Anne-Lise Gjerdrum
Elle Melle gir barna ferdigheter i å lytte, snakke, lese og skrive, gjennom fellesopplevelser av tekster, illustrasjoner og musikk. Elle Melle har en gjennomtenkt og trygg progresjon og bruker varierte metoder for å favne flest mulig. Ved hjelp av morsomme bilder og, sanger og fengende tekster stimulerer Elle Melle barnas kreativitet.
Elle Melle for 4. trinn består av: • Leseboka 4 • Les og forstå 4 • Språkboka 4 • CD 4
• Lærerveiledning inkludert kopioriginaler • Nettsted – www.fagbokforlaget.no/ellemelle
Fagbokforlaget har også utviklet skriftformingshefter i løkke- og stavskrift og nettstedet Lesedilla. Lesedilla består av et stort utvalg av differensierte lesebøker med lyd, bilder og animasjon. Besøk www.fagbokforlaget.no/lesedilla og opplev leseglede og leselyst! Elle Melle finnes for 1., 2., 3. og 4. trinn.
Anne Lise Aasgaard Solli
B O K K Å A R P 4 S
ELLE MELLE SPRÅKBOKA 4
I Elle Melle Språkboka 4 jobber vi med ordkunnskap, rettskriving, grammatikk, tekstproduksjon og læringsstrategier. Oppgavene er nivådifferensierte og delt inn i ti arbeidsenheter. Mange av tekstene i Elle Melle Leseboka 4 utdyper emnene i Språkboka 4, men Språkboka 4 kan også brukes alene. Boka er gjennomillustrert med fine og fargerike fotografier og illustrasjoner.
Anne Lise Aasgaard Solli
Gi barna lese- og skriveglede!
Anne-Lise Gjerdrum
ELLE MELLE
www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01452-8
,!7II2B1-abefci!
BM
Bokmål
Anne-Lise Gjerdrum
Anne Lise Aasgaard Solli
Språkboka 4
Bokmål
Symbol for å jobbe videre i kladdeboka eller på datamaskinen. Copyright © 2012 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-11-01452-8 1. utgave / 3. opplag 2015 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Prinsippdesign: Smaapigerne/www.sott.no og www.bardusdesign.no Foto dreamstime.com: s. 20 © Vertes Edmond Mihai, s. 25 (1) © Tony Campbell, s. 25 (2) © Linncurrie, s. 25 (3) © Barbara Helgason, s. 25 (4) © Viatcheslav, s. 32 © Vincent Giordano, s. 34 (3) © Monkey Business Images, s. 39 © Fotofermer, s. 40 © Gerald Deboer, s. 58 Rinus Baak, s. 64 © Artemisphoto, s. 65 (1) © Paleka, s. 67 © Mcannt77, s. 73 (1) © Robwilson39, s. 89 © Dmitri Melnik, s. 91 © Lculig, s. 109 © David Kelly, s. 113 © Sasa Prudkov, s. 136 © Maria Itina iStockPhoto.com: s. 9 © SlidePix, s. 34 (1) © Yin Yang, s. 34 (2) © Derek Latta, s. 49 © Jacek Chabraszewski, s. 65 (2) © Hiob Scanpix: s. 68 © Rolf Øhman / Aftenposten, s. 69 © Londolozi / Masterfile, s. 87 © Steinar Myhr / Samfoto ScanStockPhoto: s. 38 (1) © Tal Revivo, s. 38 (2) © Edyna Linek, s. 38 (3) © Magomed Magomedagaev, s. 72 (1) © Beth Van Trees, s. 86 © Barbro Rutgersson yaymicro.com: s. 71 (1) © maigi, s. 71 (2) © mulden, s. 72 (2) © bendicks, s. 73 (2) © Supertooper s. 82 (1) © Bodil Cappelen / BONO 2015 s. 82 Foto © O.Væring Eftf. AS s. 108 (1) Statens vegvesen s. 108 (2) © Rieber og sønn Illustrasjoner Fagbokforlaget: © Paulina Mingiacchi: s.11 (3, 5–7), 14, 15, 98 © John Thoresen: s. 7, 11 (8), 16, 21, 23, 35, 41, 42, 46, 51, 54, 56, 58, 74, 75, 78, 80, 81, 96, 102, 105, 106, 116, 118, 122, 127, 128 © Solveig Lid Ball: s.11 (2), 13, 120, 129, 131 Omslagsillustrasjon: Charlotte Helgeland Omslagsdesign ved forlaget Litteratur: Eventyr: ss. 124-125 Fiskeren og skilpadda, fra Sri Lanka Fabel: s. 58 Ulven og tranen, fra www.hildes-hjoerne.com, 17.1.2012 Funke, Cornelia: ss. 60-61 «Det store, store ønsket» fra Monsterhistorier. Oversatt av Øystein Rosse. 2003 Cappelen Damm Gjerdrum, Anne-Lise: s. 1 Viljen, s. 49 Kan du, s. 74 Herrene som ville på dans, s. 87 «Blåveis» utdrag fra Vårvise, s. 98 Epletreet, s. 105 Hvis jeg hadde hatt, s. 129 Flyndrefru Fia. Oversatt til nynorsk av Tor Stallvik, s. 131 Røveren fra Rotterdam, Ukjent forfatter: s. 39 «Lille løvetann» fra Mitt skattkammer. Oversatt av Alf Prøysen og Olaf Coucheron. Teknisk Forlag Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond til denne boka. Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Kjære elev, foresatte og lærer Velkommen til Elle Melle Språkboka 4. Språkboka inneholder øvelser i rettskriving og grammatikk og i ord- og tekstkunnskap. Hvert emne følger en gitt progresjon, der øvelsene går fra enkle til mer utfordrende oppgaver. Oppgavene er også differensierte, slik at alle – på sitt nivå – har noe å arbeide med. Vi har også lagt inn oppgaver merket med et kladdebok-/datamaskinikon som tilrettelegger for arbeid utover språkboka. Med fargerike illustrasjoner og varierte og differensierte oppgaver ønsker vi å inspirere elevene til et grundig og systematisk arbeid. Vi håper at elevene vil få et eierforhold til boka si, at dette skal bli ei bok elevene vil være stolte av og får lyst til å arbeide i. Det betyr mye for elevene at de voksne viser interesse for deres arbeid. Gi mye ros, kos og oppmuntring! Barn som føler mestring, får lyst til å skrive og lese mer, og det er vårt mål!
Viljen Du kan lese du kan regne du kan skrive du kan tegne du kan leke du kan lære tenk på alt hva du kan være! Tenk på alt hva du får til. Hvis du bare vil! Lykke til! Hilsen Anne-Lise Gjerdrum og Anne Lise Aasgaard Solli
Innhold Alfabetisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Diftonger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Ord med kj-lyd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Ord med sj-lyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Når sj-lyden skrives med sj-. . . . . . . . . . . . 15 Når sj-lyden skrives med sk-. . . . . . . . . . . . 16 Når sj-lyden skrives med skj- . . . . . . . . . . . 17 Egennavn og fellesnavn. . . . . . . . . . . . . . . . Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Entall – flertall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ubestemt og bestemt form. . . . . . . . . . . . . Ord med stum -d. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
20 21 23 27 31
Direkte tale – replikker. . . . . . . . . . . . . . . . . Anførselstegn ved direkte tale. . . . . . . . . . . . Kroppsspråk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dramatisere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tegneserie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortelling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
34 36 38 39 41 44
Enkel eller dobbel konsonant? . . . . . . . . . . 46 Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Synonymer og antonymer . . . . . . . . . . . . . . 55 Spørsmål til tekst 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nøkkelord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktatekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til tekst 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
58 63 65 69
Likt og ulikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adjektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gradbøying av adjektiv . . . . . . . . . . . . . . Stum -g i slutten av et ord. . . . . . . . . . . . . . . Å «krydre» en tekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skrive til et bilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
71 74 75 77 78 82
Tankekart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VØL-skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammensatte ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bindebokstaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ord med -gn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
84 86 89 92 94 96
Spørreord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Lukkede og åpne spørsmål. . . . . . . . . . . . . 101 Spørreundersøkelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Ord med -ng og -nk. . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Instruksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skrive rapporter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å diskutere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å argumentere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ord med j-lyd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når j-lyden skrives med gj- . . . . . . . . . . . Når j-lyden skrives med gi- . . . . . . . . . . . Når j-lyden skrives med gy-. . . . . . . . . . . Når j-lyden skrives med hj- . . . . . . . . . . .
108 110 112 113 116 116 116 117 118
Ord med kj-lyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ord med sj-lyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Substantiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ord med stum -t. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enkel eller dobbel konsonant?. . . . . . . . . Verb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adjektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forenkling av dobbel konsonant . . . . . . .
120 122 124 127 128 131 134 136
Ø V M E R
Alfabetisering Et alfabet er en ordnet rekke av bokstaver. Ordet kommer av de to første bokstavene i det greske alfabetet: alfa og beta.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
Ø Å
Den faste rekkefølgen av bokstaver gjør det mulig å ordne ord og navn i alfabetisk rekkefølge. Vi kaller dette å alfabetisere. Vi alfabetiserer ved først å se på den første bokstaven i ordet. Er det to ord
tall
som starter på samme bokstav, må vi se på den
tann
andre bokstaven i ordet. Slik fortsetter det. For eksempel kan vi alfabetisere ordene tann, tavle, tante og tall som vist til høyre: 1 Alfabetiser ordene i rammen.
øks, bok, hus, bade, akebrett, hund, vindu
6
tante tavle
2 Alfabetiser ordene i rammen.
kokosnøtt, appelsin, fersken, melon, agurk, banan, mandarin, bringebÌr, jordbÌr, eple, sitron, kiwi, ananas, paprika, plomme, pÌre, potet, drue, daddel, mandel
3 Hva heter alle i klassen din? Alfabetiser guttenavn og jentenavn hver for seg.
7
4 Finn ordene i ordlista og svar på spørsmålene med hele setninger.
Hvor ligger Falkenstein?
Hva er Fakstind?
Hvor ligger Falklandsøyene?
Hva er Falster?
Hvor ligger Falun?
Lag oppgaver til hverandre fra ordlista.
8
Diftonger Diftonger er laget av to ulike vokaler. Vokalene kommer etter hverandre og uttales som én lyd.
ai – au – ei – øy – eu – oi
Les spørsmålene.
Kan Aud bøye seg? Kan Stein tøye seg? Kan Leif greie seg? Kan Geir veie seg? Kan en hai spise pai? Kan en sau hoppe tau? Kan du joike med tall? Er euro en ball? 5 Sett strek under alle ordene med diftonger og skriv dem.
9
6 Svar på spørsmålene med hele setninger, for eksempel:
Nei, Aud kan ikke hoppe tau. Eller: Ja, Aud kan hoppe tau.
Sitt sammen to og to og les svarene for hverandre. 7 Skriv ordene du får.
Sett v- foran -ei, og du kan gå på en Sett p- foran -ai, og du kan spise en Sett s- foran -ei, og du kan fiske en Sett t- foran -øy, og du kan ta på deg Sett h- foran -ai, og du må passe deg for en
Lag ditt eget vers der du bruker ord med diftonger.
10
Ord med kj-lyd Ord med kj-lyd kan vi skrive på to forskjellige måter: enten med kj- som i kjole eller med k- som i kino. En fin huskeregel er at vi aldri skriver j foran ord med i og y.
8 Les ordene i rammen og lær dem.
kiste, kinn, kino, kikkert, kylling, kiosk, kyss, kirsebær, kirke
Skriv ordene under riktig bilde. Sett en, ei eller et foran.
11
9 Skriv ordene. Ordene du skal skrive, finner du i teksten.
Vi skal ha kjøttkaker til middag, sa far. .
Jeg kan lage verdens beste Kjøpmann Kjapp er den snilleste jeg vet om, sa Kjersti. I dag ga han meg en kjærlighet på pinne. på pinne.
Det var en kjempestor
Jeg liker å kjøpe, sa Kjell. ei ny bukse.
I dag skal jeg Så skal jeg
en kjevle til far.
Han liker å
ut pepperkakedeigen til jul!
Kjerringa med kjeppen hoppa over bekken! med
Jeg vil kle meg ut som , sa Kjersti.
12
10 Les ordene og lag en fortelling der du bruker ord fra lastebilen.
kjetting
Kjersti
kjæreste kjerring nne kjeks e j k kjøre kjem pe kjerre kjedelig kjøpe kjekk kjære kjole
13
11 Se pĂĽ tegningen og skriv ned alle ordene med kj-lyden.
Hvor mange sammensatte ord fant du?
Bruk ordene du fant, og lag en liten historie fra bildet.
14
Ord med sj-lyd Sj-lyden kan skrives på flere måter, for eksempel med skj, sj eller sk. Mange ord med sj-lyden skrives med skj. Foran i, y, ei og øy skriver vi som oftest sj-lyden med sk. Noen sj-lydord skrives også med sj.
Når sj-lyden skrives med sj12 Les og sett strek under ord som begynner på sj.
Jeg får sjelden sjokolade. Jeg får sjelden gå og bade. Jeg får sjelden lov å danse med en sjeldent stor sjimpanse. Jeg får sjelden spille sjakk med sjiraffen som er blakk. Men den sjette april får jeg gjøre som jeg vil! Lag setninger med sj-ordene som du har satt strek under.
15
Når sj-lyden skrives med sk13 Finn de sammensatte ordene med sk- og skriv dem.
brudd høy
skraper
løype binding stav
bukse støvler
jakke
bakke
14 Sett skinn foran eller etter ordene nedenfor og skriv dem.
kåpe, pusse, lue, saue, måne, votter, sol
16
Skriv en fortelling hvor du bruker minst fem av de sammensatte ordene fra oppgavene 13 og 14.
Når sj-lyden skrives med skjLes ordene med skj-.
skjold, skjørt, skjorte, skjære, skjerf, skjerm, skjelve, skjønne, skjegg, skjær, skje. 15 Sett inn skj-ordene ovenfor på riktig plass i setningene.
Pia hadde på seg Pappa måtte Vi måtte kjøpe ny Vikingene brukte
på festen. opp kjøttet. til lampa. når de var i kamp. .
Båten kjørte rett på et
.
Det er best å spise suppe med
oppskriften.
Det var vanskelig å Vi tok på oss et Jeg måtte stryke ei Passopp begynte å Bestefar synes det er fint med
før vi gikk ut. . fordi han frøs. .
17
16 Kan du ordne bokstavene slik at de blir ord? Skriv fortellingen slik den skal være.
Jeg går esjlnde på iks. Men i dag er det solniksn, og jeg har tatt på meg isnknvotter og kinsnlue. Jeg har tatt en snknijakke utenpå jskorta for ikke å fryse. Ei æsjker flakset over meg og slapp en esjlndet stor tskit i hodet på meg. Fy, kjsræe!
18
Hva kan du nĂĽ?
Delvis
Ja
Jeg vet hva et alfabet er. Jeg kan alfabetisere ord. Jeg kan bruke en ordliste. Jeg vet hva en diftong er. Jeg kan skrive minst fem ord med kj-lyd. Jeg kan skrive minst fem ord med sj-lyd.
Ta kapittelquizen! Du finner den pĂĽ www.fagbokforlaget.no/ellemelle.
19
Egennavn og fellesnavn Egennavn er navnet på byer, land, mennesker og kjæledyr. Disse ordene skriver vi med stor forbokstav. Patricia Wong, Peter Jonsby, Tøffi, Bulle, London og Oslo er alle egennavn. Det er noen eller noe som heter noe spesielt. Ord som er navn på grupper eller kategorier, er fellesnavn. Slike ord er for eksempel frukt, stol, kake, bil og dyr. Fellesnavn skriver vi ikke med stor forbokstav. Både egennavn og fellesnavn er substantiv.
1 Les teksten og sett strek under egennavn og ring rundt fellesnavn.
Japan Japan er et land i Asia. Hovedstaden heter Tokyo. Landet ligger i Stillehavet. Japan har flere moderne fabrikker som lager biler, datamaskiner, fotoapparater og mange andre forskjellige ting som de leverer til hele verden. Det er i Japan bilmerket Toyota blir laget. I Japan lages det mange tegneserier. På japansk heter ordet tegneserie manga. Noen av disse er oversatt til norsk, blant annet Dragon Ball.
20
Substantiv Det er mange ord i spr책ket v책rt. Vi ordner ordene i grupper. Disse gruppene kaller vi ordklasser. Vi har i alt 10 ordklasser. Substantiv er en ordklasse. Foran et substantiv kan vi skrive en, ei eller et. 2 Skriv navn p책 tingene du ser p책 bildet. Skriv en, ei eller et foran.
21
Substantiv deler vi opp i kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Ord vi kan sette en foran, kaller vi hankjønnsord. Ord vi kan sette ei foran, kaller vi hunkjønnsord. Ord vi kan sette et foran, kaller vi intetkjønnsord.
3 Tegn til disse hankjønnsordene:
en ball
en båt
en blomst
ei ku
ei mus
Tegn til disse hunkjønnsordene:
ei lue Tegn til disse intetkjønnsordene:
et spann 22
et tog
et tre
Entall – flertall Substantiv kan stå i entall eller flertall. Når et substantiv står i entall, sier eller skriver vi det slik: en gutt, ei høne, et gjerde. Når et substantiv står i flertall, sier eller skriver vi det slik: gutter, høner, gjerder.
Entall Flertall en gutt
flere gutter
ei høne
flere høner
et gjerde
flere gjerder
en katt
flere katter
4 Skriv substantivene i flertall.
Entall Flertall en katt
flere
et teppe
flere
ei jente
flere
en ball
flere
en bil
flere
ei lue
flere
et nøste
flere
23
Intetkjønnsord som har én stavelse, for eksempel hus, heter det samme i entall og flertall. 5 Skriv substantivene i entall og flertall.
Entall Flertall et hus flere et speil flere et
flere kott
et bær flere et
flere skap
et tog flere et
flere lys
6 Bøy ord med sj-lyden i entall og flertall. Husk å skrive en, ei eller et foran substantivene i entall.
Entall Flertall ei skinnlue flere
flere skjerf
flere sjokolader
et skybrudd flere en sjiraff flere
flere skistaver
en skjære flere 24
7 Les tøyseverset og sett strek under substantivene.
Fine fruer spiser druer fine katter går med hatter snekkerkuer skrur i skruer fine tanter strikker vanter men hva gjør alle krokodiller? Steker biff på sine griller! Skriv alle substantivene i verset i entall.
Entall
ei frue
25
8 Les gåtene og sett en, ei eller et foran substantivet du får til svar.
Jeg er rund.
Jeg er i lufta.
Du kan spise meg.
Du kan sitte på med meg.
Jeg er oransje.
Jeg har vinger.
Jeg rimer på fin.
Jeg rimer på by.
Jeg er
Jeg er
Jeg lever i vann.
Jeg har tre farger.
Du kan spise meg.
Jeg kan henge på en stang.
Jeg har finner og hale.
Barna kan vifte med meg.
Jeg rimer på disk.
Jeg rimer på knagg.
Jeg er
Jeg er
Skriv substantivene som du fant, i entall og flertall.
Entall Flertall en
flere
Lag flere setninger hvor du skriver substantiver i entall og flertall.
26
Ubestemt og bestemt form Substantiv kan ha ulike former: ubestemt og bestemt form. Nedenfor skal vi lære om ubestemt og bestemt form, entall.
Ubestemt og bestemt form entall – hankjønnsord I ubestemt form sier vi for eksempel en kopp – en hvilken som helst kopp. I bestemt form sier vi koppen – en helt spesiell kopp. 9 Skriv substantivene i bestemt og ubestemt form entall.
Ubestemt form
Bestemt form
en katt
katten
en ball en bil en hest en trikk en by en stol en sekk Vi ser at i ubestemt form entall står en foran substantivet. Vi ser at i bestemt form entall får hankjønnsord endelsen -en.
Lag setninger med hankjønnsord i bestemt og ubestemt form entall.
27
Ubestemt og bestemt form entall – hunkjønnsord Hvis jeg sier: – Hent ei flaske, mener jeg hvilken som helst flaske. Vi sier at ei flaske er ubestemt form. Hvis jeg sier: – Hent flaska som står på bordet, mener jeg ei bestemt flaske. Vi sier at flaska er bestemt form. 10 Skriv hunkjønnsordene i ubestemt og bestemt form entall.
Ubestemt Bestemt ei veske
veska
ei høne ei geit ei jente ei katte ei pære ei lue ei ku Vi ser at i ubestemt form entall står ei foran substantivet. Vi ser at i bestemt form entall får hunkjønnsord endelsen -a.
Lag setninger med hunkjønnsord i ubestemt og bestemt form entall.
28
Ubestemt og bestemt form entall – intetkjønn Hvis jeg sier: – Gå til et hus, mener jeg ikke et bestemt hus. Vi sier at et hus er ubestemt form. Hvis jeg sier: – Gå til huset, mener jeg et bestemt hus. Vi sier at huset er bestemt form. 11 Les og skriv substantivene i ubestemt og bestemt form entall.
Ubestemt form
Bestemt form
et speil
speilet
et tak et hjørne et lys et kott et loft et bord et spill Vi ser at i ubestemt form entall står et foran substantivet. Vi ser at i bestemt form entall får intetkjønnsord endelsen -et.
Lag setninger med intetkjønnsord i ubestemt og bestemt form entall.
29
Substantiv som slutter på -el og har dobbel konsonant i entall, får én konsonant i flertall. Vi kaller det forenkling av dobbel konsonant. 12 Skriv ordene i ubestemt og bestemt form, entall og flertall. Entall
Flertall
ubestemt
bestemt
ubestemt
bestemt
en gaffel
gaffelen
gafler
gaflene
en daddel en tøffel en vaffel en fakkel en sykkel en nøkkel
Hva skjer i flertall med noen ord som har dobbel konsonant i entall?
13 Skriv fire setninger hvor du bruker substantivene i flertall.
30
Ord med stum -d Noen ord skrives med en d til slutt i ordet, men denne lyden hører vi ikke når vi leser. Vi sier da at bokstaven er stum.
14 Letekryss. Sett ring rundt ord med stum -d. Du må lete både vannrett og loddrett.
m
a
f
j
o
r
d
v
o
r
d
i
g
o
d
t
m
i
l
d
m
y
d
j
k
f
s
a
r
u
n
d
x
t
e
v
k
t
s
v
s
i
l
d
e
r
i
v
u
e
m
e
d
u
e
n
d
n
e
n
k
j
o
r
d
e
o
e
d
l
d
u
o
n
d
a
g
s
y
n
d
e
n
r
o
n
d
o
k
a
l
d
r
d
d
r
i
l
d
y
v
i
l
d
t
i
d
r
w
j
m
i
l
d
a
n
d
r
u
n
d
Skriv ordene du fant.
Oppgaven fortsetter på neste side.
31
Hvor mange ord fant du i letekrysset? Jeg fant
ord.
15 Les setningene og skriv substantivene under riktig overskrift.
En hund har et bånd rundt halsen. Ei and spiste ei sild. Ved en fjord lå et jorde. Det var ei grind som var lukket. Vi bor på en klode. Et ord er et ord, sa mannen. Norge er et land. Han hoppet over et gjerde. Vi solte oss på ei strand. En kveld gikk vi på kino. Blomstene sto på et bord.
Hankjønnsord
32
Hunkjønnsord
Intetkjønnsord
Hva kan du nĂĽ?
Delvis
Ja
Jeg vet at egennavn skrives med stor forbokstav. Jeg kan skille mellom egennavn og fellesnavn. Jeg vet hva en ordklasse er. Jeg vet hva et substantiv er. Jeg vet at vi kan sette en, ei eller et foran substantiv. Jeg kan bøye substantiv i entall og flertall. Jeg kan skrive substantiv i ubestemt og bestemt form. Jeg kan skrive ord med stum -d.
Ta kapittelquizen! Du finner den pĂĽ www.fagbokforlaget.no/ellemelle.
33
Anne-Lise Gjerdrum
Elle Melle gir barna ferdigheter i å lytte, snakke, lese og skrive, gjennom fellesopplevelser av tekster, illustrasjoner og musikk. Elle Melle har en gjennomtenkt og trygg progresjon og bruker varierte metoder for å favne flest mulig. Ved hjelp av morsomme bilder og, sanger og fengende tekster stimulerer Elle Melle barnas kreativitet.
Elle Melle for 4. trinn består av: • Leseboka 4 • Les og forstå 4 • Språkboka 4 • CD 4
• Lærerveiledning inkludert kopioriginaler • Nettsted – www.fagbokforlaget.no/ellemelle
Fagbokforlaget har også utviklet skriftformingshefter i løkke- og stavskrift og nettstedet Lesedilla. Lesedilla består av et stort utvalg av differensierte lesebøker med lyd, bilder og animasjon. Besøk www.fagbokforlaget.no/lesedilla og opplev leseglede og leselyst! Elle Melle finnes for 1., 2., 3. og 4. trinn.
Anne Lise Aasgaard Solli
B O K K Å A R P 4 S
ELLE MELLE SPRÅKBOKA 4
I Elle Melle Språkboka 4 jobber vi med ordkunnskap, rettskriving, grammatikk, tekstproduksjon og læringsstrategier. Oppgavene er nivådifferensierte og delt inn i ti arbeidsenheter. Mange av tekstene i Elle Melle Leseboka 4 utdyper emnene i Språkboka 4, men Språkboka 4 kan også brukes alene. Boka er gjennomillustrert med fine og fargerike fotografier og illustrasjoner.
Anne Lise Aasgaard Solli
Gi barna lese- og skriveglede!
Anne-Lise Gjerdrum
ELLE MELLE
www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01452-8
,!7II2B1-abefci!
BM
Bokmål