Barnehagens betydning for livsmestring (9788245037593)

I denne boka har vi sett nærmere på hvilken betydning barnehagen har for barns livsmestring. Vi har gjort rede for ulike perspektiver innenfor livsmestringsbegrepet og ulike faktorer som bidrar til å fremme barns livsmestring.

Innholdet i boka er sentrert rundt det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen. Boka har praktiske eksempler med tilhørende oppgaver som personalet kan jobbe med individuelt, eller i personalgruppen.

Barnehagens betydning for livsmestring

Barnehagens betydning for livsmestring

Elisabeth Walsøe Lehn og Anne Holla Sivertsen

Barnehagens betydning for livsmestring ISBN 978-82-450-3759-3

Elisabeth Walsøe Lehn og Anne Holla Sivertsen

Barnehagens betydning for livsmestring

3

Innhold Forord

5

Del 1 Livsmestring inn i barnehagen

8

Den individuelle balansen 11 Opplevelse av sammenheng 13 En begripelig, håndterbar og meningsfull barnehagehverdag De ytre faktorene for livsmestring 16

Del 2 Livsmestring i barnehagehverdagen

18

Medvirkning i barnehagehverdagen 19 Dagsrytmens muligheter for livsmestring 21 Et godt måltid fremmer livsmestring 22 Måltid i praksis 24 Lekens betydning for barns livsmestring 26 Personalets betydning for barns lek 26 Lekens egenverdi og nytteverdi 27 Barn som strever med lek 28

Del 3 Miljøets betydning for barns livsmestring Det fysiske miljøet i barnehagen Innemiljøet i barnehagen 32 Utemiljøet i barnehagen 34 Naturen og nærmiljøet 35

31

Del 4 Bevegelsesglede i et livsløpsperspektiv Fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv Fysisk aktivitet gjennom lek Bevegelsesglede 44

43

30

41

40

15

4

INNHOLD

Del 5 Livsmestring gjennom allsidig bevegelseserfaring Barns motoriske utvikling 47 Bevegelser i samspill 49 Motoriske milepæler 50 Observasjon av barns motoriske ferdigheter Sansenes betydning for bevegelse 52

Del 6 Psykisk helse fremmer livsmestring Et psykososialt barnehagemiljø 57 Tilknytning og trygghet 59 Omsorg 61 Gode relasjoner 62 Det gode samspillet 64 Følelser 66 Kontakt med egne følelser 67 Regulering av følelser: «Jeg tåler hele deg»

51

56

67

Del 7 Personalets betydning for barns livsmestring De viktige rollemodellene 71 Smilet og latterens betydning for livsmestring Handlinger 74 Holdninger 76 Verdier 77

Avslutning

80

Referanseliste Forfatteromtale

83 86

72

70

46

14

DEL 1

håndterbarhet og meningsfullhet. De tre har alle like stor betydning for helsen vår og er i et gjensidig samspill med hverandre: Begripelighet har å gjøre med i hvilken grad man synes en stimulus er forståelig, sammenhengende og strukturert. En person som scorer høyt på begripelighet, har evnen til å sette uforutsette hendelser inn i en forståelig sammenheng. Stimulusen kan være i både indre og ytre miljø. En person som ikke opplever en stimulus som begripelig, vil oppleve den som kaotisk, uorganisert og tilfeldig.

Håndterbarhet har å gjøre med ressurser en synes en har til rådighet for å kunne takle ulike utfordringer på daglig basis eller over lengre tid. En person som scorer høyt på håndterbarhet, har kontroll over seg selv og ressursene som er tilgjengelig i nære relasjoner. En slik person føler seg sjeldent urettferdig behandlet eller som et offer for omstendigheter.

Meningsfullhet har å gjøre med de livsområdene man synes er viktige, både kognitivt og følelsesmessig. Det er et uttrykk for i hvilken grad man opplever at livet er forståelig rent følelsesmessig. En person som har en sterk opplevelse av meningsfullhet, føler at det er verdt å bruke krefter, innsats og engasjement på utfordringer som oppstår. De kan da håndtere utfordringer på strak arm, og vil i etterkant oppleve dem meningsfulle.

Livsmestring inn i barnehagen

En begripelig, håndterbar og meningsfull barnehagehverdag Barnehagen kan fremme barns livsmestring ved å veilede barn i situasjoner som kan være utfordrende for dem å håndtere på egen hånd. Det kan være i situasjoner hvor barna leker sammen og ikke blir enig om roller eller deling av leker, eller at et barn har sagt noe som ikke er greit, til et annet barn.

Personalets støtte og veiledning kan utvide barnas forståelse og verktøyene de trenger for å håndtere utfordringer som oppstår. Det er ferdigheter som har stor betydning for barns sosiale samspill med andre barn.

«Veien blir til mens du går» sier et ordtak. Det gjelder også for barn og deres håndtering av livet og grad av mestring i ulike situasjoner. Etter hvert som barn blir eldre, får de stadig flere erfaringer i møte med andre.

Du som jobber i barnehagen, er en viktig støttespiller for barna mens de går livets vei. I situasjoner her og nå er det viktig å være nær nok til å forstå og støtte barn og hjelpe dem med løsninger og gode strategier. Det kan være at barn trenger hjelp til å begripe hva som skjer, sånn at det gir mening for dem. Barn som opplever en situasjon som lite begripelig, vil fort sitte igjen med en følelse av kaos og meningsløshet. En måte å imøtekomme barns behov for å oppleve mening på, er å ha en tydelig struktur på dagen, slik at barna vet hva som skjer, og hvorfor det skjer. Noen barn trenger støtte og veiledning i situasjoner hvor de må dele på leker eller vente på tur.

Behovet for støtte kan variere ut fra hvilken aktivitet barna er engasjert i, og hvilket miljø de befinner seg i. For å legge til rette for barns livsmestring bør personalet bidra til at barna opplever tiden i barnehagen som meningsfull. Viktige ingredienser her er blant annet hvordan dagen organiseres, og hvordan barna blir inkludert i fellesskapet.

Refleksjonsoppgaver 1. Tenk tilbake på ditt eget liv. Hva har vært viktig for deg når du har møtt motstand og vanskelige situasjoner?

2. Se for deg et barn på avdelingen din. Hvordan vil du sikre at dette barnet opplever at barnehagehverdagen er begripelig, håndterbar og meningsfull?

15

20

DEL 2

Gjennom deltakelse i barnehagefelleskapet skal barn få mulighet til å ytre seg, bli lyttet til og delta. Ansatte må være tett på og være aktive veiledere som kan støtte, forklare og av og til sette grenser (Drugli & Lekhal, 2018).

Medvirkning skjer best i de daglige hverdagsaktivitetene i barnehagen, først og fremst i lek, men også under måltider, samlingsstunder, påkledning og andre aktiviteter.

Det at et barn kan oppleve at livet samlet sett er begripelig, håndterbart og meningsfullt, er selve kjernen av livsmestring og medvirkning. Barn er fulle av ressurser, men er likevel avhengig av trygge og omsorgsfulle voksne som kan hjelpe dem å forstå, skape mening og håndtere hverdagssituasjonene de møter i barnehagen. Aktivitetene i barnehagen må føles meningsfulle for barna, og dagsrytmen i barnehagen må tilpasses etter barns behov, og skape muligheter for barns medvirkning.

Barn har en medfødt motivasjon til å lære seg nye ting. Ifølge Drugli og Lekhal (2018) vil barnets tro på seg selv som en som mestrer og lærer nye ting, ha stor betydning for deres psykiske helse og livsmestring. For å kjenne på mestring må de ha mulighet til å lykkes. De erfaringene barn gjør seg underveis i barndommen, danner grunnlaget de bruker for å forstå verden og utvikle kunnskap som blir avgjørende for videre utvikling og mestring. Nære omsorgsgivere kan fremme læring og mestring ved å se hva barn er opptatt av, og støtte barns utforskning ved å sette ord på ting og forklare.

Omsorgspersoner bør også oppmuntre barn til å prøve på nytt hvis de mislykkes. Forskning viser at flere områder av hjernen aktiviseres når barn utforsker sammen med personer de har en god relasjon til, enn om de gjør det alene. Det handler om å få kunnskap om sitt eget liv, en livskunnskap eller en livserfaring. Barn påvirkes av omgivelsene, men de må også erfare at de kan påvirke sine egne liv. Gjennom påvirkning og medvirkning opplever barn mestring, og slik vil de høste erfaringer som gjør at de får tro på seg selv.

Livsmestring er altså ingen enkeltstående og isolert del av livet, men summen av mange faktorer. Livsmestring for barn består altså av en kontinuerlig prosess i samspill med trygge omsorgsgivere, der målet er å forstå, håndtere og finne mening i det som skjer.

Livsmestring i barnehagehverDagen

Dagsrytmens muligheter for livsmestring Dagsrytmen i barnehagen er viktig for at dagene skal bli så bra som mulig.

En god flyt og balanse i hverdagen er godt for både ansatte og barn. Dags­ rytmen skal bidra til forutsigbarhet og trygghet, men etter hvert som barna blir eldre, er det rom for mer spontanitet og avvik fra planene. I løpet av en dag har barn behov for både lek, aktivitet, mat og hvile. Noen barn trenger hjelp til å hvile seg innimellom for ikke å bruke seg helt opp før dagen er over.

I løpet av en dag er det fint å få tid til både frilek og fellesaktiviteter. Frilek gir barn tid og rom til å leke med det de har lyst til, og sammen med dem de har lyst til. Innimellom har barn behov for personalets støtte og inspirasjon, og da kan felles aktiviteter ha en samlende, inkluderende og sosial effekt. Å danse, synge, tegne eller lage mat sammen gir en følelse av fellesskap, og ikke minst fremmer det livsmestring. Andre eksempler på aktiviteter som skaper fellesskap og tilhørighet, er samlingsstund og turer utenfor barnehagens område.

Samlingsstunden kan gjennomføres inne eller ute, avhengig av form, mål og innhold. Tidspunkt kan bestemmes ut fra når måltidene er, og ut fra hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. En samlingsstund som innebærer at barna skal være veldig aktive, kan det være lurt å gjennomføre etter maten.

Er det derimot aktiviteter hvor barna har en mer lyttende rolle, kan gjennomføres før mat, siden barna ikke trenger like mye energi da. Her må man finne en fin balanse mellom tidspunkt, aktiviteter og måltider, som passer barnegruppen. Planlegging og evaluering av det pedagogiske innholdet skal tuftes på barns rett til medvirkning etter alder og modenhet.

Når barn er på tur, trenger de energi til å forflytte seg og gjerne leke litt underveis. For barn er ofte turen og det som skjer her og nå, det viktigste, og ikke selve turmålet. Når barna skal på tur og være borte fra barnehagen over lengre tid, kan de få med seg hver sin sekk med mat og drikke. Lengden på turmålet må tilpasses barna som skal være med. En kort tur i nærmiljøet krever ikke like mye energi som en heldagstur. Det kan være lurt å tenke på aktiviteter før og etter turen. Barn som har løpt mye før turen starter, kan være ganske slitne når turen starter. Det kan man unngå ved å legge inn rolige aktiviteter som tegning eller lesing før turen starter. Etter turen kan det være at noen barn er slitne og har behov for å hvile seg, og da er det fint å legge opp til en rolig stund for de som trenger det. Det er mye livsmestring i en god tur og hvile etterpå.

21

42

DEL 4

I denne alderen trenger barn å utforske omgivelsene sine gjennom kroppslig bevegelse. Tilrettelegging for utforsking og nysgjerrighet i barneårene er kanskje det viktigste man kan gjøre for å skape et godt grunnlag for livsmestring også i voksen alder. Når man sår et frø av interesse for bevegelse i tidlig barnealder, er det et godt utgangspunkt for voksenlivet. Bevegelsesglede er et stort skritt på veien for å fremme egen fysisk og psykisk helse. Barn som ikke opplever bevegelsesglede, trekker seg ofte unna situasjoner som krever bevegelse eller aktivitet. Det er viktig å tilrettelegge for at alle barn får oppleve bevegelsesglede, og det kan man gjøre ved å tilpasse aktiviteten til barnet. Variasjon i aktiviteter fremmer også livsmestring fordi det gir alle barn mulighet til å mestre på ulike måter.

En kartlegging gjennomført av Norges Idrettshøgskole på oppdrag fra Folkehelseinstituttet (2019) viser at omtrent 90 prosent av seksåringer er i fysisk aktivitet i 60 minutter eller mer i løpet av en dag. Undersøkelsen viser også at gutter er noe mer aktive enn jenter. Aktivitetsnivået for barn i denne aldersgruppen har vært stabil mellom 2005 og 2018. Barn i førskolealder leker og er aktive, men undersøkelsen viser at barn blir mindre fysisk aktive og mer stillesittende jo eldre de blir. Disse tallene forteller oss at mange barnehagebarn er mye i aktivitet, men at det er en andel vi må være ekstra obs på.

Flertallet av morgendagens barn vil møte et arbeidsliv som krever at de er mindre fysisk aktive enn både foreldrene og besteforeldrene. Andelen hverdagsoppgaver som krever et høyt energiforbruk, er sterkt redusert. Modernisering og digitalisering har redusert kravet til kroppslig arbeid i de fleste yrker for store deler av befolkningen. Man kan kjøpe mat på butikken eller på nett istedenfor å dyrke den selv. Flertallet av oss bor i byer med tilgang til buss og trikk som reduserer behovet for å bevege seg. Digitale møter har kommet for å bli. Det er altså mer opp til hver enkelt å bevege seg og holde seg i aktivitet. Barn som får oppleve bevegelsesglede vil ofte ta med seg det videre i ungdomstiden og voksenlivet. Den største effekten av å være på tur med barn i barnehagen, danse, hoppe tau og kaste ball ser man kanskje ikke før barna har blitt voksen. Her kan barnehagen være en viktig inspirasjonskilde til livslang bevegelsesglede.

Refleksjonsoppgaver 1. Hvilke krav stilles til fysisk aktivitet i jobben din?

2. Hvordan tar du selv ansvar for egen helse?

3. Hvordan kan du bidra til at barna i barnehagen kan bli mer engasjert i fysisk aktivitet?

bevegeLsesgLeDe i et LivsLøPsPersPektiv

Fysisk aktivitet gjennom lek Tenk på hvor artig man kan ha det når man danser, løper, klatrer, aker eller lekeslåss.

Felles for alle disse aktivitetene er at kroppslig bevegelse er selve drivkraften.

I noen leker eller aktiviteter bruker barna store, grovmotoriske bevegelser hvor hele kroppen er med. Det er leker som innebærer løping, rulling, hopping, lekeslåssing eller lignende. Andre leker er mer stillesittende og krever små, finmotoriske bevegelser. I lek bruker barn mange ferdigheter og kombinerer ofte flere av dem på ulike måter.

Lek og samspill med andre barn eller personalet gjør at barn stadig får nye ideer til hva de kan leke. Ved å herme etter andre i leksituasjoner utvikler barn nye bevegelser som de prøver ut og tilpasser ut fra egne ferdigheter. Lek som involverer stor grad av fysisk aktivitet, bidrar til at barn får prøve ut nye ferdigheter. I lek kan barn utfordre grenser og oppsøke situasjoner som innebærer en form for risiko. Denne risikoen er både spennende og skummel på samme tid. Dette karakteriseres som risikofylt lek (Sandseter, 2009). Det er seks kategorier av risikofylt lek: • • • • • •

stor høyde (klatring i trær eller andre høyder) stor fart (sykling, aking og lignende) farlige redskaper (kniv, sag og lignende) nær farlige elementer (skrenter, ild og lignende) lekeslåssing gjemme seg eller gå seg bort

Ifølge Sandseter (2010) søker barn denne typen lek fordi den gir en unik følelse av både frykt og glede. Det er nettopp i balansegangen mellom de to den skummelartige følelsen oppstår. Barn må ofte strekke seg litt for å overkomme risikoen noe som gir en følelse av mestring. Akkurat den kriblingen i magen som risikofylt lek gir, er det få andre situasjoner som klarer å skape.

I lek skaper og tilpasser barn risikoen ut fra egne ferdigheter. Barn utfordrer seg selv ut fra sitt nivå og sin komfortsone. Hvis risikoen blir for stor, vil barn trekke seg unna fordi følelsen av frykt blir den dominante. Barn trenger å bli kjent med egne grenser ved å erfare ulike situasjoner med ulike typer risiko. Det er erfaringer som barn tar med seg videre i livet. Et barn som får delta i risikofylt lek, utvikler en evne til å håndtere risikofylte situasjoner.

Barnehagen skal skape rammer som gjør at barn kan føle seg trygge samtidig som de har mulighet til å utforske omverden og egne grenser.

43

60

DEL 6

seg ute i den store verden. Når barn opplever at omsorgspersonen forstår og møter deres følelsesmessige behov, utvikler de tillit og grunnleggende trygghet. Gode erfaringer gir barn indre ressurser som hjelper dem på kort og lang sikt. Trygg tilknytning er en beskyttelsesfaktor som fremmer motstandskraft og handlingskraft til å be om hjelp og støtte når det er behov for det.

Det er foreldrene som er barnets fremste tilknytningspersoner. Ettersom barna starter tidlig i barnehagen, har de også behov for å knytte seg til personalet. Ansatte vil møte barn med ulike tilknytningserfaringer. Vi går ikke inn på de ulike tilknytningsstilene her, men tar utgangspunkt i at alle barn i førskolealder har behov for en trygg base når de er i barnehagen.

De fleste barn har etablert en trygg tilknytning til foreldrene sine når de starter i barnehagen, men overgangen er likevel stor og uforutsigbar for et lite barn. Personalet må være sensitive, tilgjengelige og omsorgsfulle. Den tidlige følelsesmessige bindingen til omsorgsgiveren er viktig og avgjørende for barns livsmestring. De vil kjenne seg i ett med andre og etter hvert framstå som seg selv med avgrenset og klar identitet.

Psykisk heLse Fremmer Livsmestring

Omsorg Barnehagens samfunnsmandat gir tydelige føringer for at personalet skal ivareta barns behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning som et grunnlag for en allsidig utvikling. Omsorg og omsorgshandlinger skjer hele tiden og overalt i barnehagen, og det er ofte spontane handlinger knyttet til en situasjon, en rutine eller en aktivitet mellom barn og voksne eller mellom barn. I barnehagen er det personalets ansvar å bygge nære og gode relasjoner til hvert enkelt barn, men de må også arbeide med gruppedynamikken på den enkelte avdelingen.

Omsorg har hatt en sentral og selvsagt posisjon i norske barnehager helt fra starten. Foreldre løfter fram omsorg som et viktig premiss for at de skal kunne overlate barnet i barnehagen. Omsorg i barnehagen er selvsagt og forventet, men omsorg kan være utfordrende å definere og bli enig om som begrep og fenomen. Om du søker på nettet, får du over 15 millioner treff på «omsorg». Derfor er det viktig at man reflekterer over omsorgsutøvelsen i barnehagen, og at den ikke betraktes som en selvfølgelighet. Det er krevende å forholde seg til alle ulike typer mennesker som inngår i samspill i barnehagehverdagen.

Barn er sosiale fra de fødes, og samspill sikrer barn tilgang til gjensidig kontakt, nærhet, deling av følelser og lek. Barn er avhengig av respons, og responsen må tilpasses barnets alder og modenhet. Omsorgen kan heller ikke generaliseres. Hvert barn må møtes ut fra sitt perspektiv fordi de er unike.

I en omsorgsrelasjon er både barn og ansatte aktive og deltakende.

Omsorg handler altså ikke bare om at barn passivt tar imot omsorg fra de ansatte. Barn tar selv initiativ til omsorg og responderer på andres initiativ verbalt og/eller kroppslig. Omsorgsrelasjoner oppstår også mellom barna, og mellom ansatte og grupper med flere barn. Omsorgsrelasjonen er ikke komplett før barnet har anerkjent den ansattes initiativ. Ansatte må være oppmerksomme på barns initiativer og selv forsikre seg om at barna anerkjenner omsorgshandlingene. Både barn og ansatte kan vise omtanke for andre, men mottakeren må anerkjenne og respondere.

61

I denne boka har vi sett nærmere på hvilken betydning barnehagen har for barns livsmestring. Vi har gjort rede for ulike perspektiver innenfor livsmestringsbegrepet og ulike faktorer som bidrar til å fremme barns livsmestring.

Innholdet i boka er sentrert rundt det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen. Boka har praktiske eksempler med tilhørende oppgaver som personalet kan jobbe med individuelt, eller i personalgruppen.

Barnehagens betydning for livsmestring

Barnehagens betydning for livsmestring

Elisabeth Walsøe Lehn og Anne Holla Sivertsen

Barnehagens betydning for livsmestring ISBN 978-82-450-3759-3