Bli med på filosofi i barnehagen (9788283720853)

Bli med på filosofi i barnehagen!

Å ha evnen til å undre seg, kunne stille spørsmål og være åpen for andres synspunkter er en god ballast for barna.

Det er nyttig både her og nå og i fremtiden. Barna blir tryggere på hvem de er, og hva de står for. De vet at det å endre mening er alt annet enn å miste seg selv, men noe som er spennende, og som kan utvide opplevelsene og erfaringene deres. De blir vant til å bli tatt på alvor og utvider språket i møte med andres tanker, holdninger og måter å formulere seg på.

Anita Merethe Ribe Sollid

Bli med på filosofi i barnehagen!

ISBN 978-82-8372-085-3

Innhold

Kapittel 1

Hva er filosofi?

8

Å utvikle tenkning

10

Hvorfor jobbe med filosofi med barn Mangfold i barnehagen

11

13

Hverdagsfilosofi i motsetning til strukturerte filosofiske samtaler Kapittel 2

Rammeplanen som styringsdokument Barnehagen skal fremme danning Å finne sin egen stemme

18

22

24

Kapittel 3

Betydningen av egenrefleksjon hos personalet

28

Kapittel 4

Den ansattes rolle i filosofisamtalen

32

Bevissthet om hva du vil presentere for barna Bruk aldri barnet som eksempel Når temaet er vanskelig

34

35

36

Avdekke omsorgssvikt og vanskelige forhold hos barn

38

14

Innhold

Kapittel 5

Praktisk gjennomføring av filosofiarbeid

40

Hvem kan delta i strukturerte filosofisamtaler i barnehagen?

Barn med lite eller ingen kunnskap i norsk språk Barna som definerer samtaleemnene

47

Referat, loggføring og metasamtalen

47

Innholdet i filosofisamtalen

45

49

Strukturen på filosofisamtalen

50

Eksempler på filosofiske samtaler

51

Kapittel 6

Systematisk arbeid med filosofi i personalgruppen Kapittel 7

Oppsummering Litteratur

69

Om forfatteren

71

64

58

43

5

14

Kapittel 1

fundamenterer sine tanker på religion, og hvilke som orienterer seg mot det naturvitenskapelige. Vi kan håpe på at barna blir tolerante, rause og anerkjennende overfor ulikhetene og mangfoldet ved å bli kjent med hverandres tanker, holdninger og meninger.

«Barnehagen skal motvirke alle former for distanse og fremme nestekjærlighet.»

(Rammeplanen, kapitlet Likestilling og likeverd)

Hverdagsfilosofi i࣢motsetning til strukturerte filosofiske samtaler Ansatte i barnehagen mener at de jobber med filosofi når de har samtaler som oppstår spontant med barn. Det kan være når barna undrer seg om døden, hva som er årsaken til at fugler kan fly, hva som gjør at sola kan bli borte bak en sky, eller hva som gjør at fisker kan leve under vann. Dette velger jeg å kalle hverdagsfilosofi, og det skal man i aller største grad fortsette med. Det kan gi god næring til videre tankearbeid. Men det er først når du har jobbet med de strukturerte formene for filosofisamtaler at du virkelig blir den gode samtalepartneren for barn, også i hverdagssituasjonene. Strukturerte filosofiske samtaler er noe de ansatte må trene seg på. Gjennom øvelser og trening vil en få gode og interessante resultater i samtaler med barna.

Tradisjonen tro er vi i norske barnehager stolte over at vi vektlegger barns lek. Oppmerksomheten rettes mot at barna skal kunne følge sin egen rytme, og at leken skal være lystbetont. Leken består av uskrevne regler, slik at det å møte regler og struktur i samtalene slik sett ikke er ukjent for barna. Men for oss som skal lede samtalene, kan det føles uvant og ubekvemt. Vi vektlegger barns frie lek, fantasi, kreativitet og trygghet i de lærende situasjonene i barnehagehverdagen, og det er naturlig å spørre seg hvordan barna vil reagere på denne formen for struktur. Strukturen gjør at en ansatt leder samtalen og setter grensene og rammene for samtalen. Min erfaring er at barn og ansatte trives med formen. Den strenge strukturen er det som skal til for at barna får kjenne på frihet til å kunne kommunisere sine tanker, på et dypere plan, i en liten gruppe med andre barn og fortrolige ansatte. Barna er lærevillige og opplever at det er gøy. Barna blir tatt på alvor, og de får lov til å være barn innenfor samtalestrukturen, noe som gjør det mindre fremmed.

Hva er filosofi?

Vi kan bli frustrerte fordi vi ikke lenger kan argumentere slik vi er vant med. Vi må trene oss opp i࣢å࣢faktisk lytte til hva barna sier, og gjenta det for å࣢sikre at vi hører riktig. Ofte kommer det frem når vi gjentar det vi har hørt, at vi lyttet så dårlig at vi ikke fikk med oss hva barnet faktisk sa. Ofte sitter vi med svarene klare før vi lytter. Det kan bety at svarene vi hadde bestemt oss for, ikke passer til det som er blitt formidlet. Vi må også komme med begrunnelser for påstandene og meningene våre. Det gjør at vi må tenke grundigere på egne standpunkter og verdier for å࣢kunne gi svar.

Dette er til tider krevende samtaler, men likevel noe av det som gir interesse for faget. Det er gøy å࣢se hvordan denne formen for samtale gir alle muligheten til å࣢komme med meninger og tanker om temaene som blir tatt࣢opp.

15

34

Kapittel 4

Det blir mer tydelig for oss at når barna stiller spørsmål, vet de ofte svaret selv. De ønsker kontakt – se meg! Når barn spør, kan du prøve å svare med å gjenta spørsmålet ved å si: «Hva tenker du om …?». Da får vi interessante samtaler i barnehagen som gjør at barna virkelig opplever seg som sett, og som gjør at vi ansatte får et nytt innblikk i barnas tanker og verden.

Når du har fått litt trening i å være en veileder og leder for samtalen, og en som fører referat og holder reglene, vil du kunne få de gode og spennende samtalene hvor barna har tillit og vet at her kan de snakke fritt om det de tenker.

Når du er i samtalene med barna, kan det komme frem holdninger og uttalelser som du opplever som etisk vanskelig, rasistisk, krenkende eller rett og slett som feil kunnskap. Noter det, og ta det opp i en annen sammenheng hvor du kan jobbe pedagogisk med temaet enten overfor et enkelt barn eller hele barnegruppen. Hvis denne korrigeringen skjer i filosofisamtalen, kan barna oppleve at muligheten for å ytre seg åpent svekkes. De kan miste tilliten til at det er trygt å si hva de tenker og føler. Du kan selvfølgelig be barnet om en begrunnelse og stille spørsmål til utsagnene, men ikke sett barn i forlegenhet slik at de mister tilliten til at de kan ytre seg fritt.

Når det er for mye uro og du ikke klarer å holde en god struktur, kan du gjerne avlutte med en metasamtale. Spør «Hva skjedde nå?», eller si noe om hvordan du opplevde samtalen. Det er lov å være ærlig og si: «Dette funker ikke i dag, jeg vet ikke hvorfor, men vi kan ta det igjen siden». Kanskje barna selv har svaret?

Bevissthet om hva du vil presentere for barna Vit hva du vil! Hva ønsker du at barna skal sitte igjen med av kunnskap?

Hvordan knytter du strukturerte filosofiske samtaler opp mot de andre temaene du har planlagt for barnegruppen og barnehagens årsplan? Når du implementerer filosofiarbeidet i planene, får du en helhet i arbeidet, og strukturerte filosofiske samtaler blir et verktøy for å gå dypere inn i temaene dere jobber med. Vær målbevisst ut fra de planene som er lagt. Det kan være dere ønsker å jobbe med vennskap, og da kan spørsmål i filosofisamtalene dreie seg rundt spørsmål som: «Hva er en venn?», «Hva er en god venn?», «Stjeler venner fra hverandre?» og «Er det best å være alene eller med venner?» eller påstander som: «Venner krangler mer enn andre» og «Venner smiler alltid til hverandre». Slik skapes en helhet i arbeidet du gjør.

Den ansattes rolle i࣢filosofisamtalen

Bruk aldri barnet som eksempel Når vi skal snakke med barn i filosofiske samtaler, kan vi lett tenke at det er lurt å bruke situasjoner som barna selv har vært involvert i og kjenner godt til. Da kan de relatere seg til hva vi ønsker å snakke med dem om, siden de har førstehåndskunnskap. Men filosofiske samtaler er ikke en arena for å løse konflikter eller sette barn i forlegenhet.

Jeg ønsket å ta opp temaene «å ta vare på hverandre og å være rause mennesker» etter en hendelse i barnehagen. Det var et godt eksempel som vi i personalet vurderte å bruke. Eksempelet er som følger: Alle de eldste barna på avdelingen skulle ha med seg tohjulssykler for å dra på en liten sykkeltur sammen. Vi snakket om hva som var lurt å tenke på når vi for første gang skulle på sykkeltur, og at vi måtte passe på at alle klarte å sykle i flokk, selv om noen syklet fort og andre syklet sakte. Sykkelturen gikk over all forventning, men da vi etter en rast var på vei tilbake til barnehagen, ble en gutt med stort konkurranseinstinkt syklet forbi av et av de andre barna.

Han ble så hissig over dette at han valgte å sykle ned et tredje barn. Da vi spurte hva som var årsaken til at han syklet ned barnet, sa han at det var slik han gjorde når han ble sint. Som ansatt kan en tenke at dette kunne være et godt eksempel for strukturerte filosofisamtaler, men da vil barnets gjerning være senter for dypere refleksjon i en ramme hvor alle tanker skal være tillatt og ingen skal settes i forlegenhet. Vi snakket med de involverte barna om hendelsen for at de skulle reflektere over egne handlinger og se situasjon fra ulike ståsteder, men det skjedde i en annen form for samtale, en konfliktløsningssamtale.

Det er viktig at filosofisamtaler blir et fristed hvor barna kan komme med meningene sine og ikke bli hengt ut for ufornuftige handlinger. Det er da bedre å forholde seg til en påstand som: «Det er lov å slå når en er sint!» eller spørsmål som: «Har man lov til å slå når man er sint?» og «Er det ulike regler for når du er glad og når du er sint?» Slik kan barna få muligheten til å lære noe dypere om følelser og høre hvilke refleksjoner de andre har rundt temaet.

35

50

Kapittel 5

Strukturen på filosofisamtalen Elementer å huske på i den strukturerte filosofisamtalen kan være å 1. introdusere samtalereglene 2. introdusere dagens tema – ta tenkepauser – ta en ting av gangen – lytte – begrunne – ta stilling til andres tanker og begrunnelser – være åpen for andres tanker og begrunnelser – en og en snakker etter tur 3. gjennomføre metasamtalen Barna lærer gradvis strukturen og blir bedre med trening. De blir vant til å sette ord på tanker og vant til å videreutvikle en tanke. De trener på å velge, på å begrunne valgene og på å si hva som er årsaken til valget.

Når vi har en god struktur hvor vi ser på den som snakker, lytter, venter på vår tur, stiller spørsmål og viser interesse for de andre – blant annet ved å holde oss til temaet som samtalen dreier seg om –unngår vi tilfeldigheter, innspill og innfallsvinkler som vanligvis kan forstyrre oss i arbeidet med barna. Vi kan øve oss på å fange opp de spørsmålene barna selv stiller, men vi kan også bli inspirert av bøker, for eksempel Oscar Brenifiers bøker i serien Hva tenker du om࣢… (Brenifier, 2005). Når vi møter påstander, blir vi tvunget til å ta standpunkt og forklare standpunktet. Et eksempel på en påstand er: «Alle gutter og jenter er like.» Vi kan også fremlegge problemstillinger som: «Er alle gutter og jenter like?». Eller vi kan benytte oss av lekende former, altså former som ikke lar seg definere, men som vi kan undre oss over. Vi kan benytte bilder med optiske illusjoner, der man for eksempel kan se en and og en hare i de samme strekene, finne flere ansikter i ett ansikt med mer. Vi kan lese bøker og eventyr og reflektere over innholdet sammen. Vi kan se filmer, musikkvideoer eller teaterforestillinger som kan vekke refleksjon og undring. Vi kan la oss inspirere av arbeidet som Sara Stanley, Beate Børresen, Bo Malmhester og mange flere skriver om i sine bøker, og det er nettsteder som kan gi inspirasjon til filosofiarbeidet.

Jeg har valgt å ha med eksempler på arbeid med barn under tre år for å vise mulighetene for dem. Da det er lettere å finne inspirasjon til arbeid med barn over tre år i litteraturen og på nettsider.

Praktisk gjennomføring av filosofiarbeid

Eksempler på filosofiske samtaler Filosofiske samtaler med de yngste barna, gjengitt fra samtalelogg.

Eksempel 1 Filosofisamtale om vennskap Fire toåringer og én ansatt.

Har du en venn?

Gutt 1: «Sauen er en venn. Jeg har en venn, jente 1.»

Gutt 2: «Mamma og pappa er min venn.»

Hva gjør venner?

Gutt 1: «Jeg leker med vennen, jeg ha’kke venn hjemme.»

Gutt 2: «Leker.»

Jente 1: «Med mormor, tante og morfar og kompis, og da var det en lavastein som vi sparket. Vi sparker fotball med venner, fotball er rosa.»

Jente 2: «Jeg er ferdig.» Reiser seg og går.

Gutt 2: «Vennen min koser med meg når jeg er lei meg.»

Gutt 1: «Jeg trøster vennen min, jeg.»

Eksempel 2 Filosofisamtale om farger Fire toåringer og to ansatte, der en er samtaleleder.

Vi sitter ved et lavt rundt bord med små stoler. På bordet ligger det seks A5-ark i ulike farger. Alle skal velge seg et ark med en farge. Barna får informasjon om at hvis en av oss andre tar en farge som de selv ønsker seg, kan de spørre om å få bytte. Da må de argumentere for hvorfor de ønsker å bytte farge.

Vi gransker nyanseforskjeller i fargene og snakker om hva de ulike fargene heter, og så skal vi gjenkjenne fargene i andre objekter. Samtaleleder viser hvordan vi kan finne leker eller andre gjenstander i rommet som har samme farge som arket vi valgte. Vi hjelper hverandre med å finne leker og objekter, og vi blir stolte og glade når vi finner flere objekter som har samme farge som arket vårt. Objektene er funnet, og alle viser frem sine objekter til de andre i gruppen, samtidig som vi undersøker hva som er årsaken til at alle har valgt akkurat det objektet. Noen av objektene var for eksempel helt røde mens andre hadde elementer av rødt på seg. Vi leker med objektene og fargearkene. Så dokumenterer vi ved å tegne på de fargede arkene og ved å ta

51

6

Systematisk arbeid med filosofi i࣢personalgruppen

Dette er et fag som krever at vi selv har følt på kroppen hva det vil si å bli stilt spørsmål. Vi må vite noe om hva det vil si å måtte argumentere for og begrunne påstandene og meningene våre.

Et åpent kollegaklima kan bli en konsekvens av denne arbeidsformen og føre til at vi blir kjent med hverandre og hva vi står for. Det kan også bli et klima for å være i endring og bevegelse. Det blir lov å utvikle seg i takt med at kunnskapen øker. Vi må tørre å være i denne typen samtaler selv og ha følt på hvordan det kan være, for å klare å forstå hvordan det er for barna. Å kjenne på motstand for egne påstander og begrunnelser kan være med på å utvide perspektivet vårt. Det kan gjøre vondt å utvikle seg, men det er da det er spennende å jobbe i barnehage.

Bli med på filosofi i barnehagen!

Å ha evnen til å undre seg, kunne stille spørsmål og være åpen for andres synspunkter er en god ballast for barna.

Det er nyttig både her og nå og i fremtiden. Barna blir tryggere på hvem de er, og hva de står for. De vet at det å endre mening er alt annet enn å miste seg selv, men noe som er spennende, og som kan utvide opplevelsene og erfaringene deres. De blir vant til å bli tatt på alvor og utvider språket i møte med andres tanker, holdninger og måter å formulere seg på.

Anita Merethe Ribe Sollid

Bli med på filosofi i barnehagen!

ISBN 978-82-8372-085-3