Page 1

naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetansemålene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet. GRIP basisfagene! GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger.

INGRID VÆRUM LARSEN

Grunnboken GRIP 3 Historie gir deltakerne basiskunnskaper i historie og dekker kompetansemålene etter 10. trinn i læreplanen. Arbeidsboken GRIP 3 Historie inneholder oppgaver til historie. Eksempler på emner er: den amerikanske revolusjon, den franske revolusjon, napoleonskrigene, verdenskrigene, den kalde krigen og konflikter etter den kalde krigen. GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 3 Historie som digital bok, der deltakeren vil

GRIP 3

nasjonalismen, imperialismen, den industrielle revolusjon, den russiske revolusjon,

GRIP 3 Historie

ARBEIDSBOK

finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærerveiledningen finner læreren supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen.

Historie

Forfatteren Ingrid Værum Larsen har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Hun har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Værum Larsen er for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

PÅ LETT NORSK BOKMÅL

,!7II2B1-acigff!

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-02865-5


Historie

ARBEIDSBOK BOKMÃ…L


Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-11-02865-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design og omslagsdesign: Amund Lie Nitter Omslagsillustrasjon: Alicja Gapińska Illustrasjoner: ILLUTYPE Foto og andre illustrasjoner: side 280 Utgivelsen er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


FORORD Kjære elev Her er arbeidsboka til GRIP 3 Historie. Jeg håper at du finner gode og spennende oppgaver her. Jeg håper at du lærer mye. Det er ekstra viktig å trene mye på nye ord. Du kan øve på ordene hjemme, og du kan lage setninger med ordene hjemme. Kanskje du ikke forstår alt i boka og alle oppgavene. Da må du spørre læreren. Det er veldig viktig å spørre. Ingen spørsmål er dumme. Alle lærer mer når de spør. Lykke til med jobben! Hilsen Ingrid

Kjære lærer Du er kanskje en av de lærerne som frustrert har prøvd å holde orden på papirer, papirer, papirer? Her kommer løsningen. Jeg har valgt ut de arbeidsarkene jeg mener er viktigst. De andre arbeidsarkene, samt noen få nye, vil dere finne i lærerressursen. Det er mange av dem. Der vil dere også finne «kapittelprøver». I anførselstegn fordi disse kapittelprøvene vanligvis dekker 10–12 sider lærestoff i boka. Jeg mener at det er mer enn nok for våre elever. Jeg håper denne løsningen gjør hverdagen enklere både for dere og for elevene. Lykke til! Hilsen Ingrid


INNHOLD 1

HVEM SKAL BESTEMME I ET SAMFUNN? ............................................................................5

2

DEN AMERIKANSKE REVOLUSJONEN................................................................................ 13

3

DEN FRANSKE REVOLUSJONEN ........................................................................................ 24

4

NAPOLEONSKRIGENE ........................................................................................................... 41

5

1814 – EN REVOLUSJON I NORGE .......................................................................................47

6

NORGE 1814–1905 .................................................................................................................. 61

7

NASJONALISMEN ...................................................................................................................85

8

IMPERIALISMEN......................................................................................................................93

9

DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON .................................................................................... 113

10

DEN RUSSISKE REVOLUSJONEN ....................................................................................... 122

11

DEN FØRSTE VERDENSKRIGEN ........................................................................................ 137

12

MELLOMKRIGSTIDEN...........................................................................................................149

13

DEN ANDRE VERDENSKRIGEN .......................................................................................... 175

14

FRA VARM KRIG TIL KALD KRIG ....................................................................................... 195

15

MIDTØSTEN – EN UROLIG DEL AV VERDEN ................................................................... 226

16

KOLONIENE BLIR SELVSTENDIGE .....................................................................................237

17

NORGE ETTER DEN ANDRE VERDENSKRIGEN .............................................................. 253

18

KONFLIKTER ETTER DEN KALDE KRIGEN ...................................................................... 263

BILDER OG ILLUSTRASJONER .................................................................................................... 280


11 H V E M SKAL B EST E M M E I E T SAM F UNN?


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 9–10 I GRUNNBOKA

KONGEMAKT

Nye ord, sidene 9–10 Norsk en statsborger å stemme en stemmerett å lede en leder en del å eie eide har eid et gods en rettighet en fordel å arve arvet har arvet en skatt å betale skatt en bonde bønder dessuten en stilling en høy stilling en befolkning tjenestefolk en tømrer sjøfolk å vokse fram å bestå bestod har bestått å bestå av en offiser 66

HISTORIE

Morsmål

Setning med ordet


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 9–10 I GRUNNBOKA

KONGEMAKT

Norsk

Morsmål

Setning med ordet

en utdanning høyere utdanning en embetsmann verken … eller både … og 1700-tallet

Om uttale i norsk Noen ord har flere stavelser, flere deler. Ordet «makt» har bare en stavelse. Ordet «befolkning» har tre stavelser. I norsk er det viktig å legge trykk på riktig stavelse. Hvis du uttaler et ord med feil trykk, er det ikke sikkert at folk forstår hva du sier. Vi leser lange ord Hvordan skal vi uttale ordet? Hvilken stavelse har mest trykk? Sett en strek under den stavelsen som har mest trykk. stats-borg-er dess-u-ten

stemm-e-rett

still-ing

rett-ig-het

for-del

tje-nes-te-folk

be-folk-ning

be-stå

off-i-ser

ut-dann-ing

em-bets-mann

HISTORIE

7


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 9–10 I GRUNNBOKA

KONGEMAKT

Før vi leser – førlesing 1 Hvem bestemmer i Norge i dag? 2 Har kongen i Norge mye makt i dag? 3 For 250 år siden var Norge i union med Danmark. Tror dere kongen hadde mye makt da? 4 Hva er forskjellen på demokrati og diktatur? 5 Kjenner dere noen land som har diktatur i dag? 6 Kjenner dere noen land som har en konge i dag, og hvor kongen bestemmer alt? 7 Hvem bestemmer lovene i Norge i dag? Vet du hvem som bestemmer lovene i andre demokratiske land? 8 Hvem bestemmer lovene i et diktatur? 9 Alle land, alle stater, må få inn penger til sykehus, veier og mange andre ting. Staten får inn penger når folk betaler skatter og avgifter. Hvem betaler skatt og avgifter i Norge i dag? 10 For 250 år siden måtte også statene i Europa få inn penger. Landene trengte for eksempel penger til å betale landets soldater. Hvem betalte skatt på den tiden, tror dere? Tror dere alle betalte like mye skatt? 11 Er det stor forskjell mellom rike og fattige i Norge i dag? Kjenner dere noen land hvor det er veldig store forskjeller mellom rike og fattige? 12 Tror dere det var større forskjell mellom fattige og rike i land i Europa før? 13 Synes dere Norge er et rettferdig samfunn i dag? 14 Kjenner dere noen samfunn eller land som har et urettferdig system? Hvorfor er det urettferdig?

88

HISTORIE


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 9–10 I GRUNNBOKA

KONGEMAKT

Spørsmål til teksten 1 Hvem kan være med og velge lederne i Norge?

2 Noen land i verden i dag er diktaturer. Hvem bestemmer i et diktatur?

3 Hvem var leder og bestemte alt eller nesten alt i europeiske land på 1700-tallet?

4 Hva kaller vi en konge som bestemmer alt, som har all makt?

5 Forklar hva adel er?

6 Hvem betalte skatt i samfunnene i Europa på 1700-tallet?

7 Hadde alle mennesker i samfunnet de samme sjansene til å få gode jobber?

8 Hvilken gruppe var den største delen av befolkningen i land i Europa på 1700-tallet?

9 Borgerskapet var en ny gruppe mennesker i samfunnet på 1600- og 1700-tallet. Forklar hvem borgerskapet var.

HISTORIE

9


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 11–13 I GRUNNBOKA

NYE TANKER

Nye ord, sidene 11–13 Norsk en vitenskap en vitenskapsmann/ vitenskapskvinne en fornuft fornuftig en opplysning å bli opplyst å styre styrte har styrt å misbruke misbrukte har misbrukt rettferdig urettferdig å gjennomføre gjennomførte har gjennomført å dømme dømte har dømt å forandre en forandring å dreie seg om dreide har dreid å skape skapte har skapt å være like for loven resten et system 1010

HISTORIE

Morsmål

Setning med ordet


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 11–13 I GRUNNBOKA

NYE TANKER

Spørsmål til teksten 1 Hva er en filosof?

2 1700-tallet har fått et navn. Hva kaller vi denne tiden, og hvorfor har denne tiden fått dette navnet?

3 Skriv ned noen av de viktige spørsmålene som filosofene stilte om samfunnet.

4 Hvordan mente Montesquieu at makten i samfunnet skulle være delt?

5 Hva betyr ordet revolusjon?

6 I hvilke to land skjedde det to viktige revolusjoner på slutten av 1700-tallet?

7 Hva dreide disse to revolusjonene seg om?

HISTORIE

11


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 11–13 I GRUNNBOKA

NYE TANKER

Å begrunne meningen sin Hvis du begrunner meningen din, betyr det at du forteller og forklarer hvorfor du mener noe. Et eksempel: Jeg mener at elever ikke skal ha mobiltelefon på skolen. Hvorfor? Fordi elevene snakker mindre sammen i friminuttene. Det er viktig å lære å begrunne meningen sin i samfunnsfag og i andre fag. Snakk sammen Hva mener dere? Husk å begrunne meningene deres. 1 På 1700-tallet var det vanlig med eneveldige konger. Var det et bra samfunnssystem, synes dere? 2 Adelen trengte ikke å betale skatt. Hva synes dere om et slikt system? 3 Hvordan var det å være bonde på denne tiden, tror dere? 4 Forklar hvordan Montesquieu mente at makten skulle være delt i et samfunn. Hva synes dere om et slikt system?

1212

HISTORIE


12 DEN A ME R IKANSKE RE VOLUSJONE N

13


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 15–18 I GRUNNBOKA

USA BLIR EN NASJON

Nye ord, sidene 15–18 Norsk få færre færrest en begynnelse en kyst en frihet et hardt liv mens å dyrke en mil vanskelig vanskeligere vanskeligst å behandle å behandle noen godt/dårlig en konflikt en kamp å kjempe en kultur til slutt å være igjen en slave et århundre en bomull

1414

HISTORIE

Morsmål

Setning med ordet


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 15–18 I GRUNNBOKA

USA BLIR EN NASJON

Norsk

Morsmål

Setning med ordet

en tobakk

å slå slo har slått å bli slått å mishandle å bli mishandlet å voldta voldtok har voldtatt å bli voldtatt å selge solgte har solgt å bli solgt splitte splittet har splittet å bli splittet et medlem et familiemedlem en auksjon

HISTORIE

15


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 15–18 I GRUNNBOKA

USA BLIR EN NASJON

Spørsmål til teksten 1 Hvem bodde i Nord-Amerika på begynnelsen av 1600-tallet?

2 Hva er et urfolk?

3 Hvor kom de første nybyggerne i Nord-Amerika fra?

4 Hvorfor dro de fra sine hjemland? Hva drømte de om?

5 Hvordan fikk de tak i jord til å dyrke mat?

6 Hva er en koloni?

7 Hvorfor ble det krig mellom Storbritannia og Frankrike i Nord-Amerika?

8 Hvem vant krigen?

9 Hvor mange kolonier hadde Storbritannia i Nord-Amerika etter krigen mot Frankrike?

10 Hvorfor kom indianerne i en vanskeligere og vanskeligere situasjon?

1616

HISTORIE


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 15–18 I GRUNNBOKA

USA BLIR EN NASJON 11 Hvorfor vant nybyggerne konfliktene mot indianerne?

12 Hvorfor tok europeerne så mange slaver fra Afrika til koloniene?

13 Hvor mange slaver tror vi kom til Amerika til sammen?

14 Hvordan var livet for slavene?

15 Forklar hva en slaveauksjon var.

16 Hva synes du om den måten de hvite behandlet indianerne og slavene på? Husk å begrunne svaret ditt.

HISTORIE

17


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 9–18 I GRUNNBOKA

USA BLIR EN NASJON

Vi repeterer sidene 9–18. Sett inn riktig ord i setningene.

misbruke · forandring · urettferdig · slave · adel · solgt · fornuften · kjempet · hardt · delt · system · fordeler · bedre · eneveldige 1 Mange filosofer på 1700-tallet mente at menneskene måtte tenke selv og bruke ---------------------------------- sin. 2 En filosof som het Montesquieu, mente at makten må være ---------------------------------mellom flere i et samfunn. Da er det ikke så lett for noen å ---------------------------------makten. 3 Nesten alle land i Europa på 1700-tallet hadde ---------------------------------- konger som bestemte alt. 4 I mange land var det også noen få rike mennesker som eide store områder og store gårder. De betalte ikke skatt og hadde mange andre ---------------------------------- . Denne gruppen kaller vi ---------------------------------- . 5 Veldig mange mennesker i samfunnet var fattige. De hadde et vanskelig og ---------------------------------- liv. 6 Noen mente at et slikt samfunn var et dårlig og ---------------------------------- samfunn. De ville ha et annerledes ---------------------------------- i samfunnet. 7 En revolusjon betyr en stor ---------------------------------- . 8 Nybyggerne i Amerika dro fra Europa fordi de håpet å finne frihet og få et ---------------------------------- liv. 9 Indianerne ville ikke at europeerne skulle ta deres områder og ødelegge deres kultur. Derfor ---------------------------------- de mot de europeiske nybyggerne. 10 En ---------------------------------- er et menneske som en annen person eier, og som derfor ikke har frihet. 11 Europeere tok med slaver til Amerika. Der ble de ---------------------------------- til nybyggere som trengte arbeidere. 1818

HISTORIE


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 19–25 I GRUNNBOKA

DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSKRIGEN Nye ord, sidene 19–25 Norsk

Morsmål

Setning med ordet

en avgift å godta godtok har godtatt å bryte brøt har brutt å bryte ut uavhengig en uavhengighet trolig å dø av noe en sykdom en representant fortsatt ennå å møtes møttes har møttes blant annet en mulighet å sørge for noe en innbygger å underskrive underskrev har underskrevet en nasjonaldag å danne å vinne vant har vunnet

HISTORIE

19


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 19–25 I GRUNNBOKA

DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSKRIGEN Norsk

Morsmål

Setning med ordet

en støtte å støtte selvstendig en stat populær en hær

Vi leser lange ord. Sett strek under stavelsen med mest trykk. av-gift

god-ta

re-pre-sen-tant und-er-skri-ve po-pu-lær

2020

HISTORIE

u-av-heng-ig mu-lig-het

u-av-heng-ig-het

inn-bygg-er

na-sjo-nal-dag

selv-sten-dig


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 19–25 I GRUNNBOKA

DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSKRIGEN Rett eller galt? Sett kryss. Rett Galt

1 Kongen i Storbritannia trengte mer penger fordi Storbritannia hadde vært med i en krig som var dyr. 2 Kongen ønsket ikke at folk i koloniene skulle betale høyere skatter og avgifter. 3 Kolonistene sa nei til de nye skattene og avgiftene. 4 Kolonistene mente at høyere skatter og avgifter ikke var rettferdig fordi kolonistene ikke fikk bestemme noe over de områdene de bodde i. 5 Kolonistene ønsket at Storbritannia skulle fortsette å bestemme over koloniene i Nord-Amerika. 6 I 1775 startet en krig mellom Storbritannia og koloniene. 7 En erklæring kan være et papir som forteller hva noen mener, og hvorfor de mener det. 8 Den amerikanske uavhengighetserklæringen sa blant annet at alle mennesker skulle ha frihet, men at alle mennesker ikke var like og skulle ha de samme rettighetene. 9 USAs nasjonaldag er den 4. juni. 10 Det var viktig for koloniene at de fikk hjelp fra Frankrike i krigen. 11 Frankrike hjalp koloniene fordi franskmennene mente at alle mennesker skulle ha frihet. 12 Koloniene vant krigen, og de dannet staten USA. 13 Staten USA var like stor i 1783 som den er i dag.

HISTORIE

21


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 19–25 I GRUNNBOKA

DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSKRIGEN Spørsmål til teksten 1 Hva er en grunnlov?

2 Skulle USA ha en president eller en konge?

3 Hvem fikk stemmerett, slik at de kunne være med og bestemme hvem som skulle være president?

4 Fikk presidenten all makt alene, eller ble makten delt?

5 Var USA like demokratisk som for eksempel Storbritannia og Frankrike på slutten av 1700-tallet?

6 Var USA et helt demokratisk land på slutten av 1700-tallet? Begrunn svaret ditt.

7 Fulgte grunnloven det uavhengighetserklæringen sa om alle menneskers frihet og likhet? Begrunn svaret ditt.

2222

HISTORIE


SAMFUNNSFAG – HISTORIE

SE SIDENE 19–25 I GRUNNBOKA

DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSKRIGEN Repetisjon. Hvilket begrep passer til hvilken forklaring? indianere = urfolk =

slave =

skatt = avgift = uavhengighetserklæringen = maktfordeling = kolonist = nybygger =

a penger staten tar når man kjøper en vare b en person som ikke er fri, men som et annet menneske eier c det papiret som representanter for koloniene skrev for å forklare hvorfor de ville være uavhengige og ikke bli styrt av Storbritannia d å dele makten i samfunnet mellom flere slik at det blir vanskeligere å misbruke makten e de tidlige innvandrerne til USA som tok land fra indianerne og laget sine egne bondegårder f

urfolket i USA

g de menneskene som kom først til et sted og bodde der h penger som en person må betale til staten, det er litt av de pengene en person tjener i jobben sin i en person som bodde i de britiske koloniene i Nord-Amerika

HISTORIE

23


naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetansemålene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet. GRIP basisfagene! GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger.

INGRID VÆRUM LARSEN

Grunnboken GRIP 3 Historie gir deltakerne basiskunnskaper i historie og dekker kompetansemålene etter 10. trinn i læreplanen. Arbeidsboken GRIP 3 Historie inneholder oppgaver til historie. Eksempler på emner er: den amerikanske revolusjon, den franske revolusjon, napoleonskrigene, verdenskrigene, den kalde krigen og konflikter etter den kalde krigen. GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 3 Historie som digital bok, der deltakeren vil

GRIP 3

nasjonalismen, imperialismen, den industrielle revolusjon, den russiske revolusjon,

GRIP 3 Historie

ARBEIDSBOK

finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærerveiledningen finner læreren supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen.

Historie

Forfatteren Ingrid Værum Larsen har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Hun har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Værum Larsen er for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

PÅ LETT NORSK BOKMÅL

,!7II2B1-acigff!

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-02865-5

Profile for Fagbokforlaget

GRIP 3 Historie Arbeidsbok  

GRIP 3 Historie Arbeidsbok