Grip 1 Samfunnsfag Grunnbok BM (2023) (Modul 1) (9788211046062)

Samfunnsfag

Ingrid

Hei!

Dette er en bok i samfunnsfag. Samfunnsfag er et viktig fag fordi du lærer om verden og om Norge. Du lærer også om å leve og jobbe sammen med andre mennesker.

Du blir kjent med disse menneskene i GRIP 1 Samfunnsfag. De kommer fra forskjellige land. Deres nye hjemland er Norge.

Navn: Benjamin Garang

Alder: 20 år

Kommer fra: Sør-Sudan

Navn: Sabah al-Habib

Alder: 37 år

Kommer fra: Syria

Navn: Nadim al-Habib

Alder: 38 år

Kommer fra:

Navn: Freta Tesfay

Alder: 28 år

Kommer fra: Eritrea

Verden 1

Dette skal vi lære om:

• Hvordan ser jorden ut?

• Hvordan bruker menneskene jorden?

• Hva er klima?

• Hva er et kart?

• Hva betyr «nord», «sør», «øst» og «vest»?

• Hva heter verdensdelene?

SNAKK SAMMEN

1 Hva ser du på bildet?

2 Hva lever menneskene av på jorden?

3 Hvor bor menneskene?

4 Hvilket land kommer du fra?

5 Hvilke land kan du navnet på?

Jorden og menneskene

Vi bor på jorden. Jorden heter også verden.

Jorden er rund. Jorden har land og hav. Hav er salt vann. Noen steder har fjell. Noen steder er flate.

Klima

Klimaet er veldig forskjellig på jorden. Klima betyr det vanlige været på et sted. Noen steder er det kaldt. Andre steder er det varmt. Noen steder regner og blåser det mye. Andre steder er det tørt.

Klimaet bestemmer hvilke planter som vokser på et sted. Klimaet bestemmer hvilke dyr som bor på et sted. Klimaet bestemmer hvordan menneskene lever der.

menneskene bruker jorden

Menneskene bruker jorden. Mennesker dyrker mat. Vi bygger hus og veier. Vi lager forskjellige varer vi trenger for å leve.

Hvis vi lager for mange hus og veier, mister vi natur og matjord. Mange fabrikker og biler slipper ut røyk. Røyken er ikke bra for jorden. Røyken påvirker jorden. Jorden blir varmere.

Menneskene må passe på jorden. Vi må bruke jorden slik at vi ikke ødelegger den.

OPPGAVER

Let i teksten

1 Hva har jorden?

2 Hva betyr «klima»?

3 Hvordan bruker menneskene jorden?

Snakk sammen

4 Hvordan er klimaet i landet du kommer fra?

5 Hvordan kan vi passe på jorden?

Land

Det er cirka 200 land i verden. Noen land er veldig store, og noen land er veldig små. Russland, Canada, USA og Kina er de fire største landene i verden. Det bor flest mennesker i Kina og India.

Kart

Vi kan bruke kart for å lære om verden. Et kart er en tegning av hele eller deler av verden. På kartet under ser du hele verden. Kartet viser land i verden. Kartet viser også noen hav på jorden. De store havene kaller vi verdenshav.

Oppe på kartet er nord. Nede på kartet er sør. Til høyre på kartet er mot øst. Til venstre på kartet er mot vest.

Norge ligger i nord. Sør-Afrika ligger i sør. Kina ligger i øst, og Brasil ligger vest på kartet.

Det er mange store byer i verden. Tokyo i Japan er verdens største by. Det bor over 39 millioner mennesker i Tokyo.

OPPGAVER

Let i teksten

1 Hva er et kart?

2 Kan du finne Norge på kartet?

3 Kan du finne landet du kommer fra, på kartet?

4 Cirka hvor mange land er det i verden?

5 Hva heter det største landet i verden?

6 I hvilke land bor det flest mennesker?

Snakk sammen

7 Hvilke land i verden kan du navnet på?

8 Hvilke land i verden har du vært i?

Verdensdeler

En verdensdel er et veldig stort område på jorden. Det er mange land i en verdensdel. Vi har syv verdensdeler.

Verdensdelene heter Asia, Afrika, Sør-Amerika, Nord-Amerika, Europa, Oseania og Antarktis.

I hele verden bor det cirka åtte milliarder mennesker. Det bor flest mennesker i Asia og Afrika.

Antarktis

Antarktis er en stor verdensdel. Det er ingen land eller byer i Antarktis. Antarktis er verdens største kalde ørken. En ørken er et område med veldig lite nedbør. Nedbør kan være regn eller snø.

Noen mennesker reiser til Antarktis for å jobbe. De studerer isen og lærer om klimaet.

OPPGAVER

Let i teksten

1 Hva er en verdensdel?

2 I hvilke verdensdeler bor det flest mennesker?

3 Hva er en ørken?

Snakk sammen

4 Hvilken verdensdel kommer du fra?

Asia

Asia er den største verdensdelen.

Det er mer enn 50 land i Asia. I Asia bor det flest mennesker. Det bor omtrent 4,7 milliarder mennesker i Asia. De største byene i verden ligger i Asia. Tokyo i Japan, Dehli i India og Shanghai i Kina er storbyer med mange mennesker.

Land i Asia lager mange forskjellige varer. I Kina lager arbeidere mobiltelefoner og datamaskiner.

Asia har mange gamle byer. Samarkand i Usbekistan er en gammel by. Mange reiser på ferie for å besøke Samarkand og se på gamle bygninger.

Russland

Kasakhstan

Japan

Tyrkia

Syria

Usbekistan

Iran

Kina

India

Vietnam

Afghanistan

Pakistan

Singapore

Indonesia

I Singapore jobber mange mennesker i havner. Fra havnene sender de varer med skip til hele verden.

Mange jobber med jordbruk i Indonesia. De er bønder. De dyrker grønnsaker.

OPPGAVER

Let i teksten

1 Hvor mange mennesker bor i Asia?

2 Kan du navnet på noen land i Asia?

3 Hva lager de i Asia?

4 Kan du navnet på noen gamle byer i Asia?

Snakk sammen

5 Hvilke land i Asia har du vært i?

Afrika

Afrika er en stor verdensdel.

Det er mer enn 50 land i Afrika, og det bor omtrent 1,4 milliarder mennesker i denne verdensdelen. Algerie er det største landet i Afrika. I

Nigeria har mye olje. De bruker olje til å lage plast, bensin og diesel.

Verdens lengste elv renner gjennom Afrika. Den heter Nilen. Nilen er viktig for bøndene. Elven gir vann til jorden. Da vokser korn og grønnsaker.

Jordbruk er viktig i Afrika. I Kamerun dyrker bønder bomull og kakao.

OPPGAVER

Let i teksten

1 Hvor mange mennesker bor i Afrika?

2 Hvorfor er Nilen viktig?

3 Hva lager de i Afrika?

Snakk sammen

4 Hvilke land i Afrika har du vært i?

Nigeria

Kamerun

Egypt

Algerie SørSudan

Eritrea

Sør-Afrika

Marokko

I Afrika ligger verdens største varme ørken. Den heter Sahara. Solen i Sahara er veldig sterk. I Marokko lager de strøm av solen.

Sør-Amerika

Sør-Amerika er en stor verdensdel.

Sør-Amerika har 12 land. I Sør-Amerika bor det cirka 390 millioner mennesker. Brasil er det største landet i Sør-Amerika. Andre land er Argentina, Chile, Peru og Venezuela.

I Chile jobber mange mennesker med fisk. De selger fisken til mange land i hele verden.

I Brasil jobber mange mennesker på kontor. Noen lager programmer og apper til telefoner og datamaskiner.

Sør-Amerika har verdens største regnskog. I en regnskog regner det mye. Her renner en lang elv. Den heter Amazonas. Mange mennesker jobber på båter og sender varer på elven.

Den lengste fjellkjeden i verden ligger i Sør-Amerika. En fjellkjede er mange fjell ved siden av hverandre. Fjellkjeden i Sør-Amerika heter Andesfjellene. Hovedstaden i Bolivia heter La Paz. La Paz ligger i Andesfjellene.

Let i teksten

1 Hvor mange mennesker bor i Sør-Amerika?

2 Hva heter det største landet i Sør-Amerika?

3 Hva er en regnskog?

4 Hva lager de i Sør-Amerika?

Snakk sammen

5 Hvilke land i Sør-Amerika har du vært i?

Nord-Amerika

Nord-Amerika er en stor verdensdel.

Nord-Amerika har mer enn 20 land. Det bor cirka 593 millioner mennesker i Nord-Amerika. Nord-Amerika har to store land, USA og Canada. Andre land er Mexico, Grønland og Cuba.

I Guatemala dyrker bønder kaffe. Guatemala selger kaffe til andre land.

Byen New York ligger i USA. USA har over 325 millioner innbyggere. USA har mange store byer. New York er den største byen i USA.

Canada har mange fjell, sjøer og skoger. Arbeidere henter tømmer fra skogene. De lager hus og papir av tømmeret.

OPPGAVER

Let i teksten

1 Hvor mange mennesker bor i Nord-Amerika?

2 Hva heter de to største landene i Nord-Amerika?

3 Hva lager de i Nord-Amerika?

4 Hva heter den største byen i USA?

Snakk sammen

5 Hva dyrker de i Guatemala?

6 Hvilke land i Nord-Amerika har du vært i?

I Mexico og USA lager arbeidere fly.

Europa er en liten verdensdel.

Europa har 46 land. Det bor cirka 746 millioner mennesker i Europa. Noen land er store, og mange er små. Verdens største land er Russland. Russland ligger både i Europa og i Asia. Andre land i Europa er Norge, Italia, Spania, Tyskland og Polen.

I Spania, Frankrike, Italia dyrker bønder druer. Av druer lager de vin.

I Tyskland, Frankrike og Sverige lager arbeidere biler.

OPPGAVER

Let i teksten

1 Hvor mange mennesker bor i Europa?

2 Kan du navnet på noen land i Europa?

3 Hva lager de i Europa?

Snakk sammen

4 Hvilke andre land i Europa har du vært i?

I Norge, Storbritannia og Danmark har de mye olje i havet. De lager plast og bensin av oljen.

Russland er det største landet i verden. Moskva er hovedstaden i Russland. Moskva er den største byen i Europa.

Oseania

Oseania er den minste verdensdelen.

Oseania har 14 land. Det bor cirka 35,7 millioner mennesker i Oseania. Mange av de minste landene i verden ligger i Oseania. Australia er det største landet i Oseania. Australia er et veldig stort land, men det bor bare cirka 25,8 millioner mennesker der.

Utenfor Australia ligger verdens største korallrev. I et korallrev lever mange fisker og planter. Mange reiser til Australia for å dykke og se på korallrevet.

Australia har mange gruver. I gruvene henter arbeidere ut gull og kull.

Let i teksten

Hva heter den minste verdensdelen?

Hva heter det største landet i Oseania?

Hvor mange mennesker bor i Australia?

Hva lager de i Oseania?

Snakk sammen

Hvorfor tror du mange mennesker vil dykke og se

på korallrevet i Australia?

Har du vært i noen land i Oseania?

Australia

Papua Ny-Guinea

Mange bønder i New Zealand har kyr. Fra kyrene får de melk og ost. Bøndene selger melken og osten til andre land.

Jordbruk er viktig i Papua Ny-Guinea. Bøndene der dyrker bananer og kakaobønner.

midtøsten

Midtøsten er et område i Asia og Afrika. Midtøsten har cirka 17 land. Egypt, Tyrkia, Syria, Iran, Israel og Jemen er noen land i Midtøsten. De fleste landene i Midtøsten ligger i Asia. Egypt er et land i Afrika, men det hører også til Midtøsten.

Midtøsten har over 400 millioner innbyggere. Tabellen under viser antall innbyggere i noen land i Midtøsten. Antall innbyggere betyr hvor mange mennesker som bor i et land. Det bor flest mennesker i Egypt, Iran og Tyrkia.

I Iran jobber mange mennesker på markeder. På markedene selger de frukt, nøtter og andre varer.

I Egypt dyrker bønder ris. Bøndene selger ris til andre land.

Irak har mye olje. Irak selger olje til mange land.

Eufrat er en lang elv i Midtøsten. Elven renner gjennom Tyrkia, Syria og Irak. Elven gir vann til jorden. Da kan bøndene dyrke mat.

Mange mennesker bor i store byer. Store byer i Midtøsten er Teheran i Iran, Kairo i Egypt og Ankara i Tyrkia. Dette er Damaskus i Syria.

I Oman jobber mange mennesker som fiskere. De selger fisken på markeder.

Språk i midtøsten

I Midtøsten snakker de mange språk. Tabellen viser noen språk de snakker i noen land i Midtøsten.

Land Språk

Egypt arabisk

Irak arabisk, kurdisk

Iran persisk, kurdisk, arabisk, azeri

Israel hebraisk, arabisk

Saudi-Arabia arabisk

Syria arabisk, kurdisk

Tyrkia tyrkisk, kurdisk

I mange land snakker de arabisk. Tyrkisk, hebraisk og persisk er andre språk. I noen land i Midtøsten lærer barna også engelsk på skolen.

? Halê we çawa ye?

Nasil gidiyor? ?

OPPGAVER

Let i teksten

1 Hvor mange mennesker bor i Midtøsten?

2 Hvilke land i Midtøsten kan du navnet på?

3 Hva lager de i Midtøsten?

4 Hvilke byer i Midtøsten kan du navnet på?

5 Hvilke språk snakker de i Midtøsten?

Snakk sammen

6 Har du vært i noen land i Midtøsten?

7 Hvilke språk snakker du?

Norden

Norden ligger nord i Europa.

Landene i Norden heter Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, Grønland og Færøyene. Landene i Norden ligger nær hverandre. De er naboland.

Tabellen under viser land og hovedsteder i Norden. Den viser også antall innbyggere i landene. Antall innbyggere betyr hvor mange mennesker som bor i et land. Land Cirka antall innbyggere

Hvordan går det?

Språk i Norden

I Norge snakker mennesker norsk.

I Sverige snakker mennesker svensk.

I Danmark snakker mennesker dansk.

Hvordan går det?

Hur mår du?

Vi sier at disse språkene er i familie. Det betyr at de likner på hverandre. Mennesker som snakker norsk, svensk eller dansk, kan forstå hverandre når de snakker sammen.

Tabellen under viser ord på noen språk i Norden.

norsk samisk dansk svensk islandsk finsk

takk giittos takk tack þakka þér fyrir kiitos unnskyld ándagassii undskyld ursäkta afsakið anteeksi

Islandsk er også i familie med norsk, svensk og dansk, men det er ganske forskjellig. Mennesker som snakker norsk, svensk og dansk, kan ikke forstå islandsk.

I Finland snakker mennesker finsk. Finsk er veldig forskjellig. Mennesker som snakker finsk, kan ikke forstå norsk, svensk, dansk eller islandsk.

Noen mennesker i Norge, Sverige og Finland snakker også samisk.

Miten menee?

OPPGAVER

Let i teksten

1 Hva heter landene i Norden?

2 Kan du navnet på en hovedstad i Norden?

3 Hvor mange innbyggere bor i Danmark?

4 Hva heter «takk» på finsk?

5 Kan en person som snakker norsk, forstå finsk?

6 Kan en person som snakker norsk, forstå dansk?

Snakk sammen

7 Hvilke andre land i Norden har du vært i?

8 Hvilke ord kan du på svensk eller dansk?

Til læreren

GRIP 1 Samfunnsfag Grunnbok dekker modul 1 i læreplan i samfunnsfag for forberedende opplæring for voksne.

Tilpasset målgruppen

Verket presenterer fagstoffet på en enkel måte, og språket er tilpasset voksne med lite skolebakgrunn. I arbeidet med boken har vi lagt vekt på

• enkle setningskonstruksjoner

• nesten utelukkende bruk av presenssetninger

• en moderat mengde fagbegreper

I tillegg er boken gjennomillustrert med fotografier, kart og andre illustrasjoner. Gjennomgangsfigurer gjør stoffet deltakernært og enklere å snakke om.

Oppbygging

Du finner åtte kapitler i denne boken. Hvert kapittel består av en hoveddel og en fordypningsdel. Vi håper kapittelstrukturen hjelper deg å tilpasse og differensiere undervisningen.

Det er tilstrekkelig for deltakere å jobbe med hoveddelen i det enkelte kapittel dersom målet er å nå kompetansemålene.

Hvis noen deltakere trenger en ekstra utfordring eller klassen

ønsker å jobbe ytterligere med et tema som engasjerer, kan fordypningsdelen være et bidrag. Fordypningstekstene finner du bakerst i hvert kapittel, alle merket med Lær mer og på lilla bakgrunn.

Arbeidsboken først

I arbeidet med boken har vi vært opptatt av å legge til rette for aktive deltakere. Derfor oppfordrer vi til å begynne arbeidet med hvert kapittel i GRIP 1 Samfunnsfag Arbeidsbok. Der finner du førlesingsoppgaver som setter deltakerne i gang før de beveger seg over i denne boken.

Forfattere

Ingrid Værum Larsen

Værum Larsen er adjunkt med fagene norsk, norsk som andrespråk, historie og engelsk. Hun har jobbet ved Johannes læringssenter i 25 år, men har også vært lærer i ordinær ungdomsskole og videregående skole. Ved Johannes læringssenter underviste hun både innenfor norskopplæring, grunnskole for voksne, på innføringsskolen for ungdom og i kombiklasse. Hun jobbet også i veilederkorpset for arbeid med minoritetsspråklige i flere år. Nå jobber hun som lærer i særskilt norsk ved Kristianslyst ungdomsskole i Stavanger.

mari Høivik

Høivik er adjunkt med tilleggsutdanning og har fagene norsk som andrespråk, norsk, samfunnsfag og engelsk. Hun har i flere år undervist i ordinær ungdomsskole. Hun har også bred erfaring fra privat næringsliv, blant annet som personalleder i en stor tjenestebedrift der flertallet av de ansatte var minoritetsspråklige. De siste ti årene har hun vært ansatt ved Arendal voksenopplæring.

Hvilket kapittel behandler de enkelte læreplanmålene?

Læreplanmål Emne

kjenne til og bruke aktuelle og relevante nettsteder

kunne orientere seg ved hjelp av digitale kart

KAPITTEL 2 Reiser og digitale verktøy

KAPITTEL 7 Utdanning

KAPITTEL 1 Verden

KAPITTEL 4 Samfunn

KAPITTEL 6 Demokrati og deltakelse

KAPITTEL 2 Reiser og digitale verktøy samtale med støtte om hva begrepene samfunn og demokrati betyr, og gi eksempler på ulike samfunn en selv er deltaker i

samtale med støtte om begrepet medborger og hva medborgerskap innebærer

samtale med støtte om begrepene ytringsfrihet og meningsmangfold og kunne gi eksempler på menneskerettigheter

samtale med støtte om betydningen av forståelser av likeverd og likestilling i det norske samfunnet

utforme og praktisere regler sammen med andre for å få forståelse for demokratiske prosesser i skole, arbeid og samfunnsliv

samtale med støtte om begrepet ressurs og lære å kildesortere

samtale med støtte om hvordan mennesker påvirker klima og miljø

samtale med støtte om hvorfor mennesker flytter på seg med utgangspunkt i egne erfaringer

fortelle på en enkel måte om egen kompetanse og ønsker om utdanning og arbeid

fortelle på en svært enkel måte om det norske skolesystemet og betydningen av utdanning

snakke på en enkel måte om variasjoner i familieformer, barneoppdragelse, variasjoner i arbeidsdeling i familien samt beskrive roller i egen hverdag

KAPITTEL 4 Samfunn

KAPITTEL 6 Demokrati og deltakelse

KAPITTEL 5 Menneskerettigheter

KAPITTEL 6 Demokrati og deltakelse

KAPITTEL 3 Familier

KAPITTEL 5 Menneskerettigheter

KAPITTEL 4 Samfunn

KAPITTEL 6 Demokrati og deltakelse

KAPITTEL 8 Arbeid

KAPITTEL 1 Verden

KAPITTEL 4 Samfunn

KAPITTEL 8 Arbeid

KAPITTEL 1 Verden

KAPITTEL 8 Arbeid

KAPITTEL 2 Reiser og digitale verktøy

KAPITTEL 5 Menneskerettigheter

KAPITTEL 7 Utdanning

KAPITTEL 8 Arbeid

KAPITTEL 7 Utdanning

KAPITTEL 3 Familier

Hvilke læreplanmål behandles i de enkelte kapitlene?

KAPITTEL 1 Verden

• kunne orientere seg ved hjelp av digitale kart

• samtale med støtte om begrepet ressurs og lære å kildesortere

• samtale med støtte om hvordan mennesker påvirker klima og miljø

KAPITTEL 2 reiser og digitale verktøy

• samtale med støtte om hvorfor mennesker flytter på seg med utgangspunkt i egne erfaringer

• kjenne til og bruke aktuelle og relevante nettsteder

• kunne orientere seg ved hjelp av digitale kart

KAPITTEL 3 Familier

• samtale med støtte om betydningen av forståelser av likeverd og likestilling i det norske samfunnet

• snakke på en enkel måte om variasjoner i familieformer, barneoppdragelse, variasjoner i arbeidsdeling i familien samt beskrive roller i egen hverdag

KAPITTEL 4 Samfunn

• samtale med støtte om hva begrepene samfunn og demokrati betyr, og gi eksempler på ulike samfunn en selv er deltaker i

• samtale med støtte om begrepet medborger og hva medborgerskap innebærer

• utforme og praktisere regler sammen med andre for å få forståelse for demokratiske prosesser i skole, arbeid og samfunnsliv

• samtale med støtte om begrepet ressurs og lære å kildesortere

KAPITTEL 5 menneskerettigheter

• samtale med støtte om begrepene ytringsfrihet og

meningsmangfold og kunne gi eksempler på menneskerettigheter

• samtale med støtte om betydningen av forståelser av likeverd og likestilling i det norske samfunnet

• samtale med støtte om hvorfor mennesker flytter på seg med utgangspunkt i egne erfaringer

KAPITTEL 6 Demokrati og deltakelse

• samtale med støtte om hva begrepene samfunn og demokrati betyr, og gi eksempler på ulike samfunn en selv er deltaker i

• samtale med støtte om begrepet medborger og hva medborgerskap innebærer

• samtale med støtte om begrepene ytringsfrihet og

meningsmangfold og kunne gi eksempler på menneskerettigheter

• utforme og praktisere regler sammen med andre for å få forståelse for demokratiske prosesser i skole, arbeid og samfunnsliv

KAPITTEL 7 Utdanning

• kjenne til og bruke aktuelle og relevante nettsteder

• fortelle på en enkel måte om egen kompetanse og ønsker om utdanning og arbeid

• fortelle på en svært enkel måte om det norske skolesystemet og betydningen av utdanning

KAPITTEL 8 Arbeid

• utforme og praktisere regler sammen med andre for å få forståelse for demokratiske prosesser i skole, arbeid og samfunnsliv

• samtale med støtte om begrepet ressurs og lære å kildesortere

• samtale med støtte om hvordan mennesker påvirker klima og miljø

• fortelle på en enkel måte om egen kompetanse og ønsker om utdanning og arbeid

Samfunnsfag

GRIP er et læreverk for voksne minoritetsspråklige som får opplæring i norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk på grunnleggende nivå.

GRIP 1 Samfunnsfag Grunnbok dekker modul 1 i læreplan i samfunnsfag  for forberedende opplæring for voksne. Boken har åtte kapitler: 1 Verden, 2 Reiser og digitale verktøy, 3 Familier, 4 Samfunn, 5 Menneskerettigheter, 6 Demokrati og deltakelse, 7 Utdanning og 8 Arbeid.

Dette kjennetegner GRIP 1 Samfunnsfag Grunnbok

• Hvert kapittel består av en hoveddel og en fordypningsdel

• Oppgaver etter hver tekst gir rom for lesetrening og samtaletrening

• Språklig nivå tilpasset målgruppen:

– Enkle setningskonstruksjoner

– Nesten utelukkende bruk av presens-setninger

– Moderat mengde fagbegreper

Boken er gjennomillustrert med fotografier, kart og andre illustrasjoner. Gjennomgangsfigurer gjør stoffet deltakernært og enklere å snakke om.

GRIP 1 Samfunnsfag består av

• GRIP 1 Samfunnsfag Grunnbok (også som d-bok med innlest lyd)

• GRIP 1 Samfunnsfag Arbeidsbok

• Nettressurs

Forfatterne Ingrid Værum Larsen og Mari Høivik har begge lang erfaring med undervisning av voksne minoritetsspråklige. Værum Larsen har de siste årene jobbet som lærer i særskilt norsk ved Kristianslyst ungdomsskole i Stavanger, og Høivik underviser ved Arendal voksenopplæring.