Fordi vi er mennesker, 3. utg. (9788245040982)

Forfatterne har hentet inspirasjon fra de tre tenkerne Martin Buber, Emmanuel Levinas og Knud E. Løgstrup og deres forståelse av møtet med den andre. Dette har ledet dem til en mer inngående beskrivelse av egenskaper ved «det gode samarbeid», nemlig ansvar, respekt, åpenhet og tillit.

ISBN 978-82-450-4098-2

Fordi vi er mennesker

Alle forfatterne arbeider ved Universitetet i Agder. Solveig Botnen Eide er dr. art. og førsteamanuensis i sosialt arbeid, Hans Herlof Grelland er master i filosofi og professor i kvantekjemi, Aslaug Kristiansen er dr. polit. og professor i pedagogikk, Hans Inge Sævareid er sykepleier, diakon, cand. polit. og førsteamanuensis i sykepleievitenskap, og Dag G. Aasland er dr. scient. og professor i økonomi.

Eide, Grelland, Kristiansen, Sævareid, Aasland

Det globale samfunnet stiller nye krav til samarbeid. Det er ikke lenger sikkert at samarbeidspartneren din kommer fra samme sted som deg selv, geografisk, faglig eller kulturelt. Det er ikke lenger sikkert at dere deler en felles plattform for samarbeid. Kanskje det eneste dere har felles, er at dere begge er mennesker. Da er vi nede på «grunnfjellet» for mellommenneskelige relasjoner. Hva består dette grunnfjellet av?

Eller med andre ord: Hva vil det si å være et menneske blant andre mennesker?

Solveig Botnen Eide, Hans Herlof Grelland, Aslaug Kristiansen, Hans Inge Sævareid og Dag G. Aasland

Fordi vi er mennesker En bok om samarbeidets etikk 3. utgave

Solveig Botnen Eide, Hans Herlof Grelland, Aslaug Kristiansen, Hans Inge Sævareid og Dag G. Aasland

Fordi vi er mennesker En bok om samarbeidets etikk 3. utgave

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2003 2. utgave 2011 3. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-4098-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsideillustrasjon: Arild Andresen Arild Andresen er illustrastør på alle kunstneriske illustrajsonere.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord til 1. utgave Arbeidet med denne boka har vært en fornøyelse fra ende til annen.

Våre regelmessige møter, som har foregått over flere år, var små, lystbetonte «pustehull» i hverdagen. Det som i utgangspunktet brakte oss sammen, var en felles interesse for etikk. Det som gjorde at vi fortsatte å møtes, var oppdagelsen av hvor likt vi faktisk tenkte, på tross av hvor ulike vi var i faglig bakgrunn. Bak det hele lå også et ønske om å gjøre etikk som emne i de ulike profesjonsutdanningene mer engasjerende enn det de mest brukte lærebøkene i etikkfaget legger opp til.

Særlig så vi behovet for å gi den såkalte profesjonsetikken et fundament bestående av en grunnleggende etisk bevissthet om ansvar, som har sin kilde ikke i teoretisk og praktisk kunnskap, men i allmennmenneskelige erfaringer fra møtet med den andre. Etter en tid fant vi ut at det kunne bli en bok av våre mange samtaler, og arbeidet med boka har gitt anledning til fordypelse i spennende og viktige temaer.

Et viktig tema i samtalene ble samarbeid på tvers av faglige og kulturelle skiller, med andre ord, den situasjonen vi selv befant oss i. Vi ble tidlig enige om at arbeidet med boka virkelig skulle være et samarbeid, og ikke en sammensetning av artikler med hver sin forfatter.

Så selv om vi alle har bidratt med våre spesielle interesser og kunnskaper, står vi sammen om hele boka slik den nå foreligger.

Vi vil takke for innspill og inspirasjon fra personer som har bidratt på ulike måter. Spesielt vil vi nevne Siri Søftestad, Jon Mjellekås, Dagfinn Haarr og Berit A. Johannessen. Vi vil takke Det norske institutt i Athen for at vi fikk bruke deres fasiliteter en uke høsten 2001. Vi vil også takke kolleger ved Høgskolen i Agder for oppmuntringen til og interessen for bokprosjektet. Men først og fremst vil vi takke hverandre for et stimulerende, engasjerende, morsomt og lærerikt samarbeid.

Og endelig, takk til vår kollega Arild Andersen, som med sine kunstneriske bidrag har lagt en dimensjon til boka.

Arendal, Grimstad og Kristiansand, mars 2003 Forfatterne

5

Forord til 2. utgave Dette er en bearbeidet utgave av boka fra 2003. De endringer som er gjort, skyldes delvis tilbakemeldinger som har kommet, og selvsagt ny innsikt som er vunnet i løpet av åtte år. Det er kommet noe ny litteratur som vi har kunnet trekke inn, og noen nye temaer som er blitt mer aktuelle. Men hovedbudskapet er det samme, slik det er gjort rede for i forordet til den første utgaven (ovenfor) og i innledningskapitlet. Én endring vil være merkbar: Mens vi i den første utgaven ikke hadde noen forfatternavn på hvert enkelt kapittel, har vi i denne utgaven valgt å ha det. Det har gitt hver enkelt av oss en noe større frihet, uten at det har vært opplevd som noe stort behov. Den viktigste grunnen er kort – men kanskje ikke nødvendigvis god: det såkalte tellekantsystemet i vitenskapelig publisering, som mange vil hevde går i motsatt retning av det som er bokas tema: Samarbeidets etikk.

Forord til 3. utgave I denne utgaven har vi bearbeidet videre 2.-utgaven fra 2011. Verden har forandret seg, og ny kunnskap og ny litteratur har kommet til.

Men også i denne utgaven er hovedbudskapet det samme, slik det er gjort rede for i forordet til den første utgaven (ovenfor) og i innledningskapitlet.

I tillegg til revideringen av de enkelte kapitlene har vi i denne utgaven også endret på rekkefølgen: Vi har valgt først å omtale de enkelte egenskapene ved et godt samarbeid, som tillit, åpenhet, respekt og ansvar. Deretter omtaler vi de filosofene som har vært våre viktigste inspirasjonskilder: Martin Buber, Emmanuel Levinas og Knud E. Løgstrup. De andre kapitlene om ulike temaer rundt samarbeid er plassert der vi mener de naturlig hører hjemme.

Vi vil takke vår redaktør i dette revideringsarbeidet, Berit Gjendem, for en god og engasjert veiledning.

6

Fordi vi er mennesker

Innhold Kapittel 1

Samarbeid og etikk: Jeg, vi og den andre .................................11 Dag G. Aasland og Solveig Botnen Eide Hvorfor denne boka? ............................................................................. 12 Det jeg-baserte samarbeid................................................................... 13 Det vi-baserte samarbeid ..................................................................... 15 Det andre-baserte samarbeid .............................................................. 16 Vårt syn på hva etikk er........................................................................ 17 Kapittel 2

Et idéhistorisk tilbakeblikk ............................................................... 19 Dag G. Aasland og Hans Inge Sævareid Den greske antikken .............................................................................20 Middelalderen ........................................................................................23 Renessansen .......................................................................................... 24 Opplysningstiden ...................................................................................25 Moderniteten .........................................................................................26 Postmoderniteten ..................................................................................29 Oppsummering: Etikkens utvikling fram til i dag ...............................30 Kapittel 3

Tillit i samarbeid ................................................................................... 33 Aslaug Kristiansen Hva er tillit? ............................................................................................34 En spontan tillit ......................................................................................36 Når tilliten må vokse fram ................................................................... 37 Hva legger hindringer i veien for en utvikling av tillit? .....................39 Kapittel 4

Åpenhet og samarbeid ...................................................................... 41

Solveig Botnen Eide Åpenhet..................................................................................................42 Nærmere om åpenhetens dynamikk og grenser ...............................43 Åpenhet og taktiske overveielser ........................................................48

Innhold

7

Kapittel 5

Respekt i samarbeid ........................................................................... 51 Aslaug Kristiansen Om å tiltale hverandre med respekt ...................................................52 Når respekt ikke kjennetegner samarbeidet ...................................... 55 Kapittel 6

Ansvar i samarbeid .............................................................................57

Dag G. Aasland To betydninger av ansvar .....................................................................58 Ansvar som begrep: Fra en objektiv definisjon til en subjektiv forståelse ..........................................................................................58 Ansvar som erfaring: Fra en subjektiv opplevelse til det universelt menneskelige .................................................................60 Den fenomenologiske vending ............................................................62 Konsekvenser ........................................................................................64 Kapittel 7

Møtet med den andre: Martin Buber ..........................................65

Aslaug Kristiansen Møtet med andre – et vågestykke ......................................................66 Møtet med den andre – en mulighet ..................................................67 To ulike måter å forholde seg til verden på ........................................67 Den verden som grunnordet jeg og det innstifter .............................68 Den verden som grunnordet jeg og du innstifter ..............................69 Etikkens rolle i møtet med den andre ................................................. 71 Kapittel 8

I begynnelsen er etikken: Emmanuel Levinas ........................ 75

Dag G. Aasland Møtet med den andre........................................................................... 76 Det andre og det samme .....................................................................80 Den andre og den tredje ......................................................................83 Levinas i hverdagen ..............................................................................84

8

Fordi vi er mennesker

Kapittel 9

Relasjoner som kilde og tema i etikken: Knud E. Løgstrup89 Solveig Botnen Eide Relasjonsetikk ........................................................................................90 Relasjoner som fordring........................................................................92 Fordringens innhold ..............................................................................93 Selvutilstrekkelighet ..............................................................................94 Makt til å gjøre en forskjell ..................................................................96 Relasjonene............................................................................................97 Er møtet normløst? ................................................................................98 Er den andre som meg?........................................................................99 Kapittel 10

Når den andre ser meg ................................................................... 105

Hans Herlof Grelland Et tredje forhold: å bli sett ..................................................................106 Et møte i dårlig tro ..............................................................................109 Kroppen ................................................................................................. 111 Etikk .......................................................................................................112 Kapittel 11

Følelse og medfølelse .......................................................................115

Hans Herlof Grelland Reflekterte og prereflekterte verdier ..................................................118 Hva er følelser? .................................................................................... 120 Følelser og verdier............................................................................... 122 Feilplasserte følelser, tolkning og fornuftens rolle ........................... 124 Sorgen: Tapet av det gode ................................................................. 125 Fortvilelsen: Fortvilet ikke å ville være seg selv .............................. 126 Frykten og angsten ............................................................................. 129 Sinnet og indignasjonen ..................................................................... 130 Medfølelsen og samfølelsen ...............................................................131 Omsorgsfølelsen .................................................................................. 135 Kjærligheten......................................................................................... 137 Selv-kjærlighet..................................................................................... 140 Ettertanke ..............................................................................................141

Innhold

9

Kapittel 12

Fortellinger og eksempelstudier ................................................. 143

Eksempel 1: En sykepleiers møte med helsereformen .................... 144 Spørsmål til diskusjon ......................................................................... 146 Eksempel 2: Jakob ............................................................................... 146 Spørsmål .............................................................................................. 148 Eksempel 3: Marte .............................................................................. 148 Innledende spørsmål .......................................................................... 150 Øvelse: Om rasjonalitet og følelser.....................................................151 Kommentarer og spørsmål ..................................................................151 Eksempel 4: Ansvarsgruppemøte om Marte .................................... 152 Til diskusjon ......................................................................................... 154 Eksempel 5: «Bygmester Solness» av Henrik Ibsen ......................... 154

Kapittel 13

Viktige etiske og idéhistoriske omgrep .................................... 159 Hans Inge Sævareid Deontologisk etikk ...............................................................................160 Dyds-/sinnelagsetikk ............................................................................161 Eksistensialismen..................................................................................161 Fenomenologi ...................................................................................... 162 Hermeneutikk ...................................................................................... 162 Liberalismen......................................................................................... 163 Moderniteten ....................................................................................... 164 Nettverkssamfunnet ........................................................................... 164 Ontologi ................................................................................................ 165 Positivismen ......................................................................................... 166 Positivismestriden ............................................................................... 166 Postmoderniteten ................................................................................ 167 Seinmoderniteten ................................................................................168 Teleologisk etikk .................................................................................. 168 For videre fordyping i biografisk og idéhistorisk stoff anbefales: ... 169

Litteratur ..................................................................................................171 Presentasjon av forfatterne ........................................................... 177 Stikkord ................................................................................................... 179

10

Fordi vi er mennesker

Kapittel 1

Samarbeid og etikk: Jeg, vi og den andre Dag G. Aasland og Solveig Botnen Eide

Bønn (Ikon)

Vi ber ikke om utskrifter forklaringer, diagnoser, prosedyrer Vi ber ikke engang om overbevisninger Vi ber om å bli sett av en annen Vi ber om et ansikt (Stein Mehren, 1998)

Hvorfor denne boka?

Samarbeid kan være krevende. Vi må forholde oss til andre mennesker, men uten å kontrollere dem, for da er det ikke lenger samarbeid.

Denne boka handler om hvordan vi som mennesker går inn i et samarbeid, og hvordan vi eventuelt kan gjøre det bedre. Hvilke fenomener er sentrale i samarbeidet? Hva slags motiver har vi når vi går inn i et samarbeid, og hvordan tilnærmer vi oss dem vi er satt til å samarbeide med, enten vi har valgt dem selv eller ikke? Det er dette vi kaller samarbeidets etikk.

For oss som har skrevet denne boka, handler etikk i sitt grunnlag ikke om å anvende gitte prinsipper eller fremme overordnede politiske mål, men om å fremme den andres beste. En følge av det er at etikk ikke er en tilleggskompetanse oppå en fagkompetanse, men snarere en forutsetning for utvikling av enhver kompetanse, i samspill mellom mennesker. Den forståelsen av etikk som vi forsøker å formidle i denne boka, og spesielt anvendt på samarbeid, har derfor ikke bare en filosofisk interesse, den er aktuell nettopp på grunn av de samfunnsendringer vi står midt oppe i, og de store utfordringer som følger av disse endringene.

De vi skal samarbeide med, kan ha en annen bakgrunn enn det vi selv har, både profesjonelt og kulturelt. Jo større ulikheter, jo mer kreves det gjerne for å få et samarbeid til å fungere. I tillegg blir ulikheten gjerne tydeligere jo tettere vi kommer innpå hverandre.

Den vanligste organisasjonsformen i det 20. århundret, både i utdanning og arbeidsliv, var å dele opp i underavdelinger etter fagområder: ingeniører for seg, økonomer for seg, sosionomer for seg, psykologer for seg, osv. Det har utvilsomt vært hensiktsmessig på mange måter. Men når en organisasjonsmodell har virket lenge nok, kommer den før eller siden til et punkt der dens potensial er «brukt opp», selv om den i utgangspunktet var den meste egnete. Da kan organisasjonsmodellen gå over fra å være hensiktsmessig til å bli en hindring for å kunne utføre en oppgave eller løse et problem. Med å si at modellen er «brukt opp», mener vi at de løsninger modellen tillater, er innarbeidet som rutiner, mens de løsninger som den ikke tillater, blir værende uprøvd. I slike situasjoner kan vi oppdage at løsningene ligger i å bevege seg utenfor sitt eget fagområde. Vi setter sammen tverrfaglige team og forsøker å myke opp de gamle organisasjonsstrukturene i prosjektgrupper eller på andre måter. Arbeidsformene

12

Fordi vi er mennesker

var tidligere også preget av en klar avgrensing mellom de som yter tjenester, og de som mottar dem. Dette hadde den følge at viktig innsikt i hvordan tjenester fungerer, og hvordan det er å være den som mottar tjenester, gikk under radaren. Dette er særlig relevant i arbeid for og med andre mennesker. Innsikt i betydningen av brukerens – mottakeren av tjenester – erfaringer og synspunkter har ført til at de trekkes aktivt inn i arbeidet under synsvinkelen medvirkende til forskjell fra mottakende. De er blitt samarbeidspartnere.

Vi møter medarbeidere, brukere og andre profesjonsutøvere med en menneskelig og faglig ballast som vi i utgangspunktet vet mindre om enn når vi omgås mennesker med samme bakgrunn som oss selv.

Våre forutsetninger for å vurdere deres muligheter og kompetanse er derfor begrenset. Vi må anerkjenne denne kompetansen i utgangspunktet og i større grad enn før stole på andre og andres vurderinger.

«Samarbeid» er ikke et klart og entydig definert ord. Begrepet kan romme mange forskjellige former for menneskelig samhandling. For å sette hva vi mener med et godt samarbeid, i relieff til andre og kanskje mer vanlige oppfatninger av samarbeid, vil vi operere med tre ulike modeller for samarbeid, som til sammen utfyller hverandre. Til hver av de tre samarbeidsmodellene hører også forståelser av andre, beslektede begreper, som blant annet «læring» og «etikk». Vi vil her betegne disse tre modellene som samarbeid basert på henholdsvis jeget, viet og den andre.

Det jeg-baserte samarbeid René Descartes’ (1596–1650) Cogito ergo sum («Jeg tenker, altså er jeg», se kapittel 2) ble en plattform for vår vestlige kulturs vitenskapelige utvikling, og dermed også det alminnelige synet på kunnskap: Jeget er subjektet og senteret for tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Og etter tilegnelsen av kunnskaper følger anvendelsene. Der oppdager vi etter hvert at vi inngår i gjensidige avhengighetsrelasjoner med andre.

Vi møter den andre som medaktør og som konkurrent. «Samarbeid» blir å arbeide sammen med, ved siden av, den andre, noe vi gjør fordi vi oppdager egennytten av det. Det er utviklet en matematisk teori for et slikt samarbeid, såkalt spillteori, som det en gang ble stilt store forventninger til. Ved hjelp av slike modeller kunne man beskrive situasjoner hvor for eksempel hver enkelt aktør gjør det som er best for seg

Samarbeid og etikk: Jeg, vi og den andre

13

selv, mens resultatet blir dårligere for alle enn det kunne ha blitt ved andre individuelle valg. De mange erfaringene fra slike situasjoner har også blitt en drivkraft bak et økende følt behov for etikk, som et nødvendig tillegg til «faktakunnskapen». Motivasjonen for å fokusere på etikk innenfor denne jeg-baserte samarbeidsmodellen er erkjennelsen av at etikk er formålstjenlig for den enkelte, for jeget, som fortsatt er subjektet, både for valg av beslutninger og måling av resultater.

Dette er det 20. århundrets samordningsmodell. Den rommer markedets og liberalismens modeller: først egne kunnskaper og ferdigheter, deretter hensynet til andre.

Det er ikke ut fra velviljen til slakteren, bryggeren eller bakeren vi venter å få vår middag, men fra deres hensyn til sine egeninteresser. Vi appellerer ikke til deres medmenneskelighet, men til deres egenkjærlighet, og vi snakker aldri til dem om våre behov, men om deres gevinster. Ingen andre enn en tigger ville våge å gjøre seg avhengig av sine medmenneskers velvilje.

(Adam Smith, 1776: Bok I, kapittel II)

Adam Smith, som regnes for å være grunnleggeren av økonomisk vitenskap, var egentlig moralfilosof. Hans visjon om en fri markedsøkonomi har inspirert flere generasjoner av markedsliberalister. Men mellom linjene i hans tekster lå en forutsetning om at dersom et marked skulle fungere, måtte det i samfunnet fra før være en viss «minimumsmoral».

For å forstå hva som ligger i en slik «minimumsmoral», må vi huske at dette var et førmoderne samfunn og altså også før den mer utilslørte kapitalismen slik vi kjenner den i dag. Blant de yrkesgruppene Smith her omtalte, hersket det en gjensidig forståelse av at handelen fungerte best når alle parter oppførte seg «ordentlig», det vil si etter datidens skrevne og uskrevne regler for god skikk. (På den måten sikret man også at handelen foregikk kun blant de privilegerte, mens de som ble holdt utenfor, enten de var eiendomsløse arbeidere eller folkeslag i fremmede land, ble henvist til å være varer snarere enn medmennesker.)

Mye er forandret siden den gang. Blant annet er en innforstått «dannethet» som en forutsetning for at markedet skal fungere, ikke lenger noen selvfølge. I stedet ser vi stadig at det etterlyses en etikk, som et tillegg, eller snarere som en korreksjon, til den egoistiske markedsatferden. Den etikken som var en del av håndverkenes tradisjon, tause kunnskap og yrkesstolthet, er nå mer eller mindre borte. Det synes ikke å være rom for den i en moderne, global markedsøkonomi.

14

Fordi vi er mennesker

Det vi-baserte samarbeid Mot slutten av det 20. århundret vokste det fram en motstand mot markedsliberalismen som først og fremst betraktet seg selv som en motstand på etisk grunnlag. Selv vil nok tilhengerne av denne motstanden betrakte sitt syn på samarbeid og etikk som «organisk», i motsetning til markedsøkonomiens «syntetiske» modell for samarbeid. Forsøk på å lage alternative løsningsmodeller var inspirert av den økologiske oppvåkningen i 1970-årene. Miljøproblemene åpnet for erkjennelsen av et «utvidet jeg», en endring av fokus fra et jeg til et vi. Man lærte fra økologien, helhets- og systemtenkningen. Sentralt stod tilhørigheten til og solidariteten med et fellesskap. Den andre er en jeg kan identifisere meg med, vi er alle i samme båt, vi har en felles framtid. Ofte ble familien eller lokalsamfunnet sett på som en grunnenhet, i stedet for individet. Subjektet er et vi. Descartes ble fortrengt av sin nesten samtidige «konkurrent», Baruch de Spinoza (1632–1677), sammen med ideer fra østlig, kollektivistisk filosofi. Spinozas utgangspunkt var ikke jeget, men helheten, som han kalte Gud (noe som ble oppfattet som kjettersk av samtiden). Ifølge Spinoza presenterer denne helheten seg for oss mennesker både som en materiell verden og en tankeverden. Ånd og materie tilhører ikke hver sin verden, de er begge uttrykk for deler av den samme helheten. For at vi som enkeltindivider skal kunne oppføre oss riktig, eller adekvat, eller, om man vil, moralsk, må vi ha et minimum av kunnskap om, eller forståelse for, denne helheten, slik at vi ikke gjør noe som kan skade den. En slik kunnskap er ikke bare det vi kaller vitenskapelig kunnskap, det er også det vi vil kalle en intuitiv kunnskap, en evne til innlevelse i «det store vi», hvor vi må anvende både fornuft og følelser. Jeget må altså underordne seg noe som er større enn seg selv, men en tilstrekkelig kunnskap om helheten og individets avhengighet av denne helheten gjør at slike adekvate handlinger også framstår som de beste for individet.

I dag, rundt 50 år etter at den økologiske helhets- og fellesskapstenkningen slo igjennom, vil nok de fleste hevde at fellesskapet fortsatt ikke settes foran jeget. Kanskje var tanken for naiv? Kanskje var det noe som manglet? Kanskje en tenkning og en politikk som var basert på det kollektive «vi», hadde en bakside som ikke var så tydelig den gangen, men som er blitt mer synlig etter hvert? En fare ved «vi-tenkningen» handler om konsekvenser av den storslåtte og kanskje umulige oppgaven det er å tenke alle inn et felles vi. Gode hen-

Samarbeid og etikk: Jeg, vi og den andre

15

sikter til tross, en konsekvens kan være at noen kommer i ytterkant av viet, eller faller utenfor med den følge at vi får «vi» og «de». Vi er alle i samme båt, skrev vi tidligere i dette avsnittet. Dette kan skrives om: Vi er alle i den samme stormen, men båtene er av høyst ulik standard.

Nettopp det poenget kan vi i denne tenkningen stå i fare for å underkommunisere. En annen og betydelig fare med en «vi-tenkning» er at den kan gi rom for både maktbruk og avmaktsfølelse. Den herskende sannhet – som er de herskendes sannhet – får lite korrektiver utenfra.

En vi-basert samarbeidsmodell har den vesentlige mangelen at innarbeidede oppfatninger og løsningsmetoder virker selvforsterkende.

Individet får støtte fra de andre i viet, mot å gi støtte igjen.

Det andre-baserte samarbeid Jeget viste seg altså å være sterkere enn viet. Men er det da i det hele tatt noe som kan være sterkere enn jeget? I den nyere tids filosofi og etikk har oppmerksomheten etter hvert flyttet seg videre fra viet, ikke tilbake til jeget, men mot den andre. Den andre er annerledes enn alt jeg kan forestille meg, fordi det er umulig for meg å romme den andre i min forestillingsverden. I motsetning til både det jeg- og det vi-baserte samarbeidet griper den andre forstyrrende inn i mitt (ev. vårt) liv. Jeg møter daglig «den forstyrrende andre», som tråkker i mine sirkler og alltid dukker opp i situasjoner som ikke passer for meg og min verden. På den måten blir den andre styrende i mitt liv. En framtredende representant for denne orienteringen, Emmanuel Levinas (se kapittel 8), kaller den andre det egentlige subjektet i mitt liv. Levinas henviser oss til Descartes, men i motsetning til den Descartes vi kjenner fra det jeg-baserte samarbeidet, trekker han inn Descartes’ begrep om det uendelige, det som ikke kan rommes i jegets vitenskapelige, endelige virkelighetsmodell. Den andre, som kan være ethvert annet menneske jeg møter eller forholder meg til, er en som jeg ikke kan romme i min egen, endelige forestillingsverden.

Levinas er naturligvis ikke den eneste som retter oppmerksomheten mot det å være orientert mot den andre. I denne boka vil leseren bli presentert for flere måter å beskrive møtet med den andre på. Fra alle disse perspektivene vokser det fram en oppfatning av etikk som ikke er basert på fornuft og resonnementer, og heller ikke på prinsipper, men på det som Løgstrup kaller «den tause fordring» (se kapittel 9) i møtet med den andre.

16

Fordi vi er mennesker

Vårt syn på hva etikk er Når vi anvender begrepet etikk, enten i en teoretisk diskusjon eller i det praktiske liv, definerer vi ikke et nytt begrep, vi introduserer ikke en ny og til da ukjent kunnskap. Etikk er ikke noe nytt, noe ekstra, som kan læres som et valgfritt tillegg til en obligatorisk fagkunnskap.

Etikk har røtter tilbake til det samspillet med den andre som vi alle begynte våre liv med, før vi hadde ervervet noe som helst av det som kalles kunnskap, og som senere ble en nødvendig betingelse for utviklingen av jeget og for all annen læring. Utgangspunktet for etikken, slik vi ser det, er en respons, et svar, et ansvar (eng.: responsibility = response-ability) som gjør oss til det mennesket vi er. Sagt på en annen måte: Etikken følger av det å være et menneske blant andre mennesker. Dette utfordrer oss, fordi vi er vant med å knytte etikk enten til noen prinsipper eller til konsekvensene av våre handlinger. Dette er posisjoner som ikke søker det etiske med primært å forholde seg til den andre, men i stedet til faste begreper, teorier eller nyttekalkyler.

Vi vil argumentere for at samarbeidets etikk ikke kan finnes utenfor de enkelte fagområdenes kunnskap og erfaring, men nettopp i den, i møtet med den andre. Dette innebærer at etikken ikke kan delegeres til andre i eller utenfor organisasjonen, og heller ikke til såkalte etiske retningslinjer. Etikken er kilden til et vedvarende og nødvendig korrektiv i det møtet med den annerledes andre som ethvert samarbeid er. Det sentrale, og etisk relevante, er at vi som parter i et samarbeid involverer oss med andre mennesker.

Samarbeid og etikk: Jeg, vi og den andre

17

Forfatterne har hentet inspirasjon fra de tre tenkerne Martin Buber, Emmanuel Levinas og Knud E. Løgstrup og deres forståelse av møtet med den andre. Dette har ledet dem til en mer inngående beskrivelse av egenskaper ved «det gode samarbeid», nemlig ansvar, respekt, åpenhet og tillit.

ISBN 978-82-450-4098-2

Fordi vi er mennesker

Alle forfatterne arbeider ved Universitetet i Agder. Solveig Botnen Eide er dr. art. og førsteamanuensis i sosialt arbeid, Hans Herlof Grelland er master i filosofi og professor i kvantekjemi, Aslaug Kristiansen er dr. polit. og professor i pedagogikk, Hans Inge Sævareid er sykepleier, diakon, cand. polit. og førsteamanuensis i sykepleievitenskap, og Dag G. Aasland er dr. scient. og professor i økonomi.

Eide, Grelland, Kristiansen, Sævareid, Aasland

Det globale samfunnet stiller nye krav til samarbeid. Det er ikke lenger sikkert at samarbeidspartneren din kommer fra samme sted som deg selv, geografisk, faglig eller kulturelt. Det er ikke lenger sikkert at dere deler en felles plattform for samarbeid. Kanskje det eneste dere har felles, er at dere begge er mennesker. Da er vi nede på «grunnfjellet» for mellommenneskelige relasjoner. Hva består dette grunnfjellet av?

Eller med andre ord: Hva vil det si å være et menneske blant andre mennesker?

Solveig Botnen Eide, Hans Herlof Grelland, Aslaug Kristiansen, Hans Inge Sævareid og Dag G. Aasland

Fordi vi er mennesker En bok om samarbeidets etikk 3. utgave