Elle melle les og forstaa 4 utdrag

Anne-Lise Gjerdrum

Gi barna lese- og skriveglede!

Elle Melle gir barna ferdigheter i å lytte, snakke, lese og skrive gjennom fellesopplevelser av tekster, illustrasjoner og musikk. Elle Melle har en gjennomtenkt og trygg progresjon og bruker varierte metoder for å favne flest mulig. Ved hjelp av morsomme bilder, sanger og fengende tekster stimulerer Elle Melle barnas kreativitet.

Anne Lise Aasgaard Solli

O F R G S T O Å S 4 E L

Elle Melle Les og forstå 4 har oppgaver direkte knyttet til tekstene i Leseboka 4.

Gjennom ulike spørsmål knyttet til tekstene får elevene utfordringer i å huske, forstå og reflektere rundt teksten de har lest. Slik får elevene trening i å bruke leseforståelsesstrategier. Oppgavene i Les og forstå 4 tar også utgangspunkt i det aktuelle temaet fra Språkboka 4, slik at elevene kan fortsette treningen her.

Elle Melle for 4. trinn består av: • Leseboka 4 • Lærerveiledning inkludert kopioriginaler • Les og forstå 4 • Nettsted – www.fagbokforlaget.no/ellemelle • Språkboka 4 • CD 4 Fagbokforlaget har også utviklet skriftformingshefter i løkke- og stavskrift og nettstedet Lesedilla. Lesedilla består av et stort utvalg av differensierte lesebøker med lyd, bilder og animasjon. Besøk www.fagbokforlaget.no/lesedilla og opplev leseglede og leselyst!

Elle Melle finnes for 1., 2., 3. og 4. trinn.

ELLE MELLE www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01470-2

,!7II2B1-abehac!

Bokmål

Anne-Lise Gjerdrum

Anne Lise Aasgaard Solli

Les og forstå 4

Bokmål

Alle ele­fan­ter 1

side 6 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4

Bytt ut ord og lag dine egne dikt!

Finn ord i ru­ten el­ler velg ord selv.

ape­kat­ter Kris­tian­sand da­me­­hat­ter bærer vann kro­ko­dil­ler Åle­sund mør­ke bril­ler ser en hund

Alle

Alle

i byen

i byen

går med

bæ­rer

når de .

når de

2

.

2

Lag et nytt dy­re­vers

Lag et nytt vers som du skri­ver på da­ta­ma­ski­nen el­ler i klad­de­bo­ka di.

Dik­tet be­hø­ver ikke rime. Her er for­slag til noen dyr du kan skri­ve om: leo­par­der, pa­pe­gøy­er, klap­per­slan­ger, hun­de­val­per, is­lands­hes­ter 3

Les dik­tet Ei kje­de­lig kjer­ring.

Ei kje­de­lig kjer­ring kjør­te i kjer­ra, hun kjør­te med mer­ra til vei­en var sperra.

Få sperra opp, sa kjer­rin­ga i kjer­ra, el­lers kjø­rer jeg på sperra med mer­ra!

4

Sett strek un­der rim­or­de­ne og lag ditt eget kj-vers.

5

Trekk strek til rik­tig ord.

Kjer­rin­ga kjør­te i

sperra

Hun kjør­te til vei­en var

mer­ra

Få sperra opp, sa

kjer­ra

Jeg kjø­rer på sperra med

kjer­rin­ga 3

Dyr som får ven­ ner 6

side 8 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4

Les dik­te­ne. Velg ut det dik­tet du li­ker best, og skriv det.

Lær deg dik­tet uten­at, og fram­før det med inn­le­vel­se for noen.

Tegn fra dik­tet du valg­te.

4

7

Mange andre dyr er ogsĂĽ gode venner. Kanskje du kan lage et dikt om hvalen Dal og bestevennen hans, silden Snill?

8

Lag fine navn til dyrene.

Neshornet Ormen Flyndra Rotta Slørhalen Flaggermusa Skogkatten 5

Flag­ger­mus 9

side 10 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4

Finn or­de­ne i ord­len­ke­n, og skriv dem.

pattedyrvingeneminstehumle grupperenergiinsektergrotterfredet

10 Finn nøk­kel­ord i teks­ten, og skriv dem inn i tan­ke­kar­tet.

Flaggermus

6

11

Lag fem ny fak­ta­set­nin­ger om flag­ger­mu­sa.

Finn fle­re opp­lys­nin­ger om flag­ger­mus på In­ter­nett og i fak­ta­bø­ker.

Gå for eks­em­pel inn på si­den www.kvasirjunior.no, søk et­ter flag­ger­mus el­ler finn spen­nen­de flaggermusbøker på bib­lio­te­ket.

Skriv fak­ta­set­nin­ge­ne dine om til spør­re­set­nin­ger.

12 Skriv med egne ord en fak­ta­tekst om flag­ger­mu­sa.

Bruk set­nin­ge­ne dine eller ordene i tankekartet som ut­gangs­punkt. Finn et pas­sen­de foto el­ler lag en teg­ning til. For­tell en du kjen­ner om hva du har lært om flag­ger­mu­sa.

7

Ha­ren Hen­ri­et­te 1 13

side 12 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4

Finn ord i ordlenken, og skriv dem.

brunetteflytetakketsolskinnsdagøregangersvettekapteinsydhavsøyden

14 Hvor­dan kan vi høre at ord ri­mer på hver­and­re?

15

Skriv rim­or­de­ne i dik­tet.

Hen­ri­et­te,

8

16

Lag en teg­ne­se­rie.

Velg deg to av ver­se­ne, og tegn inn­hol­det i bil­der som en li­ten teg­ne­se­rie. Skriv teks­t til hvert bil­de.

9

Hallo! Hvem slokket lyset? – En hund et­ ter sel­ skap side 13 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4 17 Les sidene 13 og 14, og sett ring rundt rik­tig svar.

Det var en gang en hund som het

Al­bert

Ro­bert

Hu­bert

Hu­bert holdt mest til ute

på vei­en

i ha­gen

i par­ken

Hu­bert syn­tes hun­de­hu­set var

flott

far­ge­rikt

kje­de­lig

Hu­bert syn­tes den døde måka luk­tet

vondt

par­fy­me

dei­lig

Les fram til side 14, og svar på spørs­må­le­ne.

Hvor bod­de Hu­bert, og hvor­dan had­de han det inne i hun­de­hu­set sitt?

Hva gjor­de Hu­bert om da­gen når han kje­det seg?

Hvor­dan gikk det med kat­ten da Hu­bert rop­te «hei»?

Les resten av teksten, og svar på spørs­må­le­ne.

Hva gjor­de Hu­bert for å se ut som en katt?

Hva drei­de kat­te­bal­let seg om?

10

Hvil­ke to dyr ble det sagt styg­ge ting om?

Hvor­dan dan­set Hu­bert?

Hva vil­le de and­re kat­te­ne gjø­re da de så at Hu­bert var en hund?

Tenkespørsmål

Hvor­for tror du alle de and­re dy­re­ne også had­de kledd seg ut?

For­tel­lin­gen er en fa­bel. Hva er en fa­bel?

Hva er mo­ra­len i fa­be­len En hund etter selskap?

11

Huggorm Huggormen er Nord-Europas eneste giftslange.

Den har to gifttenner som sitter helt framme i overkjeven. Voksne huggormer lever blant annet av mus, fugl, firfisler og padder, som blir drept omtrent momentant av hugg av gifttennene.

Huggormen kan kjennes igjen på det mørke sikksakkbåndet den har langs ryggen. På hodet har den mørke og lyse flekker, og bak øynene har den en mørk stripe. Undersiden på huggormen er som regel mørk. Huggormen kan bli opptil 90 centimeter lang, men vanlig lengde er mellom 50 og 70 centimeter. Hunnen er noe større enn hannen. Huggormen veier mellom 150–200 gram og kan bli opptil 20–25 år gammel. Huggormen lever i fjell og på sletteland. Den liker best varme steder, og den kommer gjerne fram for å sole seg.

For å beskytte seg mot huggormbitt er det lurt å bruke støvler når man er på tur i marka. Om vinteren ligger huggormen i dvale. Da ligger de gjerne flere hundre ormer sammen.

Kilde: Store norske leksikon

Hoggormen liker å varme seg i sola.

12

18 Les teksten Huggorm på side 12. Svar deretter på spørsmålene.

Hva liker huggormen å spise?

Hvordan dreper huggormen byttet sitt?

Hvordan kan vi kjenne igjen huggormen?

Hva bør du gjøre hvis du vil unngå å bli bitt av huggormen?

Tenkespørsmål

Hva betyr det å ligge i dvale?

Hvorfor tror du huggormene ligger sammen når de går i dvale?

13

Kjel­le­ren 1

side 34 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4

Les teks­ten Kjel­le­ren, og svar på spørs­må­le­ne.

Hva he­ter bar­net til pap­pa­en?

Hva he­ter bar­net til mam­ma­en?

Hva er det mam­ma­en og pap­pa­en ak­ku­rat har gjort?

Hva er det mam­ma­en og pap­pa­en hol­der på med?

2

14

Trekk strek mel­lom ord som be­tyr nesten det sam­me.

kjel­ler

kna­ker

ak­ku­rat

tror på det over­na­tur­li­ge

ut­fors­ke

hjem­sø­ker

knir­ker

underetasje

skvatt

grans­ke

spø­ker

skjel­ve

grøs­ser

pre­sis

over­tro­isk

hop­pet

3

Lag tre spørs­mål til teks­ten.

Lag et tenkespørsmål til teks­ten.

4

Lag his­to­ri­en om til en teg­ne­se­rie.

15

Spø­kel­ser til havs 5

side 40 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4

Finn or­de­ne i ord­len­ke­ne, og skriv dem.

mannskapnattetidberyktet legendenforbannettvungetdommedag

6

Lag fem spørs­mål til teks­ten.

Tenkespørsmål

Hvor­for tror du at det frem­de­les er sjø­menn som me­ner at Den fly­ven­de hol­len­der fort­satt fin­nes?

16

7

Skriv ned andre typiske steder mange tror at spøkelser kan være.

Tenkespørsmål

Hvor­for tror du, eller tror du ikke, på spøkelser?

17

Hek­sa på od­den 8

side 42 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4

Trekk strek mel­lom or­de­ne som be­tyr det sam­me.

troll­kyn­dig

red­de

fo­te­far

fot­spor

kryp­inn

åp­ning

ber­ge

løpe

råk

vei­en

ren­ne

hus

leia

å kun­ne magi

9

Svar på spørs­må­le­ne til teks­ten.

Hvem hand­ler den­ne his­to­ri­en om?

Hvor­for ble den gam­le kona kalt en heks?

Hva vil det si å bli dømt til å være fred­løs?

Hva er det hek­sa ad­va­rer folk mot?

18

10 Velg ut en av his­to­rie­ne der hek­sa red­det noen, og skriv den.

11 Har du hørt en his­to­rie om et gjen­ferd?

Skriv his­to­ri­en, el­ler lag din egen spø­kel­ses­his­to­rie. Les his­to­ri­en din høyt for noen. Når du le­ser høyt, skal du lese med mørk, litt skum­mel stem­me.

19

En gåte er et spørsmål med et ukjent svar eller hvor svaret er vanskelig å finne.

12 Les teksten ne­den­for, og dramatiser den med en venn.

En rø­ver­his­to­rie

En vas­ke­ek­te sjø­rø­ver med tre­bein, krok og lapp over øyet kom inn i en ­butikk. Eks­pe­di­tø­ren i bu­tik­ken had­de ald­ri hatt en ekte sjø­rø­ver som kun­de og be­nyt­tet an­led­nin­gen til å spør­re: – Si meg en ting, hvor­for har du egent­lig tre­bein?

– Jo, det skal jeg for­tel­le deg, sa sjø­rø­ve­ren. – En dag vi kom opp i orkan, sank sku­ta un­der oss, og så kom det en hai og glef­set i seg bei­net mitt.

– Hvor­for har du krok, da? fort­sat­te eks­pe­di­tø­ren.

– En gang vi bor­det et skip, var det en som klar­te å hog­ge av meg høy­re­hån­da. Der­for har jeg krok der.

– Men hvor­for har du lapp over det ene øyet, da? spur­te eks­pe­di­tø­ren til slutt.

– Jo, det skal jeg også for­tel­le deg, sa sjø­rø­ve­ren. – En gang vi lå i havn, fløy det en måke rett over ho­det på meg, og tror du ikke den skeit rett i øyet mitt!

– Går du med lapp bare for det? spur­te eks­pe­di­tø­ren for­vir­ret.

– Ja visst, sa sjø­rø­ve­ren. – Det var nem­lig før­s­te da­gen jeg had­de krok i ste­det for hånd!

Hva får vi ikke vite i den­ne his­to­ri­en?

Hva er sva­ret på gå­ten i historien?

20

13 Skriv en his­to­rie el­ler vits du kan – gjer­ne en grøs­ser.

14

Les his­to­ri­en.

Hu­set i Køyaveien

Hu­set i Køyaveien had­de stått tomt i leng­re tid. Folk sa at det spøk­te der, og in­gen vil­le flyt­te inn. En dag kom det røyk fra pipa. Røy­ken had­de en ek­kel, grønn­ak­tig far­ge, og det luk­tet mugg. Man kun­ne se at det var noen som be­ve­get seg bak gar­di­ne­ne. In­gen viss­te hvem som had­de flyt­tet inn.

Tenk deg at du er na­bo­en til hu­set og vil fin­ne ut hvem som har flyt­tet inn. Skriv ned noen pro­ble­mer du tror du vil møte når du skal prø­ve å fin­ne ut det­te.

21

Velg ett av pro­ble­me­ne du fant og skriv fer­dig his­to­ri­en om hu­set i Køyaveien. Tegn til el­ler lim inn et bil­de.

22

Vår her­res klin­ke­ku­le 1

side 46 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4

Hva be­tyr or­de­ne? Trekk strek til rik­tig for­kla­ring.

pode

en buk­se

brok

et barn, en gutt­un­ge

dis­tra­hert

en sol­ned­gang

so­le­fall

å være for­styr­ret

Tenkespørsmål

Hva tror du san­gen hand­ler om?

23

Ca­mil­le og sol­sik­ke­ne 2

side 50 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4

Hva betyr ordene? Skriv synonymer.

ordentlige gryter spent annerledes 3

1

Les teks­ten, og sett inn or­de­ne som mang­ler.

Ca­mil­le pluk­ket

til Vin­cent.

2 De fyl­te den gam­le

med gry­ter og møb­ler.

3 Vin­cent vil­le male et

av fa­ren til Ca­mil­le.

Ca­mil­le.

4 In­gen had­de noen gang malt el­ler 5 Bar­na be­gyn­te å erte 6 Han bør få seg en

24

. jobb, sa folk.

7 Hvis jeg var rik, vil­le jeg ha kjøpt alle dine, sa Ca­mil­le. på Vin­cent.

8 De kas­tet

sine og flyt­te.

9 Vin­cent måt­te pak­ke

, hvis­ket Ca­mil­le.

10 Ha det bra, 11

for å se

Man­ge be­sø­ker mu­se­er og ­bildene til ­Vincent van Gogh.

4

Sett or­de­ne fra oppgave 3 inn i kryss­or­det, slik at bok­sta­ve­ne pas­ser sam­men.

4 5 3 1 2 9

8 6 7 10

11 25

5

Skriv svar på spørs­må­le­ne.

Hvem var Vin­cent van Gogh?

Når ble han født?

Hva øns­ket egent­lig Vin­cent å bli?

Hva var Vin­cent glad i?

Hvor man­ge bil­der solg­te Vin­cent van Gogh mens han lev­de?

Hva ble spe­si­elt med ut­se­en­det til Vin­cent?

Når døde Vin­cent van Gogh?

Hvor er det blitt av bil­de­ne av sol­sik­ker som Vin­cent van Gogh mal­te?

26

Tenkespørsmål

Hvor­for tror du at Vin­cent van Gogh teg­net så man­ge bil­der da han ble kjent med fa­mi­li­en til Ca­mil­le?

Hva tror du var årsaken til at barna og de andre voksne begynte å si stygge ting om Vincent?

Hvorfor bør man ikke snakke stygt om folk?

27

Pøl­se­ma­ker Pet­ter­sen 1

side 58 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4

Hvil­ke på­stan­der er san­ne? Sett ring rundt bok­sta­ven med san­ne på­stan­der og kryss over de and­re.

1 Pøl­se­ma­ker Pet­ter­sen bor i Pilegata 3.

F

2

P

Pøl­se­ma­ker Pet­ter­sen stap­per pøl­ser hele da­gen.

3 Han stap­per ned skru­er og spi­ker.

K

4 Han stap­per ned fros­ker og mygg.

Ø

5 Han stap­per ned mus.

V

6 Han stap­per ned et ki­lo­gram pep­per.

L

7 Han stap­per ned en stygg sokk.

S

8 Han sier at pøl­se­ne sma­ker vondt.

T

9 Han sier at pøl­se­ne er dei­li­ge.

E

10 Han sier du skal få pøl­se med sen­nep på.

Sett inn bok­sta­ve­ne med ring i ru­te­ne.

Her skal du få sma­ke på en

28

R

Kuns­ ten å koke opp melk i en kasserolle side 62 i Elle Mel­le Le­se­bo­ka 4

I 1956 had­de man ikke mo­bil­te­le­fon el­ler e-post, så Mag­nus Mort skrev et hånd­skre­vet brev til sin gode venn An­dre­as Son. Mag­nus Mort vil­le fortelle An­dre­as hvor­dan man ko­ker melk, slik at han ikke skul­le kom­me opp i samme uhel­di­ge si­tua­sjon som han selv.

2

Tenk deg at det er du som har hatt den­ne opp­le­vel­sen.

Skri­v til en venn og for­tel­l om hvor­dan man ko­ker melk.

3

Hvil­ken mat­rett li­ker du best?

Skriv hva du tren­ger for å lage den­ne mat­ret­ten.

29

4

Lag et kort in­ter­vju med en venn om hvil­ken mat­rett ven­nen din li­ker best. Skriv ned in­ter­vju­et.

Husk re­plikk­stre­ker!

5

Mat­ret­ter vi spi­ser i dag, kom­mer fra for­skjel­li­ge land. Hvor tror du dis­se ret­te­ne kom­mer fra?

Ar­beid sam­men med en venn.

piz­za

Mexi­co

taco

Ja­pan

su­shi

Ita­lia

ta­pas

Nor­ge

curry

Spa­nia

wok

Kina

får­ikål

In­dia

Kjenner dere fle­re ret­ter fra and­re land?

30

Hvil­ke mat­ret­ter me­ner du er ty­pisk nor­ske?

6

Her kan du lese Godt nyttår på fle­re språk.

Arabisk

‫ةنس !دیعس دالیم دیع‬

Polsk

‫ةدیعس ةدیدج‬

Szczęśliwego Nowego Roku!

Dansk

Godt Nytår

Portugisisk Feliz Ano Novo

Engelsk

Happy New Year

Russisk

Novim Godom

Finsk

Onnellista Uutta

Tyrkisk

Yeni Yiliniz Kutlu

Vuotta

Olsun

Fransk

Bonne Année

Tysk

Prosit Neujahr

Gresk

Kenourios Chronos

Samisk

ilolaš ođđa jahki

Italiensk

Felice anno nuovo

Spansk

Feliz Año Nuevo

Mandarin Xin Nian Kuai Le

31

Anne-Lise Gjerdrum

Gi barna lese- og skriveglede!

Elle Melle gir barna ferdigheter i å lytte, snakke, lese og skrive gjennom fellesopplevelser av tekster, illustrasjoner og musikk. Elle Melle har en gjennomtenkt og trygg progresjon og bruker varierte metoder for å favne flest mulig. Ved hjelp av morsomme bilder, sanger og fengende tekster stimulerer Elle Melle barnas kreativitet.

Anne Lise Aasgaard Solli

O F R G S T O Å S 4 E L

Elle Melle Les og forstå 4 har oppgaver direkte knyttet til tekstene i Leseboka 4.

Gjennom ulike spørsmål knyttet til tekstene får elevene utfordringer i å huske, forstå og reflektere rundt teksten de har lest. Slik får elevene trening i å bruke leseforståelsesstrategier. Oppgavene i Les og forstå 4 tar også utgangspunkt i det aktuelle temaet fra Språkboka 4, slik at elevene kan fortsette treningen her.

Elle Melle for 4. trinn består av: • Leseboka 4 • Lærerveiledning inkludert kopioriginaler • Les og forstå 4 • Nettsted – www.fagbokforlaget.no/ellemelle • Språkboka 4 • CD 4 Fagbokforlaget har også utviklet skriftformingshefter i løkke- og stavskrift og nettstedet Lesedilla. Lesedilla består av et stort utvalg av differensierte lesebøker med lyd, bilder og animasjon. Besøk www.fagbokforlaget.no/lesedilla og opplev leseglede og leselyst!

Elle Melle finnes for 1., 2., 3. og 4. trinn.

ELLE MELLE www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01470-2

,!7II2B1-abehac!

Bokmål