Noen verb brukes bare refleksivt, for eksempel: skynde seg, gifte seg, skamme seg Men etter mange verb kan pronomenet både ha vanlig objektsform og refleksiv objektsform: Siv er to år. Ida legger henne klokka sju. = Ida legger Siv klokka sju. Ida legger seg klokka ti.
1
= Ida legger Ida … (men slik kan vi ikke si det …)
Se også Refleksive verb på side 58.
Resiprokt pronomen Vi har bare ett resiprokt pronomen: hverandre. Vi ser på hverandre. = Jeg ser på deg, og du ser på meg … De elsker hverandre. = Han elsker henne. Hun elsker ham.
Vi ser på hverandre.
2
Ubestemte pronomen Vi har tre ubestemte pronomen: man, en og det. En og man bruker vi når vi ikke tenker på spesielle personer, men for eksempel på noe som gjelder mange. Man kan bare brukes som subjekt, en kan være både subjekt og objekt: En/man bør takke når noen gir en noe. Man/en skal høre mye før ørene faller av. (et ordtak)
Man skal høre mye før ørene faller av.
Det bruker vi som formelt subjekt (eller objekt) i flere slags setninger: Det regner. Det sitter noen fugler på taket. 3
Nå har jeg det bra.
Se Det og det-setninger på sidene 84–88.
Spørrepronomen Hva, hvem og hvilken/hvilket/hvilke er pronomen vi bruker når vi lager spørsmål. Se Spørsmål med spørreord på side 82.
16
HÅNDBOK I GRAMMATIKK OG SPRÅKBRUK