefremmende ledelse av prosesser .................................................

Eli Skjeseth

På tvers av grenser ................................................................................... Systemisk tenkning .................................................................................. Oppmerksomhet på inkongruens – å tilstrebe kongruens ................................. Emergente og designede strukturer ............................................................. Tre delprosesser for praktisk prosessledelse ................................................... Avslutning .............................................................................................

57 58 59 60 60 64

6. Helsestasjonen som helsefremmende arena for barnefamilier................

Kari Glavin og Bodil Erdal

Tilbakeblikk ............................................................................................ Forskning .............................................................................................. Praktiske eksempler ................................................................................. Avslutning .............................................................................................

66 67 69 72

Del III Natur-Kultur-Helse som livsstil 7. Fysisk aktivitet, friluftsliv og helse .......................................................

Carina Dybdahl og Gunnar Tellnes

Forskning .............................................................................................. Praktiske eksempler ................................................................................. Avslutning .............................................................................................

80 82 83

8. Tur og natur i hverdagen – og kunsten å gå ..........................................

Kari Bjerke Batt-Rawden

88 91 92

innhold 9

9. Musikk, sang og dans ........................................................................

Kari Batt Rawden, Gunnar Tellnes og Carina Dybdahl

Musikkbegrepet ...................................................................................... 96 Dans og bevegelse ................................................................................... 97 Forskning .............................................................................................. 98 Praktiske eksempler ................................................................................. 101 Avslutning ............................................................................................. 103

10. Kunst og arkitektur til fremme av helse, miljø og livskvalitet ................. 105 Gunnar Tellnes og Ingrid Appelbom Karsten

Tanker om kunst, trivsel og helse ................................................................. Forskning .............................................................................................. Praktiske eksempler ................................................................................. Avslutning .............................................................................................

105 109 111 111

11. Bærekraftig kosthold – en nødvendighet for menneskenes og Jordens helse .................................................................................... 114 Gerd Holmboe-Ottesen

Hva er bærekraftig kosthold? ...................................................................... Sammenheng mellom produksjonsmåter og matkvalitet .................................. CO2-fotavtrykket ved matproduksjon ........................................................... Er økologisk mat bærekraftig? .................................................................... Sammenheng mellom kosthold og miljøeffekt ................................................ Prinsipper for bærekraftig kosthold .............................................................. Hvordan spise bærekraftig? .......................................................................

114 116 118 119 119 120 122

Del IV Mental helse, migrasjon og forebygging 12. Mentale lidelser kan forebygges ....................................................... 128 Lars Lien og Valerie DeMarinis

Innledning ............................................................................................. 128 Fakta og forskning ................................................................................... 129 Praktiske eksempler fra lokalsamfunn og kommuner ........................................ 132

13. Demensforebygging og helsefremmende aktiviteter for eldre .............. 137 Tor Atle Rosness og Kari Hjelde

Kognitiv reserve ...................................................................................... 138 Å utsette sykdomsdebut ............................................................................ 139

helsefremmende samhandling

Fysisk aktivitet og kognisjon ....................................................................... 141 Helsefremmende aktiviteter for eldre ........................................................... 142 Avslutning ............................................................................................. 144

14. Migrasjon og helse .......................................................................... 146 Bernadette N. Kumar og Jeanette H. Magnus

Innledning ............................................................................................. Migranter og etnisk minoriteter i Norge ........................................................ Migrasjon og helse ................................................................................... Hva vet vi om innvandreres helse i Norge? ..................................................... Informasjonsstrategier i multikulturelle populasjoner ....................................... Hva kan og bør gjøres i Norge? ................................................................... Takk ...................................................................................................

146 148 149 150 152 153 153

Del V Lokalsamfunn som helsefremmende arena 15. Trygge lokalsamfunn kan utvikles ..................................................... 158 Johan Lund og Gunnar Tellnes

Utfordringer: Ulykkesskader – et stort helseproblem ........................................ Faglig ståsted – teori ................................................................................ Hvordan få kunnskap om farer, ulykker og skader ............................................ Praktiske eksempler ................................................................................. Avslutning .............................................................................................

158 160 160 163 166

16. «Grønn omsorg» og «Inn på tunet» ................................................... 169 Gunnar Tellnes og Bente Berget

Innledning ............................................................................................. Forskning .............................................................................................. Praktiske eksempler fra IPT, relatert til Handlingsplanen (2013–2017) .................. Avslutning .............................................................................................

169 170 173 175

17. Et helsefremmende perspektiv på lokalsamfunnet .............................. 178 Kari Batt-Rawden

Forskning .............................................................................................. 180 Praktisk eksempel .................................................................................... 182 Avslutning ............................................................................................. 184

innhold 11

Etterord................................................................................................ 189 Gunnar Tellnes

Forklaring av ord og begreper brukt i folkehelse og samfunnsmedisin ......... 193 Gunnar Tellnes

NaKuHel-konseptet ............................................................................... 197 Gunnar Tellnes

Visjon og idégrunnlag ............................................................................... 197 Definisjon av begreper brukt i NaKuHel-konseptet .......................................... 198

Forfatterinformasjon .............................................................................. 201 Stikkordregister .................................................................................... 206

Del I

Innledning

1. Hvorfor helsefremmende samhandling? Gunnar Tellnes 2. Natur, kultur og evolusjon Werner H. Christie

1. Hvorfor helsefremmende samhandling? Gunnar Tellnes

Selv de høyeste drømmer over skyene er lite verd hvis de ikke fører til handling. Fridtjof Nansen (1861–1930)

Vår største utfordring i en globalisert verden er ikke bare å drømme eller å handle, men også å samhandle med våre medmennesker på en helsefremmende, fredelig og kreativ måte. Denne form for samhandling – i vid forstand – er nødvendig dersom vi skal lykkes i å forebygge sykdom, fremme helse og utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn for alle (Tellnes, 2005). Inkluderende, helsefremmende møteplasser bør derfor utvikles i alle kommuner og bydeler. Natur-Kultur-Helseaktiviteter er et godt grunnlag for en slik satsing.

Innledning Å samhandle betyr å kombinere ulik kunnskap, erfaring og innsikt på en god og forståelig måte. Helsefremmende samhandling mellom mennesker er derfor avhengig av god kommunikasjon og gjensidig respekt og forståelse, samtidig som man tar hensyn til hverandres virkelighetsoppfatning. Helsefremming handler om den prosessen som setter den enkelte, så vel som fellesskapet, i stand til å ta kontroll over forhold som virker inn på helsen. Haugan og Rannestad (2014) har i sin bok Helsefremming i kommunehelsetjenesten gitt en bred innføring i dette temaet knyttet til primærhelsetjenesten. Helsefremming er en relativt ny metode for å styrke befolkningens helse, og den fikk økt aktualitet for vel 30 år siden

1. hvorfor helsefremmende samhandling? 15

da Ottawa-charteret ble utarbeidet på den første internasjonale konferansen om helsefremming (health promotion) i Ottawa, Canada (WHO, 1986, 1993). Ottawacharteret definerer health promotion som prosessen som gjør det mulig for folk og samfunn å øke egen kontroll over helsefaktorer og dermed bedre egen helse for å leve aktive og produktive liv (Lindström & Eriksson, 2005; Ziglio, Hagard & Griffiths, 2000). Ulike profesjoner, yrkesgrupper, frivillige og andre forventes ofte å skulle samarbeide om folkehelsetiltak i en kommune. Én strategi for å skape et godt samspill er: • • • •

å definere hva som er entydig (til felles) og hva som er flertydig å avklare de ulike aktørenes verdigrunnlag å definere målet med tiltaket klart og tydelig å skape en tilnærmet felles visjon for de som deltar i et samarbeid

Det å ha en tilnærmet felles forståelse av målet er viktig for at ulike interessefelt, retninger og verdier skal kunne gå i samme retning. De forskjellige aktørene må dessuten føle et «eierskap» til strategien og visjonen. Dette for å styrke medspillernes opplevelse av at de har noe å bidra med, noe som igjen fører til økt sjanse for å lykkes og oppnå suksess. Samhandling kan i det praktiske liv også gi mange utfordringer. Forskjellige interesser, erfaringer og ståsteder kan føre til konflikter. Det skjer særlig når kommunikasjonen er mangelfull og misforståelser kan oppstå som følge av f.eks. skinnuenigheter. Slike feiltolkninger oppstår særlig når uenigheten bare gjelder språkbruk og ikke de underliggende meningene. Ved å presisere hva man snakker om, og å definere de begrepene som brukes, kan man forebygge skinnuenighet og gi mulighet for helsefremmende samhandling. Samhandlingen kan også utfordres ved mangel på toleranse for andres synspunkter og, ikke minst, hvis prosessen preges av dårlig koordinering. Se «Forklaring av ord og begreper brukt innen folkehelse og samfunnsmedisin» på side 193.

Folkehelsearbeidets historie Helt siden 1603 har det vært kommunalt ansatte leger i Norge som har hatt som oppgave å forebygge og behandle sykdom i lokalsamfunnet (Moseng, 2003;

helsefremmende samhandling

Schiøtz, 2003a). Det offentlige helsevesenet i Norge ble betydelig forbedret i alle landets kommuner da sunnhetsloven av 16. mai 1860 ble vedtatt av Stortinget. Loven la på et tidlig tidspunkt faglige og administrative rammer for forebyggende helsearbeid (Schjønsby, 2001; Larsen, 2010). Det ble opprettet en «sundhetscommisjon» i alle landets kommuner, og kommisjonenes hovedoppgave – forebygging av sykdom – ble klarest beskrevet i § 11. Gjennom sin rammeform og fleksibilitet ble sunnhetsloven et viktig arbeidsverktøy for det lokale folkehelsearbeidet slik det var forankret hos distriktslege og helseråd i alle landets kommuner helt frem til 1984 (Schiøtz, 2003b). Kommunehelseloven ble da iverksatt, delvis med samme formål og innhold som sunnhetsloven av 1860. Fortsatt kan man finne elementer fra sunnhetsloven i den nåværende lov om folkehelse, som delvis har avløst kommunehelseloven, og som trådte i kraft her i landet fra 2012. Legenes samfunnsmedisinske oppgaver er i stadig endring. Det gjelder blant annet hva som skal være rammen for legenes samfunnsmedisinske spesialitet, deres arbeidsområder i helsetjenesten og i forvaltningen, undervisningsfeltet for studenter og forskningsfeltet (Nylenna, 2016). Helsesøstre har sammen med legene de siste 100 årene gjort en betydelig innsats for helsefremmende og forebyggende arbeid, ikke minst for barn og unge, med sin innsats i skolehelsetjenesten og helsestasjonsvirksomheten (se mer i kapittel 6). I de siste 10–15 årene har det også blitt ansatt folkehelsekoordinatorer og flere andre yrkesgrupper som jobber med folkehelsearbeid på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå.

Vår tids utfordringer: mentale lidelser og sosiale forskjeller Vi lever i en tid da ideologien om konkurranse synes å være det viktigste i vårt samfunn. Dette tanke- og handlingsmønsteret rammer oss alle, til alle døgnets tider og i alle livets sammenhenger.

Mental helse, stress og mestring Konsekvensen av dette er for mange en følelse av stress og en opplevelse av å ikke mestre livets utfordringer på en tilfredsstillende måte. Opplevelse av tidsklemmen har derfor blitt en del av hverdagen, ikke minst for småbarnsfamilier og enslige forsørgere. Det er tankevekkende at WHO i sine prognoser og rapporter viser at

1. hvorfor helsefremmende samhandling? 17

i løpet av få år vil depresjon bli den største diagnosegruppen blant alle sydommer i verden (WHO, 2013). Mange vil oppleve dårlig psykisk helse i løpet av livet. I Norge får om lag 15 % minst én episode med alvorlig depresjon, og rundt 10 % får en periode med skadelig rusmiddelbruk eller rusavhengighet i løpet av livet (Folkehelseinstituttet, 2014). I takt med et økende antall eldre i samfunnet vil det trolig bli økt behov for helsetjenester for psykiske lidelser, herunder demens. Personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene har økt risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidelser senere i livet, men for mange er plagene forbigående. Personer med psykiske lidelser har høyere forekomst av somatiske sykdommer og lever kortere enn befolkningen for øvrig. Bruk av medikamenter, usunn livsstil og selvmord er viktige forklaringer.

Alkohol og rusavhenigighet Antall mennesker med alkohol- og andre rusmiddelproblemer er høyt. Mellom 10 og 20 % får problemer som følge av skadelig bruk av alkohol eller andre ruslidelser i løpet av livet. Rusmidler er også en viktig årsak til at spesielt unge mennesker skades alvorlig i trafikkulykker og andre ulykker.

Langtidssykmelding og mestring I den senere tid har psykososiale faktorer i arbeidslivet, kombinert med livssituasjon, økt menn og kvinners risiko for utbrenthet og sykefravær. Studier viser at sosiale årsaker til sykdom svært ofte handler om komplekse og betydningsfulle relasjoner i vid forstand. Mens mennene blir sykmeldt fra den arenaen der problemene først og fremst oppstår, for eksempel i arbeidslivet, blir kvinnene ikke sykmeldt fra den arenaen der de har de største belastningene, for eksempel i hjemmet. Mange kvinner blir ofre for det som kalles dobbelt- eller trippelbyrder i betydningen kombinasjonen av arbeids- og omsorgsbyrder (Batt-Rawden & Tellnes, 2012a). Undersøkelser blant langtidssykmeldte i Oppland viste at mestringsstrategier som turgåing, lesing, kontakt med dyr og bruk av musikk ofte ble tatt i bruk for å mestre hverdagens krav (Batt-Rawden & Tellnes 2012b). Studien rapporterer at slike meningsfylte aktiviteter gjør at hverdagen som sykmeldt kan mestres, og

helsefremmende samhandling

deltakelse i helsefremmende naturog kulturaktiviteter er av særskilt betydning for å fremme helse. I denne sammenheng er det viktig at fagfolk samhandler for å styrke salutogene faktorer som fremmer en ikke-medikamentell tilnærming til helse og livskvalitet.

Sosial ulikhet i helse En særlig aktuell utfordring i Norge i dag er den høye andelen sykmeldte og uføretrygdede i yrkesaktiv alder. En økende andel unge med mentale lidelser og arbeidsledige trenger støtte og ytelser fra NAV for å håndtere hverdagens krav (Tveråmo, Dalgård & Clausen, 2003; Grasdal, 2016). Innvandrere og ungdom med nedsatt arbeidsevne fører også til større forskjeller mellom fattig og rik (Claussen, 2008). Dette understreker betydningen av å utvikle nye metoder for folkehelsearbeid og tiltak som kan utjevne sosialt betingede helseforskjeller i befolkningen.

Samhandlingsreformen og helsefremming Samhandlingsreformens hensikt har vært å finne praktiske løsninger på de mange utfordringene dagens helsetjeneste står overfor (St.meld. nr. 47 (2008–2009)). Det gjelder kvalitet, sikkerhet og effektivitet innenfor organisering, koordinering, samarbeid og samhandling i helsevesenet. Tjora og Melby (2013) har analysert en rekke temaer på dette området og vist hvordan samarbeid og samhandling håndteres politisk, organisatorisk, profesjonelt og praktisk. Videre beskriver de hvordan konflikter oppstår i spennet mellom ulike nivåer og etater knyttet til dagens helsetjeneste. Helsefremmende arbeid i dagens Norge skjer ikke bare i lokalsamfunn og kommuner. I de senere år har det også vært økt aktivitet omkring helsefremmende arbeid i spesialisthelsetjenesten (Haugan & Rannestad, 2016). Dette har blitt aktualisert blant annet som svar på en rekke av de utfordringene samhandlingsreformen har medført for spesialisthelsetjenesten, som f.eks. sentrale krav og forventninger som ligger i samhandlingsreformens fokus – «Rett behandling – på rett sted – til rett tid» (Kassah, Tingvoll & Kassah, 2014). Konsekvenser av maktutfoldelse, prioriteringsutfordringer i helsetjenesten, kompetanseutfordringer, samt forebygging og folkehelsearbeidets innhold og forankring i kommunene er også sentrale temaer i samhandlingsreformen.

1. hvorfor helsefremmende samhandling? 19

Helsefremmende arbeid og bærekraftig utvikling Helsefremming I 1980-årene tok Europa-kontoret i Verdens helseorganisasjon initiativ til å utvikle en ny forståelse av begrepet helsefremmende arbeid, dvs. health promotion (WHO, 1993; Tellnes, 2016). Det nye helsefremmende arbeidet bygde blant annet på følgende prinsipper: •

• • •

Helsefremmende arbeid må rette seg mot helsepåvirkninger i folks hverdagsliv og ikke spesielt mot høyrisikogrupper. Helsefremmende arbeid skal bidra til å redusere ulikhetene i helse mellom folk. Helsefremmende arbeid må kombinere forskjellige tilnærminger og metoder. Helsefremmende arbeid må stimulere til aktiv deltakelse fra befolkningens side.

Bærekraftig utvikling Samfunnets utfordringer innenfor klima, miljø, matsikkerhet og økonomi synliggjør dessuten behovet for en bærekraftig samfunnsplanlegging. Viktige verdivalg i politikk, arbeid, skole, hjem og fritid må utformes hvis vårt samfunn skal fremme helse for alle og ta vare på miljøet. Helsefremmende samhandling med fokus på naturog kulturaktiviteter gir både individ og lokalsamfunn mulighet til å engasjere seg i dette i eget nærmiljø (Tellnes, 2016). Hvis vi samtidig tilrettelegger for inkluderende og helsefremmende møteplasser i lokalmiljøet, vil den unike erfaringen vi alle bærer på, kunne bli verdsatt av andre. Disse møteplassene vil kunne bidra til økt funksjonsevne, trivsel og mental helse for en rekke personer. Når man får anledning til å delta i et fellesskap ut fra egne forutsetninger, kan mange oppleve både glede og likeverd.

Natur og kultur som folkehelse Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) NaKuHel-prosjektet har på mange måter tatt sikte på å prøve ut disse prinsippene i praktisk nærmiljøarbeid. NaKuHel-konseptet representerer noe annet enn tradisjonell medisin, som ofte handler om medikamentell behandling, kirurgi,

helsefremmende samhandling

psykoterapi eller fysikalsk medisin. Hensikten med NaKuHel-konseptet er blant annet å legge mer vekt på trivsel og de positive helsefremmende faktorene (Tellnes, 2003, 2016). Ser mer informasjon om NaKuHel-konseptet på side 197.

Naturaktiviteter Naturaktiviteter defineres i NaKuHel-konseptet som det mangfoldet av utfoldelse og friluftsliv vi kjenner gjennom kontakt med fjell, skog, li, eng, vann, sjø, dyr, fugler, insekter, planter, blomster osv. Man kan spørre seg hvilke helsemessige og psykologiske konsekvenser de raske endringene i retning av å fjerne seg fra naturlige omgivelser har hatt for dagens mennesker. Mange nordmenn søker likevel tilbake til skogen, fjellet og sjøen på fritiden i helger og ferier. Vår norske turkultur har sitt eget særpreg sammenlignet med forholdene i mange andre land. Kanskje skyldes dette at vi har et grunnleggende natursyn relatert til vår trivsel og helse? En bekreftelse på dette blir illustrert i flere artikler i et temanummer om naturen som helbreder i National Geographic (2016).

Kulturaktiviteter Kulturaktiviteter defineres i NaKuHel-konseptet som det mangfoldet av utfoldelse vi kjenner gjennom folkelig og profesjonell kunst, håndverk og husflid, idrett og turgåing samt annen trivselsskapende, kreativ virksomhet og opplevelse (Tellnes, 2016). Moderne forskning (Myskja, 1999) gir ett eksemplel på sammenhengen mellom kultur og helse ved å vise til virkningen av lyd og musikk på levende organismer, fra potteplanter og melkekyr til det ufødte menneskebarnet. Se mer om kultur og helse i kapittel 9 og 10.

Helse Helse kan defineres som det å ha minst mulig sykdom og å ha overskudd til å mestre dagliglivets påkjenninger og oppgaver. Dagens helseproblemer og sykdomspanorama er annerledes enn for 50–100 år siden. Dette krever nytenkning og utprøving av nye metoder for forebygging, behandling og rehabilitering (Tellnes, 2016). Å forløse «hvert enkelt menneskes iboende krefter» og inspirere dem til å ta i bruk sitt potensial er en viktig målsetting. Selvrealisering, optimisme og fremtidstro kan være vel så virkningsfullt som piller! Dette krever aktiv verdiprioritering blant foreldre, helsepersonell og politikere i fremtidens samfunn.

1. hvorfor helsefremmende samhandling? 21

r - Kultur - Helse Natu el-konsepte t NaKuH

fri

eid

ska

erd

Kunst og arkitektur

, sk

Bærekraftig kosthold

ole, hje m

Migrasjon

KULTUR Lok a

lt - R

e g io n alt - N a sjo n a

lt -

Trygge lokalsamfunn

b Glo

m m e n de m

Empowerment

ti d

Salutogenese

las øte p

s er

HELSEFREMMENDE samhandling

sefre

Friluftsliv

en emm de led r f e

e els

He ls

Grønn omsorg

erende felles

a lit e t o g v e lf

In klu d

Liv s k v

Musikk, sang og dans

H el

Mental og fysisk helse

Miljø og fredsarbeid

NATUR

alt

g Bær ekraftig utviklin Figur 1.1 Helsefremmende samhandling i et Natur-Kultur-Helse perspektiv kan iverksettes både lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt (Tellnes, 2016). (Ill.: Merethe Lynghaug).

NaKuHel-aktiviteter kan sannsynligvis bli et nyttig supplement til dagens medisin og helsetjeneste. En fremtidig satsing som i større grad inkorporerer salutogene Natur-Kultur-Helse-aktiviteter vil sannsynligvis øke enkeltindividets funksjonsevne og produktivitet (Tellnes, 2005). Et sentralt element ved NaKuHel-konseptet er at både næringsliv, offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner med fordel kan samarbeide.

helsefremmende samhandling

NaKuHel-senteret i Asker – et eksempel på helsefremmende samhandling i praksis Initiativtakerne har lagt til rette for en felles arena og møteplass der interesserte deltakere fra alle samfunnslag har blitt inkludert med stor frihet til å realisere sine egne ideer. Forskere, politikere, diktere, filosofer, kunstnere, håndverkere, pensjonister, sykmeldte, arbeidsledige, elever, studenter og andre interesserte har funnet en tilhørighet til senteret i Asker (Tellnes, 2016). Dette har gitt et vitalt møtested for kommunikasjon, solidaritet og økt miljøbevissthet. Utfordringen har vært å få til et samarbeid på tvers innenfor samspillet mellom natur, kultur og helse. Mye tyder på at utviklingen av NaKuHel-senteret på Sem i Asker (www. nakuhel.no) har vært drevet etter salutogenese- og empowerment-prinsippene (se mer i kapittel 3 og 4). Etter hvert som senteret gradvis har blitt mer bærekraftig, har «ekspertene» gitt fra seg makt og styring (Tellnes, 2016; Batt Rawden & Tellnes, 2005; Tellnes, Berge & Hauge, 1998). Helsefremmende naturog kulturaktiviteter er sannsynligvis fortsatt et ubrukt potensial for å styrke psykisk helse og livskvalitet for oss alle (Tellnes, 1995, 1996). NaKuHel-konseptet har bygd en bro mellom den salutogene teorien og praktiske aktiviteter som har gitt positive helsefremmende resultater. Utfordringen er å få samfunnsplanleggere, politikere, økonomer og helsepersonell til i større grad å vektlegge de salutogene sidene ved natur og kultur i dette arbeidet og i samfunnsutvikling generelt. For som det postuleres i NaKuHelteorien (Tellnes, 2000, 2016,): «I møtet mellom natur og kultur ligger en kime til både positive og negative konsekvenser for helse, miljø og livskvalitet.»

Avslutning Denne boken konsentrerer seg om hvordan det er mulig, ikke bare i teori, men også i praksis, å implementere helsefremmende naturog kulturaktiviteter i nærmiljøet. I de følgende kapitlene beskrives sammenhengen mellom natur, kultur og helse og en metode for å koble teori og metoder for å oppnå helsefremmende samhandling. Det presenteres forskning og praktiske eksempler på sunn livsstil, bærekraftig kosthold, friluftsliv og helsefremmende naturog kulturaktiviteter. Dessuten beskrives helsefremmende og forebyggende metoder innen mental helse, demens og migrasjon.

1. hvorfor helsefremmende samhandling? 23

Denne bokens beskrivelse av sammenhengen mellom teori og praksis er et supplement til bøker innen forebyggende helsearbeid. Behovet for denne boken er dessuten aktualisert etter at mange opplever at helsefremmende og forebyggende arbeid har kommet i skyggen av at samhandlingsreformen i stor grad har dreid seg om økonomisk fordeling mellom sykehus og kommuner. En rekke andre bøker gir nyttig innføring i folkehelsearbeid og forebygging, som for eksempel Forebyggende helsearbeid (Mæland, 2016) og Folkehelse i et norsk perspektiv (Goth, 2014). Den første boken gir en bred innføring i helsefremmende og forebyggende arbeid. Den andre gir blant annet innføring i folkehelsearbeid i et historisk perspektiv, metodiske utfordringer, sosial ulikhet og arbeidshelse. Sletteland og Donovan (2012) gir i boken Helsefremmende lokalsamfunn en grundig innføring i forskning på og teorier om helsedeterminanter og atferdsendring. Forfatterne presenterer blant annet en nyttig verktøykasse med modeller som kan benyttes i det praktiske helsefremmende arbeidet. I anledning 30-årsmarkeringen av Ottawa-charteret er det også publisert en omfattende håndbok om salutogenese med en rekke bidragsytere fra flere land (Mittelmark et al., 2016). Hvis vi tilrettelegger for inkluderende og helsefremmende møteplasser, der den unike erfaringen vi alle bærer på, kan bli verdsatt av andre, vil dette kunne styrke vår funksjon og mentale helse. Når vi får delta i et fellesskap ut fra egne forutsetninger, kan dette gi dyp glede og opplevelse av likeverd. Denne boken viser også eksempler på hvordan helhetstenkning og teori kan gjennomføres i praksis på en måte som gir mulighet for alle å delta.

Referanser Batt-Rawden, K.B. & Tellnes, G. (2005). Nature-culture-health activities as a method of rehabilitation: an evaluation of participant’s health, quality of life and function. International Journal of Rehabilitation Research, 28(2), 175–180. Batt-Rawden, K.B. & Tellnes, G. (2012a). Social causes to sickness absence among men and women with mental illnesses. Psychology, 3(4), 315–321. Batt-Rawden, K.B. & Tellnes, G. (2012b). Social factors of sickness absences and ways of coping: a qualitative study of men and women with mental and musculoskeletal diagnoses, Norway. International Journal of Mental Health Promotion, 14(2), 83–95. Claussen, B. (2008). Sosiale ulikheter i helse. Oslo: Unipub forlag. Folkehelseinstituttet (2014). Sammendrag – Folkehelserapporten 2014. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hentet juni 2014 fra: www.fhi.no/artikler/?id=109646.

helsefremmende samhandling

Goth, U.S. (2014). Folkehelse i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk. Grasdal, A.L. (2016). De helserelaterte trygdeytelsene: Betydningen av økonomiske insentiver og samspill mellom trygdeordninger. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(2), 102–124. Haugan, G. & Rannestad, T. (2014). Helsefremming i kommunehelsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Haugan, G. & Rannestad, T. (2016). Helsefremming i spesialisthelsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kassah, B.L.L., Tingvoll, W.-A. & Kassah, A.K. (2014). Samhandlingsreformen under lupen. Kvalitet, organisering og makt i helse- og omsorgstjenestene. Bergen: Fagbokforlaget. Larsen, Ø. (2010). Sunnhetsloven – mer enn en helselov. Michael, 7, Supplement 8, 11–49. Lindström, B. & Eriksson, M. (2005). Professor Aaron Antonovsky (1923–1994): The father of salutogenesis. Journal Epidemiology & Community Health, 59(6), 511. Mittelmark, M.B., Sagy, S., Eriksson, M., Bauer, G.F., Pelikan, J.M., Lindström, B. & Espnes, G.A. (2016). The Handbook of Salutogenesis. Switzerland: Springer (Open access). Moseng, O.G. (2003). Det offentlige helsevesen i Norge 1603–2003. Bind I. Ansvar for undersåttenes helse 1603–1850. Oslo: Universitetsforlaget. Myskja, A. (1999). Den musiske medisin. Lyd og musikk som terapi. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag. Mæland, J.G. (2016). Forebyggende helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. National Geographic Norge (2016). Naturen som helbreder. Nr. 1, 21. februar 2016. Nylenna, M. (2016). Hva er samfunnsmedisin? Michael, 13, 79–85. Schiøtz, A. (2003a). Det offentlige helsevesen i Norge 1603–2003. Bind II. Folkets helse – landets styrke 1850–2003. Oslo: Universitetsforlaget. Schiøtz, A. (2003b). Doktoren. Distriktslegens historie 1900–1984. Oslo: Pax Forlag. Schjønsby, H.P. (2001). Innføringen av sunnhetsloven i 1860. Tidsskrift for Den norske legeforening, 121, 80–81. Sletteland, N. & Donovan, R.M. (2012). Helsefremmende lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. St.meld. nr. 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen. Tellnes, G. (1995). Helhetstenkning og kreativitet innenfor natur, kultur og helse – en utfordring for primærhelsetjenesten? Utposten, 24, 128–130. Tellnes, G. (1996). Integration of Nature-Culture-Health as a method of prevention and rehabilitation. I: UNESCOs Report from the International Conference on Culture and Health, Oslo, Sept. 1995. Oslo: The Norwegian National Committee of the World Decade for Cultural Development. Tellnes, G. (2000). Kan natur og kultur gi bedre helse og livskvalitet. Æsculap, 2, 38–39. Tellnes G. (2003). Samspillet Natur-Kultur-Helse ved forebygging i lokalsamfunnet. I: Larsen, Ø., Alvik, A., Hagestad, K. & Nylenna, M. (red.), Helse for de mange, s. 541–552. Oslo: Gyldendal Akademisk. Tellnes, G. (2005). President’s column: Health Promotion in the local community. The European Journal of Public Health, 15(3), 331–333. Hentet fra http://eurpub.oxfordjournals.org/ content/15/3/331; doi: http://dx.doi.org/10.1093/eurpub/cki147.

1. hvorfor helsefremmende samhandling? 25

Tellnes, G. (2016). Samspillet Natur-Kultur-Helse. NaKuHel-konseptet i teori og praksis. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Tellnes, G., Berge, K.B. & Hauge, L.S. (1998). Natur-Kultur-Helse-aktiviteter i Akershus. Rapport fra et tverrsektorielt modellforsøk i Asker basert på helsefremmende arbeid, forebygging og helhetlig rehabilitering. Asker og Oslo: NaKuHel-stiftelsen og IASAM, Universitetet i Oslo. Tjora, A. & Melby, L. (2013). Samhandling for helse. Kunnskap, kommunikasjon og teknologi i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Tveråmo, A., Dalgård, O.S. & Claussen, B. (2003). Økende psykisk stress blant unge voksne i Norge 1990–2000. Tidsskrift for Den norske legeforening, 15(123), 2011–2015. WHO (1986). The Ottawa charter for health promotion. Genève: World Health Organization. WHO (1993). Health for all targets: The health policy for Europe. København: World Health Organization. WHO (2013). The comprehensive mental health action plan 2013–2020. Genève: World Health Organization. Ziglio, E., Hagard, S. & Griffiths, J. (2000). Health promoton development in Europe: Achievements and challenges. Health Promotion International, 15(2), 143–154.

,!7II2E5-abgjgd!

Foto: Nina Djærff

ISBN 978-82-450-1696-3

NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE

HELSEFREMMENDE

SAMHANDLING NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE

Foto: Nina Djærff

HELSEFREMMENDE SAMHANDLING

G. TELLNES (red.)

NaKuHel Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse

GUNNAR TELLNES (red.)