Eva Høgberg
www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01379-8
,!7II2B1-abdhji!
Norsk for innvandrere
Til Håndbok i grammatikk og språkbruk er det laget en nettressurs med oppgaver som følger oppbygningen i boka. Her finnes en mengde varierte øvelser knyttet til grammatikk og språkbruk. Sammen med boka er nettressursen godt egnet til selvstudium og som differensieringsmateriell. http://fagbokforlaget.no/handbokigrammatikk
HÅNDBOK I GRAMMATIKK OG SPRÅKBRUK
Håndbok i grammatikk og språkbruk inneholder oversikter over systemer, har forklaringer og eksempler og viser praktisk bruk av det norske språket. Boka kan brukes uavhengig av læreverk og er et godt supplement for kursdeltakere i norsk som andrespråk. Den vil også være et nyttig hjelpemiddel for andrespråkselever i ungdomsskolen og i videregående skole. Ikke minst vil den være til nytte for andre fremmedspråklige som ønsker å avlegge en test i norsk på høyere nivå – eller bare bli mer kjent med det norske språket. I tillegg vil boka være en praktisk håndbok for mange lærere.
Eva Høgberg
HÅNDBOK I GRAMMATIKK OG SPRÅKBRUK Norsk for innvandrere
Eva H øgb erg
HÅNDBOK I GRAMMATIKK OG SPRÅKBRUK Norsk for innvandrere
Copyright © 2012 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 2. opplag 2014 ISBN: 978-82-11-01379-8 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagstegning: Paulina Mingiacchi Tegninger: Paulina Mingiacchi Foto og andre illustrasjoner: dreamstime.com s. 27 © Joy Fera, s. 32 © Auris, s. 36 © Brent Reeves, s. 57 © Pavel Losevsky, s. 61 © Konstantin32, s. 64 © Piccaya, s. 70 © Martin Novak iStockphoto.com s. 11 © s-dmit, s. 14 © Jason Lugo, s. 16 © Miroslav Georgijevic, s. 19 © Dejan Ristovski, s. 34 © Focus on Nature, s. 41 © Chris Scredon, s. 53 © Harkamal Nijjar, s. 66 © Trent Chambers, s. 68 © Andrew Rich, s. 72 © Brian Sullivan, s. 94 © Jon Schulte ScanStockPhoto s. 113 © Craig Hanson yaymicro.com s. 13 © epixx, s. 20 © Maridav, s. 76 © magann, s. 124 © iofoto
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
FORORD – OM BOKA
Denne boka er en oppgradert og noe utvidet utgave av Håndbok i grammatikk og språkbruk som kom ut i 2000, og som ble fulgt av en arbeidsbok utgitt i 2003. Oppgavene til denne reviderte utgaven er lagt i en egen nettressurs – til gratis benyttelse for dem som kjøper denne boka. Disse oppgavene er et svært viktig supplement. Henvisninger til oppgavene står i margen i form av et datasymbol med oppgavenummer. Oppgavene er nummerert fortløpende fra 1 innenfor hvert hovedavsnitt. Nettressursen finnes her: http://fagbokforlaget.no/ handbokigrammatikk. Intensjonen med Håndbok i grammatikk og språkbruk er, sammen med nettoppgavene, å gi kursdeltakere og lærere (og brukere som vil studere på egen hånd) et praktisk hjelpemiddel i arbeidet med grammatikk og språkbruk. Meningen er at den skal gjøre lærerens undervisningshverdag enklere, og at den for kursdeltakere og andre skal være en hjelp til å forstå og mestre det norske språket. Et nytt språk kan ikke sies å beherskes før en mestrer også de formelle sidene. Den første delen av boka tar for seg ord klassene, og her forsøker jeg først og fremst å gi gode oversikter over systemer og regler. Grammatikken er i stadig utvikling, og blant annet har hele ordklassesystemet vært under vurdering og revisjon. Boka følger i alt vesentlig Språkrådets anbefalinger når det gjelder termer og ny ordklasseinndeling. Men når det for eksempel gjelder adjektiv/adverb, har jeg delvis valgt å følge Norsk referansegrammatikk (utgitt i 1997). Spissfindige diskusjoner om hva et ord «er», mener jeg har liten hensikt (men det kan jo være
interessant …), ordets funksjon eller bruk i en sammenheng må være det viktigste. I den andre delen av boka blir forskjellige setningstyper behandlet. Å bli ekspert på setningsanalyse er ikke et mål i seg selv, men setningsanalyse er et middel til å få riktig ordstilling i de forskjellige setningstypene. Derfor er setningsledd beskrevet og ordstilling vist i flere eksempler. Når for eksempel predikativ bare så vidt er nevnt, er grunnen at begrepet har liten betydning i annet enn analysesammenheng (objekt og predikativ bruker samme plass i en setning). Ordlaging er et svært omfattende område (ikke minst når det gjelder partikkelverb) som det bare kan gis smakebiter av i dette verket. Temaet er omhandlet i en avdeling for seg. I språkbrukdelen gis det mange eksempler på hvordan språket kan formuleres i forskjellige sammenhenger, for eksempel til å argumentere, beskrive eller sammenligne. Det er lagt stor vekt på tekstbinding, og ikke minst på hvordan subjunksjoner, konjunksjoner, adverb og preposisjoner kan brukes til blant annet å fortelle om tid og sted og uttrykke forskjellige logiske relasjoner. I de fleste oppgavene er det brukt et relativt enkelt ordforråd; fokus er på det grammatiske temaet. Det er lagt vekt på å øve inn vanlige og naturlige uttrykksmåter på norsk. En del oppgaver gir samtidig øving i forståelse av de enkelte ord, mens andre vil være en hjelp til å utvide ordforrådet (ikke minst under temaet ordlaging). I tillegg er en del faste uttrykk tatt med. Enkelte oppgaver med høyere vanskelighetsgrad er merket med en stjerne. Eva Høgberg
INNHOLD
Del 1 Ordklasser Substantiver Egennavn – fellesnavn – artikler Fra entall til flertall – ubestemte former Fra ubestemt til bestemt form Bruk av substantivformene Genitiv
7 8 8 9 12 13 14
Pronomen Personlige pronomen Resiprokt pronomen Ubestemte pronomen Spørrepronomen
15 15 16 16 16
Adjektiver Samsvarsbøyning av adjektiver Gradbøyning av adjektiver Gradering av adjektiver Ordenstall Presens partisipp Perfektum partisipp Adjektiver brukt som substantiv
17 17 20 23 24 26 26 28
Determinativer (bestemmerord) Possessiver (eiendomsord) Min – din – hans – hennes – vår – deres Sin – si – sitt – sine Demonstrativer (pekeord) Kvantorer (mengdeord) Samlet oversikt over vanlige kvantorer Artikler Grunntall Mange – få Mye – lite – litt Noen – noe Hel og halv All – alt – alle Begge (to) – ingen av dem Begge deler – ingen av delene Nok
29 29 30 30 31 32 33 34 36 37 38 38 40 40 41 41 42
Verb Bøyning av regelrette svake verb Bruk av verbformene i bøyningsskjemaet Presenssystemet – om nåtiden Før nå Etter nå – framtid Preteritumssystemet – om fortiden Passiv Uregelrette verb Uregelrette svake verb Sterke verb S-verb Modalverb Flere verbgrupper – og et par enkeltverb
43 43 44 46 47 48 49 50 51 51 51 53 53 55
Adverb Oversikt over forskjellige adverb Modale adverb
60 60 62
Preposisjoner Konkret stedsbetydning Preposisjonsfraser
63 63 64
Konjunksjoner
68
Subjunksjoner
70
Interjeksjoner
72
Del 2 Setninger, setningsledd og ordstilling Setninger, setningsledd og ordstilling Om helsetninger og leddsetninger Setningsledd Ordstilling Spørresetninger og spørreord Spørsmål med kortsvar Spørsmål med spørreord
73 74 74 75 78 81 81 82
Imperativsetninger Det og det-setninger Det Det-setninger Presentering Utbryting Substantiviske leddsetninger Å-setninger At-setninger Indirekte spørresetninger Adjektiviske leddsetninger – som-setninger
Del 3 Ordlaging Ordlaging Sammensatte substantiver Verbalsubstantiver Substantiver som ender på -het, -dom og -skap Adjektiver Ordlaging med prefiksene u- og misVerb laget av substantiver Sammensatte verb Partikkelverb
83 84 84 85 86 87 88 88 89 89 90 91 92 92 93
Tidsadverb Rekkefølge i tid Samtidighet Perioder Frekvens Sted I – på – hos – til Mer om i – på Stedsadverb Logiske relasjoner Årsak og følge Hensikt Motsetning Vilkår – betingelse Hypotetiske vilkår Ønsketenkning? Stikkordregister
93 94 95 95 96 96
Del 4 Språkbruk 99 Språkbruk 100 Å skrive en tekst 100 Tekstbinding 101 Argumentasjon – diskusjonsuttrykk 102 Indirekte tale – eller direkte sitat 103 Beskrivelser 106 Forskjellige beskrivelser 107 Sammenligning 108 Noen vanlige sammenligningsfraser 108 Annerledes eller forskjellig? 109 Sammenligningssetninger 110 Eieforhold og tilknytning 110 Tid 111 Tidsfraser med preposisjoner m.m. 111 Tidssubjunksjoner 112
113 114 115 116 117 118 118 118 119 120 121 122 122 123 124 124 125
DEL 1
Ordklasser
SUBSTANTIVER Substantiver er navn på personer, dyr, ting og abstrakte begreper.
Egennavn – fellesnavn – artikler Substantiver deles i – egennavn:
Per, Oslo, Norge, Storgata, Dagbladet, Amerika Egennavn skal ha stor forbokstav.
– fellesnavn:
gutt, by, land, gate, bok, hus, bjørn, fugl, blomst, natt, melk, mat, gull, kjærlighet, søvn, barndom, lengsel
Fellesnavn har tre kjønn (= genus). Legg merke til artiklene (en/ei/et) og endingene: • hankjønn = maskulinum (m): en gutt – gutten • *hunkjønn = femininum (f):
ei/en bok – boka/boken
• intetkjønn = nøytrum (n):
et hus – huset
*Egentlig er det ikke helt nødvendig å skille mellom hankjønnsord og hunkjønnsord, for begge deler kan ha artikkelen en foran ubestemt form entall og endingen -en i bestemt form entall. Vi kan derfor samle dem i én gruppe og kalle dem felleskjønnsord. Dette vil sikkert være enklest, i alle fall før en er blitt godt kjent med språket. Men for nordmenn flest vil det nok være mest naturlig å bruke endingen -a på ord for vanlige kon kreter, mens en som oftest vil bruke endingen en på ord som betegner abstrakter. I mer formell eller høytidelig sammenheng brukes endingen -en mest. Konkreter er noe du for eksempel kan tegne eller ta bilde av: personer, dyr, ting, hus, landskap … Abstrakte begreper kan du ikke ta direkte bilde av: kjærlighet, hat, lengsel, forelskelse, sjalusi …
1
Lær alltid artikkel og ending sammen med hvert nytt substantiv du lærer. Spesielt er det viktig å legge merke til hvilke substantiver som skal ha artikkelen et og endingen et. Du kan lese mer om Artikler på side 34.
8
HÅNDBOK I GRAMMATIKK OG SPRÅKBRUK
Fra entall til flertall – ubestemte former MERK: – Alle substantiver på blå bakgrunn er enkeltord som du må lære. – Sammensatte substantiver følger alltid grunnordet (det siste substantivet). – Substantiver som ender på -on, -um eller -us i ubestemt form entall, kan ha spesielle flertallsformer og er ikke tatt med her – bruk ordbok.
Hovedregel: Ubestemt form flertall ender på -er.
Merk noen variasjoner:
Entall:
Flertall:
en bil
to biler
en pakke
tre pakker
ei¹ dør
fire dører
ei klokke
noen klokker
et vindu
flere vinduer
et eple
mange epler
et øye
to øyer²
Substantiver på trykksterk -e
en kafé
noen kaféer
mister ikke e før ending:
ei skje
seks skjeer
Substantiver på -m etter kort vokal får -mm før ending:
en kam
to kammer
en sum
store summer
Substantiver på -el får sammendragning (e foran l tas vekk, dobbelt konsonant forenkles):
en onkel
tre onkler
en sykkel
to sykler
et fengsel
flere fengsler
et kapittel
fire kapitler
Disse substantivene skifter vokal i flertall:
en hovedstad
to hovedsteder
en kraft
av alle krefter
ei and
to ender
ei hand/hånd
to hender
ei rand
flere render
ei strand
flere strender
ei tann
32 tenner
ei tang
mange tenger
ei stang
flere stenger
ei natt
flere netter
en fot
to føtter
en bot
store bøter
en bonde
noen bønder
ei bok
fire bøker
ei rot
dype røtter
Helt regelrette substantiver (de fleste hankjønnsord og hunkjønnsord – og intetkjønnsord med to eller flere stavelser):
ae
oø
Ender på:
__________ er
2
¹ Her bruker vi artikkelen ei bare foran hunkjønnsord som det vil være naturlig for de fleste å gi endingen -a i bestemt form entall. ² Substantivet et øye kan følge hovedregelen og få flertallsformen øyer, men den nokså spesielle formen øyne er svært vanlig i ubestemt form flertall.
DEL 1 ORDKLASSER S u b S tA NtIV E R
9
Regel 2: Ingen ending i ubestemt form flertall
3
Entall:
Flertall:
et hus
to hus
et ord
flere ord
et bord
flere bord
et skrivebord
to skrivebord
et barn
mange barn
Unntak:
et sted
flere steder
Mange ord for mål, vekt og penger får heller ingen ending:
en meter
to meter
en liter
tre liter
en kilo
fem kilo
en dollar
ti dollar
en euro
hundre euro
ei mil
flere mil
et dusin
to dusin
Unntak:
ei krone
to kroner
Noen få hankjønnsord og hunkjønnsord med én stavelse får ikke ending:
en sko
to sko
Intetkjønnsord med én stavelse får ingen ending i flertall:
Regel 3:
mange ting
en feil
flere feil
en maur
mange maur
en mygg
tusen mygg
en takk
tusen takk
en ski
et par ski
ei lus
mange lus
ei mus
tre mus
en mann
to menn
ei gås
fem gjess
Entall:
Flertall:
en lærer
noen lærere
Ubestemt form flertall ender på -e.
en baker
flere bakere
en tysker
noen tyskere
en amerikaner
tre amerikanere
en fetter
fire fettere
en svoger
tre svogere
NB! Disse personordene får i tillegg sammendragning:
en forelder
to foreldre
ei søster
tre søstre
Vokalskifte
ae
en far
to fedre
oø
en bror
to brødre
ei mor
to mødre
ei datter
tre døtre
Mange andre ord på -er1 følger også regel 3:
en genser
to gensere
en hammer
to hammere
De fleste av dem kan få sammendragning:
en sommer
varme somre
en tiger
sultne tigre
«Personord» (om nasjonalitet / yrke/familie) som ender på -er i ubestemt form entall, får bare endingen -e i flertall:
NB!
aø
_________
et par sko en ting
Disse to ordene får vokalskifte:
Ender på:
Ender på:
_________ e
NB! Substantiver som ender på -er, men ikke er personord, bør sjekkes i en ordbok. Det er flere varianter av flertallsformer på slike ord. 1
4
10
HÅNDBOK I GRAMMATIKK OG SPRÅKBRUK
Regel 4: Ending -r + vokalskifte
oø NB!
åæ
NB!
eæ
Entall:
Flertall:
ei glo
mange glør
ei klo
fire klør
ei tå
ti tær
Ender på:
_________ r
-klær et håndkle
to håndklær
et tre
fire trær
et kne
to knær
5
6
7
Substantiver med bare flertallsform Noen få substantiver kan bare brukes i flertall. De betyr alltid grupper av ting eller personer: penger, klær, søsken, vannkopper, meslinger (de to siste er vanlige barnesykdommer).
vannkopper Men av ordene brille og bukse brukes ofte flertallsformen selv om det gjelder bare ett eksemplar: Hvor er de blå buksene mine?
= Hvor er den blå buksa mi?
Brillene hans ble knust da han falt. = Brillen hans ble knust da han falt.
Substantiver som ikke kan telles • Ord for stoffer, materialer eller væsker kan vi ikke sette artikler eller tall (eller noen/flere/mange …) foran, og de har ingen flertallsform: gull, silke, luft, snø, ris, mat, kaffe, utstyr, innbo osv.
• Mange abstrakter (ord for egenskaper, tilstander) kan heller ikke brukes i flertall: kjærlighet, hat, barndom, søvn, humør, kulde osv.
• Men: Alle disse substantivene har en artikkel, og den er det viktig å lære, for vi bruker ofte ordene i bestemt form: gullet, lufta, maten, kjærligheten, barndommen, humøret osv.
Substantiver som noen ganger kan telles og andre ganger er utellelige • Substantiver som vanligvis ikke kan telles, kan likevel noen ganger brukes som vanlige tellelige substantiver: Nordsjøen er full av olje. Det finnes mange forskjellige slags oljer. Per spiser mye ost. Han liker best franske oster, men i går kjøpte han en norsk ost.
DEL 1 ORDKLASSER S u b S tA NtIV E R
11
• Enkelte substantiver som vanligvis lett kan telles og få flertall på vanlig måte, kan andre ganger opp fattes som utellelige – for eksempel fordi antallet blir så stort at det blir vanskelig eller umulig å telle: Pål var på fisketur og fikk to små fisker. Det er mye fisk i havet. I går så vi to elger. Det er mye elg i skogene på Østlandet.
Fra ubestemt til bestemt form Hvis du kan de ubestemte formene av substantivet, er det lett å lage de bestemte formene. Vær oppmerksom på ord som har endingene -é og -m i ubestemt form entall: (1) UBESTEMT FORM:
(2) BESTEMT FORM:
Artikkel: Entall:
en ______
ei/en ______
et ______ 8
Skal ende på: en kniv
kniven
en vase
vasen
en kafé
kaféen
en kam
kammen
ei jente
jenta
ei bok
boka
ei skje
skjea
et eple
eplet
et vindu
vinduet
et hus
huset
et barn
barnet
to bøker
bøkene
to epler
eplene
to hus
husene
to barn
barna¹
to øyne
øynene
to søstre
søstrene
to brødre
brødrene
to somre
somrene
to lærere
lærerne
to grekere
grekerne
to gensere
genserne
to klør
klørne
to trær
trærne
______ en
______ a
______ et
Ender på: Flertall:
______ er
______ ______
e
_______ere
9
_______ r ²
______ ene
______ne
¹ barna = barnene. De fleste intetkjønnsord kan ha endingen -a i bestemt form flertall. På de to ordene barna og beina er denne endingen svært vanlig. ² Gjelder substantivene som følger regel 4 i ubestemt form.
MERK: Alle hunkjønnsord kan få endingen -en i bestemt form entall: ei/en dame dama/damen (men jente, bok og skje er blant de ordene som pleier å få -a).
12
HÅNDBOK I GRAMMATIKK OG SPRÅKBRUK
Bruk av substantivformene UBESTEMT FORM bruker vi …
BESTEMT FORM bruker vi …
A første gang vi snakker om noe:
A når vi snakker mer om noe vi har nevnt før, eller når vi snakker om noe alle kjenner eller forstår:
Pål kjøper en penn og to bøker.
Pennen koster 20 kroner, og bøkene koster 800 kroner.
Liv og Per har kjøpt ny leilighet.
Stua (selvfølgelig i leiligheten) er stor, men kjøkkenet (også i leiligheten) er lite.
B etter possessive ord og fraser: mi(n) bok – Pers bil – alle hans venner – Norges største by C etter en del faste bestemmerord: • en bil – ei dør – et hus fem bilder – to liter melk / tre kilo kjøtt (når vi teller, måler eller veier noe) • ingen/noen/flere / en del / mange biler • mye/lite/litt / ikke noe mat • hver dag – hvert hus • hvilken dag / hvilket hus / hvilke bøker?
B foran possessive ord og fraser: boka mi – bilen til Per – alle vennene hans – den største byen i Norge C etter en del faste bestemmerord: • den (nye) bilen / det (lille) huset / de (store) bildene • denne boka / dette huset / disse barna • ingen av / ikke noen av bilene • noen (få) av / en del av husene • flere av / mange av trærne • hele dagen / halve natta
Norges største by
UBESTEMT FORM av substantivet bruker vi altså – – – –
når vi presenterer noe nytt eller ukjent når vi snakker om noe generelt etter possessive ord og fraser etter en del andre faste bestemmerord
BESTEMT FORM av substantivet bruker vi – – – – –
når vi snakker mer om noe vi har nevnt før når vi regner med at det vi snakker om, er kjent for den/dem vi snakker til foran possessive ord og fraser etter en del andre faste bestemmerord i kombinasjoner med av (når vi snakker om deler av bestemte mengder)
I punktene C ovenfor står de viktigste av de ordene som vi kaller bestemmerord. De bestemmer hvilken form substantivet som kommer etterpå, skal ha, og de bestemmer alltid mer enn om det vi snakker om, er nevnt eller ikke nevnt før (se punkt A). Lær hvilke bestemmerord som må ha ubestemt form av substantivet etter seg, og hvilke som bare står foran bestemt form av substantivet. På sidene 29–42 kan du lese mer om bestemmerord (= determinativer).
DEL 1 ORDKLASSER S u b S tA NtIV E R
13
bestemt form første gang vi nevner noe? Når vi regner med at det vi snakker om, er kjent for den/dem vi snakker til, bruker vi ofte bestemt form av et substantiv selv om det er første gang vi nevner akkurat dette substantivet. Studer eksemplene: Jeg har så vondt i ryggen!
(min rygg, selvfølgelig, jeg har bare én …)
Ali var ikke på norskkurset i dag.
(jeg vet at du vet at han går på norskkurs)
Likte du huset, Gro?
(jeg vet at Gro nettopp har sett på et bestemt hus)
Er du ferdig med genseren?
(jeg vet at du har holdt på med å strikke en genser)
Jon arbeider på fabrikken.
(det er bare én fabrikk på dette stedet)
Jeg må ringe til legen i dag.
(jeg tenker på min faste lege) Men:
Jeg har så vondt i ei tann!
Jeg har så vondt i ei tann! (min tann, men jeg har mange tenner) Per arbeider på en fabrikk. (det er mange fabrikker, jeg vet ikke hvilken)
10
Jeg må få tak i en lege i dag. (jeg må få tak i en eller annen lege)
Genitiv Genitivsform av substantivet lager vi ved å føye -s til – egennavn: Monas mann, Norges hovedstad, Oslos gater, Amerikas forente stater – fellesnavn: onkels bil, kjærlighetens apostel, alle gutters drøm, guttenes mor • Genitivss kan vi føye til alle former av substantivet, men substantivet som står etterpå, må ha ubestemt form. • Hvis et egennavn slutter på -s, kan vi ikke føye til en ekstra -s, men må bruke apostrof: Johannes’ kone (kona til Johannes), Vesaas’ bøker (bøkene til Vesaas)
• Genitiv kan uttrykke varighet: et kvarters pause, åtte timers arbeidsdag, noen dagers arbeid, fire ukers ferie
• Genitiv kan brukes når vi teller, måler eller veier noe: 11
en treroms leilighet, to femliters kanner, en ti kilos laks
• Genitiv brukes også i en del spesielle uttrykk (de fleste med til foran): I påsken drar mange nordmenn til fjells. De kom til fots. Han har dratt til skogs. Han dro til sjøs da han var 18 år. ta med deg regnfrakk for sikkerhets skyld! 12
14
Ovenfor har vi skrevet om det vi kaller s-genitiv. Om genitiv med til (mannen til Mona, bilen til onkel) og andre uttrykksmåter for eieforhold og tilknytning kan du lese på side 110.
HÅNDBOK I GRAMMATIKK OG SPRÅKBRUK
PRONOMEN Pronomen er ord vi kan bruke i stedet for substantiver.
Personlige pronomen Entall:
Flertall:
Subjektsform
Objektsform
jeg
meg
du
deg
han
ham/han
hun
henne
den
den
det
det
vi
oss
dere
dere
de
dem
seg
seg
– Subjektsformen (nominativ) av et pronomen bruker vi bare når ordet er subjekt i setningen. – Objektsformen (akkusativ) bruker vi når ordet ikke er subjekt. – Han, hun, den, det og de har en spesiell refleksiv objektsform: seg. Bruk av pronomenformene Subjektsform:
Objektsform:
Refleksiv form:
Jeg har en god venn.
Snart kommer han og besøker meg.
Jeg gleder meg til det.
Har du en venn?
Kommer han snart og besøker deg?
Gleder du deg til det?
Hun har en venn.
Han kommer snart på besøk til henne.
Hun gleder seg til det.
Han har en gammel onkel.
Han skal komme og besøke ham/han.
Han gleder seg til det.
Vi har mange venner.
De besøker oss ofte.
Vi gleder oss over det.
Har dere mange venner?
Besøker de dere ofte?
Gleder dere dere over det?
De har en sønn.
Sønnen kommer ofte på besøk til dem.
De gleder seg over det.
MERK: Jeg gleder meg til noe hyggelig i framtiden. Jeg gleder meg over noe som har skjedd eller pleier å skje.
DEL 1 ORDKLASSER PRO N O M E N
15
Noen verb brukes bare refleksivt, for eksempel: skynde seg, gifte seg, skamme seg Men etter mange verb kan pronomenet både ha vanlig objektsform og refleksiv objektsform: Siv er to år. Ida legger henne klokka sju. = Ida legger Siv klokka sju. Ida legger seg klokka ti.
1
= Ida legger Ida … (men slik kan vi ikke si det …)
Se også Refleksive verb på side 58.
Resiprokt pronomen Vi har bare ett resiprokt pronomen: hverandre. Vi ser på hverandre. = Jeg ser på deg, og du ser på meg … De elsker hverandre. = Han elsker henne. Hun elsker ham.
Vi ser på hverandre.
2
Ubestemte pronomen Vi har tre ubestemte pronomen: man, en og det. En og man bruker vi når vi ikke tenker på spesielle personer, men for eksempel på noe som gjelder mange. Man kan bare brukes som subjekt, en kan være både subjekt og objekt: En/man bør takke når noen gir en noe. Man/en skal høre mye før ørene faller av. (et ordtak)
Man skal høre mye før ørene faller av.
Det bruker vi som formelt subjekt (eller objekt) i flere slags setninger: Det regner. Det sitter noen fugler på taket. 3
Nå har jeg det bra.
Se Det og det-setninger på sidene 84–88.
Spørrepronomen Hva, hvem og hvilken/hvilket/hvilke er pronomen vi bruker når vi lager spørsmål. Se Spørsmål med spørreord på side 82.
16
HÅNDBOK I GRAMMATIKK OG SPRÅKBRUK
Eva Høgberg
www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01379-8
,!7II2B1-abdhji!
Norsk for innvandrere
Til Håndbok i grammatikk og språkbruk er det laget en nettressurs med oppgaver som følger oppbygningen i boka. Her finnes en mengde varierte øvelser knyttet til grammatikk og språkbruk. Sammen med boka er nettressursen godt egnet til selvstudium og som differensieringsmateriell. http://fagbokforlaget.no/handbokigrammatikk
HÅNDBOK I GRAMMATIKK OG SPRÅKBRUK
Håndbok i grammatikk og språkbruk inneholder oversikter over systemer, har forklaringer og eksempler og viser praktisk bruk av det norske språket. Boka kan brukes uavhengig av læreverk og er et godt supplement for kursdeltakere i norsk som andrespråk. Den vil også være et nyttig hjelpemiddel for andrespråkselever i ungdomsskolen og i videregående skole. Ikke minst vil den være til nytte for andre fremmedspråklige som ønsker å avlegge en test i norsk på høyere nivå – eller bare bli mer kjent med det norske språket. I tillegg vil boka være en praktisk håndbok for mange lærere.
Eva Høgberg
HÅNDBOK I GRAMMATIKK OG SPRÅKBRUK Norsk for innvandrere