Det store digitaliseringseksperimentet i skolen (9788245034707) by Fagbokforlaget

Dette er en bok om skoleutvikling. Skoleforskere, skolepolitikere, rektorer, lærere og foreldre – alle er opptatt av at skolen skal utvikle seg. Men vi må stadig ta oss tid til å spørre hvem utviklingen er til det beste for.

Jenny Maria Nilsson er svensk journalist og forfatter. I over ti år har hun kartlagt og skrevet i noen av de største dagsavisene om svensk skole og den digitaliseringen som har skjedd der.

I arbeidet med denne boka, som er et samarbeidsprosjekt mellom norske Fagbokforlaget og det svenske forlaget Natur & Kultur, inviterte vi én forsker, én ekspert og én journalist til å skrive om digitaliseringen av skolen i Norge og Sverige. Resultatet har blitt denne svært grundige og svært tankevekkende boka.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-3470-7

DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN

Per Kornhall er ekspert og forfatter med fokus på skolespørsmål. Han inngår bl.a. i et nettverk av eksperter tilknyttet EU-kommisjonen og er også leder for interesseorganisasjonen Läromedelsförfattarna.

Dette er også en bok om digitalisering av skolen. Det er en kritisk bok, men det er ikke en bok som ønsker alt av datamaskiner og software ut av skolen. Det er en bok som argumenterer for at vi må ta oss tid til å utvikle skolen på en god måte. Det krever at vi stiller oss noen spørsmål underveis om i hvilken grad en slik utvikling i skolen er til elevenes fordel på kort og lang sikt, og hvorvidt det finnes alternativer til denne utviklingen.

Marte Blikstad-Balas, Per Kornhall og Jenny Maria Nilsson

Marte Blikstad-Balas er professor ved Universitetet i Oslo. Hun har i mange år forsket på hvordan digitalisering endrer den norske skolehverdagen for både elever og lærere.

Marte Blikstad-Balas, Per Kornhall og Jenny Maria Nilsson Med forord av Neil Selwyn

DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 2

01.11.2020 16:28:20

Marte Blikstad-Balas, Per Kornhall, Jenny Maria Nilsson

DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET IÂ SKOLEN

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 3

01.11.2020 16:28:20

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 4

01.11.2020 16:28:20

PREFACE

This is an insightful book on an important topic. Yet – unlike many other readings on the topic of Ed-Tech – this is not a book that is going to make bold predictions of ‘digital disruption’ or enthuse about the best apps to use in the classroom. Instead, this book’s insights come from its willingness to tackle a range of critical questions that often remain unasked (let alone answered). For example … Just what are the educational justifications for using iPads and similar devices in the classroom?  What are the unintended social consequences of establishing 1:1 access to these devices in school?  Despite being born into the world of Facebook, Google and Spotify, what gaps are evident in the technological competences, understandings and enthusiasms of ‘digital natives’? 

As these questions suggest, the successful use of digital technology in schools is not simply achieved by putting lots of the latest computers into classrooms. If this was the case, then Scandinavian countries would have had transformed their educational systems decades ago. Instead, the use of digital technology in education is a complex area with more questions and problems than sure-fire answers. This is a book that helpfully challenges us to reconsider our prior assumptions over the ‘rights’ and ‘wrongs’ of using digital technology in schools. In one sense, then, this book is a useful reminder that we need to move beyond debates of being ‘for’ or ‘against’ using technology in education. Whether we like it or not, there is no avoiding technology when it comes to education in the 2020s. Seen in this light, then, the main questions we

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 5

01.11.2020 16:28:20

6 DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN

should be asking are not whether technology should be used or not in education, but how technology might be used (and not used) appropriately. Of course, what one person might consider to be appropriate might be highly contested by others. As such, it is important to recognize the highly subjective nature of any claims that are made about digital technology and education. This is an area that should continue to be the subject of debate and disagreement. EdTech is not something that is inevitable – something that simply happens in school whether we like it or not. Instead, EdTech involves us working through some fundamental questions about what education is, and what sort of education we might want for our future society. So there is a lot to begin thinking about. Tablets and 1:1 access can be very exciting prospects, but remain issues where it is useful to keep an open mind, and always be ready to challenge any claims that are too certain, too straight-forward and too good to be true. These are debates where it is definitely useful to be skeptical – but never descend into being dismissive and cynical. Indeed, digital technologies continue to have immense educational potential. This is also an area where you should always be ready to be surprised and occasionally amazed. As such, the next 9 chapters cover some important issues for educators’ reflection. I hope that the book is a good use of your time! Neil Selwyn Melbourne December 2020

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 6

01.11.2020 16:28:20

FORORD

Det er vanskelig å tenke seg en skole helt uten datamaskiner. I denne boka skal vi ikke tenke oss en slik skole, men vi skal likevel stille noen vesentlige spørsmål knyttet til bruken av datamaskiner og digitale verktøy i klasserommet. Ideen til denne boka kom allerede vinteren 2018, da vi var på en stor internasjonal messe for digitale læremidler i London. Inntrykkene var overveldende: «Velkommen til framtidens klasserom!» «Er du klar for morgendagens undervisning?» «Det kommer til å bli forandring – står du igjen på perrongen når toget går?» Denne retorikken og disse argumentene var allestedsnærværende og helt naturlig koblet til datamaskiner i klasserommet. Framtiden er digital. Elevene er digitale allerede. Alt er digitalt, og skolen må også være det. Vi må være godt forberedt på framtiden. Valget er ditt, vil du være med, eller vil du sakke akterut? Underforstått, dersom du er lærer eller skoleleder og ikke satser på digitale læremidler eller bruker iPad i undervisningen, fratar du elevene dine muligheten til å henge med, muligheten til være forberedt på morgendagen. EdTech-firmaene på messa hadde brukt millioner av kroner på lekre roboter, VR-briller, whiteboards og andre ting som hører framtidens skole til. Hvor enn du snudde deg, var det salgskonsulenter som ville fortelle deg hvordan deres programvare kunne skreddersy læringen for dine elever og gjøre jobben som lærer og skoleleder enklere. Men likevel satt vi igjen med noen for oss viktige spørsmål: Hva sier forskningen om dette? Hva er målet med forandringen? Hva ønsker vi at skolen skal være? Og hvor er læreren oppi det hele? Denne boka handler om dette. For når noe nytt skal inn i skolen, må noe annet ut, som Marte Blikstad-Balas skriver om. For å sette det

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 7

01.11.2020 16:28:20

8 DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN

på spissen: Hvis vi ønsker at elevene skal være sosialt og emosjonelt kompetente, lære seg selvregulering og empati, ha god psykisk og fysisk helse, kunne forstå seg selv og andre gjennom nære relasjoner og ansikttil-ansikt-erfaringer – er da svaret å bruke tid og penger på å gi elevene enda flere digitale verktøy? Eller kan vi få begge deler? Ett av målene med skolen er at elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, slik det står i overordnet del. Og det kan være lett å tro at det er en nær sammenheng mellom det å være kreativ, innovativ og problemløsningsorientert og det å være digitalt kompetent, hva nå det enn måtte være. Men er det slik? Barn og unge tilbringer i dag veldig mye tid på nettet. Ifølge Ungdataundersøkelsen fra 2018 bruker over halvparten av alle ungdomsskoleelever og elever i videregående opplæring mer enn tre timer daglig foran en skjerm – og det er utenom skolen. Mer enn nok, vil kanskje mange si. Likevel forteller vi barn og ungdom, og foreldrene deres, at framtiden er digital, ved å fylle opp klasserommene med datamaskiner og digitale verktøy. Og vi fortsetter å tro at skolen blir enklere, mer effektiv, morsommere og mer variert, og at elevene blir smartere, mer kompetente, mer selvhjulpne og selvregulerte dersom de får bruke mer digital teknologi i klasserommet. I denne boka har vi fått en norsk forsker, en svensk ekspert og en svensk journalist til å skrive om elever og bruk av digitale verktøy i klasserommet. Vi har bedt dem om å være kritiske og stille spørsmål. Det har de også vært. Jenny Maria Nilsson er journalisten, som på sedvanlig journalistvis har studert dokumenter og rapporter, og som med grundighet og nysgjerrighet har forsøkt å finne ut hva som ligger bak påstander og henvisninger. Nilsson har blant annet kikket på rapporten En digital agenda i människans tjänst – en ljusnande framtid kan bli vår og plukket den fra hverandre. I rapporten framgår det at Sverige skal bli best i verden på digitale muligheter, og Nilsson forsøker å finne ut hvorfor dette er så viktig, og hvordan dette målet skal nås. Det hun avdekker, er feilslutninger og motsetninger og krefter som jobber mot hverandre: «Det er i læringsteknologibransjens interesse å selge mest mulig, men det bør være i skolenes interesse å kjøpe minst mulig.» Grunnskolen digitaliseres ut fra «push»-faktorer, ved innkjøp av teknologi som ikke etterspørres, i stedet for ut fra «pull»faktorer, der brukerne selv etterspør teknologi som så kjøpes inn etter grundig utprøving, skriver Nilsson. Dessuten finner hun en påfallende

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 8

01.11.2020 16:28:20

9 FORORD

tro på at motivasjon og entusiasme kan «dyrkes fram» via datamaskiner, at digital teknologi skal generere en lyst som smitter eller kan høstes, for så å kunne utnyttes generelt i elevens forhold til skolearbeid. Problemet er bare at dette ikke blir mer sant uansett hvor mange ganger det gjentas. Per Kornhall er læreren og eksperten som gikk fra å være positiv til å bli skeptisk. Hovedsakelig er tekstene hans en gjennomgang av tilgjengelig forskning på bruk av digitale verktøy i klasserommet. Et av Kornhalls hovedpoeng er at det ikke er vanskelig å finne forskningsmessig støtte for påstanden om at elever som bruker datamaskin mye i undervisningen, har mye dårligere resultater, og at dette blir fullstendig underkommunisert. Det finnes selvsagt studier som viser til positive resultater av ulike aspekter ved digital undervisning, men spørsmålet må være om det digitale gir mer læring enn andre metoder, for det er det EdTech-bransjen vil ha oss til å tro. Kornhall sier at sånn er det slett ikke, men at troen på dette «skyldes en rekke både selvsagte og enkle forklaringer, logiske feilslutninger og for IT-evangelistene ubehagelige omstendigheter», og dessuten er det ikke sjelden forhold som har vært kjent langt tilbake i tid. Han kaller de seks vanligste feilslutningene for modernitetsfellen, moderniseringsfellen, individualiseringsmisforståelsen, universalløsningstro, kommersialisering av undervisningen og kognitive begrensninger. Marte Blikstad-Balas fortsetter der Kornhall slutter. Blikstad-Balas er forskeren som har sett på hva som faktisk foregår i klasserommet. Hun skriver blant annet at det å gi elever tilgang til verden utenfor skolen via internett, som de aller fleste primært forholder seg til som underholdning fra de er små, ikke bare er å gi dem tilgang til noe. Det er også å ta fra dem noe, fordi det potensielt rokker ved skolen og klassen som fellesskap. Å stadig tilføre digital teknologi kan med et litt kritisk blikk sees på som et stort eksperiment med en av samfunnets aller viktigste instituisjoner. Spesielt hvis det blir opp til elevene selv å definere hva som er relevant faglig bruk av tilgangen til verden utenfor skolen. Blikstad-Balas påpeker videre at mange argumenterer for at elever vil lære mer eller bedre dersom skolen tar i bruk alle de nye digitale mulighetene. Det digitale assosieres ofte med et ønske om å forbedre skolen. Alle løftene om økt eller bedre læring har så langt ikke manifestert seg i konkrete studier av læringsutbytte; vi vil driste oss til å si snarere tvert imot. Blikstad-Balas skriver: «Selv om det er enighet om at internett innebærer enorme pedagogiske muligheter, og selv om vi har hatt digital kompetanse i skolen i over ti

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 9

01.11.2020 16:28:20

10 DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN

år, er det mange studier som viser at den digitale skolehverdagen er full av utfordringer som i altfor liten grad blir diskutert. Spesielt to premiss bør problematiseres med utgangspunkt i nyere empiriske studier: forestillingen om at elever i dagens skole er eksperter på digital teknologi, og forestillingen om at teknologibruk i seg selv vil føre til mer læring. Begge disse mytene lever i beste velgående.» Helt konkret ga vi de tre forfatterne i oppdrag å skrive tre tekster. Den første teksten skulle hete «Game over». Her skulle forfatterne blant annet se på det forskningsmessige belegget for å bruke digitale verktøy i klasserommet for å fremme læring. Den andre delen skulle hete «Game loading». I denne delen skulle forfatterne se på hva som er målet med undervisning og læring i skolen, og se på hvordan digitale verktøy passer til dette målet. I den siste delen, «Game on», utfordret vi forfatterne til å si noe om hvilke kompetanser og ferdigheter som faktisk er viktige når det gjelder digitale verktøy. Kapitlene bør leses i sammenheng med utfordringene vi har gitt forfatterne. Det ligger i kortene at kapitlene i denne boka, Det store digitaliseringseksperimentet i skolen, handler mer om å virkelig gå i dybden på utfordringene med digitalisering enn om å løse disse – noe forfatterne adresserer i «Game on». Det tok litt lengre tid å få denne boka ferdig enn vi hadde tenkt. I utgangspunktet gjorde nok ikke det så mye, men så kom i tillegg covid-19 og bidro til ytterlige digitalisering av skolen, enten vi ville eller ikke. Skoler, lærere, elever – hele samfunnet har nå fått befatning med digitalisering på en helt annen måte enn noen gang tidligere. Noe av denne befatningen har vært nødvendig; vi trenger jo å kunne kommunisere med hverandre elektronisk, vi trenger å dele, vi trenger å utveksle, vi trenger å samhandle. Men har vi lært bedre av dette? Er dette den framtiden vi har ønsket oss? God lesing! Oslo, desember 2020 Niklas Gårdfeldt Leavy og Hallvard Aamlid

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 10

01.11.2020 16:28:20

INNHOLD

KAPITTEL 1 ........................................................................................................ 15 Jenny Maria Nilsson

DEL 1 GAME OVER.......................................................................................................... 17 Referanser ............................................................................................................... 40

DEL 2 GAME LOADING .................................................................................................... 43 Referanser ............................................................................................................... 70

DEL 3 GAME ON ............................................................................................................. 75 Referanser ............................................................................................................... 91

KAPITTEL 2 ........................................................................................................ 95 Per Kornhall

DEL 1 GAME OVER.......................................................................................................... 97 Innledning............................................................................................................... 97 Hva sier forskningen? ............................................................................................. 98 PISA ......................................................................................................................... 99 Om digitale undervisningsopplegg i USA ............................................................ 101 Svenske én-til-én-satsinger .................................................................................. 102 Spill, apper og programmering ............................................................................ 102

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 11

01.11.2020 16:28:20

12 DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN

Matematikkundervisning ..................................................................................... 104 Digitalisering på bekostning av læremidler ......................................................... 105 Avslutning – om evidensen for digital undervisning ........................................... 106 Referanser ............................................................................................................. 107

DEL 2 GAME LOADING .................................................................................................. 111 Innledning............................................................................................................. 111 Hva skjer?.............................................................................................................. 112 Modernitetsfellen ........................................................................................ 114 -iseringsfellen............................................................................................... 116 Individualiseringsmisforståelsen................................................................. 118 Universalløsningstro .................................................................................... 120 Kommersialiseringen ................................................................................... 122 Kognitive begrensninger ............................................................................. 123 Avslutning – den råtne lenken .............................................................................. 124 Referanser ............................................................................................................. 125

DEL 3 GAME ON ........................................................................................................... 129 Innledning............................................................................................................. 129 Noen ord fra forfatteren i egenskap av biolog ...................................................... 130 Lærerstyrt undervisning er best! .......................................................................... 132 Hva kjennetegner den dyktige læreren?.............................................................. 135 Læreren og robotstøvsugeren .............................................................................. 138 Avslutning – fremad! ............................................................................................ 139 Referanser ............................................................................................................. 141

KAPITTEL 3 ...................................................................................................... 147 Marte Blikstad-Balas

DEL 1 GAME OVER........................................................................................................ 149 Om hvordan teknologi (ikke) implementeres i skolen i dag ................................ 149 Myten om digitale natives .................................................................................... 151 Digital teknologi inntar klasserommet – og det økte læringsutbyttet uteblir? ... 155 Mer samarbeid? .................................................................................................... 158 Game over for skolen som fellesskap? ................................................................. 161 Referanser ............................................................................................................. 162

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 12

01.11.2020 16:28:20

13 INNHOLD

DEL 2 GAME LOADING .................................................................................................. 169 Hvorfor er det så krevende å implementere teknologi i skolen? ......................... 169 Fellesskolen i en digital tid .................................................................................... 169 Forestillingen om «personlig læring» .................................................................. 171 Kan ikke elevene styre læringen selv? .................................................................. 174 Kanskje skolen ikke må «ﬁkses»?.......................................................................... 178 Referanser ............................................................................................................. 181

DEL 3 GAME ON ........................................................................................................... 187 Hva trenger elevene å lære i en digitalisert skolehverdag? ................................. 187 Informasjon er ikke kunnskap .............................................................................. 189 Kritisk literacy........................................................................................................ 192 Elever sliter med å lese kritisk............................................................................... 196 Men har vi ikke kommet lenger i Norden, der vi har så god tilgang til digital teknologi? ......................................................................................................... 197 Hvorfor er dette viktigere nå? Filterbobler og ekkokamre som demokratisk problem ............................................................................................................. 200 Men hva kan skolen gjøre? ................................................................................... 202 Avsluttende kommentar ....................................................................................... 207 Referanser ............................................................................................................. 208

AVSLUTNING ...................................................................................................... 211

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 13

01.11.2020 16:28:20

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 14

01.11.2020 16:28:21

KAPITTEL 1 Jenny Maria Nilsson

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 15

01.11.2020 16:28:21

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 16

01.11.2020 16:28:21

DEL 1

GAME OVER

Den mest effektive måten å forandre samfunnet på er gjennom utdanningen som samfunnets oppvoksende generasjoner får del i. Det er ikke dermed sagt at dette er enkelt, mye påvirker et menneskes formbare år, men det er myndighetenes beste anledning til å øve innflytelse på fremtiden fordi de menneskene som skal leve i den, er samlet i klasserom og på skoler. Det er sikkert derfor mange har ambisjoner for skolen. Ikke alle ambisjoner er bra, noen er ukloke og sikter mot å tilfredsstille ulike typer egeninteresser – mens andre vil gi elever mulighet til et best mulig liv i et best mulig samfunn. Men hva er hva? Hvordan skille profittbegjær, prestisje og feilplassert velvilje fra treffsikker velvilje, kompetanse og formålstjenlig omsorg for elever, skoleansatte og samfunn? Å sirkle inn god kontra dårlig innsats er vanskelig. Skolen, dens historie og hverdag har blitt og blir stadig påvirket av et mylder av viljer og omstendigheter. Vi preges av vår tid, er blinde for øyeblikket og har iblant et forenklet syn på historiske fakta. Og selv når vi har tilgang til disse faktaene trekker vi feilslutninger. En feilslutning, i alle fall forenklet, som jeg i mine resonnementer delvis stritter imot, er at skolevesenet historisk, og også nå, har hatt som mål å domestisere mennesker og skape for eksempel en lydig arbeiderklasse. «Et redskap for å forme underklassens bevissthet», som professor Bengt Sandin beskrev det i sin avhandling (Sandin, 1986). Sitatet av Sandin er gjengitt i Johannes Westbergs bok (2014) Att bygga ett skolväsende. Folkskolans förutsättningar och framväxt 1840–1900. I første kapittel, «Skolväsendet och samhällsomvandlingen», tar Westberg et oppgjør

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 17

01.11.2020 16:28:21

18 DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN

med det han kaller konflikt- eller konsensusperspektivet som har preget akademias innstilling til folkeskolens tilblivelse. Ut fra konflikt- eller konsensusperspektivet skisseres en fortelling der skolevesenet dikteres ovenfra, den dikterende gruppen havner i konflikt med de man dikterer for (befolkningen), og man forestiller seg at det innenfor dette diktatet fra oven råder konsensus om skolens mål. Men i Westbergs studie (2014) fremstår ikke motivene bak skolen som en kamp mellom ulike sosiale grupper: «I stedet for å søke etter den grunnleggende årsaken til skolevesenets utvikling har jeg gjennomført en bred studie av skolevesenets forutsetninger.» Hos Westberg kommer det i stedet frem hvordan en rekke forhold avgjør den svenske skolens utforming: praktiske betingelser, diverse meninger, tilfeldigheter, lokale og nasjonale hensyn – prosesser preget av både agrarsamfunnet og det industrielle samfunnet. Det var ikke én gruppe som bestemte over den svenske grunnutdanningens fremvekst, men flere, og disse hadde forskjellige, iblant motsatte, ønsker og hensikter – slik det også i dag er rundt grunnskolens videre utvikling. Konflikt og konsensus blant dem med innflytelse over skolen har kjennetegnet dens utvikling, alle samfunnets ulikheter råder også i klasserommene, men når vi gjør det perspektivet altomfattende, mister vi avgjørende deler av hvordan relasjonen mellom samfunn og skole ser ut – deler som vi trenger i samtalen om hva skolen er, og hva den kan og bør være, deler som kreves for en klok diskusjon om hvordan digitale verktøy skal få påvirke undervisningen. At konflikt- eller konsensusperspektivet har fått plass i forskningen, er ikke rart – makt og ideers påvirkning er mer avslørende, interessant og pirrende enn for eksempel kostnadsbaserte avveininger rundt valg av byggematerialer. John Stuart Mill (2010) hadde rett da han skrev: «Overalt der det finnes en oppadstigende klasse, preges hele samfunnets moralbegrep av denne klassens verdier og selvsikkerhet.»1 Tvang og undertrykkelse er skadelig, innflytelsesrike grupper i samfunnet har forsøkt å gjøre utdanningsvesenet til et redskap for sine ønskemål; ønskemål som bunnet i en opplevelse av overlegenhet og gikk på bekostning av mer sårbare gruppers rettigheter. Mine røtter kan spores tilbake til arbeiderklassen på landsbygda i Skåne. Foreldrene mine ble født i 1943 og 1944, gikk i en skole der 1

Om friheten, Vidarforlaget 2010, overs. Pål Foss.

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 18

01.11.2020 16:28:21

19 DEL 1: GAME OVER

det ble regnet som naturlig at noen var underordnet andre. Det var generelt ingen forventning om at arbeiderbarn skulle bringe til torgs noen begavelse, og å inngyte frykt for Gud og andre autoriteter var frem til midten av 1900-tallet en del av skolens oppfostring. Min far fortalte om en lærer med et voldsomt temperament som rev av øreflippen på en gutt, uten at noen reagerte på det. På slutten av 1970-årene, da jeg var elev i småskolen, hadde jeg en religiøs lærer. Han lot til å leve og ånde for en skole og utdanning som opprettholdt klassesamfunnet, og syntes ikke at arbeiderklassen skulle tilbys skolegang sammen med barn fra høyere samfunnslag. Fordommer, svart oppdragelse og pennalisme har gjort skolegangen til en prøvelse for mange. Mills ord er fortsatt relevante, grupper med makt, opplevelsen de har av å ha fortjent sine privilegier, rettferdiggjøres på nye måter i nye tider. Klassesamfunnet forsvares ikke lenger med henvisning til Gud, men med kvasivitenskapelige teorier. «Vi har ulike genetiske forutsetninger, og det har naturen utrustet oss med», sa Leif Östling, tidligere leder for Svenskt Näringsliv, med henvisning til hvorfor noen har det bra og andre har det mindre bra. Vel er vi født med ulike forutsetninger, men også med ulike betingelser, og Östling går fra sitt utsagn om genetikk til sirkelresonnementet: bedre genetisk materiale  mer penger  mer penger  fortjener samfunnets velferd mer (Syrén, 2019). Bengt Stillström, risikokapitalisten som etablerte skolekonsernet Academedia, hevdet i Dagens Industri i 2014 at «en likeverdig skole gir en dårligere skole for de fleste» (Stillström, 2014). Tesen han følger, er at god undervisning for alle er inkompatibelt med et godt skolesystem. En likeverdig skole er derfor en skadelig utopi, og politikerne bør gi slipp på ambisjonen om likeverd og satse på de beste elevene, som stort sett sammenfaller med de fra sosioøkonomisk sterke hjem. Inger Enkvist, professor emerita i spansk og en aktiv skoledebattant, setter opp samme falske dikotomi: Bra eller likestilt skolegang? Vær så god og velg, du kan ikke få begge deler. Ifølge Enkvist (2016) sto de venstreradikale 68-erne bak de politiske reformene som gjorde slutt på kvalitativ skole og utdanning, fordi de «prioriterte en likestilt skole fremfor en skole som ga gode kunnskaper». Barbara Bergström etablerte i 1993 flaggskipet blant de profittdrevne aksjeselskapsskolene i Sverige: Internationella Engelska Skolan. Største eier i IES i dag er det amerikanske risikokapitalforetaket TA Associates.

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 19

01.11.2020 16:28:21

20 DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN

Også ekteparet Bergström mener at «likeverdighetsagendaen» er en farlig ideologi, og at lærerforbundene driver med venstrepropaganda når de forfekter denne. Paret argumenterer i en artikkel for at søkelyset må flyttes fra driftsformer og skolesystemer til «den enkelte lærers ansvar og evne og elevenes flid og arbeid», alt annet er «sideshows», skriver de (Bergström & Bergström, 2017). Sideshows er et anvendelig ord – hva og hvem skal skolen la seg styre av, hvilke innflytelser har staten interesse av å fremme, og hvilke bør unngås? Ekteparet Bergström har publisert en liste med tiltak som de ønsker i skolen, for eksempel: mulighet til raskere å kunne utestenge elever, at fag som sløyd, heimkunnskap og morsmålsundervisning forsvinner, at utenlandske og ikke-autoriserte lærere kan undervise, og at bestemmelsene om lærertetthet, som er en «ekstremt dyr reform», mykes opp eller fjernes (Bergström & Bergström, 2018). Hvis dette gjennomføres, blir det billigere å drive skole, og IES er et børsnotert selskap. Bergströmene, Stillström og Östling har vunnet innflytelse siden skolemarkedet oppsto – de er eksempler på økonomiske interesser som er det største «sideshowet» i svensk skole i dag. Selskaper vil effektivisere undervisningen for å tjene penger. De representerer skolens ytre marked, og det henger sammen med det indre markedet, som delvis består av EdTech-bransjens2 forsøk på å kolonisere skolevesenet. Enkvist og debattanter på høyresiden mener at venstreideer som likeverd, antiautoritær kultur og pedagogiske retninger som konstruktivisme er nedbrytende for undervisningen.3 Dette kategoriseres iblant som flum på svensk, eller tåkeprat, og man ser bort fra at dette tåkepratet ofte er drevet av økonomiske interesser (Linderoth, 2017). Enkvist avrunder innledningen i sin bok De svenska skolreformerna 1962–1985 och personerna bakom dem (2016) med et sitat av forfatteren og journalisten Gunnar Ohrlander. Ohrlander kritiserer den slags debattanter som også Enkvist klandrer, de som hyller det vi i dag blant annet kaller progressiv pedagogikk, konstruktivisme og individualisert undervisning.

2 3

EdTech (Educational Technology), samlebegrep for bransjen som selger digitale verktøy for undervisningsformål – såkalt læringsteknologi. Konstruktivisme er en pedagogikk der undervisningen gjerne baseres på virkelighetsbaserte situasjoner, og elevene oppmuntres til selv å ta ansvar for læringen og skape kunnskap.

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 20

01.11.2020 16:28:21

21 DEL 1: GAME OVER

Ohrlander er en av dem som gjennom historien har forsøkt å avvæpne mytene som stadig dukker opp innen det pedagogiske feltet: At barn skal «lære å lære» i stedet for å studere fakta, at kunnskap i seg selv er indoktrinerende, og at studiene skal være styrt av elevens egen motivasjon. Ohrlander (1981) skriver: Det som er felles for de ovenfor omtalte skoledebattantenes [konstruktivistenes] teori om kunnskap og undervisning, er for det første at den ikke aksepterer at det finnes en objektiv, lovbundet verden. Som en konsekvens av dette mener de at kunnskapsformidlingen skal begrenses til elevenes umiddelbare kunnskaper, og at skolen skal rette undervisningen inn mot å lære elevene å lære, altså lære dem handlingsberedskap. Endelig mener man at motivasjon for skolearbeid kommer innenfra, fra en mystisk lyst til å søke kunnskap, og det er denne som skal bestemme hva elevene vil eller ikke vil lære. Konsekvensen av dette programmet er at man gjør det vanskelig, om ikke umulig, for læreren å formidle vitenskapelige begreper, og dermed uteblir den hevingen av elevens kunnskapsnivå som burde være en naturlig følge av god undervisning. Eleven blir værende på et nivå av relativ ukunnskap, har lært at det antakelig ikke finnes noen fast kunnskap, at det viktigste ikke er hva man vet, men hva man mener, og at det gjelder å kunne tilpasse seg skiftende omstendigheter. Dette er det perfekte skoleprogram for dagens rådende klasse – på den måten får man den akkurat passelig skolerte og svært fleksible arbeidskraften som man mener å ha behov for i dagens omskiftelige verden. Dessuten får man en arbeidskraft som har relativt lite kunnskap, og som derfor ikke representerer noen større trussel mot ens egen maktposisjon.

Enkvist og Ohrlander er enige om svakhetene ved konstruktivistiske metoder, men selv om Enkvist siterer Ohrlanders polemiske oppsummering, nevner hun ikke at han tilhører den gruppen hun vil stille til ansvar for klanderverdig pedagogikk. Ohrlander tilhørte den ytre sirkelen rundt 68-bevegelsen, han var egenrådig, men en utpreget venstredebattant. De argumenterer begge mot en progressiv pedagogikk, men til forskjell fra Enkvist gjør Ohrlander det ut fra en antiautoritær tilnærming, han var radikal i sin kamp for likeverd i skolen. Tåkepratet, altså tankegodset som Enkvist og høyresiden vil beskylde venstresiden for, går igjen på tvers av hele det politiske spekteret, men spesielt nyliberale krefter har presset

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 21

01.11.2020 16:28:21

22 DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN

på for å flytte skolen fra en intellektuell og akademisk sfære til en sfære av kommers, konkurranse og underholdning – noe digitaliseringen har møtt og forsterket. Den svenske folkskolan ble til i 1842, og siden den gangen har den vært truet fra to hold. Ohrlander (1981) skriver: «Generelt kan vi si at folkeskoletanken hele tiden og inn i vår tid har vært omgitt av to motkrefter: dels øvrighetens uvilje mot og frykt for at alle barn skal få del i kunnskap i skolen, ettersom kunnskap og kritisk analyse jo kan komme til å rokke ved eneveldige posisjoner – og dels populistiske strømninger som nærer mistenksomhet og iblant direkte hat mot intellektuelt arbeid», og representanter for hver av disse motkreftene fungerer som hverandres nyttige idioter. I 1991–94 var det svenske konservative partiet Moderaternas Beatrice Ask skoleminister. I et intervju med overskriften «Vi skal bli best i Europa» beskriver hun hva valgfrihet i skolen innebærer (Kamp, 1993): «Får man selv velge hva man vil lese og lære, får man en holdning til det å søke kunnskap som gjør at skolen blir bedre.» Sosialdemokraten Ylva Johansson blir skoleminister i 1994 og sier noenlunde det samme (Lönnroth & Pehrson, 1997): «Skolen har med andre ord gitt slipp på det seiglivede kravet om å ha kunnskapsmonopol. Den har gitt slipp på kateterundervisning og klasseromundervisning. Den er nå en arena for bearbeiding av informasjon, et sted for kunnskaping – man skaper kunnskap.» Og Maud Olofsson (2014) skriver i sin biografi: «Jeg er en entreprenørsjel, og sånne som meg er det ikke plass til i skolen. […] Jeg er vant til å stille spørsmål, så den autoritære skolen der læreren alltid har rett, passet meg dårlig.» Kunnskap var noe som skulle beseires, og nå var det gjort. I likhet med Olofsson mener flere at skolen ødela utdanningen deres, at de var for gode for systemet. Det stemmer delvis, alle er for gode for systemet – systemet må håndtere samtlige elever, og i møte med individer vil det alltid være noe som glipper. Innføringen av digitale verktøy i svensk skole har blitt kaotisk, og for å forstå drivkreftene bak må vi se nærmere på oppgjøret med idealer som skjer rundt 1980. 1970-årene var et beige folkhem med en rød kamp for likeverd, et samfunn som plutselig føltes trangt og kollektivistisk, en verden av jantelov og bitterhet. 1980 gjør sin entré med et begjær etter neon og pastell, individualisme, kapitalisme og liberalisme; en oppdemmet lengsel etter glamour, den store verden og å ikke begrense seg.

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 22

01.11.2020 16:28:21

23 DEL 1: GAME OVER

Mange begynte å stille spørsmål ved skolegangen sin og lure på hva det kunne ha blitt av dem om de ikke hadde vært hemmet av kollektivistiske utdanningsnormer. «For mennesket anlegger den maske og det utstyr som forflytter ham eller henne til den etterlengtede fremtiden», skrev litteraturkritiker Jean Starobinski (1994). Starobinskis sitat uttrykker hvordan vi tilpasser vår identitet til fremtiden vi ønsker å finne vår plass i, vi når makt og status gjennom å anlegge den masken vi trenger for å lykkes, vi klatrer i private og offentlige sammenhenger gjennom både bevisst og ubevisst selvrepresentasjon. Ask, Johansson og Olofsson er oppriktige når de i sitatet over rakker ned på skolen. Det er personlig for dem, de representerer en ny tid der dyder som plikt, lojalitet og ikke å gjøre vesen av seg beundres mindre, og det å være nyskapende, kritisk tenkende og ambisiøs beundres mer. Et nasjonalt utdanningsvesen er for komplisert til å kunne oppnå perfeksjon eller i det hele tatt å være godt nok for alle. Kritikken som øker på gjennom 1980-årene, var delvis rettmessig, ikke minst med hensyn til barns sosiale og psykologiske behov, men svensk skole var – sammenliknet med andre land og når det gjelder kunnskapsoverføring og likeverd – en av de beste i verden. I stedet for å fortsette på veien man hadde valgt, men med forsiktighet på grunnlag av nye erfaringer, gjorde politikerne helomvending, og engstelige som de var blant annet for at den digitale æraen skulle løpe fra dem, tillot de seg å innta en overlegen og usaklig holdning til sin tids skole. Per Kornhall har beskrevet dette i boka Barnexperimentet (2014). Nye normer ga nye politiske reformer, beslutningen om å kommunalisere skolen ble tatt i 1989 av Socialdemokraterna med støtte fra Vänsterpartiet Kommunisterna og gjennomført i 1991. I 1992 stemmer regjeringen Carl Bildt frem friskolereformen som innebærer såkalte skolepenger4, og grunnlaget er lagt for vår markedsbaserte skole. Makten desentraliseres, skolen fragmenteres, og etter disse reformene blir det vanskelig å gjennomføre nasjonale tiltak. Politikere later som de fortsatt sitter i førersetet (å love forbedringer i skolen er noe man gir inntrykk av å fortsatt kunne gjøre), men rattet er «outsourcet» til det man trodde var Adam Smiths usynlige hånd, som viste seg å være diverse egeninteresser. 4

skolpeng (svensk), offentlig finansiering av kommunale og frittstående skoler utbetalt per elev

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 23

01.11.2020 16:28:21

24 DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN

Kombinasjonen av makttap og skuespillet rundt fortsatt kontroll har resultert i et batteri av ytre kontrolltiltak som stresser utdanningsvesenet og vanskeliggjør den forbedringen innenfra som ville være å foretrekke. I 1960- og 1970-årene ble bykjerner revet, epokens byggekunst ble forbundet med epokens urettferdigheter, og tidligere generasjoners meritter innen håndverk og byplanlegging ble neglisjert – man overså barnet i badevannet som ble helt ut, og noe tilsvarende skjer i skolen. Nye utdanningsidealer pipler inn, man vil fostre medborgere som er disruptive (forstyrrer rådende systemer), selvstendige og foretaksomme, men overgangen fra en akademisk skole til en kommersiell ideologi innebærer overflatiskhet og historieløshet, og troen på pedagogiske myter skaper grobunn for kvasirebeller. Det er ikke destruktive maktkrav og konspirasjoner som går fløyten, men selve kunnskapen og læringen. Hva er skolens oppgave? Å være et marked for all slags kommersielle aktører, en arena for EdTech-bransjen, et kvasimarked for velferdsentreprenører og konsulenter, en reklamemulighet for kommuner, skoler og enkeltstående lærere, en skolefritidsordning der barna koser seg mens foreldrene er på jobb, en institusjon som sikrer sosial støtte, et sted der pedagoger forventes å identifisere og lokke frem stor begavelse, en organisasjon som skal kickstarte ditt barns karriere, rangordne ditt barn og la det knytte kontakter med andre barn i sitt samfunnssjikt, et sted for beundring av og curling rundt de unge, eller tvert imot et sted der man setter barn på plass, og så videre ? Folkeskoletanken er ingenting av dette, men et «rom» som vi har organisert, og der tidligere slektsledd via lærere forsøker å formidle den grunnleggende praktiske og teoretiske kunnskapen som gjennom grundig granskning er akkumulert på ulike felt. Westberg (2014) skriver: «Folkeskoleloven av 1842 var et kompromiss mellom konservative krefter som ville ha en begrenset folkeundervisning med vekt på leseferdigheter og kristendomskunnskap, og liberalere som ville ha en borgerskole som skulle gi elevene en bred utdanning.» Et eksempel på en liberal politiker som talte for en borgerskole innrettet mot en generell og solid utdanning, er Fridtjuv Berg. Svenske Aftonbladet skriver i 1891 om et grusomt mord, artikkelforfatteren skylder på folkeskolen og at undervisning i teoretiske fag gjør arbeiderklassens barn late og umoralske – for å motvirke karakterløshet må skolen rette søkelyset mot «matstrevet», og skribenten vil at undervisningen skal

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 24

01.11.2020 16:28:21

25 DEL 1: GAME OVER

tilpasses individuelt på bakgrunn av klassetilhørighet. Berg repliserer i Aftonbladet med statistikk som viser at det har blitt mindre vold siden folkeskolens etablering, og han argumenterer for at skolens allmenndannende oppdrag gagner alle; ensidige og begrensende nytteperspektiver må vike for målet om allmenndanning, og teoretisk danning må tilbys uansett barns bakgrunn. Berg sier: «Selv arbeiderbarn har godt av å høre om livet ved Ganges og Changjiang og å se bilder fra Nilens bredder – for uten dette ville de jo senere ikke engang kunne lese sitt Aftonblad med forstand, for ikke å snakke om alt annet» (Ohrlander, 1981). Målkonflikter har det, som Westberg slo fast, alltid vært blant skolens agendasettere, men den tradisjonen Berg kjempet for: en grunnskole basert på opplysningsidealer, frihet og likeverd, har også alltid vært der; tradisjonen er nemlig svar på et av menneskehetens store spørsmål: Hva er det som setter et menneske fri, og hva er det som domestiserer det? Grunnskolen skal befri, i beste fall gi de unge mulighet til å trives og i verste fall sørge for i hvert fall grunnleggende autonomi. Heldigvis er det på dette området sammenfall mellom det som er bra for individet, og det som er bra for samfunnet – et skole- og utdanningsvesen som gjør den enkelte mindre sårbar, gagner også fellesskapet. Den kristne fløyen som ved folkeskolens etablering talte for å vektlegge leseferdigheter og kristendomsundervisning, ønsket nok at elevene skulle bli inspirert til fromhet og respekt for kirkens innflytelse. Men «gir» du et menneske lese- og skriveferdigheter, gjør dette mennesket hva hun eller han vil med det, og blir for eksempel religionskritiker. Westberg (2014) konstaterer: «Kvaliteten på folkeskolens undervisning kan selvfølgelig diskuteres, men skriveferdighetene økte fra rundt 20 til 40 prosent da folkeskoleloven ble vedtatt, til nærmere 100 prosent ved århundreskiftet i 1900.» Det kan vel ikke kalles noe annet enn en frigjøringsrevolusjon? Kunnskap gir utvikling og muligheter også når den er ment å underordne, det er et paradoks man må ta med i beregningen. Å danne et menneske er et elendig grep for å få makt over henne, kunnskap er i seg selv antiautoritær – det å lære noen å lese, skrive og regne, hva alle ting heter, og hvordan de fungerer, hva som har hendt, og hvem man er i historien – det gir noen frihet. De som kjøper digitale læringsplattformer, apper, hjelpemidler og så videre, bør spørre seg hvordan disse innkjøpene av teknologi støtter opp om menneskets selvstendighet i et lengre perspektiv.

_DEN STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET.indb 25

01.11.2020 16:28:21

Jenny Maria Nilsson er svensk journalist og forfatter. I over ti år har hun kartlagt og skrevet i noen av de største dagsavisene om svensk skole og den digitaliseringen som har skjedd der.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-3470-7

DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN

Marte Blikstad-Balas, Per Kornhall og Jenny Maria Nilsson

Marte Blikstad-Balas er professor ved Universitetet i Oslo. Hun har i mange år forsket på hvordan digitalisering endrer den norske skolehverdagen for både elever og lærere.

Marte Blikstad-Balas, Per Kornhall og Jenny Maria Nilsson Med forord av Neil Selwyn

DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN